En hilsen fra i fjor

 Så ble det musestille her på skyggebalkongen. Jeg finnes fortsatt, og det gjør også både balkongen og feriehagen. Vinteren passerte bare uten at jeg var i plantemodus. Jeg hadde riktignok gjort klart et bilde av en blodbeger som var reddet inn og som blomstret i desember. Rommet den stod i var ikke spesielt lyst og varmt, så jeg ventet vel egentlig at den skulle ta seg en vinterpause istedet for å fortsette med å produsere blomsterknopper.

Det er første gang jeg overvintrer en Skyggebalkong-blodbeger. I feriehagen har jeg tatt vare på den samme planten i mange år, og det er avleggere fra den som så i løpet av våren ble med til byen. Den i feriehagen stammer nok fra frø som engang ble høstet på skyggebalkongen. Så jeg kan vel nesten lage en slektstavle for den på bildet ;)

I dag har den blitt pottet om, og lange grener ble klippet opp og kom i jord som stiklinger, men siden ting er som de er og det er litt usikkert hvor lenge de må greie seg uten tilsyn, er det vel en mulighet for at det kun blir den som allerede har rot fra i fjor som greier seg. Men den som ikke prøver, har i alle fall alt å tape, eller noe sånn..

Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.

Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.

Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.

Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.

Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.

Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.

Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.

Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...

Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.

Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!

Endelig kom mai, du skjønne milde

Vi er sikkert enige om at vinteren var ekstra lang i år. Men da det plutselig ble tendenser til vår, var det faktisk allerede generøst mange lystimer og nokså stabil utetemperatur. Jeg venter riktignok med å flytte ut på Skyggebalkongen til rundt 17. mai, men de siste ukene har i alle fall vært preget av optimisme. Jeg fikk til og med kjøpt inn 40 L jord som nå troner på kjøkkengulvet. Det blir fort dyrt med de småposene fra matbutikken, pluss at kvaliteten jo er litt hipp som happ. Nå er det kanskje ikke så nøye med næringsrik jord til prikleplantene, det er jo ikke så lenge til de plantes ut i krukker og kar. Da blander jeg inn litt mer næring.

Enn så lenge er det vårstemning innendørs. Som vanlig står såpotter og prikleplanter om hverandre på undervanningsbrett under overskapene på kjøkken. Lysstoffrør er den beste lyskilden jeg kan tilby de små håpefulle, og stort sett fungerer dette ganske greit. Brettet står oppå melbokser eller norgesglass - i starten så høyt som mulig, og så senkes brettet etter hvert som plantene får litt høyde.

Også i år voker enkelte sorter raskere enn andre. Duftklinten (Amberboa) skal visstnok bli 70 cm høy, og er vel ingen typisk balkongplante, men kanskje kan den bli det? Når jeg har mange planter av samme sort, pleier jeg å flytte noen til vinduskarmene, mens noen får bli igjen under lysstoffrør. Kanskje blir det for lite lys i vinduskarmene, men de skal jo uansett venne seg til et liv i skyggen, og da er det vel ikke så dumt at noen får herde seg litt.

Petunia og Prydtobakk (Nicotiana) er ikke så nøye på lys, prikleplantene på bildet over skal nok ha det greit til de kommer ut.

Blodbegerstiklingene (Rhodochiton), som ble med fra feriehagen, har rotet seg og er i fin vekst. Om 2-3 uker bør de være store nok til å bli plantet ut. Blodbeger er ingen pingle, og tåler lave nattetemperaturer helt greit. I feriehagen opplevde jeg faktisk at en Blodbeger overvintret i et bed.

I kveld skal jeg prikle Zinnia og Atlasblomst (Sommerazalea, Godetia), og en sort til. Det blir nok trangt om plassen, men jeg får finne en løsning som alle involverte kan leve med...

Ønsker deg en flott mai!

Feriehagen redder Skyggebalkongen

Jeg pleier å ha Blodbeger (Rhodochiton) her på Skyggebalkongen, den er en av få planter jeg har fått til å trives greit i det mest skyggefulle hjørnet. Men i fjor ble det ingen frø, gitt. Året før måtte jeg få frø fra feriehagenaboen, som muligens har opprinnelse fra bybalkongen min. Jeg hadde jo tenkt å være selvforsynt, men har ikke lykkes helt med det. Hvis jeg bestøver noen av de tidligste blomstene på balkongen har planten rukket å modne frø selv om den altså får svært lite sol - kanskje en time tidlig morgensol.

De siste årene har jeg også hatt blodbeger i krukke(r) i feriehagen, i påsken oppdaget jeg jammen at jeg for første gang har overvintret en blodbegerkrukke innendørs. Jeg husker ikke alt jeg har gjort ved sesongstenging før vinteren. Det skjer plutselig og impulsivt gjerne en time før avreise. Planten har tilbragt vinteren i 10 varmegrader, men var allerede i god vekst.

Flaks for meg! Dermed kunne jeg klippe av flere grener som jo gir en fyldigere plante, men som også gir stiklingsmateriale til Skyggebalkongen. Stiklingene står nå i jord, og så er det bare å krysse fingrene for god rotdannelse! Hvis bare et par stilker roter seg, kan jeg alltids klippe nytt stiklingsmateriale senere.

Heia, heia!

August er godt igang, og selv om det bør være grei sommer i minst fire uker til, finnes det nok noen her på Skyggebalkongen som skal få slite litt for å fylle sin tildelte plass. Årets sesong er egentlig litt merkelig...

I mange år har jeg sådde Blodbeger, som så har dekket det meste av dette espalieret og sørget for frø til neste sesong. Kortreiste frø er jo både praktisk og hyggelig. Men i år ser det vel ut til at oppgaven blir i største laget.

Jeg sådde nemlig Blodbeger altfor sent, men fikk uansett ingen spiring. Dermed ble noen småplanter fra feriehagenaboen redningen - tenkte jeg. De er imidlertid så små at det ikke engang er sikkert at de rekker å vokse seg store nok til å tøtsje espalieret, langt mindre å klatre helt til topps.

Og så hjelper det sikkert ikke så mye at de står i skyggen av en solsikke.

Blodbeger har det med å sture et par uker etter omplanting, men kan vokse raskt når de først kommer i siget. Om det ikke blir full uttelling i år, blir det spennende å se hvor høyt de rekker å klatre, og ikke minst om de rekker å blomstre.

Frøtanker

Nei da, men jo da... Jeg, som for flere år siden lovet meg selv at jeg aldri mer skulle røske med meg en eneste frøkapsel, har også i år greid å sikre meg noen kortreiste frø for neste sesong. I kjøkkenskapet dukket det opp et par eggeglass med et visst innhold. Som vanlig hadde jeg glemt å legge ved en liten lapp med navn, med i jord skal de uansett.

Ennå litt grønt i slutten av november.

Det ble også høstet noen frø i feriehagen (selvsagt glemte jeg å høste den viktigste, men tror det finnes noen restefrø i frøarkivet). Aller gjevest er det jo å høste frø her på Skyggebalkongen. Solsikkene fikk det dessverre ikke helt til, men blodbegeren hadde i alle fall én frøballong når jeg bare letet litt. Høstet fine blodbegerfrø i feriehagen også, men det er jo noe med å holde en plante igang på balkongen ved hjelp av frø fra balkongen. Det gjenstår å se om det faktisk finnes frø der inne...

Ellers har jeg som medlem i Blomstervenners klubb tilgang på en fantastisk frøliste. Jeg er litt i tenkeboksen, men noe må jeg nok prøve derfra.

Og i tilfelle du lurer på hvordan det gikk med rosestiklingene fra forrige innlegg - det ble litt varierende utfall. Skal sjekke tilstand og tømme noen av pottene etc i helgen, da finner jeg nok også ut om de mest lovende har greid å sette røtter.

Fin helg så lenge!

Høst på Skyggebalkongen

Det ble stille her, faktisk ikke et eneste blogginnlegg i september. Jeg har vært opptatt andre steder enn på balkongen, sånn er det bare noen ganger. Men uansett, balkongåret 2016 har ikke akkurat utmerket seg på noen positiv måte. Alt av blomstrende prosjekter forsvant rett og slett i juli.

Men en slags statusoppdatering kan jo være grei uansett? Det finnes ennå noe grønt her ute, selv om det så vidt ikke er frost om nettene.

Pelargoniumene ble reddet inn for et par kvelder siden. Plutselig innså jeg at nettene var blitt rimelig kalde, og flyttet inn de tre krukkene som skulle reddes. Fort gjort, ferdig med det! I et normalår ville jeg først ha studert værmeldingene og drøyd det i det lengste, regnet med - og håpet på, at de kalde nettene skulle bli forbigående. Det er jo ennå bare tidlig oktober og nesten sommer.

Samme kan det være, Pelargoniumene blomstrer ikke uansett. De er stiklinger og blomstret litt i vår, mens de ennå stod inne i vinduskarmen. Kanskje jeg glemte å overøse dem med tro og håp etter at de flyttet ut. Eller ble det for skyggefullt? Temperaturene kan de i hvertfall ikke klage på.

Det er stort sett bare den gamle voksduken med røde og gule fargeklatter som blomstrer her nå. Dvergpoppelrosene (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush') har blomstret tidligere, og jeg fikk et lite håp om gjenblomstring da jeg oppdaget at det finnes en mengde sideskudd med knopper på en av plantene, den som har lagt seg litt ned. Men nei, det var nok altfor sent i sesongen.

Den eneste som fortsatt vokser og blomstrer er Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus). Denne årvisse gjesten her på Skyggebalkongen skuffer aldri! Den tåler en mørk krok, den tåler 3-4 midtsommeruker uten vanning. Og den blomstrer helt til den fryser bort. Tror faktisk ikke at første frostnatt er et problem heller. I feriehagen overvintret den til og med i et bed - riktignok var det et hyggelig unntak, men helt frostfri vinter var det ikke.

Den er litt redusert nå i oktober, men blomstrer ennå forsiktig, og er full av unge, ivrige skudd. Jeg har forsøkt å pollinere mtp neste års planteproduksjon, men har ikke sett noen frøballonger ennå, så det spørs vel.

Nå er det fredag igjen. Uken har bydd på fantastisk hagevær, men jeg har for det meste sittet inne på hjemmekontoret. Regner med at du har hatt fine dager i hagen. Kos deg med helg!

Innspurt i feriehagen

Jeg har såvidt kommet meg i sommermodus igjen. Til tross for at hageåret har budt på vind, regn og mange skuffelser, finnes det også noen hyggelige øyeblikk. Og nå i innspurten ble det jammen litt oppholdsvær også.

Det er mye her i feriehagen som ble forsinket i år, eller som hadde lovende knopper som stormen tok knekken på. Men ett sted bugner det i alle fall, og det er i den gamle plantekassen som henger på et rekkverk.

Det har aldri vært så fullt i denne kassen, jeg tror faktisk at de slåss litt om plassen oppi der, men det skal de få lov til. En skog av ivrige Sommerazalea titter opp, og dessverre får jeg ikke se alle i blomst, men forestillingen var i hvertfall godt i gang allerede for en uke siden, da bildet ble tatt. Det vokser også flere Blodbeger i kassen, og som om det ikke var nok, har jeg også plantet flere stiklinger av en storvokst type Pelargonium (ses ikke på bildet, men er i live).

Jeg noterer meg at det ikke er fullt før det renner over, og tar med meg denne lykkelige erfaringen til neste sesong.

Jeg har nevnt før at Dahliaene i hovedbedet ble slått flate av sommerstormen, men heldigvis vokser det georginer flere steder i hagen. Plantene som står i krukker er stort sett nye planter fra frø - det er like spennende hver gang en ny plante åpner sin første knopp. Jeg likte godt fargen på den over her!

I år er det mye ugress i bedene. Typisk nok har jeg luket mindre i år enn jeg pleier. Det må være rekordår når det gjelder vill Kvann, denne hadde sådd seg i bedet med Stjerneskjerm, og egentlig syntes jeg det var en grei kombinasjon. Jeg lar vanligvis Kvann få stå, men fjerner dem når det nærmer seg frøsetting. Noe sier meg at det vil bli mer enn nok av dem i bedene også til neste år.

I år har jeg nesten ikke studert insektene i hagen. Været får ta skylden for det også. Har registrert svært få humler i år, sammenlignet med tidligere år. Her er ihvertfall en flue på kosetur på en dahlia.

Det er ville tilstander flere steder på tomten. Akkurat dette stedet blir vanligvis klippet, men når disse gule kommer i blomst får gresset lov til å gro litt. De er så flotte når de er mange! Jeg har alltid kalt dem Sankthansblomst, men jeg er nokså sikker på at det er feil navn - ikke minst fordi de jo blomstrer i august...

Og helt til slutt...

... et overflødighetshorn av Blodbeger. Jeg pleier å sette tre bambuspinner med hyssing rundt sånn at rankene (med litt hjelp) kan klatre litt. Det var meningen i år også, men så ble jeg litt betatt av planten som flommer utover gressmatten. Ingen snegler bryr seg om å gnafse på Blodbeger, den største faren ser ut til å være hageeierens støvler. Det blir muligens dårligere med pollinering og frøsetting når blomstene får slenge seg så ubekymret i vått gress. I år har jeg Blodbeger på flere steder, så noen frø må det vel bli tilgang på uansett.

Hovedferien min går nå mot slutten. Foreløpig ingenting å skryte av, men når jeg rydder i fotofangsten dukker det sikker opp flere hageglimt som kan deles utover høsten.

God hageonsdag ønskes!

Minérfluer i paradis

Ja, paradis er altså Skyggebalkongen. For insekter som bor inni et blad regner jeg med at selv en spartansk innredet minibalkong kan oppleves som paradis - mulig det samme insektet blir litt skuffet når det før eller siden kryper fram fra gjemmestedet sitt.

Både Blodbeger og Solsikker har i år fått besøk av disse små minerfluene (wikipedia). Det er mest på førstnevnte. Det er vel larvene som lager ganger inni bladvevet, og vi har vel alle sett disse karakteristiske strekene i hagen. Men jeg lurer jo litt på hvordan den fluen som la egg fant veien opp til balkongen. Da eggene ble lagt kan det neppe ha vært spesielt frodig her oppe, det er det forresten ikke nå heller, men det vet som sagt ikke larvene - ennå.

Det finnes visstnok mange sorter minérflue, og de enkelte sortene har sine foretrukne vertsplanter. Jeg husker å ha sett mye av dette på Akeleier i feriehagen, men det varierer nok litt fra år til år - eller så er det jeg som sluttet å stresse etter at jeg fant ut at de jo ikke er farlige.

En viss søramerikansk variant, som kom til landet for et par tiår siden er det verre med. Den gjør stor skade i veksthus, og bør bekjempes.

Bør jeg fjerne bladene som er angrepet? Jeg tror at larven blir til en flue eller møll og flyr sin vei, og at det ikke kommer flere streker enn det allerede er. Hvis de nye bladene ikke får beboer, blir jo problemet mindre etter hvert som plantene vokser.

Men kanskje jeg er litt naiv - her i mitt grønne liksomparadis?

Hva, har du vært borte?

Jammen forsvant de ukene rimelig fort! Planlagte blogginnlegg tapte glatt for diverse aktiviteter i feriehagen. Den årlige vårturen for å plante ut og ordne er nok årets travleste, og i år kom jammen også noen flotte sommerdager innom. Bare synd jeg ikke rakk å dele mer av fotofangsten, men det kan vel bli noen drypp framover istedet.

Nå har jeg returnert til byen, og spenningen var stor da jeg låste meg inn og sjekket liv og røre på Skyggebalkongen. Hovedstaden hadde hatt temperaturer over tretti grader i mai. Blodbegerplantene bekymret meg ikke, men hva med Solsikkene som snart skal bli Skyggesikker? Drikker ikke de ganske mye vann, da? 17 dager siden forrige vanning, og så heftige temperaturer...

Men ingen grunn til bekymring! Da jeg løp lettere bekymret ut på Skyggebalkongen fikk jeg nærmest en følelse av at solsikkene tenkte: «Åh, har du vært bortreist?» Akkurat dette er nok den aller største fordelen med en balkong i skyggen - krukkene koker ikke i solsteiken, frøplanter greier seg i 17 dager i 30 grader uten vann. Ok, satt litt på spissen...

Solsikkene har i alle fall blitt større, og de har nesten ikke strekt seg mot lyset heller. De er kanskje ikke helt sikre på hvilken retning de i så fall skulle strekke seg?

Nå har alle fått en god dosering vann, og så regner jeg jo med at de vokser enda raskere når jeg duller litt med dem hver dag.

Ikke helt sikker på om de blekere småbladene skyldes tørke, næring eller bare skal være sånn. Men litt gjødsel skal de nok få. Ser forresten at bilden har litt blåstikk, de ble tatt litt utpå kvelden.

I morgen skal jeg rigge til balkongbordet, for i år skal jeg tvinge meg til å faktisk sette meg ned der ute oftere. det kan jo tenkes at jeg trenger litt å drikke, jeg også.

Fin uke til deg!

Solsikke på Skyggebalkongen?

Jeg har ikke helt fått ånden over meg ennå, kanskje skyldes det at fokus er på så mange andre oppgaver for tiden. Men til tross for begrenset aktivitet her på bloggen, har det da blitt noen balkongforberedelser på kjøkkenbenken. Og nå som mai byr på varme dager, er det ikke fritt for at kriblingen tiltar.

Forleden priklet jeg frøplanter - i seneste laget - og nå er undervanningsbrettet fylt opp av grønne, håpefulle små. I år har jeg vært litt traust med sortsvalget, men fortvil ikke - det inngår eksperimenter - planter som trives med så mye sol at jeg bare må prøve dem her i skyggen.

Solsikke (Helianthus annuus) er en opplagt solelsker, og jeg er neimen ikke sikker på om den vil rekke å blomstre i det hele tatt uten sollyset, men siden jeg elsker å tøye grensene litt, må de selvfølgelig testes på Skyggebalkongen. Etter noen generasjoner har jeg kanskje dyrket fram en helt ny type «Skyggesikke». Jeg kjøpte frøposen for å ha lave åpne solsikker i feriehagen, disse blir nemlig bare 50 cm høye og bør kunne funke uten oppbinding. Tidligere år har jeg hatt sorten 'Teddy Bear', men den er fylt og dermed blir det dårlig med frø. Det ideelle er jo å kunne høste frø fra egne planter for de sortene man vil gjenta år etter år.

Såliste for balkongen 2016:
- Solsikke (Helianthus annuus 'Sunspot')
- Blomkarse (Tropaeolum 'Glorius Gleam')
- Blodbeger (Rhodochiton)
- Dvergpoppelrose (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush')
- Sommerazalea (Godetia 'Fruit Punch Mixed')

I tillegg har jeg tatt med mange Pelargoniumstiklinger fra feriehuset, forhåpentligvis rekker de å bli store nok til å blomstre i løpet av sesongen.

Nyt det varme maiværet!

Ikke mye som spirer hos meg i år

Og det skyldes muligens at det heller ikke er mye som er sådd her i år. Det kjennes som et unntaksår, men så er det jo ennå nokså tidlig i sesongen og de vanlige sommerblomstene holder det å så rundt påsketider.

Det eneste jeg har sådd hittil i år er Blodbeger (Rhodochiton), de pleier jeg jo å ha på Skyggebalkongen. Dessverre har de vært utrolig trege med å spire, jeg hadde håpet å få priklet dem før jeg reiser til feriehagen i påsken. Men det er bare 4 småttiser, og bare et par er store nok til å ha produsert starten på det som skal bli første ekte bladpar. Karakterbladene bør jo nesten være på plass før det prikles.

Typisk nok er det flere spirer på gang sånn rett før avreise. Det betyr at det blir litt vrient med vanning, for jeg har selvsagt sådd i et kar uten dreneringshull, og dermed kan jeg ikke bare sette buketten på et undervanningsbrett og dra. Spirene hadde sikkert tålt å bli med på ferie, men jeg skal jo ha de på balkongen og ikke i feriehagen, og hvis de skulle reise land og strand rundt, ville det i hvertfall ikke bli kortreiste planter. Nei, de får nok bli hjemme. Jeg finner en løsning, og dessuten har jeg erfaring med at Blodbeger tåler tørke veldig bra.

Dette er forøvrig mye tøffere planter enn mange tror. I fjor ble jeg overrasket av at flere Blodbegerplanter hadde overvintret ute i bedet. Nå tror jeg at det samme har skjedd i år, selv om det var en periode med kuldegrader nå sist vinter. Jo, jeg er nok lett å lure.

Balkongdronning exit 2015

I påsken skal jeg så en god del i feriehuset, det er blitt tradisjon og er en veldig trivelig påskeaktivitet. Har også en voksende samling Pelargonium der borte som skal klippes ned og vekkes til live. De overvintrer i vinduskarmene, og får nok lys gjennom vinteren til at de holder seg vintergrønne. I år skal jeg ta med endel avklipp til byen, og planen er å lage nye planter for Skyggebalkongen. Byleiligheten er for varm til at jeg greier å overvintre Pelargonium - selv 'Dronning Ingrid' gikk ut i fjor.

God påske til alle som er innom! Satser på at jeg blir mer aktiv på bloggen framover - det er liksom nå sesongen min starter :)

Novemberblomstring

Det er allerede et par uker siden feriehagen ble stengt for vinteren. Da fantes det faktisk endel restblomstring, og jeg knipset noen for å dele med dere. Og hva skjer? Jo, jeg glemmer hele blomstringen og er istedet opptatt med å sende lange blikk ut på Skyggebalkongen hvor jeg ikke har adgang på grunn av pågående vedlikehold, men hvor det skjer fint lite.

Så selv om disse blomstene nok ikke finnes lenger, så er det jo ennå november :)

Dvergpoppelrosene (Lavatera 'Dwarf Pink Blush') er kommet for å bli i feriehagen. De setter frø som jeg høster inn og sår neste år. Etter et par sesonger ser det ut til at de er nokså frøekte. For min del er det høyden som er gunstig, for disse trenger ingen oppbinding.

Vår trofaste venn Løvetannen svikter ikke, selv ikke i november. Det er imidlertid bare i november at de blir fotografert. Eller nei, i juni og juli også. Egentlig en feiende flott blomst...

Geranium 'Crystal Lake' har jeg blogget om før. Den har hatt lang sesong i år, pg ihvertfall hos meg vokser den så "slengete" og spredt, i motsetning til de mer normale, tette tuene, at jeg ikke legger merke til visne blomster. Målet er å dele den, eller finne frøplanter, for jeg vil gjerne ha denne overalt i feriehagen!

Også Primula blomstrer i november. Denne var ny i hagen i år, og blomstret da den var i salg, så kanskje den bare ikke helt har gått seg til med normale sesonger ennå? Jeg har fått sansen for Primulaene, de ulike sortene ser ut til å leve sine egne liv, og det er nesten alltid en sort som blomstrer.

Det ble rikelig med Blodber i år. Dette bildet viser ikke akkurat omfanget, for de vokste flere steder og de fleste var nok mer blomsterrike enn dette , selv i november. Blodbeger har vist seg å være en ganske tøff plante, men så er det mild sone i feriehagen.

Sånn, snart er november unnagjort :)

Ha en fin ukeslutt!

Ensom Blodbeger

Ja, den som trodde at jeg allerede har lagt inn blogge-årene for vinteren tok feil. Jeg har muligens gått i frø for i år, men har ihvertfall noen bilder å dele fra tidligere i sesongen som kommer i bedagelige drypp framover.

Den som trodde at vedlikeholdsarbeidene her på Skyggebalkongen ennå ikke er kommet i gang, til tross for at jeg fikk beskjed om å rydde balkongen medio august, har derimot helt rett! Her har det ikke skjedd noe som helst, og jeg synes selvsagt det var dumt at jeg skar ned blomstrende planter og tømte krukker og kar for lenge siden. Akkurat nå er det jo snart sesongslutt uansett, så jeg har ikke tenkt å beklage meg verken til styret, entreprenøren eller til enda høyere makter.

Den eneste planten som til en viss grad har tatt balkongstemningen med inn i stuen, er Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus). Den står i vinduskarmen med espalier og det hele. Noen få blomster fantes da bildene ble tatt, mn i dag er det ingen blomstring, bare frisk tilvekst av grønt. Det pynter jo uansett litt opp i slutten av september.

Ha fine høstdager!

Den måtte jo bli gul

Siste ukes sommervarme har fått fart i mange planter. Jeg leser med blanke øyne om at det vokser så det knaker i hagene rundt om, mens her på Skyggebalkongen - vel, plantene har strammet seg godt opp og noen av petuniaene har vokst godt, men det meste er ennå smått.

Jeg ser at andre bolkongianere deadheader sine sommerblomster, og snart er det min tur! En petunia er nemlig snart klar med årets aller første blomst her på balkongen. Nå er vel ikke deadheading det aller første jeg skl tenke på når den omsider åpner seg...

Frøene kommer fra planter som en gang var rosa/hvite/røde med gule nyanser og hvite frynser (!). Så da er det vel lov å være bittelitt skuffet over at den aller første blomsten ser ut til å bli gul. Eller kommer fargen først senere? Jeg husker ikke, det er så lenge siden i fjor. Jeg liker gult, men skittengule petuniablomster popper ikke akkurat fram fra det gulgrønne bladverket.

Men velkommen skal den selvfølgelig være - det blir uansett stor stas her i skyggen!

Det er nok mange uker til blodbegerplantene starter blomstringen sin. Foreløpig har jeg et svare strev med å få de korte stenglene til å forstå at de skal vokse oppover! Dette er egentlig en litt rar plante som ikke nødvendigvis strekker seg etter lyset - det er faktisk vanligere at stenglene vandrer inn mot den aller mørkeste kroken av balkongen. De er ennå for korte til at jeg kan feste dem til espalieet uten å risikere å skade planten, så jeg får vel bare gi dem litt mer tid.

Og tid har vi heldigvis nok av - sommeren er jo bare såvidt i gang!

God helg!

En hyggelig overraskele på første inspeksjon

Jeg er på plass i feriehagen, og selv om jeg har både inspisert og knipset litt, tar det nok litt tid før jeg får klargjort bildene. Jeg er vanligvis ikke i feriehagen på denne tiden av året, selv løvetann er jo flott på sitt beste! Her er det mye å ta fatt i, så det blir nok flere rapporter framover.

Men akkurat i dag tenkte jeg å dele en ganske stor overraskelse som ventet meg på første inspeksjon,

Det har seg nemlig sånn at Blodbeger (Rhodochiton) har overvintret ute - ikke til å tro! Mange nye skudd er på vei opp og fram, noen flere varmegrader så blir det nok også mer fart i veksten. Av tre planter, har to overlevd vinteren.

Blodbeger er jo varmekjær plane som gjerne brukes som ettårig, men som kan overvintres inne. Vinteren har riktignok vært mild, men en ukes barfrost var det nok. Så da er altså det umulige mulig.

Ha en fin uke!

Status på Skyggebalkongen

Det føles nesten som om sesongen er på hell her i skyggen. Snart blir det nemlig en drøy tur til feriehagen, og det markerer vanligvis et tydelig skille mellom forsommer og tiltagende frodighet, og retur til mer eller mindre slitne planter som har sett sine beste dager (før jeg dro). Jeg liker forsåvidt den litt slitne tiden også, da er løpet kjørt og det er ikke så mye som skal bevises :)

Planter i bed greier seg langt bedre på selvstyr. D.v.s. i disse tørre og ekstremt varme tider er det ikke godt å si hvem som greier seg aller best. Jeg er veldig spent på hvor tørste de overlevende i feriehagen har det akkurat nå...

Men her i skyggen er det i alle fall ikke steikende sol i tillegg. Høy temperatur går litt greiere uten direkte sol, men krukkene tørker opp mye raskere i år enn tidligere sesonger. Det er jo varmt her også. Da er det jo bare å vanne - eller å satse på tørketålende planter.

En sånn er Blodbeger, som jeg vel har skrevet nok om tidligere. Men i dag oppdaget jeg en helt ny egenskap i tillegg til at den takler både skygge og tørke fint. Den hjelper nemlig til med å binde opp Villgeorginene mine! Den mørke stengelen på bildet over er en Villgeorgne som har vokst forbi sin tildelte støttepinne. Men det er jo ikke noe problem når Blodbeger strekker ut en hjelpende hånd :)

Det er forøvrig ingen knopper på Villgeorginene ennå, og ettersom de trives i Mexico, skal det vel godt gjøres å få plantene i blomst her i skyggen. Men temperaturen kan de i hvertfall ikke klage på!

Blodbeger blomstrer fortsatt som bare det. Det er nesten så det ikke gjør noe at takrennen er skremmende stygg ;)

Det blir ingen nærbilder av Petuniaene i dag, og årsaken er at de ikke er spesielt fine etter uker med lusegnafs. Når jeg returnerer blir nok hele trauet plantet om med noe annet.

Nyt juli der du er, ennå er sommeren ung!