lørdag 26. oktober 2019

Sesongslutt også i feriehagen

Er en tur innom feriehagen for å gjøre klart for vinteren. Det er ikke mye som minner om sommer, men det er i alle fall bra temperaturer med rundt 10 grader, og ennå ikke veldig kalde netter, heller.

Rosene blomstrer fortsatt, riktignok litt slappe i fisken men i alle fall fargeklatter.


De fleste bedene er fullstendig gjengrodde, men det er vel bedre å vente med lukingen til våren. Noe må dessuten deles, og det har jeg ikke tid til nå. Særlig ikke når de aller fleste dagene er regndager.



Kuletistelen er ikke lenger så blå, men fortsatt ganske majestetisk i et bed som skulle vært omplantet for lengst. Passende oppgave i påsken?


Hostaen har takket av, mens Høstanemonen står grønn og frodig. Den har nok ikke blomstret like myye som i fjor, men nye muligheter neste år.


De fleste gamle såpottene ble tømt i sommer, men noen buskstiklinger som ennå ikke har klart definerte planer for framtiden, pynter opp med høstfarger. Tror det er en Gullbusk (Forsythia). Krukkene i bakgrunnen er klippet ned og flyttet nær kjellerdøren. Håpet er at de får renne av seg litt før de settes inn for vinteren.


Geranium med restblomstring. Dette er nok den aller siste blomsten for det er meldt 4-5 grader framover, og det er vel i kjøligste laget selv for Geranium?


På en steinhelle ligger svarte perler - trolig etter rådyr som streifer rundt i hagen nattestid. Jeg før vel slenge dette i et bed, eller kanskje på komposten?


Hosta er en av få planter som fascinerer nesten uansett stadie. Selv rett før den går tilbake til jorden kan strukturene være vakre.


Etter både rådyrlort og råtnende Hosta, passer det vel å avslutte med noe litt mer oppløftende. Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Ikke overdådig, men et par kvister er ennå ikke klare for vinteren. Forøvrig en busk jeg ikke greier å bestemme meg for om skal bort eller ikke. Akkurat nå tenderer det mot et ikke...

Nyt helgen!


søndag 13. oktober 2019

Sesongslutt i skyggen

Det er vel ikke bare her på Skyggebalkongen at sesongen nærmer seg en avslutning, men forhåpentligvis har du hatt noen flere høydepunkter på veien hit. Og kanskje har du fortsatt noen slengere som ikke helt vil gi seg?


I år ble det faktisk ingen stor fest på balkongen. Jeg er jo klar over at siden jeg kun hadde planter som jeg har hatt tidligere år, uteble både spenningskurven og wow-ene. Har vel knapt gått og ventet på at knopper skulle åpne seg, og da forsvinner jo litt av magien, synes jeg. De fleste balkongbeboerne maktet ikke engang å skjule jorden i krukken sin. Hengepetuniane har oppført seg rimelig bra, da, det skal de ha.


Stokkrosen (Alcea rosea 'Majorette') forble et mysterium gjennom hele sesongen. 4-5 eksemplarer ble plantet ut i vår og noen planter gikk ut i løpet av sommeren, men flere holdt stand rimelig lenge. Men blomstring ble det ikke! Ikke så mye som en eneste liten knopp. Ennå er den mest standhaftige frodig og fin i bladverket, ja det ser jo faktisk ut som om den pønsker på en overraskelse eller to. Men nei, det er bare grønt, ingen knopp.

Når planter får for mye eller feil næring, produserer de grønt istedet for blomster. Det er vel Nitrogen man skal være litt obs på. Kanskje skal Stokkrosen ha enda skrinnere forhold enn her hos meg? Jeg plantet denne i feriehagen også, og der vet jeg ikke om de som står i bed har blomstret, men den som havnet i en krukke på nordsiden av huset hadde bristeferdige blomsterknopper da jeg var der i slutten av august. Så primadonnanykker kan det nesten ikke være...


Jeg trøster meg med en aller siste, nesten glødende vakker Zinniablomst. Zinniaene har vært årets vinner, bare litt synd at de ikke er kraftige nok til å dekke plantebordet alene. Forskjellige farger ga et bittelite spenningsmoment, men jeg kommer nok ikke til å gjenta Zinnia neste år.

Kanskje det er på tide å ta spenningen tilbake ved å fylle Skyggebalkongen med sorter som den aldri har sett før...

Fin søndag!