Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...

Som vanlig spirer og gror det under lysstoffrør på kjøkkenet. Gartneriet blir sjelden virksomt før tett på påsken, og i år kom den som kjent lovlig sent. Jeg må så like før påsketuren til feriehagen, deet er den eneste måten å få undervanningsbrettet til å rekke i omtrent ti dager. Etter hvert som det utvikles røtter går det også unna med drikkingen.

Bildet er en uke gammelt, og de største er Zinnia, eller Frøkensolhatt, som de også kalles. I fjor endte jeg sort sett med litt kjedelige planter fordi jeg visste alle fargene på forhånd. Jeg foretrekker noen overraskelser på balkongen. Zinnia har normalt ulike farger per plante, og noen blomstrer dessuten med flere tilfeldige farger per blomst. Da blir det hakket mer spennende å ta turen ut på balkongen for å sjekke de største blomsterknoppene :)

Det ble nok en nedtur i år også. Jeg hadde sådd en lavtvoksende, rød blomkarse for å ha i trauet (balkongens største plantekar). Har aldri prøvd den før, så jeg var litt spent. Men av 8-10 frøsorter er blomkarsen den eneste som ikke har spirt! Fire Petunia som har rukket å bli hele 1 cm høye før de plantes ut, er langt fra nok til å fylle det trauet. Så i år blir det en merkelig blanding, men jeg tenker at jeg kan vel alltids justere litt senere.

Jeg har sådd Dahlia-frø fra feriehagen igjen, greide ikke å dy meg og hadde heldigvis tatt vare på noen frøhoder i fjor. Mer om det en annen dag...

For nå rakk jeg så vidt å plante ut det meste før mørket kom. Ikke at det mååå være klart til nasjonaldagen, men det er litt triveligere med flaggheising her på Skyggebalkongen på morgenkvisten, mens skolekorpset spiller Ja vi elsker ved ekte flaggheising rett over gata - hvis plantene er på plass. Jeg burde kanskje ha herdet dem for korpsmusikk, men det går nok greit :)

Fin 17. mai ønskes!