tirsdag 31. desember 2019

Hengesvibler?

Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.


Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.

Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?


Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?

Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...

PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.

onsdag 18. desember 2019

Grønt og gult

I disse dager er vel de fleste mest opptatt av rødt, sølv og glitter og sånn, men jeg deler nå likevel fra en årstid som definitivt er forbi. Høsten kom og gikk, og det gyldne løvet utenfor vinduet varte vel bare i noen få dager. Syntes kontrasten til det grønne på min side av glasset var litt artig.


Pelargoniumene har hatt et jubelår til tross for et liv i skyggen. De har vokst mer enn tidligere år, regner med at det skyldes at de for en gangs skyld har fått litt gjødsel gjennom hele sesongen. Det pleier jeg nemlig ikke å være så flink til. De fleste plantene ble dermed nesten dobbelt så høye som de pleier!

Hadde jeg hatt den minste mistanke om dette tidlig i sesongen, kan det nok tenkes at de hadde fått litt større potter å boltre seg i. Noen av plantene er årets avleggere, og de står fortsatt i samme potte som stiklingen ble satt i. Alle har blomstret, men med mer jord ville det sannsynoigvis også blitt mer vekst i bredden og dermed flere blomster. Satser på det neste år!

Nå er sesongen over og vinduskarmene må ryddes for litt juleplanter og pynt. Jeg blir nødt til å beskjære pelargoniumene ganske kraftig, men det tåler de jo. Har ikke noe kjølig overvintringssted her i byen, så da fungerer det best om de får beholde noe grønt. Også overvintring fungerer nok i litt større potter, men det får stå sin prøve. Det er uansett ikke snakk om uerstattelige sorter, de kan erstattes med stiklinger fra feriehuset.

Om noen uker skal jeg så de frøene jeg høstet i sommer etter å ha krysspollinert Pelargoniumer med ulik farge. Ser jo at det er kommet frø også på planter hvor jeg *ikke* hjalp til, så jeg kan jo ikke være sikker på at de frøene jeg har spart på faktisk er krysninger eller bare tilfeldige frø. Det finner jeg ikke ut av før til sommeren - hvis det blir spiring...

God advent!