Litt forsinket kommer siste del av påskebilder fra feriehagen. Det begynner allerede å bli litt lenge siden, kanskje ikke i antall dager, men det har skjedd mye i hagene etter påske.
Første del av oppsummeringen kan du lese her.
Egentlig er det litt overveldende å komme til feriehagen for første gang etter at dagslyset er tilbake etter vinteren. Sesongstart betyr at mye skal ordnes, og siden jeg jo er innom feriehagen et begrenset antall dager, kan det bli mange oppgaver på kort tid, særlig hvis det er møkkavær. Men, i år var værgudene utrolig hjelpsomme, det meste kunne gjøres hvor som helst og når som helst!
Krukker med innhold overvintrer både i råkjelleren og på kjøkkenbenken hvor det nok er noen grader varmere enn i kjelleren. Pelargonium og Afrikanske liljer tør jeg ikke å sette i kjelleren. En spansk margeritt fikk også overvintre i kjøkkenet, men greide seg dårlig åkke som.
I kjelleren hadde krukken med orientalske liljer satt lange skudd allerede! Det skjedde i fjor også, men i år var det mange flere skudd. Spennende å skille løk fra hverandre, enkelte røtter var halvmeteren lange, og det er fort gjort å brekke av et skudd. Jeg pottet dem opp igjen i 3-4 krukker. Og bare ett skudd brakk, så det var vel nokså vellykket.
Ute i bedet var småliljene i full gang. Jeg laget nye liljer fra liljeskjell for 2 år siden, og først høsten 2013 fikk jeg flyttet dem fra småpottene og ut i et bed. Hulter til bulter, merkingen var uansett gått litt i surr siden det var mange småpotter som har blitt flyttet rundt hele fjorårsesongen. Dette får være et midlertidig liljebed, så tåler de nok å bli flyttet igjen når jeg har sett hvordan blomstringen blir.
Den eneste Kubjellen (Pulsatilla vulgaris) i feriehagen stod ferdig pyntet da jeg ankom. Sådd fra frø for flere år siden, og blomstret for første gang i fjor med 3 blomster. I år blir det mange flere! Jeg tok nemlig frø av denne i fjor, sådde på kjøkkenet i byen, og spirene ble tatt med til feriehagen og faktisk plantet ut nå i påsken. Raskt ekspedert, m.a.o.
Alltid spennende å sjekke planter som ble anskaffet på sensommeren året før. Alle de 3 blå valmuesøstrene (Meconopsis baileyi) hadde laget solide bladrosetter, og i løpet av påsken vokste blomsterstengelen fra dag til dag. Selvsagt måtte jeg innom med nysgjerrige fingre :) Jeg går nok glipp av blomstringen, dessuten må jeg regne med at blomstringen er kortvarig om det blåser. Men kanskje naboen rekker å glede seg over de blå.
En annen blåblomstrende søster fra i fjor er Forglemmegeisøster 'Silver Heart' (Brunnera macrophylla). Bladverket var mye mindre enn jeg husket, men den blomstret rikelig, og ser ut til å trives helt fint. Regner med at bladverket blir større utover i sesongen.
Først trodde jeg at min lille Lavendel (Lavandula angustifolia) hadde strøket med, den så jo helt død ut. Litt rart ville det vært siden vinteren var så mild, og den jo greide seg gjennom den tøffe vinteren for ett år siden. Gleden er alltid stor når man oppdager det ene skuddet som vitner om liv. Jeg pleier å klippe den ned til ca 15 cm, men drøyer det nok til neste besøk.
En ny venn i hagen har jeg også fått! Rødstrupe er ikke akkurat uvanlig i området, men jeg har ikke sett den i min hage tidligere. Ihvertfall ikke daglig, og definitivt ikke et par som rett som det var fløy bor til hverandre for liksomå gi et kjapt kyss på kinnet. Jeg har lest at de hekker nærmest på bakken, og nå må jeg nok passe ekstra godt på hvis noe kratt skal røskes vekk i mai.
Fra de søte er ikke veien lang til de som er mindre søte. Enkefru Skremme, dragefiguren som ankom feriehagen ifjor, har overvintret inne, men fikk åpne sesongen sin. Håper hun ikke skremmer vannet av rødstrupeparet. Fjorårets Helene Harefrøken var ihvertfall ikke redd for drager...
Jeg må plante flere busker i årene framover, for å skape litt le for vinden. Jeg beskar Klokkebusken (Weigela), og satte likegodt noen stiklinger. Jeg tror den er lett å få til, og jeg tror den tåler litt vind, det gjør ikke noe om den vindutsatte siden blir stygg så lenge den har blader og blomster på resten. Verdt forsøket er det jo uansett - og helt gratis.
Påsken er tid for å så sommerblomster. I år ble det jo litt senere enn vanlig, så jeg begrenset meg litt da jeg satte i gang på min andre dag i feriehuset. Og jammen var det enkelte sorter som fikk det travelt! Disse Solsikkene ('Teddy') kunne jeg prikle før jeg vendte nesen tilbake til byen og Skyggebalkongen! Solsikkefrø som jeg høstet inn fra hagen spirte imidlertid ikke, kanskje så fylte blomster gjør bestøving litt trøblete?
Selv om det er stas å kunne grave og romstere litt i bed og krukker igjen, er det også deilig å sette seg ned med en kaffekopp! Særlig de dagene hvor arbeidsinnsatsen har vært stor, og samvittigheten er på topp. Selv om det noen dager var temperaturer helt opp mot 20 grader, var det ikke så fristende å ta med kaffe ut for morgeninspeksjoner. Det får jeg spare til sommeren, ingenting er som å rusle rundt i hagen med dagens første kaffekopp i neven - og plutselig så er vi jo der :)
Det blir det mer om Skyggebalkongen framover, jeg er nemlig allerede i gang med utplanting!
Ha en nydelig helg!
Viser innlegg med etiketten Brunnera. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Brunnera. Vis alle innlegg
lørdag 3. mai 2014
mandag 17. mars 2014
Enda mer voksekraft fra i fjor
Når jeg prøver å få oversikt over fjorårets fotofangst, dukker det gjerne opp før-og-etter bilder. Ett bilde tatt av en nyplantet sak mens det ennå var tidlig sommer, og så samme plante igjen om høsten. Noen ganger forstår jeg ikke hvor voksekraften kommer fra, er det spesielt gode månefaser i feriehagen, mon tro? Eller er det Helene som gjødsler? ;)
En sånn plante var Forglemmegeisøster 'Silver Heart' (Brunnera macrophylla), tror den kom i posten fra gardenliving.no.
Det første bildet er tatt 9. juli. Da var det nye Månebedet omsider klart, og det ser jo himmelsk ut med åpen jord.
Neste bilde er tatt i oktober - tolv uker senere. Den har vokst seg til, kan man vel si. Fargen ser litt annerledes ut, men jeg tror det skyldes lyset og årstiden. Jeg er egentlig mest begeistret for vanlig grønt bladverk, men har jo etter hvert innsett at normalen kan brytes på utvalgte steder i hagen.
Nå er jeg spent på hvor stor denne blir i år. Setter den sideskudd, tro? Kupper den hele bedet? Bør jeg allerede nå se meg om etter en alternativ plassering for nye planter etter deling? Å teste ut steder i hagen med ulike forhold er jo ikke så dumt. Jeg tror jeg leste at den sprer seg mindre enn den rene arten, men et frodig bunndekke blir det i alle fall.
Ha en fin, ny uke!
En sånn plante var Forglemmegeisøster 'Silver Heart' (Brunnera macrophylla), tror den kom i posten fra gardenliving.no.
Det første bildet er tatt 9. juli. Da var det nye Månebedet omsider klart, og det ser jo himmelsk ut med åpen jord.
Neste bilde er tatt i oktober - tolv uker senere. Den har vokst seg til, kan man vel si. Fargen ser litt annerledes ut, men jeg tror det skyldes lyset og årstiden. Jeg er egentlig mest begeistret for vanlig grønt bladverk, men har jo etter hvert innsett at normalen kan brytes på utvalgte steder i hagen.
Nå er jeg spent på hvor stor denne blir i år. Setter den sideskudd, tro? Kupper den hele bedet? Bør jeg allerede nå se meg om etter en alternativ plassering for nye planter etter deling? Å teste ut steder i hagen med ulike forhold er jo ikke så dumt. Jeg tror jeg leste at den sprer seg mindre enn den rene arten, men et frodig bunndekke blir det i alle fall.
Ha en fin, ny uke!
onsdag 10. juli 2013
Dagbok fra feriehagen - fra maskot til fiende
Her er feriehagerapport nr 4 :) Jeg koser meg fremdeles, men siste par dager har mørke skyer lagt seg over feriehageidyllen - og da snakker jeg ikke om været. En gnafsemaskin har nemlig inntatt hagen, og det går litt heftig for seg når jeg nesten flyr i flint. Mer om det i dette innlegget...
Krukkene er såvidt kommet igang. Noen av georginekrukkene er i blomst, det er flere år gamle knoller. En av de to som jeg passer for Plantearven står med mange knopper, og jeg er spent på om jeg får se blomstene før ferien er slutt. I så fall blir det nok et bilde i rapport fredag eller søndag.
Praktpetuniaene er samme sort som på Skyggebalkongen, dette er avknip fra hovedplantene som rotet seg så lett som ingenting.
Det nye bedet har fått navn Månebedet - årsaken får jeg komme tilbake til. En av de nye plantene som jeg er spent på er denne:
Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) 'Silver Heart' har funnet seg vel til rette på kort tid. Jeg håper virkelig at den vil trives!
Maling pågår fortsatt - i det siste i kuling. Ikke lett å male når vindkastene slynger avgårde malingstriper fra kosten, og særlig ikke når jeg var så smart at feriehuset males med to farger. Det gjør ikke noe om jeg ikke blir helt ferdig, men vil gjerne at det som gjenstår er samlet på én vegg. For å rekke det må jeg stå på, og vinden må løye en smule...
Irisene som var nye i fjor er litt så som så. Noen planter er frodige, denne har kun en blomsterstengel, og noen tuster til blad. Samme dag som bildet ble tatt knakk stengelen, og jeg tipper at synderen heter Helene.
Helene er en langøret spretten sak som ved første øyekast var et svært hyggelig bekjentskap. Hun blir sittende selv om jeg kommer nokså nær, og første dag småpratet jeg med henne, og hun virker ganske tam. Når jeg tenker meg om var hun nok den lille hareungen som var innom feriehagen og sjarmerte meg i fjor sommer.
I år er Helene mye sultnere. Her sitter hun og gnafser min Atlasblomst 'Meteor', som hadde sånummer 98C og resulterte i kun 4 frøplanter. Helt nedgnafset ble den før frøkenen var fornøyd. Da fortsatte hun til Atlasblomst 'Whitney', som står i knopp og var blitt en nokså høyreist og frodig busk i et hjørne av fjorårets nye bed.
Etter første "nusselige" bekjentskap og fotoseanse løper jeg nå brølene inn i hovedhagen, flakser med armer, tramper i bakken og viser Helene hvem som er sjef. Det kan være vanskelig å oppdage henne der hun skjelvende prøver å gjemme seg bak matfatet, og nesten går i ett med jorden. I går kveld åpnet naboen vinduet og lurte på hva som stod på.
Men bryr Helene seg om at jeg skriker NEI? Selvsagt gjør hun ikke det, kanskje husker hun ikke mer enn 10 minutter tilbake. Hver dag er det en ny plante som er snauspist. Iberiasnegler, kom tilbake! Det er ikke like lett å klippe over en hare. Egentlig litt frustrerende når det kun er ett individ, og man jo får et nokså ambivalent forhold til det hele...
Asialiljene som ble anskaffet i fjor høst står med store knopper. Jeg håper inderlig at Helene ikke liker liljer...
En trøst var at det kom nok en plantelevering - denne gang fra www.planteliste.net . Regnvåt dag, og utpakking på kjøkkenbenken.
To blå lerkesporer, to Solbruder 'Ruby Charm', 2 Aurikler 'Blackjack' og en Heuchera. Og noen fler. Jeg vet omtrent hvor de skal plantes, men det er selvsagt tid til å forandre planene...
I går ryddet jeg syrinene. Det er to planter som ennå ikke er veldig store, men som begynner å få noen år på baken. Jeg klippet bort alle de visne blomsterstandene, men lot en stå igjen til småfuglene.
Jeg oppdaget mange skadde blader, også noen sammenrullete blader med et insekt inni - larve som forpupper seg? Jeg vet ikke om dette er negativt for planten, men jeg klippet ihvertfall vekk de fleste bladene med sånne brune flekker.
Det heter vel Minerer - egg klekkes og larver spiser seg gjennom vevet inni bladet. Jeg har ikke lest så mye om dette, men tror at gitte sorter holder seg til gitte planter, så da ha vel Syriner en egen sort minerer? Hvis jeg har forstått det rett, slipper de forpuppede larvene seg ned i jorden rundt busken og nytt insekt kryper opp i busken etter våren og legger nye egg.
Jeg vet ikke om denne larven er en syndebukk i denne sammenhengen, eller om den var en tilfeldig forbipaserende.
I georginebedet vokser det bra, selv om mange fortsatt er urovekkende små. Det står flere planter fra frø her, og jeg oppdaget at 3 som er veldig lave, nærmest er firkantede i veksten. Hvis jeg bare visste hvilken retning de ville vokse når jeg plantet dem, kunne det blitt et ganske tett lappeteppe...
Har jeg oppfunnet bunndekkergeorginer?
Disse svært lave plantene har allerede blomsterknopper! Jeg er så spent. Ihvertfall den ene stammer fra frø av en georgine som blir 110 cm høy, ergo ser det ikke ut til å være noen sammenheng når det gjelder høyde-genet. Hm, jeg trodde ikke avvikene skulle bli sååå store.
Avslutter med en av mine favorittplanter i juli - nemlig vanlig vill nyperose. Når den omsider blomstrer kan det knapt bli mer sommer!
Vel, bortsett fra litt mer enn 13 varmegrader, litt mindre enn stiv kuling, og kanskje helstekt hare til middag...
Ha fine sommerdager i hagen eller på balkongen!
Krukkene er såvidt kommet igang. Noen av georginekrukkene er i blomst, det er flere år gamle knoller. En av de to som jeg passer for Plantearven står med mange knopper, og jeg er spent på om jeg får se blomstene før ferien er slutt. I så fall blir det nok et bilde i rapport fredag eller søndag.
Praktpetuniaene er samme sort som på Skyggebalkongen, dette er avknip fra hovedplantene som rotet seg så lett som ingenting.
Det nye bedet har fått navn Månebedet - årsaken får jeg komme tilbake til. En av de nye plantene som jeg er spent på er denne:
Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) 'Silver Heart' har funnet seg vel til rette på kort tid. Jeg håper virkelig at den vil trives!
Maling pågår fortsatt - i det siste i kuling. Ikke lett å male når vindkastene slynger avgårde malingstriper fra kosten, og særlig ikke når jeg var så smart at feriehuset males med to farger. Det gjør ikke noe om jeg ikke blir helt ferdig, men vil gjerne at det som gjenstår er samlet på én vegg. For å rekke det må jeg stå på, og vinden må løye en smule...
Irisene som var nye i fjor er litt så som så. Noen planter er frodige, denne har kun en blomsterstengel, og noen tuster til blad. Samme dag som bildet ble tatt knakk stengelen, og jeg tipper at synderen heter Helene.
Helene er en langøret spretten sak som ved første øyekast var et svært hyggelig bekjentskap. Hun blir sittende selv om jeg kommer nokså nær, og første dag småpratet jeg med henne, og hun virker ganske tam. Når jeg tenker meg om var hun nok den lille hareungen som var innom feriehagen og sjarmerte meg i fjor sommer.
I år er Helene mye sultnere. Her sitter hun og gnafser min Atlasblomst 'Meteor', som hadde sånummer 98C og resulterte i kun 4 frøplanter. Helt nedgnafset ble den før frøkenen var fornøyd. Da fortsatte hun til Atlasblomst 'Whitney', som står i knopp og var blitt en nokså høyreist og frodig busk i et hjørne av fjorårets nye bed.
Etter første "nusselige" bekjentskap og fotoseanse løper jeg nå brølene inn i hovedhagen, flakser med armer, tramper i bakken og viser Helene hvem som er sjef. Det kan være vanskelig å oppdage henne der hun skjelvende prøver å gjemme seg bak matfatet, og nesten går i ett med jorden. I går kveld åpnet naboen vinduet og lurte på hva som stod på.
Men bryr Helene seg om at jeg skriker NEI? Selvsagt gjør hun ikke det, kanskje husker hun ikke mer enn 10 minutter tilbake. Hver dag er det en ny plante som er snauspist. Iberiasnegler, kom tilbake! Det er ikke like lett å klippe over en hare. Egentlig litt frustrerende når det kun er ett individ, og man jo får et nokså ambivalent forhold til det hele...
Asialiljene som ble anskaffet i fjor høst står med store knopper. Jeg håper inderlig at Helene ikke liker liljer...
En trøst var at det kom nok en plantelevering - denne gang fra www.planteliste.net . Regnvåt dag, og utpakking på kjøkkenbenken.
To blå lerkesporer, to Solbruder 'Ruby Charm', 2 Aurikler 'Blackjack' og en Heuchera. Og noen fler. Jeg vet omtrent hvor de skal plantes, men det er selvsagt tid til å forandre planene...
I går ryddet jeg syrinene. Det er to planter som ennå ikke er veldig store, men som begynner å få noen år på baken. Jeg klippet bort alle de visne blomsterstandene, men lot en stå igjen til småfuglene.
Jeg oppdaget mange skadde blader, også noen sammenrullete blader med et insekt inni - larve som forpupper seg? Jeg vet ikke om dette er negativt for planten, men jeg klippet ihvertfall vekk de fleste bladene med sånne brune flekker.
Det heter vel Minerer - egg klekkes og larver spiser seg gjennom vevet inni bladet. Jeg har ikke lest så mye om dette, men tror at gitte sorter holder seg til gitte planter, så da ha vel Syriner en egen sort minerer? Hvis jeg har forstått det rett, slipper de forpuppede larvene seg ned i jorden rundt busken og nytt insekt kryper opp i busken etter våren og legger nye egg.
Jeg vet ikke om denne larven er en syndebukk i denne sammenhengen, eller om den var en tilfeldig forbipaserende.
I georginebedet vokser det bra, selv om mange fortsatt er urovekkende små. Det står flere planter fra frø her, og jeg oppdaget at 3 som er veldig lave, nærmest er firkantede i veksten. Hvis jeg bare visste hvilken retning de ville vokse når jeg plantet dem, kunne det blitt et ganske tett lappeteppe...
Har jeg oppfunnet bunndekkergeorginer?
Disse svært lave plantene har allerede blomsterknopper! Jeg er så spent. Ihvertfall den ene stammer fra frø av en georgine som blir 110 cm høy, ergo ser det ikke ut til å være noen sammenheng når det gjelder høyde-genet. Hm, jeg trodde ikke avvikene skulle bli sååå store.
Avslutter med en av mine favorittplanter i juli - nemlig vanlig vill nyperose. Når den omsider blomstrer kan det knapt bli mer sommer!
Vel, bortsett fra litt mer enn 13 varmegrader, litt mindre enn stiv kuling, og kanskje helstekt hare til middag...
Ha fine sommerdager i hagen eller på balkongen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)












