lørdag 29. desember 2012

Året Rundt i Botanisk Hage: Desember

2012 nærmer seg slutten, og selv om mørke og kulde er det som preger hagene rundt om, tok jeg kamera med på årets aller siste fotorusletur i Botanisk Hage i Oslo. Bli med på turen!

Jeg kan ikke love verken sterke farger eller nye plantenavn, men en viss stemning er det definitivt også i desember. Alt er stille, alt sover. Mørketiden er såvisst en sterk kontrast til hvordan det så ut i sommerhalvåret. Å se sommerens innlegg etter at du har ruslet rundt i hagen nå i desember, gir en ekstra dimensjon. Var det virkelig så vakkert? Inntrykkene blir så mye sterkere når de tas fram i en annen årstid!

Her finner du alle de 12 Året Rundt i Botanisk Hage innleggene samlet.


Men altså, det er årets siste måned, og siste uke. Overgartneren har nærmest slått av lyset, og for å rekke en god håndfull bilder, måtte jeg løpe rundt i nokså høyt tempo. Det var ikke så mange som så meg. Bortsett fra det årlige julemarkedet som i år ble arrangert siste helg i november, er hagen ganske stille på denne tiden av året.


I Systematisk hage finnes de dekorative restene av flere storvokste stauder. Astilbene har trukket under bakken, men minner fra årets sesong danner fine kontraster mot snøen.

Også ett av mine favorittsteder ligger under snøen, men den buede muren er ennå et fint landemerke.


Rart å tenke på at for bare noen høstmåneder siden var bedet fullt av Høstanemoner og Kuletistler som jeg gikk og ventet på hele sommeren. Nå er det til å vente igjen...

På plassen foran hovedbygningen står en lang rekke piknikbord. På varmere dager setter besøkende seg ned her med en matbit eller bare for en rast. Nå er det snøen som har overtatt, og det er ikke spor etter en eneste gjest. I bakgrunnen sees Palmehuset.


Også kjempene er borte vekk. Bronseblad (Rodgersia) er ikke akkurat en liten sak, men borte er den. Bare små navneskilt er igjen, for å reservere plassen til neste sesong. Og ja, jeg kommer jo innom igjen og hilser på da!


Botanisk museum (av meg også kalt Hovedbygningen) fikk høsten 2011 nytt navn; Lids Hus. Her kan du lese om ekteparet Lid, som var botanisk konservator og illustratør, begge tilknyttet Botanisk hage.

I skiltet ved hovedtrappen speiles et vakkert tre, og Palmehuset. Det slår meg at jeg etter mangehundre turer i hagen aldri har vært inne i denne bygningen. Bygget rommer bl.a. herbariesamlinger og bibliotek. Da har jeg noe å glede meg til!


Det finnes mange flotte trær i hagen, og mot vinterhimmelen blir de suverene aktører i hagen. Treet til venstre på bildet under, er mitt favorittre, det står like ved Dufthagen, som finnes ved porten nærmest Munch-museet.


Det er nok ikke mye som dufter i Dufthagen i desember, men det kommer snart en ny vår...


Noen fryser mer enn andre. Statuen på bildet under har ikke krøpet under bakken, men sitter istedet her og hutrer hele vinteren gjennom. Det er mange som må bort og klappe litt på denne karen i løpet av året, både barn og voksne!

I bakgrunnen sees Victoriahuset som jeg besøkte i november.


Nedenfor er Victoriahuset sett fra andedammen, og har du fulgt med på tidligere fotorusleturer i år, vet du sikkert at skråningen foran bygningen er et av mine favorittbed i hagen.


Bedet som jeg kaller "Trappebedet" er ikke like spennende nå, men det er faktisk bare 2-3 måneder til fyrverkeriet starter på nytt. Her er det nemlig noe som blomstrer det meste av året!



Urtehagen er enda stillere enn vanlig. De har tatt pause alle som en.

Prydtrærne byr på frosne delikatesser. Jeg trodde alle bær var spist opp, men dengang ei. Kanskje disse rett og slett ikke står særlig høyt på trostens meny, kanskje de til og med ikke smaker godt? Eller at troster uten egen fryseboks utnytter naturens egen konservering?


 Uansett er det overveldende å finne så spreke farger i hagen nå!


Også insektene sover. På skiltet lokkes det med at her er det ledig rom, her på det artige insektshotellet. Jeg skal jammen lage noe lignende i feriehagen, om enn i noe mindre skala. Hotellet er sikkert fullt, og ingen av gjestene snorket ;-)


Typisk for vinteren er sperringer og innpakkinger. særlig trappene er stengt, sikkert p.g.a. isete trinn. Her er "vanntrappen" markert for å unngå at folk snubler i trinnene som jo ikke kan sees under snøen. Lids Hus ligger helt der oppe.

Også de hvite mystiske innpakningen er på plass igjen. Jeg kommenterte dem bl.a. i februar, og i høst avslørte jeg at det er Bambus som beskyttes mot Kong Vinter.



Det er stille i tretoppene også. Beboerne av dette fugleredet har ikke engang pyntet til jul.


Den lange alleen med Pyramideeik som går fra porten i Helgesens gate og helt opp til Gamlehagen foran Gamle Tøyen Hovedgård, hadde fortjent et bede bilde. Her står jeg midt i alleen, men ville så gjerne ha med folk mellom de høye trærne...


I Fjellhagen ser det for tiden sånn ut. I denne delen av hagen vokser et stort antall spennende planter, og dette er min vei til og fra jobb. Resten av året er det mange gode grunner til å stoppe opp for å studere noe, men akkurat nå er det nok liten sjanse for at jeg bruker lengre tid til jobb enn planlagt...


Har du tenkt på hva som skjer når et "Ikke tråkk i bedet"-skilt er såpass dekket med snø, at besøkende bare ser "tråkk"? 


Øverst i Fjellhagen er det nesten som å være på høyfjellet. Pinner for kommende brøytekanter er på plass, det er bare å spenne på skiene og ta fram en påskeappelsinen. Ja, og å vente på at solen skal varme litt mer enn den gjør nå i romjulen.


Også her står mange flotte planterester og pynter opp. De er som forstenet fra den gang de strakte seg mot lyset. Snøen har laget iskrystall inne blant frøene.


Man trenger ikke å være barn for å ake! Det vil si - mulig disse to hadde med et barn, men det tror jeg var mest som alibi. De smilte stort da de suste forbi :-)


Kjøper man iskrem på uteserveringen nå, tror jeg nok at man kan spise helt i sitt eget tempo uten å være redd for at den smelter for fort. Men til tross for juletre med lys, fristet det ikke å sette seg ned.


Også Oldemorshagen sover nå, enda en av mine favoritter i hagen. Gleder meg over at utsikten er dessto finere nå når de fleste av oldemors distraksjoner er borte...

Da er det bare å vente litt, om ikke lenge starter et nytt års eventyr her i Botanisk Hage! Da blir det nok ikke månedlige fotorusleturer i bloggen, men forhåpentligvis kan noen ha glede av turene fra 2012 også til neste år!


Tusen takk for i år! Og riktig godt nytt hageår til alle i 2013!

tirsdag 25. desember 2012

Ærlig julehilsen fra balkongen

Julefreden har senket seg. For mange av oss ble det sogar en hvit jul! Gunstig vindretning har nemlig velsignet Skyggebalkongen med det herlige, hvite julepudder. Så ble det litt mindre trist der ute.


Men altså, særlig julepyntet er det likevel ikke på balkongen - i år heller. Døren ble lukket etter frøsanking og innlosjering av noen få utvalgte planter i november. Fikk såvidt tømt noen krukker, men det meste står igjen som et litt tragisk minne om det som var. Og det som kunne vært - det var jo ikke alt som er verdt å minnes...

Så altså - en ærlig julehilsen til deg fra Skyggebalkongen! Har ikke engang satt ut en liten nisse for så å velge utsnitt med omhu, sånn at du skulle tro at også balkongen er julepyntet. Ærlighet varer lengst, for hvem vet om planter kan sladre!


Men inne er det ihvertfall jul nok. Sviblene er ikke kommet i blomst ennå, men det er min feil og ikke deres. Juleglede, vår eldste juleplante, ble det ikke i år, og det er også min feil. Men ellers er det meste som det var tenkt.

Ønsker deg en fortsatt riktig god julefeiring, og takk for i år!

tirsdag 18. desember 2012

Frø fra balkongen

I et tidligere innlegg skrev jeg om de to frøballongene på Blodbegerplanten på Skyggebalkongen. Da var ballongene fortsatt grønne. Jeg hadde pollinert to blomster, og i november ble frøhusene omsider plukket inn.


De viste seg å inneholde mange flotte frø, så i 2013 kan det sannsynligvis bli Blodbeger både her på Skyggebalkongen og i feriehagen. For dette er en plante som overrasket meg positivt i år! Den greier seg fint med lite lys, jord og vann - helt perfekt på en overbygd balkong. Litt hvitefly ble det, men uten at planten ble nevneverdig stygg før det uansett ble høst og nedgangstider her på balkongen.

Får vel også nevne at de 3 Blodbegerplantene i kontorvinduet fremdeles er nokså flotte og frodige, det meste bladverket er helt fint, og blomstring pågår fremdeles - midt i desember. Siden det bare er 2-3 uker til dagslyset blir merkbart bedre, begynner jeg nesten å tro at det ikke blir skikkelig vinter i kontorvinduet mitt i år - herlig! :-D

søndag 16. desember 2012

Jeg fant, jeg fant... (sju slag til jul)

Legger du som meg, frø til tørking på midlertidige steder - som ofte blir glemt? Jeg har det visst med å legge frø i kjøkkenskapet.  I lokk fra syltetøyglass, i eggeglass og småskåler. Litt her og litt der...


Etter en rask opprydding har jeg funnet 7 sorter frø søm jeg egentlig ikke hadde noen planer med og sannsynligvis finner jeg noen flere når julerengjøringsinnsatsen (fint ord!) får litt mer trøkk. Har du også tilfeldige frødepot i skuffer og skap? Jeg nekter å tro at jeg er alene ;-)

Usikker årgang og manglende merking. Noen kjenner jeg igjen, men noe er nok lommerusk som kanskje ikke engang inneholdt modne frø. Det som eventuelt ikke spirer, var det helt sikkert meningen at skulle bli til de aller vakreste på balkongen eller i feriehagen - er det ikke ofte sånn det er?

Siden spireevnen sannsynligvis er liten, og artskjennskapen er enda mindre, tror jeg at jeg sår alt i én potte til våren. Så får jeg ryddet vekk alle frø, uten at det tar for mye plass. Og så får jeg heller gruble litt her på bloggen om det kommer opp en spire. En ekstra såpotte har man alltids plass til, og frø kaster man jo bare ikke...

PS: Beklager liten aktivitet her på bloggen i det siste. Har synskorrigert begge øyner, med påfølgende begrenset tid foran dataskjermen. Men nå er jeg i farta igjen, og gleder meg til å surfe litt rundt i blogglandia igjen.

Nyt søndagen!

fredag 30. november 2012

Året rundt i Botanisk hage: November

Året nærmer seg slutten, og i Botanisk hage i Oslo har de fleste plantene gjort seg klare for vinterdvale. Det er fremdeles fint med en rusletur i hagen, men dagene er mørke og korte, og gradestokken synker, og en ordinær fotorusletur fristet egentlig ikke så mye.

Så, da tenker jeg det kan være like greit å varme seg litt i Palmehuset og Victoriahuset. Bilderas på gsang, bli med!


Palmehuset og Victoriahuset ligger like ved hverandre, ikke langt fra porten nærmest Munch museet. Bildet under er tatt fra den gamle hovedgården lengre inn i hagen.


Vi starter med et besøk i Palmehuset. Det ble bygget i 1868 som ett av landets første veksthus. Det består av tre rom, Evolusjonsrommet, Ørkenrommet og Middelhavsklimarommet.


Evolusjonsrommet, som utgjør den midtre og høyeste delen av bygget, viser en nokså ny samling planter og informasjon med tema fra tiden da dinosaurene "ruslet rundt på Tøyen". Her er det palmer og bregner, og andre vekster som kan kobles til evolusjonslæren.



 Tar man seg tid til å lese litt underveis, blir opplevelsen større.



Og på gulvet har fortiden satt sine tydelige spor...

A-ha, der var den... hm, eller kanskje størrelsen på avtrykkene ikke matcher helt...


Vi rusler videre - uten å sette synlige spor.

I Middelhavsklimarommet finnes pottede planter som nok enkelte hage- og balkongeiere har erfarimg med som inn-og-ut-planter. De trives best med tørr sommer og fuktig men mild vinter, og trenger derfor ekstra tilsyn om de skal dyrkes her i landet.



 Den løvfellende Fikenplanten (Ficus carica) har både frukt og enkelte gule blader.


 Paradisfuglblomst (Strelitzia reginae) blomstrer nå.


Det gjør også denne rosa, som ikke var merket men jeg tror det er en Bouganvilla.

Kameliatreet (Camellia Japonica) er nå fullt av knopper, og en tur innom igjen når den blomstrer i januar-februar er nok en glimrende idé.

Og, vi rusler videre...

I Ørkenrommet er det helt andre planter som råder grunnen. Her vokser ulike sukkulente planter. Bildet nedenfor er tatt fra hjørnet med planter fra Afrika, og de lengst framme har sine røtter i Amerika - om enn kanskje ikke i fysisk forstand...



Planten over er en blomstrende Aloe Vera.


Langs den ene veggen finnes en spennende "lukket avdeling". Ikke tror jeg plantene har noe ønske om å stikke av, glasset er der vel for å skape optimale vekstforhold, dessuten er de fleste plantene små sånn at det er praktisk for den som skal beundre dem at de ikke vokser på gulvnivå.



Og sånn ser det ut om man lurer seg inn på "lukket avdeling".



En stor kontrast til novemberværet utenfor.

Men ut må vi, for nå rusler vi ned til Victoriahuset. Dette veksthuset stod klart i 1876, altså 8 år senere enn Palmehuset. Viktoriahuset ble spesialbygget for å huse den kjempestore Victoria-vannliljen (Victoria cruziana) fra Amazonas. Bygget inneholder også et rom med Epifytter og et rom med planter fra Afrika.



Det er fortsatt de store vannliljene som har hovedrollen. I dammen breier de seg slik de har gjort i flere generasjoner, men kanskje fikk de litt mer oppmerksomhet i svunne tider. Da holdt veksthuset kveldsåpent når vannliljene blomstret, og det var en stor begivenhet som ble kunngjort i pressen. I 1931 møtte hele 9000 personer opp over to kvelder, for å beundre blomstringen. Det ble nok lang kø og litt trangt om plassen i det vesle veksthuset da, ja.


Planten i forgrunnen (over) er nok Sukkerrør.


Victoria-vannliljen vokser raskt, og et blad kan i løpet av 24 timer øke sin diameter med opptil 36 cm! Bladene er dessuten så solide at de tåler litt vekt - jeg mener å ha sett et bilde av et  lite barn som ligger på et Victoria-vannliljeblad.

Du kan lese mer om Victoria-vannliljen på UiO's nettsted.


Det vokser også andre, flotte vannplanter i og ved dammen. Her finnes bl.a. Rød mangrove og Sukkerrør, men også mange andre vekster som er verdt å sjekke. Det er naturligvis høy luftfuktighet og god temperatur i dette rommet, og det forsterker følelsen av virkelighetsflukt ytterligere. November er egentlig helt grei i Victoria-huset ;-)


Den blomstrende juvelen på bildet under heter Pavonia multiflora (Kattostfamilien).


Så titter vi innom Afrikarommet. Dette er nokså nyetablert, kanskje ikke stort mer enn ett år gammelt. Jeg tror at denne samlingen er et mer eller mindre direkte resultat av at forskere ved Naturhistorisk Institutt gjennom en årrekke har vært involvert i ulike forskningsprosjekter i flere afrikanske land.



Bananpalmen ruver allerede i det lille rommet.


 Papyrus (Cyperus papyrus).


En rødblomstrende art  (Euphorbia splendens milii) av Vortemelkfamilien.

Vi avslutter denne rusleturen i Epifytt-rommet. Et lite rom, men med så stort innhold at jeg nok kunne gått flere runder og stadig oppdaget noe nytt. Mange av plantene vokser på andre planter, men uten å snylte. Det er flere orkideer her, men også mye annet.


Plantene vokser tett i tett, høyt og lavt og noen ganger på hverandre. Selv om det er godt merket, er det fort gjort å notere feil navn, så derfor ingen plantenavn på resten av bildene.







Epifyttene er mest utbredt i fuktige, tropiske strøk. Selv om november der ute bak glasset kan være fuktig nok, finnes det ikke mye tropisk over den - men nå er rusleturen over og det er bare å returnere til hverdagen.


Alle Året rundt-innleggene mine fra Botanisk hage er samlet på denne siden.  I desember kommer siste innlegg i denne serien, da blir det inntrykk fra Botanisk hage i årets siste måned.