Endelig kom våren også til Oslo! Det er bare en uke siden jeg ruslet gjennom botanisk hage og måtte konstatere at det fremdeles var is flere steder i hagen. Men søndag skinte solen og det ble en vårlig fotorusletur, og nesten alle rester etter vinteren var borte vekk. Hurra!
Solskinn er ikke verdens beste fotovær, men det bidrar dessto mer til fornemmelse av vår. Mange hadde tatt veien til botanisk hage og på cafeen øverst i hagen var det full fart med store og små solnytere. Men jeg skulle jo ikke ha kaffe, men vårtegn...
Solen står ennå lavt, og det gir mange flotte skyggeeffekter. Jeg har alltid tenkt at i hagen bør trærne plantes sånn at de ikke skygger, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Treet som kaster skygge på bildet under er en diger Tyrkisk Hassel (Corylus colurna).
På denne tiden er treet fullt av lange rakler. Et skikkelig vårtegn - denne gang av det mer elegante slaget.
Jeg var jo ikke alene om å jakte på vårtegn i botanisk hage. De få artene som blomstrer rett etter snøsmelt, er som magneter på liten og stor. Og iblant høres en barnestemme som spør, - Kan jeg plukke den? hvorpå mor eller far heldigvis svarer - Nei, det kan du ikke. Det er fascinerende hvordan de fleste barn har en grunnleggende interesse for naturen, men det er jammen greit når de spør før de plukker...
De to på bildet over beundret en liten samling Våradonis (Adonis vernalis). Ikke lett å knipse et godt bilde av denne litt intense gulfargen i motlys, men det er en spennende plante. Det kommer nok flere blomster etter hvert for denne bestanden har vokst ganske bra de siste årene. Plantene blir vesentlig høyere når bladene etter hvert får opp farten.
Det finnes noen juleroser (Helleborus niger) i botanisk hage, men ingen av dem er hva jeg vil kalle prakteksemplarer. Kanskje er det bare jeg som tror at julerosen skal bli litt høyere enn disse som ligger lettere henslengt i vårsolen. Flotte er de!
I fjellhagen vokser det Våriris (Iris reticulata) flere steder. Jeg tror det var litt tidlig for den også, eller så har gartnerne plantet dem om. Det skal være både blå og lilla, og vesentlig flere enn de som er på bildet under. Men det var nå disse som stod pent oppstilt og ventet på fotografen, da...
Og de mystiske trærne som var innpakket i hvit duk i februar - vel, de er fortsatt innpakket i hvit duk. Som dere ser skulle det ikke gå mange timene fra snøsmelting til de første entusiastene inntok piknik-plenen. Eller grubler de bare på hvorfor de trærne der borte er pakket inn...?
Mange steder i hagen er løkene såvidt begynt å spire. Jeg er ikke helt sikker på hva som er på vei opp her. Det pleier å være tulipaner i dette bedet om våren, og ulike utplantingsplanter senere, men farger og sånn varierer jo litt fra sesong til sesong. Jeg håper litt på de oransje og hvite tulipanene... Må nok vente til mai før jeg finner ut hva gartnerne har planlagt for å glede meg og andre.
Heller ikke krokus er kommet skikkelig i gang ennå, men her og der var det da en fargeklatt. Legg merke til at det kun er løkene nærmest muren som blomstrer. Muren er ca sydvendt og avgir nok endel varme til de nærmeste løkene.
Litt mer rusling og vips så var jeg i "systematisk hage". Her er det sirlige bed med tusenvis av merkepinner som står og venter på sine overordnede. Plantene er sortert og plantet etter slektsnavn, men år om annet bestemmer de høye herrer et sted i verden at enkelte planter skal få nye botaniske navn, og dermed må gartnerne plante om - igjen. Hvorfor bytte navn på planter? Jeg har ingen peiling, det har sannsynligvis langt flere negative enn positive konsekvenser.
Det er nok en stund til det eksploderer i systematisk hage. Det er her vinteren holder ut lengst.
På bildet under er det Vårtidløs (Bulbocodium vernum) som blomstrer. Vanlig Tidløs (Naken jomfru) er nok bedre kjent, den som kommer med bladverk om våren, og venter med blomstringen til høsten. Arten på bildet under har blader samtidig som den blomstrer, og de er nokså ulike de bladene som finnes hos den nakne søsteren. Men blomstene kjenner vi igjen.
Jeg måtte selvsagt titte innom mitt favoritthjørne i botanisk hage, Oldemors hage. Men der var det fortsatt litt is i bedene, og bortsett fra noen spirende Aurikler, var det ikke stort å finne. Men kanskje i april!
En kjær vårblomst i hagen er Vinterblom (Eranthis). Det finnes flere arter, bl.a. Storvinterblom (E. hyemalis) og Småvinterblom (E. ciliata), og du kan jo gjette hvilken som er størst. Og så kan du gjette på hvilken som er avbildet under, jeg er nemlig ikke helt sikker, men tror det er den minste. Fine begge to! I denne skråningen dekker den vanligvis et mye større område enn på bildet, den trenger vel bare litt mer tid...
En sjarmerende blomst, og jeg liker også godt kransen av de grønne bladene. Jeg plantet noen eksemplarer i plenen i feriehagen i høst, og nå hører jeg rykter om at rådyrene satte stor pris på det. Til høyre på bildet under lurte jammen noen primulaer seg med også.
Under er det vel Russeblåstjerne (Othocallis sibirica syn. Scilla sibirica) som koser seg i vårsolen. Den kalles også Sibirblåstjerne. Igjen er det en mur som sørger for at våren kommer litt tidligere til de som står nærmest.
Til min nokså store overraskelse blomstrer et par små tulipaner allerede! I midten av mars, kort etter at snøen forsvant! Den var ikke merket, men kanskje det er en botanisk art? I alle fall er den en flott avslutning på rusleturen midt i mars.
Da konstaterer jeg at våren utvilsomt er kommet til botanisk hage, og at snarlige undre står i kø!
PS: Samme dag som min rusletur
stod dette å lese på dagbladet.no!
