Lys og skygge på Vøyen

Det er allerede et par uker siden denne rusleturen over Vøyen i Oslo, men ennå er høsten såpass ung at lys og skygge knives litt om overtaket. Snart kommer de aller mørkeste ukene, men da er det jo greit å vite at lyset snart vender tilbake.

Hva med en skogkledd murvegg? Det morsomste med motiver som dette er at bare et kvarter senere var sannsynligvis motivet borte vekk. Det gjelder å observere de skiftende omgivelsene, for skyggene er ikke nødvendigvis så generøse - brått er de borte.

Dette idylliske huset rommer et verksted/butikk/kafé - jeg gikk aldri inn, og ble ikke helt klok på innholdet, annet enn at det rommer mye spennende og frister med en svært så inspirerende fasade. Om du ikke går inn så kan du uansett beundre mystikken utenfor.

Man kan nesten ikke nevne solen og lyset for så å gå forbi en diger gruppe solsikker uten først å forevige den. Det kommer ikke så godt fram på bhildet (gammelt og dårlig mobilkamera), men disse solsikkene er ganske fylte - de heller mot van Gogh istedet for barnehage, for å si det sånn. Ingen typisk hage, så kanskje det er et slags geriljahaging-stunt med hilsen fra noen som bor like ved? Har du en pose solsikkefrø til våren, så vet du akkurat hva du skal gjøre :)

Og så får vi satse på litt mer sol enn skygge i ukene som kommer. Til tross for at sommertiden synger på siste verset og nattefrosten vel har kommet flere steder, kan det ennå bli fine dager i (ferie-) hagen.

Fruktelig fint hos naboen

De har blitt lite fotografering i år, og derfor heller ikke så mye å dele her på bloggen. Kunne selvfølgelig ha gravd litt i arkivet, men det ble det heller ikke noe av.

Men - på sensommeren  beundret jeg årets avling hos feriehusnaboen. Jeg ble jo rimelig imponert i vår da epletreet mitt etter sånn omtrent fjorten år produserte en håndfull blomster. Men frukt ble det naturlig nok dårlig med. Da var det andre boller over hos naboen...

Knasende gode epler på rekke og rad, kan ikke huske å ha sett det så generøst tidligere år. Dessuten var det ikke tegn til skurv på et eneste eple, selv ikke epler som hadde ligget på bakken var det skader på.

Mon tro om jeg kan høste egne epler til neste år? Jeg vet de nok blir sure, men kanskje kan de brukes til noe likevel?

Plommetreet var ikke mindre generøst. Jeg fikk knaske plommer jevnlig i en drøy uke. Trodde jeg skulle gå lei, men det gjorde jeg ikke.

Det ble litt til små på bakken også. En sommerfugl koser seg med en nedfallsplomme som nok hadde fått ligge en stund.

I feriehagen er det altså dårlig med frukt. Det nærmeste jeg kom i år var rognebær. Denne busken er så fin i alle sine ulike faster fra de færste grønne skuddene, blomstringen, bærene og så til slutt høstfargene på løvet. Hm, sa jeg løv? I år må det ha herjet en slags visnesyke på rogn, det var ikke bare hos meg at  bladene ble svarte og inntørkete allerde tidlig på sommeren. Men bær ble det i alle fall.

Håper høsten er fin der du er, og at avling fra hage eller balkong skapte vill begeistring :)