Alle med rådyr i sin nærmeste omgangskrets vet at tulipaner står svært høyt på menyen. Så jeg har bare noen få tulipaner som voker inni noe buskas, og som har vokst der siden en bestemor satte løk der, dengang det som nå er en diger villrosebusk ennå var en sart liten kultivert klatrerose uten rotskudd.
På bildet over sees tulipanbladene, og ser du godt etter ser du også at noen har gnafset. Disse er det ikke helt lett å nå, så det pleier å bli en blomst eller to.
De vakre Våririsene (Iris reticulata) derimot, gnafses vekk i løpet av et lite måltid. De har også stått på samme sted i mange tiår, og rådyrene vet nok akkurat når de skal rusle innom. Natten etter at bildet ble tatt i frjor var alle blomstene borte. Akk ja sann, evig eies kun det fotograferte.
I fjor vår kjøpte jeg en Syrinhortensia (Hydrangea paniculata). Den vokste ganske bra i det nye bedet, og planen er å stamme den opp. Jeg er ennå ikke helt sikker på hvordan det gjøres, bortsett fra at den stakkars busken vil bli vesentlig slankere.
Det er om å gjøre å velge seg ut en rett hovedstamme, på bildet over ser du sånn ca midt i bildet at en gren utpeker seg, ved å peke rett opp.
Men akk. Da jeg besøkte feriehagen i november hadde noen skrellet barken av hele den utvalgte grenen. Ingen av de andre grenene var gnafset på, kun den utvalgte. Sukk.
Jeg vet jo ikke om det er rådyr som gjør dette, kanskje en kalv som bare klødde i "nyutsprungne" tenner, og som egentlig ikke var sulten. Jeg tviler på at grenen kan overleve en sånn behandling, normalt dør et tre om stammen blir ringbarket, så da må jeg vel heller velge å stamme opp en krokete gren som vokser bortover...
I bedet med alle de nye dagliljene og irisene satte jeg opp en slags obilisk laget av 3 bambusstenger og hyssing. Blomstererter (Lathyrus odoratus) ble sådd på friland, og jammen spirte de gamle frøene over all forventning! Og jeg hadde ingen anelse om at ferske blomsterertskudd sannsynligvis er en delikatesse for gnafsere. Jeg tror jeg kan skylde på rådyrene, siden flere dagliljer i samme bed var gnafset mye på, men harene har sikkert heller ikke noe imot et krispy blomsterertskudd.
Jeg satte ned sånne grillpinner i tre rundt plantene i et forsøk på å stenge gnafseren ute. Noen netter senere var flere av pinnene tygget av på midten, men de holdt stand nok til at plantene fikk vokse nesten i fred. Etter 2-3 gnafseseanser ble det imidlertid for få sommerdager igjen til at de kunne nå de store obiliskiske høyder.
I år prøver jeg Blodbeger istedet. Får heller ikke de stå i fred, blir det i det minste noen som får litt variasjon i kostholdet.
I fjor ble også det stakkars epletreet mitt offer for rådyrene. Bare dager etter at pottetreet forlot pottetilværelsen, ble det gjenstand for en makaber gnafseseanse som endte med at treet i november hadde kun 2 små skudd på en avspist stamme. Hva som står igjen nå etter vinteren er det bare gnafserne som vet.
