Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...

Skyggebalkongen 2024 er herved åpnet!

 Endelig kom småttisene seg ut. Kjøkkenet er ferdig med både undervanningsbrett og lyssystem for denne gang og fokus flyttes ut i det fri. Eller - ut i små balkongkrukker, da. 

Dette skjer hvert år i et rasende tempo, noen lysår unna gradvis herdig og alt det der. Det er vel en av mange fordeler med en balkong i skyggen. Det blir ingen større fare for at småplantene tar skade av steikende vårsol. På en innebygd balkong blir det dessuten minimale sjanser for voldsomme vindkast. Mener ikke med det at det alltid er vindstille og fint vær på Skyggebalkongen, men det er lov å satse på at forholdene er stabile mens frøplantene går seg til.

Plantingen gijk fort for seg, ikke minst fordi den skjer samme dag som jeg reiser til feriehagen. Det er om å gjøre at plantene ikke går seg til før jeg reiser bort, for mens de sturer litt i ny jord og nytt miljø, blir det begrenset med vekst. Planter som sturer tørster mindre, og dermed greier de seg i et par uker uten vanning og tilsyn.

Jeg husket faktisk ikke hvor mye jeg pleier å vanne krukkene før avreise. Når plantene er større blir jorden druknet, men fordi røttene nå er mer sårbare holdt jeg litt igjen. Godt og vått men ikke helt flytende... Jeg regner med at enkelte planter ikke greier seg, men de er såpass mange at det burde gå helt greit samlet sett. Det mest spennende blir kanskje de frøplantene som spirte for bare noen dager siden. De er nok litt mer utsatt, men de ville uansett greid seg langt dårligere på et tørrlagt undervanningsbrett innendørs.

Grønnrennene er et fast innslag, og selv om de er litt slitne i år er de kommet opp på veggen. De skal nok få litt omsorg når jeg returnerer. Og ennå er sommeren pur ung.

Fin nasjonaldag - snart!

Stemoderlig frøplantebehandling

Balkongenthusiasmen har ennå ikke kommet helt i fri flyt, men det hjelper i det minste at det spirer og gror på kjøkkenet. Men - for noen av sortene har det gått litt i ball...

 

Det var ikke så lurt å vente med å prikle Atlas blomstene (Sommer-Azalea). Jeg sådde to sorter og tenkte at når jeg reiser til feriehagen kan jeg bare dele jordklumpen med makt og ta med halvparten av begge to. Men - og dette visste jeg jo - Atlas blir innmari sammenfloket og skal plantene deles må det gjøres mens de er ganske små.

Nå tror jeg nesten at de bare får bli på Skyggebalkongen hele gjengen. Det blir trangt om plassen selv når de plantes ut i en større krukke. Jeg får se det som et eksperiment...

Priklingen har npk gått lit semoderlig for seg for noen av de andre sortene også, men der har i alle fall noen frøplanter fått en rimelig grei start på sesongen.

Ellers fant jeg jo den sendingen med frøposer som jeg bestilte i fjor høst... etter at jeg hadde sådd årets planter, så klart. Litt kjedelig at jeg glemte den sendingen da jeg sådde, men heldigvis ble det grei spiring sånn at det uansett blir litt å plante ut på balkongen nå i mai.

Sortene som burde vært sådd for lenge siden får bare vente til neste år - det har så lite for seg å få blomstring i oktober. Men for Stokkrose, Hareball og hvit dahlia sådde jeg 4-5 frø 1. mai. Og heldigvis spirte alle tre i løpet av ca 4 dager. Da rekker jeg å plante ut frøplantene før jeg drar til feriehagen.

Det blir utplanting på balkongen  om noen få strakser!

Ny balkongsesong i farta!

Og jeg som omsider har tatt nakketak på meg selv, ristet litt, og endelig skulle feire sesongstart her på blogen... Og så er det ikke lenger mulig å laste opp bilder... Jeg er klar over at blogging er litt gammeldags, så hvorfor Blogger har bestemt seg for å gjøre om på det tekniske vedr bildeopplasting skjønner jeg ikke helt. Kunne muligens bare fått være som det var?

I alle fall, sesongen er rett rundt hjøret, frøplantene fryder seg som vanlig og balkongeieren er også i ferd med å tre ut av mørketiden. Men det blir liksom ikke helt det samme uten bilder. Får prøve igjen senere...

Neste dag 

Se der ja, Blogger må ha lest klagingen min i går og rettet feilen (særlig...). Nå funker det i alle fall.

Sesongstart har pågått siden før påske, og på undervanningsbrettet i kjøkkenet strutter nå et hav av småttiser som lengter ut. Gløden hos meg er en anelse blassere enn i fordums tider, men så er det jo heller ikke mange planter som skal til for å pynte litt her på Skyggebalkongen. Det er tradisjon at alt kommer fra egen såjord, med lett innfyll av utflyttede stueplanter etter hvert som sesongen går seg til.

 

Det er faktisk ikke mange uker siden det meste på balkongen var dekket med snø. Den lille potten midt på bildet er påskeliljefrø fra feriehagen, et prosjekt som aldri lykkes men som jeg ikke helt greier å gi slipp på. I år blir det forresten første gang på mange år at det ikke blir Petunia på balkongen. Jeg hadde rett og slett gått tom for frø. Men - egentlig så er det jo ikke så farlig.

Det som er sådd er: Ringkrage, Nemesia, to sorter Atlas (Sommer azalea), Prins Gustavs Øye, og Kanarikarse. Sistnevnte var restefrø som det ikke var noe futt i, så uten Blodbeger blir det dårlig med klatrere i år.

Og mens jeg lekser opp disse sortene slår det meg at jeg jo kjøpte frø i fjor som ikke er med på sålisten. Hva i all verden skjedde med de frøene jeg faktisk hadde tenkt å så? De kan ikke være langt unna, men  hvor? Har vel lagt dem på et lurt sted som jeg ikke lenger husker. Toget er gått for de fleste, men kanskje var det faktisk Petunia, eller noe annet som spirer lynraskt, i den bunken?

Hm... i dag må det bli skattejakt...

Små og håpefulle

 Så ble det spiring likevel, bare omtrent tre uker senere enn normalt... Som jeg nevnte, strøk alle såpottene med fordi hjemmesnekret tilleggsvanninganlegg (fint ord!) ikke funket helt som tenkt. En erfaring rikere, men også noen hundre frøplanter fattigere. 

Det positive var imidlertid at da jeg sådde på nytt, spirte det allerede etter 1-2 dager i flere av pottene! Kanskje det lå noen frø igjen fra første runde som bare drømte om litt vann, men jeg tror nok heller at disse frøene var klar over hva som hadde skjedd, og derfor skjønte at det hastet.

Hastespiring til tross, det ble ingen utplanting før 17. mai som jeg pleier, men først i kveld. Bildet er tatt kort etter spiringen, de flese er litt større i dag.

Det høres spinkel jubel fra Skyggebalkongen. De vet jo ikke at jeg straks reiser bort igjen og at de kommer til å få det litt tørt.

Men jeg er i hvertfall i gang. Det var for mørkt til å knipse, og forøvrig er det vel ikke ekstremt spennende med små grønne prikker i åpen pottejord heller. Forhåpentligvis ser det litt frodigere ut når jeg returnere :)

Ekstremt dårlig sesongstart

I fjor ble det mange innlegg her på bloggen om ting som ikke gikk så bra. Jeg tenkte seriøst at i 2023 må det gå an å fokusere på alt som er positivt. Men - foreløpig er det ikke noe å glede seg over, tvert i mot!

Da jeg returnerte fra feriehagen var jeg ganske spent på hordan frøplantene i byen hadde greid seg i nesten 3 uker uten tilsyn. Jeg vet at det er lenge, men jeg hadde for første gang rigget til et ekstra vanndepot, så for å være på den optimistiske siden, eller i det minste være optimist helt til det siste - håpet jeg faktisk på at ihvertfall noen frøplanter kunne ha greid seg nok til at det var mulig med livreddende tiltak. Men, nei... 

Undervanningsbrettet er ikke så dypt, men  det pleier å holde i et par uker. Pottene trekker lite vann før frøene har spirt, og frøplanter som har en viss størrelse har stort sett tålt et par dagers tørke på tampen. I tillegg legger jeg noe over vanningsmatten der det ikke står såpotter, for å begrense fordamping - iskrembokslokk funker utmerket til dette.

I år visste jeg at jeg kom til å bvære bortreist noe lenger enn vanlig, så jeg fylte en gammel kjele med vann og arrangerte et par tøyremser opp til undervanningsbrettet.

Resultatet taler for seg selv... Jeg ser i ettertid at jeg burde tredd stoffremsene gjennom plastslanger for å holde dem fuktige, pluss at hvis jeg hadde bygget opp kjelen på høyde med brettet så kunne stoffremsene vært myyye kortere. Nå mistenker jeg at vanntransporten kan ha gått i feil retning...?

Uansett - hva annet kan en balkongianer gjøre enn å drysse ut noen nye frø? Årets planter kommer til å være 3 uker forsinket, og sannsynligvis knøttsmå ved utplanting, men så mange andre alternativer finnes faktisk ikke.

På den positive siden varer den spennende spiringssesongen dobbelt så lenge i år :)

Ut av dvalen - tid for å så!

I år må jeg gjøre et tappert forsøk på å gjenvinne hageinteressen. Både Skyggebalkongen og bloggen fikk altfor lite oppmerksomhet i fjor, i år kan det bare bli bedre! En gjengrodd feriehage kan fortsatt være triveligere enn ingen feriehage, men Skyggebalkongen er jo ikke like heldig. Her blir det ikke blomstrende ugress selv om jeg har snudd ryggen til og trappet ned på både innsats og empati. Planterestene fra fjorårets ettårige vekster er definitivt ikke noe å satse på for kommende sesong.

Så - da er det ett av to: Spandere et stramt budsjett på kjøp av ferdige planter, eller å så etter beste evne.

Valget er som vanlig ganske enkelt. Jeg synes j det å dyrke fram plantene ofte er vel så spennende som resultatet. Man tenger heller ingen indre planteglød for å fylle noen små potter med jord, så noen frø, og deretter følge opp med å spandere litt omsorg i form av vann og lys. Den største utfordringen er at jeg sådde i byen før min årlige påsketur til feriehagen. Det betyr at en timer sørger for lys, men det er vanskeligere å kontrollere vanningen. Tidligere år har det gått greit å overlate dette til skjebnen og undervanningsbrettet, men i år ble det i overkant spennende fordi jeg er bortreist en ekstra uke og har derfor rigget til et ekstradepot med vann - som jeg ikke vet om vil virke.

Frøene er en blanding a nyinnkjøpte enkle sommerblomster og litt fra frølageret. Altså ingen sjeldne dronninger. Målet er egentlig heller ikke så mange planter, men gjerne et lite overskudd som kan bli krukkebeplantning i feriehagen. For der har jeg ikke sådd noenting i år.

Akkurat nå er jeg spent på returen til Skyggebalkongen. Jeg aner ikke hvordan petunia, solsikker og ringblomster og mye mer har greid seg...

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.

Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.

Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)

Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

Sesongåpning på Skyggebalkongen

Jeg er ikke spesielt opptatt av å rydde og vaske, og vårrengjøring på Skyggebalkongen er unntaket, der er dette supertrivelige aktiviteter. Det betyr at det er vår, at det snart skal plantes ut selvdyrkede småplanter, og at en sesong, som jeg ennå ikke aner hvordan vil bli, er åpnet. Årets balkongåpning fant sted rundt 17. mai.

Det er altid greit å få tømt kjøkkenet for småplanter.

I fjor var det en litt kjedelig balkongsesong, med standard planteutvalg med få overraskelser, og dessuten brukte jeg balkongen svært lite. I år er ikke planteutvalget veldig mye sprekere, men jeg kommer ihvertfall til å være mer tilstede som både velgjører og observatør, og kanskje vil tilstedeværelsen være nok til at resultatet blir en anelse bedre. Vann og næring er jo ikke så dumt hvis man ønsker seg en frodig balkong.

Den gamle voksduken er det første som "blomstrer" på Skyggebalkongen.

Den eneste overraskelsen i fjor var en flott og vokseivrig klatreplante, muligens kanariblomkarse eller noe i den dur. Jeg hadde frø igjen av den til årets sesong, men de spirte ikke så jeg får ikke gjentatt den  suksessen. Heldigvis fikk jeg en ny Blodbeger, en plante som har vært fast innslag på balkongen i mange år, og som trives helt fint i skyggen uten tilsyn.

Mest Petunia men med enkelte resteplanter innimellom.

Frø ble sådd på kjøkkenet i mars, og etter prikling av de som vokste raskest, var årets utplantede småplanter vesentlig større enn i fjor. Faktisk dristet jeg meg til å droppe å sette blomsterpinner i krukkene for å holde duene unna. Jeg gambler på at de ikke legger egg i en krukke med mye grønt.

Grønnrenne i små hermetikkbokser m.m. er fast innslag på veggen - de tåler "alt".

Tradisjonen tro reiste jeg til feriehagen straks småttisene var kommet ut på Skyggebalkogen. Rikelig vanning kombinert med små røtter gjør at de små å greier seg fint uten tilsyn i drøyt to uker. I år var første uken kald og våt, så da regner jeg med at de fleste krukkene tørker opp senere enn i fjor da det ble en veldig varm periode etter utplanting.

Uansett - det er alltid spennende å returnere til balkongen for å se hvordan de små har greid seg alene den første perioden. Noen litt slitne hjemmealenefestdeltakere må jeg regne med, men sannsynligvis har det gått helt fint. Får komme tilbake til detaljene når jeg er tilbake.

Nyt innspurten av mai der du er!

I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.

Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!

Sesongstart i skyggen

Og så ble det omsider tid for utplanting på Skyggebalkongen. Ingen spennende prosjekter i år, men enkelte nye sorter som jeg gleder meg til å se hvordan vil trives i skyggen. Enn så lenge er det - som vanlig - voksduken som pynter opp mest...

Ktukken helt til høyre er en Hakelilje som jeg har hatt i 6-7 år , men som kun har blomstret en gang - da den ennå hadde kraft fra produsenten. Her i skyggen virker det som om den ikke greier å lade batteriet nok tyil å produsere blomst. Men den henger uansett med som et grønt alibi - bladene kan gjøre litt av seg og det liker jeg jo.

Trauet som i mange år har vært fylt med petunia har i år fått en ny vri. Det  er mest Prydløvemunn, men tror jeg også blandet inn noen andre. I år er tanken at det som trives får vokse seg til, og hvis noen må flyttes så må de jo det, men det får altså vente. Dette trauet står klin inntil rekkverket, og plantene er nok de som vil nyte best av eventuelt regnvann.

Pinnene er kun for å holde skjæra unna frøplantene, men kanskje dueparet kan ta et hint eller to, også.

Alt er ikke kommet ut ennå. Grønnrennene har fått bra stell de siste ukene, og nå er de  nesten druknet før de henges ut på balkongveggene. Det kan bli et par måneder til neste gang de får vann, så noen våte tær nå takker de meg nok for i juli...

Nå blir det en tur til feriehagen for årets første egentlige hage rydding.

Snart balkongsesong!

Det er jo allerede vår, og i hagene rundt om har det allerede blomstret i mange uker om vi tar med de tidlige artene. Men her på Skyggebalkongen blir det aldri plantet ut før rundt 17. mai. Det er vel tvilsomt om det blir mer nattefrost på denne siden av sankthans, men best å være på den sikre siden.

Dessuten trives vel frøplanter bedre i innetemperatur, enn så lenge. Jeg har sådd uvanlig lite i år, men hadde med 2-3 såpotter fra feriehagen. For første gang på mange år har jeg ingen større plan for antall krukker og planter heller. Med få sorter å plante ut blir det vel heller ikke så komplisert å avgjøre hvem som skal få stå hvor.

Her i byen har jeg bare sådd i to små potter i år. Men akkurat de pottene blir muligens noe av det mer spennende. Først sådde jeg noen litt større frø og var egentlig ferdig med jobben, da jeg plutselig kom på at jeg jo hadde høstet balkongfrø fra både Blodbeger og Petunia i vinter. Siden jeg ikke regnet med at de største frøene ville spire, og heller ikke var garantert spiring på de selvhøstede, slengte jeg like godt de små oppi samme potte som de store. Innholdet i de to pottene er ulikt, men jeg brydde meg så klart ikke om å merke pottene fordi det neppe ville bli noe særlig å følge opp. 

 

Men spiring ble det gitt - ikke før hadde Petuniafrøene spirt, så stakk to monsterhoder opp fra jorden. Det aner meg at det kan bli trangt om plassen, men siden det jo bare er en uke til utplanting, blir det ingen prikling.

Sånn går det altså når jeg sår frø altfor sent... Kanskje satse på miniatyrplanter på balkongen i år?

Frøspiring og buskerester

Jeg er fremdeles i feriehagen, det vil si denne gangen ble det kun én dag med jobbing i egen hage. Nå går et rekordlangt opphold mot slutten, og det er jo ikke verst å avslutte med dagtemperaturer på rundt 16 grader i april. I år har april generøst bydd på alle typer vær. Skiftende værtyper blir litt som vekslende årstider i mindre skala - de gir "tidsknagger", som vi jo trenger for å se tilbake.

Tidligere hadde jeg en hel hekk med Gullbusk (Forsythia). Den måtte vike etter hvert som jeg innså at den er mye flotttere om den får vokse fritt, pluss at huskledningen ikke hadde godt av vegitasjon så tett på. Det er ennå noen rester etter hekken, og jeg sørger for at det alltid er noen kvister igjen som kan plukkes inn for blomstring. De kan drives inne, men i år hentet jeg inn ferdig utsprungne kvister. De blomstrer på fjorårets kvist, så da er det viktig å ikke bli for grådig når jeg plukker inn.

Zinnia i farta - halvpaten blir nå med til Skyggebalkongen.

Frøene har også spirt greit de siste ukene. Siden det ikke blir frøsåing i Oslo i år, må Skyggebalkongen ta til takke med noen få langreiste spirer fra feriehuset. Noen av de på bildene blir med meg østover, men det er ikke sikkert at de noen gang vil takke meg for det. Har en uggen følelse av at det er Skyggebalkongens tur til å huse duereir i år...

Prydløvemunn (Antirrhinum majus) har spirt godt - tester
dem på Skyggebalkongen også.

Flere såpotter har ikke spirt, og jeg har ikke tenkt å vente. Så, i morgen prikles Frøkenhatt (Zinnia) over i de tomme pottene. Tror jeg sådde noen gamle frørester, og det er vel de som ikke har spirt. Litt trist, for noen av favorittene er det vanskelig å få tak i nå som vi ikke kan handle frø fra utlandet. Impecta var min leverandør i mange år.

Ikke mange ukene til vi kan plante ut nå, det blir ekstra hyggelig når mengden er litt mindre enn den pleier. spirer det bra hos deg?

Kuling og snø

Jeg er en tur i feriehagen. Så for meg at jeg i hvert fall skulle rydde i noen bed og kanskje spavende litt jord, men den gang ei. Her er det tredje dag med sterk kuling og jammen er det også kommet snø. Med omtrent null grader er vel ikke akkurat jorden klar for vårlige sysler.

Dermed blir det mest innetid, noe jeg jo er rimelig lei av etter et år i karantene. Dunete påskepynt gjør egentlig ikke så stor forskjell.

Det hjalp imidlertid litt på humøret å få så litt. 17 potter ble det, og de første spirene har tittet opp. Det betyr ny inspeksjon annenhver time. Det blir svært få såpotter i byen i år, og jeg vet ikke helt når jeg skal returnere, men planen er å røske med meg noen frøplanter som etter hvert kan leve glade balkongdager i byen.

Fin tidlig-vår til deg, snø eller ikke!

Sen start for balkongsesongen

Mye ble snudd opp ned i år, ikke minst når det gjelder frøsåing for Skyggebalkongen. Selv om det å lage egne planter betyr blomstring først når sommeren er på hell, er det en tradisjon jeg liker. Spiringen, veksten og de første knoppene er like viktig for meg som resultatet. Men altså, Koronaen snudde opp ned også på balkonglogistikken.

Vanligvis sår jeg frø her på kjøkkenbenken i byen før jeg reiser til feriehagen i påsken. Da rekker ikke frøplantene å bli særlig store mens jeg er borte i et par uker, og en påfylling av undervanningsbretter er nok. Hvis jeg sår tidligere sånn at frøplantene trenger vann hele tiden mens jeg er borte, ville de tørket opp uten vannehjelp. Det er derfor blitt tradisjon å så et par dager før avreise fordi det fungerer så greit. Dette har også passet så fint med utplanting på balkongen, for det har jeg gjort like før neste avreise til feriehagen - og når småplantene er nyplantet bruker de litt tid på å omstille seg før de setter i gang med å vokse - og når de ikke vokser trenger de mindre vann.

Men i år ble det ikke påske i feriehagen, og dermed måtte jeg snu på det og heller så da jeg omsier kom meg til feriehagen helt i slutten av april. Altså fire uker senere enn normalt, og dessuten ble jeg avhengig av transport for å få småttisene med meg over fjellet. Heldigvis begynte bussen å gå igjen like før jeg måtte returnere.

Nesten litt julaften å pakke opp planter på kjøkkenbenken - selv om jeg jo hadde pakket dem selv samme dag og ennå husket hva de inneholdt... Prikling og setting av stiklinger er alltid trivelig, selv når det gjøres altfor sent. Det betydde imidlertid at plantene ikke fikk vokse seg særlig store før de måtte ut på Skyggebalkongen. Fram med forstørrelsesglasset for inspeksjoner :)

Jeg har vel aldri plantet ut så små frøplanter, men balkongen er rimelig skjermet så det går vel greit. Den største ulempen er at fuglene tiltrekkes av plantekar med mye åpen jord, så noen (skjæra?) har kost seg med å kaste jord rundt omkring på min nyvaskede balkong. Siden jeg verken har ugress eller snegler, skal jeg vel ikke beklage meg over litt fugleliv - og det er allerede et tilbakelagt stadium.

Det er et par uker siden utplantingen, og jeg er nok ikke like tålmodig som småplantene. Jeg fleiper med at årets blomstring nok blir overveldende sånn omtrent medio oktober. Imens kan jeg kose meg med mye åpen jord og grønne spirer som langsomt strekker seg mot balkongen i etasjen over.

Fin helg!

Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.

Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

På tide å komme seg ut i det fri

Årets balkongplanter står ennå på kjøkkenet. Frøene ble sådd lovlig sent, mest fordi påsken var så sen, men også fordi jeg ikke pushet seansen noe særlig. Ikke så mye nytt i år, men mer av det som ble sådd i fjor.

Nå er de aller fleste forlengst klare for utplanting. Også det litt etter skjema.

Zinnia 'Thumbelina' (Frøkenhatt) fikk veldig god spireprosent, selv om frøene er et par år gamle. Denne sorten kan bli blomsterrik, men blomsterfargene er ganske duse og blomstene blir heller ikke så store.

Også Prins Gustafs Öga (Nemophila menziesii) har spirt veldig bra, og det er ikke sikkert at jeg jublet av den grunn, for denne ble ingen stor suksess i fjor. De tørket lett, så de rakk knapt å komme i blomst. Men - sommeren 2018 var ekstrem varm og tørr, så kanskje det blir andre boller i år...

Fullt så ivrige var ikke Praktpetunia 'Flambe Cascade' (Petunia x hybrida). Frøene spirte sent, og har vokst senere enn tidligere år. De er så vidt store nok til å plantes ut, og jeg vet jo at de sannsynligvis vokser kjapt når de først kommer i gang. Denne har jeg hatt mye av i mange år, bare åtte planter i år blir faktisk litt nedtur.

Så, nå vet jeg hva jeg må gjøre i helgen. Alltid stas å fylle Skyggebalkongen med småplanter :)

God helg!

Endelig - Prikling av Amaryllis!

I august viste jeg bilde av spirende Amaryllis-frø. Da hadde jeg pollinert blomster på samme plante et par måneder tidligere. Spiringen ble over all forventning, og jeg hadde jo tenkt at jeg burde prikle før vinteren, men det går ikke alltid som man hadde tenkt... Det måtte bli april påfølgende år.

Etter en hel vinter i nordvendt vinduskarm er bladene ennå helt grønne. Det store bladet i forgrunnen kommer forresten fra morplanten, som står ved siden av og passer på:)

Og så var det "sannhetens øyeblikk" da, det er alltid spennende å sjekke hva som finnes av løk og knoller under jorden. Med så friskt bladverk kunne det jo ikke være helt ille.

Det var litt ujevn størrelse, men alle løkene så ut til å være i topp form, med fine røtter som heldigvis vokste rett nedover og dermed ikke viklet seg inn i røttene fra sine mange søsken. Jeg fant ikke spor etter en eneste plante som hadde strøket med i påvente av priklingen. Jeg tror faktisk at de kunne stått i såpotten mye lengre, men litt næring vil vel gjøre seg nå.

De kraftigste plantene har allerede tre blad, det synes jeg er overraskende kjapt med tanke på at det skal gå rundt fire år før de første kan blomstre. Jeg oppdaget også røde flekker på flere av plantene - er det virus eller er det bare pigmenter i planten? Det ser litt snodig ut. Det finnes jo ingen andre liljer i leiligheten, men det er kanskje noe som ligger i jorda?

Bare en liten posering. Denne har også litt rødskjær, men ikke så markant som den på forrige bilde.

Det ble 24 planter totalt, bare de to minste droppet jeg å prikle. Jeg tenkte først å holde de med rødt for seg selv, men nå får det bare stå til.

Så er det bare å vente til de får strammet seg litt opp. Noe sier meg at det blir mer enn en Amaryllis på Skyggebalkongen i år, hvis bladene blir litt kraftigere kan det jo pynte opp selv om det ikke blir blomster.

Nå går jeg straks i gang med å så sommerblomster. Har ikke oversikt ennå, håper i det lengste at jeg har liggende frø fra i fjor, og at ikke alt er tatt med til feriehagen...

Full fart i såpotten i august

Det begynner å bli en stund siden jeg fortalte at jeg pollinerte Amaryllis og fikk frø, som jeg sådde. Det gikk et par uker så begynte det å spire, og før jeg dro til feriehagen så det sånn ut i såpotten:

Det er nærmere 20 Amaryllis i denne potten. Det blir veldig spennende å se hvor ulike blomstene kan bli. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av alle plantene for de må pleies i 4-5 år før den første blomsten kommer. Dessuten hadde det jo vært hakket mer spennende om jeg hadde krysspollinert to ulike planter, istedet for å ordne aalt på samme plante.

Er det lov å håpe på at innavl gir uventede resultater? He he. Det bør i alle fall kunne bli noen ulike nyanser, for genene får jo litt større spillerom når det pollineres, enn år det kun tas sideløk som jo er genetiske kopier av morplanten.

Gøy med et eksperiment, til tross for at det kreves en stor dose tålmodighet.

Nyt helgen!

Oi, så kjapp frølevering!

Da Amaryllisen blomstret i mai, pollinerte jeg den i håp om å lage frø. Og jammen ble det frø!

I går kjentes det litt som om noen kikket på meg fra vinduskarmen, og jammen er allerede frøhusene i ferd med å åpne seg! Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at frøene ville trenge flere måneder for å modnes, kanskje fordi man jo normalt høster om høsten og ikke i juni.

Begge blomstene dannet frøhus, og på hvert av de tredelte frøhusene har en del sprukket opp. Jeg trodde at frøhusskallet skulle bli vissent og brunt, men det er fortsatt grønt, riktignok litt tørt. De frøene som kan sees ser mørkebrune ut og er sannsynligvis modne. Kanskje drysser de ut når som helst, og jeg er dermed litt usikker på når høstingen må skje; for det kan jo tenkes at de frøene som ennå ikke kan sees ikke er modne. Men - trenger jeg ti frø, eller vil jeg ha hundre? Det greier seg nok med ti, ja...

Hensikten med dette lille prosjektet er jeg neimen ikke sikker på. Jeg leste at Amaryllus ikke er helt frøekte, men at man kan få fram nye sorter ved å kryssplollinere. Nå hadde jo jeg bare én sort å leke med, så avkommet får neppe større avvik. Dessuten tar det fire-fem år før nye planter blomstrer. Så ja, dette er vel egentlig ett av de mange prosjektene mine som har fint lite for seg, men som det likevel er morsomt å kjøre på med.

På Skyggebalkongen knoppes det nå, så til helgen håper jeg at jeg kan dele noen blomster :)

Fin ukeslutt!