lørdag 29. september 2012

Året rundt i Botanisk hage: September

Endelig - ny fotorusletur i Botanisk hage i Oslo! Sesongen er definitivt på hell, og naturen gjør seg klar til den lange pausen. Men likevel er det overraskende mye grønt og frodig.  I Oldemorshagen er det fortsatt mye flott, og ellers er det en del Asters og Rudbeckia som fremdeles pynter opp i diverse bed.

Bildene ble tatt ca 20. september. Bare den siste uken har høsten blitt mye tydeligere, men rundtom i hagen finnes det fortsatt gull...

Denne rusleturen ble litt tilfeldig og rundt omkring. Det er en grei måte å oppdage nye, fascinerende innslag i hagen, synes jeg. I dag starter turen nederst i hagen, ikke langt fra porten i Helgesens gate.


Bildet over og under er et tre jeg ikke har lagt merke til tidligere. Dessverre fant jeg ikke noe navneskilt, men etter litt nettsøk tror jeg det er en Sakalinbeinved (Euonymus sachalinensis). Det lyserøde høstløvet stakk seg fram mot alt som fortsatt er frodig grønt, og de artige fruktene (under), som nesten minner om Peon-frøhus, var verdt et nærstudie.


Du som har fulgt med på rusleturene tidligere i år, husker kanskje at noen mystiske planter var innpakket i hvit duk til et godt stykke utpå våren. Jeg har jo glemt å vise hva som skjulte seg under duken! Det var Bambus, og på bildet under ser du både noen i forkant, og noen i rekke langt framme i bildet. De danner en slags ring, og jeg tror at dette prosjektet kanskje skal vokse seg enda mer til i årene som kommer.


På denne årstiden står solen lavt, og lyset og skyggene blir noen ganger vel så spennende som selve plantene. Det skifter selvsagt mens man beveger seg rundt omkring, og etter hvert som de enkelte små plantene avslutter for sesongen, løftes blikket, og trærne blir viktigere aktører. Akkurat som de var om våren da løvet endelig begynte å skyte og kriblingen startet for alvor hos alle hageglade...


Jeg synes det er noe harmonisk og bestandig over gamle trær. Ikke rart at hagen er full av dem!


I august var rusleturen viet Urtehagen, og nå nærmer Svarthyllbærene (Sambucus nigra) seg full modning. Flotte klaser, og litt underlig at ikke fuglene har forsynt seg ennå - men de kommer nok!


Flere busker og trær setter små, røde frukter. De gir planten ekstra dekorverdi og er et fint innslag på denne tiden. Treet under tror jeg er Langhagtorn (Crataegus succulenta var. macracantha). Både blomster, blad og bær blir brukt som brennevinskrydder.


Hva gjør det vel om skyggene blir lange og dagene korte, når Klaseormedruen (Actaea racemosa syn. Cimicifuga racemosa) er på sitt flotteste? Den vokser ved paviljongen, like ved det store bedet med Purpursolhatt.


Denne "vanntrappen" leder vannet fra andedammen og et stykke nedover i hagen. Jeg antar at hensikten er å magasinere vannet, men kanskje utføres det også ulike eksperimenter i de ulike rommene. Det må jeg jammen finne ut av! Unge besøkende elsker å leke her, og fuglene setter også pris på de grunne dammene.


Avblomstrede stauder kan være både vakre og dramatiske, her strekkes frøhusene mot høsthimmelen, og like bak skimtes Victoria-huset.


Trappebedet, som jeg liker så godt, er en anelse resignert, men ennå blomstrer enkelte planter.


For eksempel Månestråle (Kirengeshoma palmata), eller Voksklokke som den også kalles. Den må ha hatt en lang blomstringstid i år, siden mange frøhus er under utvikling mens det fortsatt er mange knopper på planten. En utrolig fin plante med dekorativt bladverk og blomster i en gulnyanse som selv "gul-haterne" må like :-)


Også Dvergslirekne (Polygonum affine) blomstrer i sine rosanyanser i bakgrunnen, den holder seg fin helt til frosten kommer, og er en suveren bunndekker. Kan trenge et par sesonger på å etablere seg, men så er det gjort. Den er lett å begrense, og blomstene er dessuten holdbare til snitt. Hva mer kan man ønske seg?

I bedet ved Viktoria-huset skiftes beplantningen 2-3 ganger i løpet av året. Nå er det blomsterrike Begonia(?) som pynter opp sammen med fioler.


Høsten er slett ingen rolig tid for gartnere. Mens man om våren jo klargjør for sesongen, skal man nå både avslutte inneværende sesong og også klargjøre neste. Artig å komme over arbeidsstasjoner i hagen.


September kan definitivt også by på grønn frodighet! Høstens gylne lys forsterker nok fargeinntrykket en del, men løftes blikket fra bedene, kan man faktisk bli lurt til å håpe på flere sommerdager!




Og legger man seg ned på bakken og studerer plantene i motlys, åpner det seg en ny verden. Her øverst i Fjellhagen står en gruppe rosa stauder (Berkheya purpurea) i et nokså nyanlagt bed. Det ser slett ikke ut til at de har tenkt å legge inn årene ganske ennå.


Motivet på bildet under har du sett flere ganger tidligere. Sånn så det ut i juli, og sånn i april.


Det vokser endel bregner her ved bekken øverst i Fjellhagen, og akkurat nå har den på bildet under såvidt begynt å skifte farger. I strålende høstsol synes jeg den ble spenndende.


Et skikkelig fargerikt innslag sørger Prakttidløs (Colchicum speciosum 'Ordu'), også kalt Naken jomfru, for. Tidløs kommer vanligvis med bladverk om våren, og blomstrer på nakne stilker i september. Her står den sammen med Myrkongle (Arisaema amurense).


Lenger nede i Fjellhagen kan du finne denne rariteten (Podophyllum hexandrum ssp. sikkimense). Jeg kjenner den ihvertfall ikke fra før, men har gått og sett litt på den siden i sensommer. De knallrøde fruktene pynter opp, men jeg har ikke tenkt å smake...


Et høydepunkt i september er selvsagt de to oppstammede Syrinhortensiane (Hydrangea paniculata) som vokser på plenen vest for hovedgården. De starter den opprinnelig hvite blomstringen i august, og i løpet av september blir de vakre blomsterklasene gradivis mer rosa. Blomstringen pågår i omtrent 2 måneder, og selv uten oppstammet form, er jo dette en plante som burde finnes i flere private hager. Trærne her i Botanisk hage er gamle, men også mindre, unge planter blomstrer rikt.


En liten tur innom et av mine favorittsteder i hagen - enda en gang! De hellelagte stiene like ved Systematisk hage (mellom hovedbygningen og museene)  er flotte nå i september, med et hav av Høstanemoner (Anemone hupehensis) og Grå kuletistel (Echinops banaticus) (eller er det den Blå (E. ritro)?). Jeg synes kombinasjonen er så flott, og sammen med steinhellene blir det en fin-fin helhet.


 Dette synet har jeg faktisk gått og ventet på!


Kuletistlene er fine også etter blomstringen. Det høstfargede treet i bakgrunnen er en liten Lønn (Acer tschonoskii var. rubripes).


Det er ikke fritt for at hagen fylles med høstløv. Selv om det er litt vemodig, er det faktisk riktig dekorativt. Nesten som små smykker, eller blomster. Og mer skal det bli, for enda henger de fleste bladene godt fast.


Ny fotorusletur i Botanisk hage i oktober! Legg merke til at det nå er laget egen startside for disse turene, lenke finner du forresten øverst i bloggen!

Ha en fin innspurt på din september!

søndag 23. september 2012

Pollinering som funket

Et kjapt innlegg på en søndag formiddag. Men forsåvidt et viktig ett - det ser ut til å bli Blodbegerfrø på skyggebalkongen!

Tidlig i sommer styrte jeg litt med å pollinere Blodbeger på kontoret, men så valgte jeg å gjøre det på balkongen istedet. Mindre fallhøyde og ikke så mange rare blikk fra kollegaer.

Såvidt jeg husker knep jeg av en blomst og besudlet et par andre med pollenet fra denne. Litt på måfå, egentlig.

Ikke så lett å se frøballongen, men den som leter finner...

Og så viser det seg at måfå-besudlingen bærer frukter, bokstavlig talt. Det har helt siden sensommer vært oppblåste ballonger på to blomster, og jeg følger spent med fra uke til uke. For dette tar tid, ballongene er ennå lett rosa, og hvis de skal bli like tørre og brune som dem jeg observerte på en plante i salg på et hagesenter  (tips i det skjulte, ikke godt å vite om jeg lurte med meg en tørr ballong derfra), ja så kommer det til å ta fryktelig lang tid å få modne frø!

Det er frortsatt mange ferske blomster på planten, men jeg tror nok det ikke er tid nok til å modne flere ballonger, så neste år bør jeg pollinere så snart anledningen byr seg.

Har du høstet egne Blodbegerfrø? Kan ballongen høstes før den er brun og vissen?

Ha en flott søndag!

tirsdag 18. september 2012

Kortvarig epletrelykke

Årets sesong har vært innholdsrik, på godt og vondt. I et tidligere innlegg skrev jeg om lille Love som led en tragisk skjebne, og nå skal det handle om mitt lille epletre, som heller ikke er av de heldigste her i verden - eller i feriehagen, for den saks skyld.

Det har seg nemlig sånn at for 3-4 år siden dyttet jeg en eplekjerne ned i en utepotte. Neste vår spirte den, og så vokste planten seg større hvert år. Men det gikk saaakte, for jeg ignorerte det lille treet fullstendig og ga det ikke engang ny jord før etter 3 sesonger, men fortsatt i samme potte skal vite. Her skrev jeg litt om min dårlige samvittighet.


Men så, sesongen 2012 skulle endelig mitt lille epletre komme ut i ordentlig jord! Jeg laget nemlig et nytt bed i sommer, og der fikk treet plass.


Og her er det plantet, og strutter som bare det av glede og forventning... tenk å få strekke tærne skikkelig ut for aller første gang etter 4 år!


Ikke forskriftsmessig oppbundet, men det er ikke så vindutsatt akkurat der det står.


Det jeg ikke tenkte på var at det er en del rådyr innom feriehagen. To uker etter planting ble det stakkars epletreet mitt spist nesten helt ned til hyssingen! Huff og huff, skal det aldri bli slutt på tragiske skjebner i denne hagen?

Da jeg var innom i siste del av august ble det så klart et litt trist møte med restene av treet, men jeg tror det kan komme nye skudd, og jeg satser på at roten samler styrke til å overraske både meg og rådyrene med ny vekst til neste år! Og i så fall skal jeg selvsagt sette opp en rull med hønsenetting eller noe rundt treet...

Akk jasann, det er ikke alltid så greit...

fredag 14. september 2012

Mindre fint besøk på balkongen

I fjor var jeg utrolig heldig her på balkongen, det ble knapt observert en eneste ubuden gjest. Men i år har jeg fått bra med besøk, særlig av den hvite og den grønne sorten.

Hvitfly/mellus (Traleurodes vaorariorum?) forbarmet seg over Blodbegeren, og også etter hvert endel andre planter. De er bare 2 mm store, og hunnen kan visstnok legge 500 egg, så man må nok reagere tidligst mulig etter at de hvite fluene er oppdaget. Ikke lett å ta klatrende planter inn for å spyle dem, eller for å dyppe dem i en bøtte vann med hue først.


Så jeg bestemte meg for å se det som et naturlig innslag på balkongen i år... Jeg nøyde meg med å dusje plantene jevnlig, og det holdt Hvitflyene sånn noenlunde i sjakk. I alle fall kunne det sikkert blitt mye verre om jeg ikke hadde dusjet. Lurt å dusje innimellom og bak bladverket også, for såvidt jeg forstår dukker sånne gjester lettere opp under tørre forhold, og i en relativt lun og varm krok på balkong eller terrasse kan jo bladverket lett bli tørt selv om man vanner pottejorden.


I tillegg hadde jeg mye lus på Akeleien tidligere i sommer. Planten tok nok skade av det til slutt, men nå er det vel sånn at Akeleienes bladverk lett blir stygt utpå sommeren uansett. Den grønne gjesten under koser seg på en Blodbegerblomst.  Det er nokså få av dem, så jeg gidder rett og slett ikke å mase så mye.


Kanskje er det feriehagen som har fått meg til å ta det med ro selv om ubudne gjester kommer på besøk på balkongen. Der er det jo alltids noen som ordner opp, og naturen går sin gang. På balkongen er det derimot verken fugl eller rovinsekter. Bare balkongeieren som på denne tiden av året trekker på skuldrene og tenker at snart fryser de ihjel!

Har du noen smarte triks når det gjelder å holde sånne gjester unna krukkene, er det hyggelig om du poster :-)

Ha en flott helg!

søndag 9. september 2012

Balkongstatus

Det har vært litt stille her på Skyggebalkongen i det siste, så nå kommer en statusrapport for å komme i siget igjen!

Har hatt en fin uke i feriehagen, og etterpå er det blitt mye jobbing og annet som ikke akkurat foregår på balkongen. Da jeg skulle sjekke bilder som allerede var gjort klar for framtidige blogginnlegg, viste det seg at filmappen var blitt skadet. Ingen krise, men litt kjipt ikke engang å kunne sjekke hva jeg egentlig hadde tenkt :-)


Det merkes godt at sommeren er på hell nå, men det er da fortsatt noe å glede seg over. I løpet av min 3-ukers ferie fram til starten av august, ble det meste satt tilbake, og noe strøk helt med. Så totalen er litt sliten, men med antydning til frodigere tider innimellom...

Finest akkurat nå er Blodbeger som riktignok nølte litt fordi jeg ikke hadde planlagt klatretråder høyt nok oppe på veggen. Så snart den fikk litt mer å klatre i har den faktisk vokst bra enda det er sent i sesongen. Og den kommer stadig med nye blomster.

Dronning Ingrid, som startet året som en liten stikling, har nå 3 blomsterballer. Kjøpe-pelargpniumen med intense fiolette blomster har imidlertid takket for seg etter overvanning og senere også hvitfly. Akk ja. Browallia'en (den med blå blomster) til høyre blomstrer omsider veldig fint, mens Browallia'en som stod sammen med Blodbegeren har fullstendig kollapset og er klippet ned. Det samme gjelder Akeleien "fra grønne frø", den ble bolig for lus og det spørs vel om jeg bryr meg med å spare på roten.

På veggen øverst og rett fram henger Million Bells, som blomstret fint tidlig i sommer, men var helt krepert etter 3-uksers ensomhet og tørke. Roten har altså satt nye skudd, og nå blomstrer den igjen - hurra!

M.a.o. noen kommer, noen går - og noen kommer tilbake.