torsdag 25. juni 2020

Flotte dager i feriehagen

Det er fortsatt meningen å blogge mest fra Skyggebalkongen, men akkurat nå befinner jeg meg langt unna hovedstaden, og her i feriehagen er det nok litt flere motiver å velge fra enn de nesten 2 kvadratmeterne i skyggen. Men tro ikke at balkongen er glemt, jeg har stadig oftere bekymringer om hvordan det står til med plantene nå som temperaturen har hengt seg fast i 30 grader... Snart får jeg jo svaret på det.

Her i feriehagen er det også noen steder med skygge. På trappen mot nord står de fleste såpottene, georgine-potter og noe annet. Midtsommers er det sol morgen og kveld, men den verste heten midt på dagen er mindre skummel og pottene tørker ikke ut så fort fort.


Krukken på bildet inneholder en revebjelle som står i blomst, men den er mye mindre enn vanlig, og jeg lurer på om det er noe jeg har sådd siden den jo står midt i krukken. En typisk villrevebjelle ville nok vært litt mer vågal og eksperimentell, og sådd seg nærmere kanten...

De små gule og røde blomstene er en Hagegjøgler. Sådde fargeblanding, så den varierer litt. Dette er den eneste av årets frøsådd som er kommet i blomst, og når jeg tenker meg om fant jeg vel en knopp også på Skyggebalkongen kvelden før jeg reiste.

I den grønne kassen finnes mange staudepotter fra tidligere år. De går for lut og kaldt vann, men målet er å potte om de som fortsatt ser ut som noe annet enn ugress, i løpet av denne stoppen.


Fortsatt på nordsiden, revebjeller her også. Syntes det var kjekt at det dukket opp en helt hvit igjen. Har hatt en hvit nesten på samme sted for noen år siden. Revebjeller takler altså en del skygge, og siden de også kan vokse i en nokså liten krukke, kan de kanskje orke en tur til Skyggebalkongen til neste år?

I selve hagen er det en av de egensådde dagliljene som er aller flottest nå. Jeg har ikke noe navn på den, men tror den stammer fra en gammel forfatterhage.


Jeg lurte med meg en frøkapsel som gartnerne i botanisk hage hadde glemt å fjerne. Har notert plantens historie, men så var det dette med å finne igjen og ikke minst forstå egne notater...


Den er mer gul enn oransje, men mye varmere farge enn de vanlige gule dagliljene.


Litt blått speiler siste dagers blå-blå himmel. Dette er en Veronika som jeg nok har sådd, men det må være 5-6 år siden. den er veldig søt og fin når den blomstrer, legger seg utover og bør støttes opp, og etter blomstringen er det lov å skjære den litt tilbake. Tuen burde sikkert deles opp og omplantes, men det gjør jeg jo uansett ikke nå som den blomstrer.


Jeg har også mye Geranium, særlig to sorter gjør gledelig mye av seg. I bakgrunnen skimter du at denne blomsten ikke er helt alene i verden...

Avslutter denne sommerdagen med en trivelig midtsommernatt himmel. Ikke helt midnatt, da, men fint å være her når sommeren er så flott som nå!


Det er meldt mye varmere de neste par dagene. Kan ikke plante ut småplanter når det er så varmt og tørt, men det finnes fortsatt litt å luke. Og etter hvert er det meldt et par dager med regn, krysser fingre og tær for at varselet holder helt fram, for nå er det tørt!

Nyt sommeren!

mandag 22. juni 2020

Blomstring i feriehagen

Det er trivelig med en stopp i feriehagen når sommeren er på sitt beste. Selv regnet som kom i helgen var lett sommerregn i nesten helt vindstille. Det har vært svært tørt, så et hagehjerte gleder seg (over å slippe å bære tjue vannkanner).

Bildene er fra en oppholdsdag, og selv om jeg synes det blir mindre og mindre blomstring for hvert år, er det alltid noe å glede seg over.


Akeleiene er nesten ferdigblomstret for i år, men noen holder fortsatt koken. Denne rosa tror jeg at jeg er en Klematisakeleie som jeg sådde for omtrent ti år siden, men siden de jo frøsår seg, er det ikke så lett å holde styr på gamle og nye planter. Skvallerkålen i bakgrunnen passer fint som tilbehør :)


Skvallerkål gjør seg i forgrunnen også... Bilddet over en løk som jeg har hatt i mange år, men som gjør ekstra mye av seg i år. De hengende blomstene svever over det meste, og i år har de en viss støtte i alt ugresset, så det er nesten ingen stengler som har lagt seg ned. Det hender det nemlig at de gjør.


Og så var det irisen da. Jeg har etter hvert flere irissorter, og de fleste blomstrer nå. Disse blå er nok den mest vanlige sorten, som jeg sådde fra frø for tre-fire år siden. Plasseringen i hjørnet av georginebedet var tenkt som midlertidig, men det er rart hvordan midlertidige løsninger trekker ut i tid... I bakgrunnen skimtes Dahliaene som i år ble plantet ut et par uker tidligere enn normalt, kommer fint.

Dagliljene glemte jeg å fotografere, så de får jeg spare til neste bloggport. De er det definitive lyspunktet her i hagen akkurat nå.

Fin helg!

lørdag 20. juni 2020

K(a)os i feriehagen

Jeg er på plass, og det er også ugresset. Det er bare 3 uker siden sist jeg var innom, og selv om det ikke ble finluket, ryddet jeg i de fleste bedene. Nå er ugresset nesten meterhøyt og jeg kan bar se de aller største staudene. Helt vanvittig hvordan det har vokst i år!


Kanskje ikke så godt å se det på bildet over, men dette er faktisk til vanlig et bed. Nå domineres det av høyt gress, høymole og skvallerkål. Revebjellene får jeg nesten holde utenfor ugresskategorien. Det blir en omfattende jobb å rydde fram det som måtte ha overlevd. Her skal det bl.a. finnes en del liljer (de var der i mai!), men ved første skattejakt fant jeg ingen...


Og her ser du vel nesten bare høyt gress, men ser du godt etter oppdager du blomstrende gule dagliljer... De skulle vært flere stauder inni der, men jeg må nok ordne en hel del før jeg finner ut om de fortsatt er der... Stauder som ikke får lys pleier jo ikke akkurat å være så fine...


Revebjeller er fine, og jeg synes jo faktisk at skvallerkålens blomstring er sommerlig og fin. Men bildet over er altså et av hovedbedene i feriehagen, og her vokser det vanligvis flere lave stauder...


Jeg får glede meg over det som blomstrer - ønsket eller ikke. En sommer blir det jo uansett. Og jeg får ihvertfall litt å holde på med de neste dagne...

Fin helg!

torsdag 18. juni 2020

Grønnrennen er på plass i skyggen

Tradisjonen tro er det hengt opp en hel del småspann og lakkerte hermetikkbokser på balkongens teglsteinsvegger. Noen henger så høyt at jeg faktisk ikke ser dem sånn uten videre. Da er det også lett å glemme at de bør tas ned noen ganger i løpet av sesongen for å vannes.


Heldigvis tåler Grønnrenne godt litt tørke, de trenger ikke næring og greier seg utmerket godt overlatt til seg selv. Forresten, når jeg vanner kan de druknes, for det tåler de oogså :)


Nå overlater jeg også resten av Skyggebalkongen til seg selv, mens jeg setter kursen for feriehagen. Det er med blandede følelser, før med 30 grader vil nok de fleste plantene tørke opp, og de er dessuten fortsatt ganske små. Morsomt at de aller minste allerede har satt blomsterknopper - som jeg da ikke får se, men pytt sann.

Jeg får trøste meg med at det blir masse å gjøre i hagen. Og dessuten det mange år siden jeg har vært der i siste del av juni.

fredag 12. juni 2020

Sen start for balkongsesongen

Mye ble snudd opp ned i år, ikke minst når det gjelder frøsåing for Skyggebalkongen. Selv om det å lage egne planter betyr blomstring først når sommeren er på hell, er det en tradisjon jeg liker. Spiringen, veksten og de første knoppene er like viktig for meg som resultatet. Men altså, Koronaen snudde opp ned også på balkonglogistikken.

Vanligvis sår jeg frø her på kjøkkenbenken i byen før jeg reiser til feriehagen i påsken. Da rekker ikke frøplantene å bli særlig store mens jeg er borte i et par uker, og en påfylling av undervanningsbretter er nok. Hvis jeg sår tidligere sånn at frøplantene trenger vann hele tiden mens jeg er borte, ville de tørket opp uten vannehjelp. Det er derfor blitt tradisjon å så et par dager før avreise fordi det fungerer så greit. Dette har også passet så fint med utplanting på balkongen, for det har jeg gjort like før neste avreise til feriehagen - og når småplantene er nyplantet bruker de litt tid på å omstille seg før de setter i gang med å vokse - og når de ikke vokser trenger de mindre vann.


Men i år ble det ikke påske i feriehagen, og dermed måtte jeg snu på det og heller så da jeg omsier kom meg til feriehagen helt i slutten av april. Altså fire uker senere enn normalt, og dessuten ble jeg avhengig av transport for å få småttisene med meg over fjellet. Heldigvis begynte bussen å gå igjen like før jeg måtte returnere.


Nesten litt julaften å pakke opp planter på kjøkkenbenken - selv om jeg jo hadde pakket dem selv samme dag og ennå husket hva de inneholdt... Prikling og setting av stiklinger er alltid trivelig, selv når det gjøres altfor sent. Det betydde imidlertid at plantene ikke fikk vokse seg særlig store før de måtte ut på Skyggebalkongen. Fram med forstørrelsesglasset for inspeksjoner :)


Jeg har vel aldri plantet ut så små frøplanter, men balkongen er rimelig skjermet så det går vel greit. Den største ulempen er at fuglene tiltrekkes av plantekar med mye åpen jord, så noen (skjæra?) har kost seg med å kaste jord rundt omkring på min nyvaskede balkong. Siden jeg verken har ugress eller snegler, skal jeg vel ikke beklage meg over litt fugleliv - og det er allerede et tilbakelagt stadium.


Det er et par uker siden utplantingen, og jeg er nok ikke like tålmodig som småplantene. Jeg fleiper med at årets blomstring nok blir overveldende sånn omtrent medio oktober. Imens kan jeg kose meg med mye åpen jord og grønne spirer som langsomt strekker seg mot balkongen i etasjen over.

Fin helg!