Ny balkongsesong i farta!

Og jeg som omsider har tatt nakketak på meg selv, ristet litt, og endelig skulle feire sesongstart her på blogen... Og så er det ikke lenger mulig å laste opp bilder... Jeg er klar over at blogging er litt gammeldags, så hvorfor Blogger har bestemt seg for å gjøre om på det tekniske vedr bildeopplasting skjønner jeg ikke helt. Kunne muligens bare fått være som det var?

I alle fall, sesongen er rett rundt hjøret, frøplantene fryder seg som vanlig og balkongeieren er også i ferd med å tre ut av mørketiden. Men det blir liksom ikke helt det samme uten bilder. Får prøve igjen senere...

Neste dag 

Se der ja, Blogger må ha lest klagingen min i går og rettet feilen (særlig...). Nå funker det i alle fall.

Sesongstart har pågått siden før påske, og på undervanningsbrettet i kjøkkenet strutter nå et hav av småttiser som lengter ut. Gløden hos meg er en anelse blassere enn i fordums tider, men så er det jo heller ikke mange planter som skal til for å pynte litt her på Skyggebalkongen. Det er tradisjon at alt kommer fra egen såjord, med lett innfyll av utflyttede stueplanter etter hvert som sesongen går seg til.

 

Det er faktisk ikke mange uker siden det meste på balkongen var dekket med snø. Den lille potten midt på bildet er påskeliljefrø fra feriehagen, et prosjekt som aldri lykkes men som jeg ikke helt greier å gi slipp på. I år blir det forresten første gang på mange år at det ikke blir Petunia på balkongen. Jeg hadde rett og slett gått tom for frø. Men - egentlig så er det jo ikke så farlig.

Det som er sådd er: Ringkrage, Nemesia, to sorter Atlas (Sommer azalea), Prins Gustavs Øye, og Kanarikarse. Sistnevnte var restefrø som det ikke var noe futt i, så uten Blodbeger blir det dårlig med klatrere i år.

Og mens jeg lekser opp disse sortene slår det meg at jeg jo kjøpte frø i fjor som ikke er med på sålisten. Hva i all verden skjedde med de frøene jeg faktisk hadde tenkt å så? De kan ikke være langt unna, men  hvor? Har vel lagt dem på et lurt sted som jeg ikke lenger husker. Toget er gått for de fleste, men kanskje var det faktisk Petunia, eller noe annet som spirer lynraskt, i den bunken?

Hm... i dag må det bli skattejakt...

Fremlinger på Skyggebalkongen

Stille her på bloggen, men ikke på Skyggebalkongen! Etter en noe bedrøvelig sesongstart, mest på grunn av at jeg måtte så alt om igjen, har det nå vokst så det har knaket. Nesten så jeg burde sendt ut nabovarsel.

Spenniingen kom sent men godt. Flere av årets sorter er nye av året, pluss at jeg tror en av variantene var en fargeblanding. Det er med andre ord flere fremlinger på årets balkong, og det gjør det ekstra sprennende å følge utviklingen fra frøplante til blomstring.

Dessverre har jeg gått litt i surr med hva som er hva. Dermed kan jeg ikke fortelle hva som er fotografert på bildet over her. Når blomsten åpner seg blir det forhåpentligvis lettere å fastslå hva det er.

Det er ikke så verst frodig på Skyggebalkongen i år, til tross for fadesen. Jeg har vært flink med å dusje plantene, det ser ut til å ha mye større betydning en jeg trodde.

Nedenfor er et toppskudd som jeg kjenner igjen - nemlig Petunia. Den er vanligvis en lusemagnet, men hittil har lusa skygget banen, og det gjør jo ingenting.

Deretter kommer en sannsynlig kjenning:

Toppskuddet over er sannsynligvis Sommer-Azalea. Den har jeg hatt i feriehagen i mange år, men ikke i år. Gamle restefrø kan muligens sikre flere generasjoner, men kanskje kan det bli frø på balkongen i høst.

Og så en sagfliket sjarmør...

Aner ikke hva den over kan være. Jeg må nok rote fram frøposene igjen, men det blir vel lettere når jeg har sett blomsten. Tidligere år noterte jeg flittig lenge før frøene ble sådd og omtrent til snøen falt. I år finnes det ikke et eneste lite notat. Men med få sorter og lave skuldre er det jo også en helt grei balkongsesong-variant. Ta det som det kommer, og spe på med stueplanter etter behov ;)

Fin søndag kveld!

Lecakuler i løkstrømpe

For "hundre år siden" kjøpte jeg løk i strømper. Strømpene ble tatt vare på og etter hvert fylt med lecakuler og lagt nederst i blomsterkrukker. Det er særlig smart når sommerblomstene uansett ikke kan nyttiggjøre seg av hele krukkedybden fordi røttene er korte. Da er det faktisk ikke nødvendig å fylle hele krukken med jord. En annen fordel er at krukken blir lettere å flytte på fordi lecakulene jo ikke veier stort. Og ikke minst - når kulene ligger i strømper er det veldig lett å da dem bort når sesongen er over, uten å få med masse jord og røtter.

Nå kan det selvsagt hende at noen røtter lurer seg inn gjennom nettingen, men det er et lite problem. Jord som siger inn kan lett riistes ut.

Det som overrasket meg litt i år, var at disse strømpene som har vært brukt i minst 10 sesonger, ser akkurat like fine ut. Det skyldes nok at krukkene har stått her på Skyggebalkongen, som er overbygd, og dermed blir det lite overvanning. Her er det dessuten færre insekter som kan tenkes å lage hull over litt tid. Tilsvarende strømper brukt i krukkene i feriehagen er ikke lenger like fine, men stort sett fortsatt i bruk.

Nå kjøper jeg løk i løsvekt, men vet at mange sverger til løkstrømpene. Så selv om tipset kommer litt sent for årets krukker, kan du jo begynne å spare strømper til neste år :)

Ekstremt dårlig sesongstart

I fjor ble det mange innlegg her på bloggen om ting som ikke gikk så bra. Jeg tenkte seriøst at i 2023 må det gå an å fokusere på alt som er positivt. Men - foreløpig er det ikke noe å glede seg over, tvert i mot!

Da jeg returnerte fra feriehagen var jeg ganske spent på hordan frøplantene i byen hadde greid seg i nesten 3 uker uten tilsyn. Jeg vet at det er lenge, men jeg hadde for første gang rigget til et ekstra vanndepot, så for å være på den optimistiske siden, eller i det minste være optimist helt til det siste - håpet jeg faktisk på at ihvertfall noen frøplanter kunne ha greid seg nok til at det var mulig med livreddende tiltak. Men, nei... 

Undervanningsbrettet er ikke så dypt, men  det pleier å holde i et par uker. Pottene trekker lite vann før frøene har spirt, og frøplanter som har en viss størrelse har stort sett tålt et par dagers tørke på tampen. I tillegg legger jeg noe over vanningsmatten der det ikke står såpotter, for å begrense fordamping - iskrembokslokk funker utmerket til dette.

I år visste jeg at jeg kom til å bvære bortreist noe lenger enn vanlig, så jeg fylte en gammel kjele med vann og arrangerte et par tøyremser opp til undervanningsbrettet.

Resultatet taler for seg selv... Jeg ser i ettertid at jeg burde tredd stoffremsene gjennom plastslanger for å holde dem fuktige, pluss at hvis jeg hadde bygget opp kjelen på høyde med brettet så kunne stoffremsene vært myyye kortere. Nå mistenker jeg at vanntransporten kan ha gått i feil retning...?

Uansett - hva annet kan en balkongianer gjøre enn å drysse ut noen nye frø? Årets planter kommer til å være 3 uker forsinket, og sannsynligvis knøttsmå ved utplanting, men så mange andre alternativer finnes faktisk ikke.

På den positive siden varer den spennende spiringssesongen dobbelt så lenge i år :)

Balkongrydding og grønne overraskelser

 Med frostnetter hele uken er det fortsatt lenge til sesongstart her på Skyggebalkongen. Her en dag ryddet jeg vekk gamle planterester. Gammel jord blir også kastet etter hvert, men p.g.a. logistikk og at jeg ikke har noe større ønske om å snuble i tiomme krukker på kjøkkengulvet den neste måneden, haster det ikke å klargjøre for utplanting.  

Balkongen må så godt som tømmes for å gjøre den minst mulig attraktiv for duene. Hittil har jeg unngått hekking, men jeg vet at de har prøvd seg. Duene liker best å lage redet litt i skjul, f.eks. er en krukke med jord som står under et balkongbord et perfekt sted, lett tilgjengelig for dueparet men ikke symlig for eventuelle farer som flyr forbi. Jeg tror ikke at duer legger egg i en balkongkasse fordi den er nokså utsatt for farer, men i nøden skjer sikkert det også.

I alle fall, i år som i fjor ble jeg overrasket av grønne planterester...

Jeg har jo bare ettårige på Skyggebalkongen, og vinteren har bydd på både frost og null vanning. Så hvordan det da er grønne plantedeler i flere av krukkene aner jeg ikke. Det ser faktisk ut som nokså nye skudd som bare er veldig slappe og lengter etter vann. 

Jeg tror jeg har latt meg lure av dette tidligere år. Jeg lot planterestene få stå sånn for sikerhets skyld, og så viste det seg at det bare var juks og fanteri - roten var død og de grønne greiene vokste aldri.

Så i år kastes det grønne på første opprydding, men jeg må innrømme at det er litt under tvil. Mulig planten er sommerazalea, men jeg noterte fint lite i fjor så jeg er neimen ikke sikker. Og samme kan det være...

Fin påske - med eller uten hage- eller balkongrydding!

Uønskede iris-gjester

Jeg er forlengst tilbake i byen for noen dager og snart kommer det innlegg fra Skyggebalkongen igjen. Men først et kjapt innsmett fra feriehagen - med spørsmål til kloke hoder der ute: hva er dette?

Litt vanskelig å se på bildet, men på disse irisene var det rikelig med insekter som jeg ikke har sett tidligere år. Blomstene pleier å åpne seg helt fint, men i år ser det ut til at besøket setter en stopper for blomstringen. Jeg reiste til byen like etter, så fikk ikke studert det videre forløpet, men det så ikke helt lovende ut.

Insektene er ganske store, men ettersom de var oppmerksomme på meg og var raske til å gjemme seg på motsatt side av knoppen når kameraet nærmet seg, var det vanskelig å få dem i fokus. Men de bare flyttet seg raskt, de tok ingen vinger fatt. Du ser tre av dem på bildet; relativt lange kropper, lange bein og lange følere. En anelse større enn hva jeg kunne forvente på en sånn knopp...

Jeg har Iris mange steder i hagen, også denne sorten "White Swan", men har ikke sett disse gjeste på andre planter som forøvrig har blomstret som vanlig.

K(a)os i feriehagen

Jeg er på plass, og det er også ugresset. Det er bare 3 uker siden sist jeg var innom, og selv om det ikke ble finluket, ryddet jeg i de fleste bedene. Nå er ugresset nesten meterhøyt og jeg kan bar se de aller største staudene. Helt vanvittig hvordan det har vokst i år!

Kanskje ikke så godt å se det på bildet over, men dette er faktisk til vanlig et bed. Nå domineres det av høyt gress, høymole og skvallerkål. Revebjellene får jeg nesten holde utenfor ugresskategorien. Det blir en omfattende jobb å rydde fram det som måtte ha overlevd. Her skal det bl.a. finnes en del liljer (de var der i mai!), men ved første skattejakt fant jeg ingen...

Og her ser du vel nesten bare høyt gress, men ser du godt etter oppdager du blomstrende gule dagliljer... De skulle vært flere stauder inni der, men jeg må nok ordne en hel del før jeg finner ut om de fortsatt er der... Stauder som ikke får lys pleier jo ikke akkurat å være så fine...

Revebjeller er fine, og jeg synes jo faktisk at skvallerkålens blomstring er sommerlig og fin. Men bildet over er altså et av hovedbedene i feriehagen, og her vokser det vanligvis flere lave stauder...

Jeg får glede meg over det som blomstrer - ønsket eller ikke. En sommer blir det jo uansett. Og jeg får ihvertfall litt å holde på med de neste dagne...

Fin helg!

Duereir på balkongen?

Jeg har tilbragt de siste ukene i feriehagen, men snart returnerer jeg til Skyggebalkongen. Det store spenningsmomentet er imidlertid ikke planter, men byduer. De prøvde å bygge rede i en krukke i fjor. I år har de flakset rundt i nabolaget men jeg har ikke sett dem på balkongen, og heller ikke registrert nevneverdige mengder fugleskitt. Men det var altså før jeg dro vestover.

Det kan vel tenkes at de husker at reiret forsvant i fjor, og kanskje er Skyggebalkongen derfor vurdert som lite egnet i år. Men så mye flaks regner jeg ikke med å ha, så jeg satte diverse blomsterpinner i krukkene før jeg dro. Krysser fingre og tær for at de ikke synes det er ekstra spennende med sånne pinner, tanken var å hindre dem fra å bygge rede midt i en krukke.

Når jeg returnerer går det nok litt tid før jeg har noe å plante ut, men det er jo uansett greit å kunne gå ut på balkongen for bl.a. å klargjøre krukkene for ny sesong.

Fin nasjonaldag til alle - også de fjærkledde!

Hengesvibler?

Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.

Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.

Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?

Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?

Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...

PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.

Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.

Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

Fugler på balkongen

Lei av fugler på balkongen din? Da skal du passe litt ekstra på nå som de bygger reir. Er eggene først lagt, kan det bli vanskelig å ta territoriet ditt tilbake før ungene er store nok til å fly.

Jeg fikk bange anelser da et duepar stadig ble observert på balkongrekkverket. Greit at det er et kjekt sted å sitte og å ha god oversikt, men det skal ikke mange rundene til før rutinen er etablert, så jeg jaget dem bort uten å tenke noe nærmere over at hekkesesongen jo var på gang. Det har ikke vært noe problem med duer på balkongen min tidligere - og jeg har aldri latt meg fornærme av at den ikke ble funnet god nok for hekking.

Jeg tok inn et par av fjorårets krukker som jo uansett snart skal gjøres i stand, og flyttet litt på balkongbordet - liksom for å signalisere at her er det stor aktivitet og ikke noe blivende sted for fjærkledde! Flere ganger hver dag flyttet jeg på noe for å vise at jeg mente alvor.

Men først da jeg oppdaget en liten kvist på balkongbordet, ante jeg at noe var på gang.

Og ganske riktig, i en av fjorårets krukker lå starten på et duereir! Akk, det kjentes vondt å fjerne det, fugler er flotte og naturen er fin og alt sånn, men jeg vil jo gjerne ha balkongen for meg selv de neste ukene og månedene.

I en fart ble alt av krukker og kar fjernet fra balkongen, og jeg forstår at etter denne sesongen skal ryddingen skje om høsten isedet for neste vår. Hvis jeg hadde vært bortreist i en uke eller to, som jeg jo ofte er, ville jeg jo ikke vunnet dette slaget...

Dueparet kom tilbake til Skyggebalkongen et par ganger og skjønte nok ikke stort. Men de tok hintet til slutt, og nå regner jeg med at de ruger ut avkommet sitt på en nabobalkong istedet. Unnskyld nabo, men dette må du tåle!

Fin 17. mai til alle der ute, både med og uten fjær!

Klissete balkongrydding

I hele sommer har jeg forsøkt å rense Petuniaene regelmessig. Blomster visner hver dag, og det er fint å fjerne dem rent visuelt, men også viktig for at ikke planten skal sette frø og avslutte blomstringen.

Plantene er så store at det er nærmest umulig å fjerne alle, men jeg merker stor forskjell selv om jeg bare fjerner halvparten. Plantene kvitterer raskt med å sette mange nye knopper. Ennå er det full fart i disse plantene, og jeg regner med at de blomstrer fint i alle fall et stykke inn i oktober.

Det er hyggelig å pusle litt på balkongen, men disse plasntene er rimelig klisne å jobbe med. Visne blomster limer seg lett til plantedeler i nærheten, og fingrene mine blir bra klissete av å rydde opp. Forstår ikke helt hvorfor Petunia har denne egenskapen, det må jo nesten ha en hensikt som hjelper planten med noe? Men hva? Evolusjonen sørger jo gjerne for at de nyttigste egenskapene blir med videre.

Imens jeg grubler, får jeg klisse videre. En liten håndfull hver dag med saks er det enkleste.

God helg!

Fugler på bybalkongen

Byens fjærkledde løse fugler er nysgjerrige vesener som ikke spør om lov før de svinger innom en balkong. Grønne vekster, åpen jord, eller kanskje noe pynt som skinner er nok til å lokke dem inn.

De siste ukene har jeg følt meg så heldig med en syngende svarttrost med stamsted like utenfor hjemmekontorvinduet mitt. Verdens vakreste sang, helt magisk å høre på. Men det falt meg ikke inn at fuglen også kunne ta turen innom Skyggebalkongen.

Nå vet jeg jo ikke om det er svarttrosten som sparket ut en mengde jord fra en av pottene på balkongbordet. Det finnes naturligvis rimelig menneskevante skjærer og byduer i området, og sikker en mengde andre arter også. Og når sant skal sies er det sjelden at de besøker meg. Kanskje finner jeg jord på balkonggulvet en eller to ganger i løpet av sesongen, og da kan man nok ikke klage.

Potter med åpen jord er nok mest interessant for de bevingede. Enten de leter etter mat i jorden, eller bruker tørr jord til å pusse fjærdrakten. De har sikkert en lang liste med gangbare unnskyldninger.

I mitt tilfelle var det krukken med Dahlia som fristet. Selv om det er litt grønt, dekker det ikke jorden ennå. De øvrige krukkene er stort sett dekket med planter.

Så, jeg fant noen pyntestein jeg hadde liggendde, og dekket jorden. Det holder kanskje litt på fuktigheten også, så kanskje jeg bør bruke disse fast, uavhengig av fuglebesøk?

Sommerazaleaen over tørket nesten ihjel sist jeg var i feriehagen. Det er ingenting grønt over selve potten, men i enden av nokså lange hengende stengler. Det kommer nye skudd på stengelen, så kanskje blir det grønnere etter hvert, men enn så lenge gjør det seg med litt stein her også.

Så gjenstår det å se om pyntesteinene er så glatte og skinnende at de tiltrekker enda flere og større fugler...

Fin juli-uke! :)

Uidentifisert ugress på kjøkkenbenken

Jeg hater å kaste planter som jeg ikke vet hva er! Mens alle dere poster bilder av allverdens herligheter i junihagen, nøyer jeg meg derfor med å dele ugress fra kjøkkenbenken. Du husker kanskje at jeg sådde frø av mimosa-tre (Leucaena leucocephala), som senere viste seg å bli noe annet, kanskje piggeple. Nå har planten vokst en del og har allerede startet blomstringen, som minner meg litt om burot (Artemisia vulgaris), men ikke helt...

Men, så var det dette med detaljene da. De øvre bladene er litt rosmarinaktige og kan nok minne litt om burot, men de nederst, d.v.s. halve planten har fortstatt piggeple-blader, og derfor kan ikke dette være burot, i alle fall ikke den vanlige sorten. Dessuten er blomsterklasene litt mer klumpete, mens burot vel har mer langstrakte aks?

Klikk for større versjon.

Ulempen med å dyrke ukjent ugress på kjøkkenbenken, er at slektningene i det fri jo ikke er blitt like store ennå. Så nå lurer jeg på om nye bilder gjør det lettere for deg å bestemme denne? Er det en variant av burot?

Fin søndag, uansett! :)

En uvanlig såsesong - hva er dette?

Årets sådd har gitt en del overraskelser. De fleste årene har jeg ganske god kontroll på hva jeg putter i såpottene, men ikke i år. Dessuten ser det ene prosjektet til å ta over for det andre, jeg har mange spennende dager her, men nesten ingen resultater...

Jeg har heldigvis gardert meg med en drøss solsikker som etter hvert skal ut på Skyggebalkongen. Også flere typer Primula spirer fint, og et par andre sorter har også rukket å gi fine frøplanter selv om jeg var uvanlig treg med å få frøene i jorden i år.

Men det er altså prosjektene som fanger interessen min når jeg studerer pottene på kjøkkenet her i byen.

Jeg har skrevet om rosebuketten som endte sine dager som rosestiklinger, og som til slutt resulterte i en fin liten roseplante. Vel, da jeg var en påsketur i feriehagen endte dessverre også roseplanten sine dager, så beskjæring er ikke lenger et viktig tema. Jeg tenkte at den umulig kunne ha tørstet i veldig mange dager siden jeg vannet godt før jeg reiste og bare var bortreist i 12 dager, så jeg klippet bort de fleste tørre bladene og håpet på et nytt skudd fra stammen. Det finnes et par små røde skudd, men de har nå stagnert så lenge at jeg forstår at prosjekt rosebusk kan avsluttes. Uten bladverk får jo ikke planten puste, så nå skjer det neppe noe mer.

Men som sagt, når et prosjekt takker for seg, vekkes et annet til liv. I såpotten med Mimosatre-frø fra Gran Canaria kom det nemlig en flott spire! Jeg tenkte at en sånn plante sikkert kan være ok i en krukke som tas in om vinteren.

Men etter hvert som planten har vokst seg litt større, har stengelen lagt seg ned på bakken, for så å strekke seg opp igjen like ved. Et tre vokser neppe på denne måten, så nå har jeg erkjent at det muligens er et ugressfrø som lå i den økologiske såjorden. Den jorden var forøvrig stappfull av små, økologiske flueegg - eller er det hærmygg et heter, men det er en helt annen historie...

Jeg aner ikke hva planten på bildet over er - er det et ugress som du drar kjensel på?

Uansett, som sagt - når ett prosjekt mislykkes starter et annet. For så snart jeg mistenkte Mimosatreet for å være en blindpassasjer, dukket det opp nok en spire fra Spania - denne gangen sannsynligvis en palme... mer om det eventyret om et par dager...

Håper du har hatt en fin hagehelg! Endelig flott vårvær i store deler av landet, forhåpentligvis også hos deg :)

Tid for å beskjære roser?

I feriehagen er det mildt nok til å beskjære roser. Men denne våren bør det bli rosetrimming også i på kjøkkenet i byen. Du husker kanskje at jeg satte stiklinger av en rosebukett, og at det faktisk ble en roseplante av det? Vel, den vokser fortsatt som bare det, og jeg grubler litt på når en innendørs stiklingsformert stilkrose egentlig skal under kniven? Det er heller ikke like opplagt hvor jeg skal klippe, her er det nemlig ikke skudd som leder vei, men fult utsprunget bladverk, tett i tett.

Jeg er litt overrasket over hvor lubben planten er blitt. Skulle ønske jeg visste hvordan denne planten har tenkt å bli som voksen.

Siden utgangspunktet er langstilkete snittroser, trodde jeg at dette ville bli en liten plante. Og det kan det jo fortsatt bli, men jeg håper jo at de stilkene blir ganske korte på min versjon. Blomstene blir garantert ganske små, Skyggebalkongen er tross alt ikke lokalisert i Afrika. Hm, kanskje jeg må gjøre litt research?

Planten trenger uansett å vokse litt mer, og jeg kan helt sikkert småklippe litt uten å være redd for å forstyrre blomstringen... Jeg får late som om jeg har gjort det før, da pleier det å gå greit ;)

Nyt helgen!

Årets første ukjente og ubudne gjester

Ja, jeg har sådd, og ja det er faktisk noe som spirer i år også! Men, de fleste frøene ble sådd for så kort tid siden at jeg nok må vente litt. Spirene kom i en av de pottene jeg sådde i vinter og lot stå ute på balkongen i en drøy måned, før de ble tatt inn i varmen.

Typisk nok, er det frø fra ukjent lomme; jeg aner ikke om jeg har røsket med meg en frøkapsel i forbifarten, eller og det er noe jeg har fått fra hagevenner. Uansett hadde jeg nok engang greid å legge frøhuset i en skål uten å huske at det kan være litt lurt å legge en lapp med litt info der også. Dette er sikkert et kjent fenomen for de fleste - man tror at hukommelsen er langt bedre enn den er. Pussig det der...

Jeg hadde skrevet "Akeleie? Lilje?" på såpotten, men akeleie er det i alle fall ikke. Kan det være en lilje, tro? Også typisk nok; jeg glemte å ta bilde av frøkapsel og frø, da kunne jeg kanskje greid å identifisere årets første spirende. Det blir spennende å finne ut hva dette egentlig er :)

Jeg nevnte også besøk av ubudne gjester. Fikk meg nemlig en overraskelse i dag da jeg skulle så de frøene jeg plukket med meg fra Gran Canaria i vinter. Jeg har googlet meg fram til aty det er frø av et mimosa-tre, og der fant jeg også tips om at frøene skulle ligge i kokende vann helt til vannet er avkjølt. Frøene hadde jeg rensket i syden, jeg hadde nemlig "tilfeldigvis" en gammel frøpose liggende i reisevesken. Nå har jo disse frøene ligget i samme frøpose i 5-6 uker, og da jeg tømte innholdet i en kopp, begynte det ene frøet å krype! Et merkelig innsekt løsrev seg, og måtte dessverre ta til takke med en mindre trivelig skjebne. I koppen lå det ganske mye rusk, som vise seg å være slektninger av avdøde, alle forlengst døde. Jeg ga dem et kokende bad sånn for sikkerhets skyld. Med frøene renset på kjøkkenbenken begynte plutselg enda et frø å bevege på seg! Det var da jeg oppdaget et lite hull i flere av frøene, og sannsynligvis har insektene spist og kanskje også ynglet i noen av dem. Akk! Jeg vet jo ikke om det er noe som har blitt med hjem fra ferie, eller om de fantes i den brukte frøposen som har ligget i vesken min ganske lenge. Jeg kan berolige alle med at nå har alt fått seg et kokende vannbad, så noen invasjon av fremmede skapninger blir det verken her på Skyggebalkongen eller i nabolaget.

På bildet ser du også 3 kulerunde frø til høyre. De fant jeg ved bassenget  etter en natt med mye vind. Helt til nå har jeg tenkt at det sikkert er flere mimosa-frø, men det er det jo ikke. Kanskje noe palmegreier - akkurat sånn som jeg ønsker meg her på balkongen.

Nå er det om å gjøre å få alt i jord, for det er ikke lenge før jeg drar vestover til årets aller første inspeksjon i feriehagen. Der blir det flere frø, men jakten på staudespirer blir nok hakket mer interessant :)

Nyt helgen!

En rose for det nye året

Det er nok ennå noen uker til hagegenet mitt våkner opp til ny sesong for balkong og feriehage. Men det er jo på tide med et livstegn i det nye året, så godt nytt år til deg som er innom! Det meste av året er fortsatt nytt og ubrukt :)

Her på Skyggebalkongen er det vinter, og jeg har ikke romstert med krukker og jord på flere måneder. Jeg har heller ikke sådd noe ennå, men noen frø skal etter hvert i jorden, og det er like spennende hvert år!

Akkurat nå er det allikevel litt hage på kjøkkenbenken, nærmest stikk i strid med all sunn fornuft. I starten av november satte jeg mange rosestiklinger, flotte skudd fra en rosebukett som skulle ryddes opp i. Og i romjulen sjekket jeg avkastningen. Da jeg aldri har prøvd å lage nye planter av så kraftige skudd og jeg dessuten hade så mange skudd å ta av, ble stiklingene satt på litt ulike måter. For jeg greier jo ikke å la være å eksperimentere litt når anledningen byr seg.

Men, det gikk dårlig med de fleste skuddene. Av ca 12 stiklinger ble det bare 1 som greide seg. Og det var naturligvis en av de to som ple satt på den tradisjonele måten, med litt stengel vertikalt ned i jorden, og et lite snitt i "barken" for å trigge rotsettingen. Siden bare 2 ble satt på denne måten, kan jeg vel late som om det ble 50% tilslag.

Hele prosjektet kjennes imidlertid litt fånyttes, for jeg har ikke så stor tro på at jeg greier å få til noen sunn plante her på kjøkkenet. Planten har lys hver dag fra lysstoffrør, sånn sett er årets balkongsesong allerede i gang. Men jeg har null peiling på hvordan denne rosen skal behandles for å kanskje komme med et par blomster til sommeren. Skal den ha en kjølig periode for å sette blomsterskudd? Er den avhengig av å gå i dvale for å starte ny sesong? Siden planten kommer fra en kjøpt rosebukett, må jeg regne med at rosene var importert fra varmere strøk, og at roten ikke vil overleve norsk vinter. Kanskje jeg må pode planten på en herdig rot? Jeg kan heller ikke sjekke opp noe av dette, for jeg vet jo ikke hvor buketten ble kjøpt.

Planten vil med andre ord møte endel utfordringer. Og da har jeg ikke engang nevnt manglende sollys på Skyggebalkongen, kanskje den aller største utfordringen?

Og allikevel fortsetter altså eksperimentet litt til. Om ikke annet så er det hyggelig med en liten, grønn og struttende roseplante her på kjøkkenbenken :)

Fortsatt god helg!

Nå har jeg gjort noe dumt igjen

Sesongen er på mange måter over og Kong Vinter regjerer her på Skyggebalkongen. Det er egentlig helt greit, for selv om sommerversjonen helt klart er favoritten, er det fint med en pause. Tid til å planlegge neste sesong, men også en anledning til å koble helt av fra det som spirer og gror. Trodde jeg.

For her om dagen skulle jeg rydde i en stor rosebukett. Tjue langstilkede roser hadde pyntet opp i en ukes tid, og det var på tide å luke bort de mest slitne. Og da oppdaget jeg til min overraskelse - og store glede, at det på bare en uke hadde vokst ut store skudd fra svært mange av stilkene! Det var faktisk full vårstemning og lettere kaos der nede i vasen!

Flotte røde roser med ubestemmelig farge. Noen dager er de dyprosa, andre dager nesten røde, og nå på tampen har de jammen slått over til en slags lilla. Det er vel en kombinasjon av blomstens alder og vekslende inne-og-ute-lys. Men disse kan jeg godt tenke meg å se igjen enten som potteroser her på Skyggebalkongen (dream on...) eller i feriehagen!

Så lange og mange nyskudd har jeg aldri sett på stilkroser før - de var der ikke for en uke siden!

Et nysgjerrig hagehjerte er jo bare nødt til å forbarme seg over en sånn vokseglede! Er det mulig å rote sånne skudd, tro? Jeg tror vel ikke at det er så lett å få til, i hvertfall ikke på en kjøkkenbenk, men det er her uforstanden slår inn - for jeg greier jo ikke å la være å prøve...

En fin samling håpefulle - nok til å gjøre Skyggebalkongen om til en hel rosehage! Dreier jeg i tillegg litt på bygården sånn at solen slipper til, kan det bli riktig vakkert!

Siden det må sees som et eksperiment, fant jeg ut at jeg like gjerne kan plante skuddene på litt ulike måter. Noen ble stukket vertikalt, noen på skrått, noen bare lagt horisontalt øverst i jorden, og noen ble plantet helt uten stengel, kun med skuddet. Greier så store og ivrige skudd å sette røtter helt på egenhånd? De må da være programmert til å overleve?

Så startet altså vinterpausen med en fin samling rosestiklinger, hvem skulle vel ha gjettet det for bare et par uker siden? De på bildet er ca halvparten, og alle er pakket inn i plast for å holde på luftfuktigheten. Aner ikke hva som skjer videre, kanskje ingenting. Men noen ganger er denne typen ingenting morsommere enn - ingenting.

Nyt helgen!

Et kjedelig georgineår

Jeg nevnte i forrige innlegg at georginebedet ennå ikke er kommet i blomst. I år rommer bedet 36 planter fordelt på 16 ulike sorter. Et par av plantene kom aldri opp i lyset, men det er mer enn fullt nok. Ja, det er flere rødmende knopper, men i år blir det neimen ikke mye glede av all den jobben som er lagt ned. Det hører liksom med til sommerferien å kunne beundre georgineblomstene, til og med det å deadheade georginene hver morgen er en typisk sommergreie, men i år må jeg visst nøye meg med et par eksemplarer som såvidt har startet blomstringen i krukkene.

I tillegg har alt regnet lokket sneglene inn på nye jaktmarker. Aldri har georginebedet vært mer bespist enn i år. Kanskje jeg ikke lenger kan skryte av at georginene mine får stå i fred for sneglene...

Denne skjønnheten er ekstra vakker fordi det faktisk er en av svært få som er kommet i blomst. Den ble sådd i fjor og jeg hadde ikke sett blomsterfargen før. Jeg har flere eksemplarer i krukker som ble sådd for sent i fjor til at de rakk å blomstre, og som derfor fortsatt er ukjente skjønnheter. Nå blir det spennende om jeg får se flere blomster i år, for jeg skal ikke stoppe her i hagen så lenge. Raska på!

Georginebedet ser i alle fall frodig og grønt ut så langt, til tross for manglende blomstring og mer sneglebesøk enn normalt. Det er først og fremst de lavere sortene i utkanten av bedet som er bespist, men jeg har også plukket vekk noen snegler høyt oppe i de største plantene. Litt gnafs synes imidlertid ikke så godt når plantene har rukket å bli store busker.

Jeg vil gjerne være optimist, et par varme dager er kanskje alt som skal til for at bedet eksploderer i farger. Men akk, det er meldt 13-15 grader og mere regn den neste uken, og i dag blåser det i tillegg kuling. Det første jeg så i morges var at en del av hovedbedet var slått flatt av vinden. Hvis regnet gir seg kan jeg plukke inn noen knekte georgineknopper, det hender de åpner seg etter at de er plukket inn.

Er det høsten som allerede er kommet? Det kjennes ihvertfall litt sånn. Deadheading av rotugress gir ikke den samme gode sommerfølelsen.