tirsdag 31. mars 2015

Sesongåpning i feriehagen

Så er jeg endelig tilbake i feriehagen, etter nesten 5 måneder lang vinterpause. Vinteren har vært snill, men sesongens første inspeksjon er uansett spennende fordi sultne gnaskere er jo ikke mindre sultne selv om vinteren er mild - jeg holdt på å si tvert i mot.

Men hagen ser ut til å ha greid seg ganske bra. Allerede i mars er den full av overraskelser - planter jeg trodde var utgått for et par år siden står i blomst, og planter jeg forventet at ville blomstre i mai, står også i fullt flor. Mens andre igjen ikke engang har stukket den første snuten opp av jorden. Jeg har altså ikke full oversikt, og det synes jeg er helt greit.


Først ut er den vakre Kronanemonen! Utropstegn fordi jeg ikke så snurten av den i fjor, og trodde derfor at slaget var tapt. Jeg hadde tatt inn noen til overvintring, men latt noen stå igjen i bakken - og det ble ingenting. Og så blomstrer den allerede i mars! Det er flere bladstengler, så jeg regner med at det også blir flere blomster. Gleden er selvsagt stor!


De små påskeliljene som er satt ut sånn litt hvert år, blomstrer også fint nå. Det er sånne mini Petit, så hver plante gjør ikke så mye av seg, men sammen blir de stadig flere! Disse små liljene har heller ikke så mye lauv, så de trenger ingen nedskjæring etterpå.


Og så til nok en overraskelse. Jeg sådde Kuleprimula i 2013, og i fjor var det litt blomstring på noen av plantene. Nå står de fleste i fullt flor - og vi snakker ikke bare om et par blomsterstilker på hver plante. På bildet over er det bare tre planter, og som du ser sparer de ikke på kruttet. Det finnes mange blomsteremner nedi rosettene også, så her blir det fest i mange uker - kanskje helt til mai?


Den litt rare saken på bildet over er en annen Primula. Jeg er ikke helt sikker, for som du ser ligger roten litt oppå jorden, kanskje dyr ellker fugler har lekt seg litt. Uansett, et blad er i ferd med å erobre hagen, og jeg tror det er min fantastiske Primula 'Tapper' som kjempet så inderlig hardt i fjor! Den skal nok få litt mer jord på tærne...


I Georginebedet er Påskeliljene kommet lengre enn noen gang tidligere. De største knoppene åpner seg nok iløpet av de nærmeste dagene. Det utrolige er at noen steder hvor det er satt ned en løk, kommer det hele tre blomsterknopper! Løkene deler seg kontinuerlig, og et par pakninger er i løpet av 2-3 år blitt til 72 løk. Jeg tar dem opp i mai, for da overtar jo Georginene. Bedet skal utvides i år igjen...


Jeg har forsøkt Klosterklokke flere ganger uten å lykkes, men  kjenner historien om at Snøklokker og Klosterklokker helst skal komme fra nabohagen med jord på. De tørker lett ut, og tåler dårlig å ligge noen måneder på lager. Så derfor var gleden stor da jeg fant disse kraftige skuddene fra løker jeg kjøpte i fjor - som et siste forsøk. Det var 5 løk i pakken, og joda - den femte har også greid seg, men jeg plantet den på et mer solrikt sted for å teste litt. Det finnes forøvrig både tidlige og sene Klosterklokker, og disse skal ifølge innpakningen blomstre i april-mai. Akkurat det greier de nok.


Og så et litt uklart gress. Gjett om jeg ble glad over å finne denne! I såpotten bor de påskeliljefrøene fra Georginebedet. Det er 5-6 frø i potten, men jeg har ikke lov til å være skuffet selv om det kun blir én spire! Jeg er så spent på hvordan blomsten blir - akkurat det får jeg nok tidligst svar på i 2016.


Klematisene vokser på nordveggen, men skuddene er allerede kraftigere enn jeg kan huske fra noen tidligere sesong i mars. Dette er gruppe 2, dvs de skal heldigvis ikke klippes helt ned, men kan klippes litt etter behov. Så de fleste skuddene skal nok få bli.


Inne på kjøkkenet er det mye ompotting og såing på gang. Det er en utfordring hver vår å rydde plass til å få bakt seg noen brød. For å si det sånn kommer plantene alltid først i køen. I år dropper jeg imidlertid å gi ny jord til alle Pelargoniumene, tenker å teste ut en rutine hvor jeg gjør det annethvert år for å begrense oppgavene litt. Avklipp og nye stiklinger blir det uansett, og de nye plantene får selvsagt ny jord så snart de har etablert seg i løpet av våren.


Slutter av rapporten fra sesongåpningen med å vise at her på det milde vestland kan det også være kaldt i slutten av mars. Det var en heftig sluddbyge, og marken var nok bare hvit en times tid, men det var nok til at det ble en innedag istedet.

Satser på flere inntrykk fra feriehagen om en ukes tid - nyt påsken der du er! :)

fredag 27. mars 2015

Farvel til fantastiske roser

Det er kjedelig når en kjøpebukett blir sliten altfor tidlig. Men noen ganger står faktisk en bukett litt for lenge. Det er vel det som kalles å holde seg godt. Hvorfor måtte denne billige rosebuketten fra matbutikken på hjørnet være på sitt aller flotteste akkurat når jeg drar på påskeferie?


Jeg kunne bare ikke kaste dem, selv om de jo uansett er visne når jeg kommer tilbake. Naboen var ikke hjemme, ellers skulle hun fått overtatt stafetten. Hvem vet, kanskje de kunne holdt i to uker til med litt god pleie?

Det blir litt feil å reise bort når hverdagen har så flott pynt å by på! Denne buketten kostet ca 35,- og da bildet ble tatt hadde de stått like flotte i nesten to uker. Det er helt klart at jeg heretter skal kjøpe roser oftere, både til meg selv og andre...

Ønsker deg en herlig påske! - med en bukett som ikke er gul...

onsdag 25. mars 2015

Paprika på hjemmealenefest

Om få strakser blir det sesongåpning i selveste feriehagen! Selv om det er meldt tre grader og regn, gleder jeg meg stort! En god ting med den lange permisjonen min er jo nettopp at jeg kan stanse i feriehagen nesten så lenge jeg vil. Kanskje årets sesong blir tilbragt i feriehageland, men med korte ferieturer hit til skyggebalkongen? Rent-a-city-flat incl. skyggebalkong, liksom?


Uansett, det er ikke bare jeg som gleder meg til et avbrekk fra normalen. På kjøkkenet står denne gjengen og sitrer litt ekstra bare de tenker ordet hjemmealenefest. Det dreier seg om rundt regnet tretti søt/spisspaprika (Capsicum). De er selvsagt priklet om i hver sin partyløve-potte, men det forhindrer jo ikke stort inntak av drikke, samt at røttene får bedre plass til å slå takten mens bladene svinger seg i dansen. Det blir dessverre ikke noe discolys, de får nøye seg med lysstoffrøret.

PS: Noen av dem skal faktisk på busstur over påskefjellet. De går glipp av hjemmealenefesten, men vet det ikke ennå. Gruer meg litt til protestene som jo må komme, samt sutring på selve turen. Jeg får vel avlede oppmerksomheten litt med noen klappeleker eller noe... :)

Fin onsdag til deg!

lørdag 21. mars 2015

Stor snøklokke i vårsol

Ja, så er det helg igjen! Vi har til og med passert vårjevndøgn, som betyr at i det kommende halvåret blir dagene lengre enn nettene - jippi! De neste månedene blir fulle av små og store undre i hagene så vel som i skog og mark.


Min nærmeste «skog og mark» er Botanisk hage. I forrige uke måtte jeg helt bort til, da jeg oppdaget en snøklokke som var større enn noen av de jeg har i feriehagen. Tror faktisk ikke at jeg har sett en så stor variant før! Merkingen påstod at det var den helt vanlige (Galanthus nivalis), men fotoapparatet måtte fram likevel :)

Kanskje de jeg har i feriehagen får så mye mindre blomster fordi de vokser i tuer? Jeg har tenkt på å dele og omplante Snøklokker, men kanskje man bør gjøre nettopp det. Planter du om dine?


Det er alltid vanskelig å dokumentere størrelse på bilder, og selv om jeg er litt nerd, sitter det langt inne å dra fram målebånd når jeg studerer offentlige bed :)

Visste du forresten at Snøklokke tilhører Påskeliljefamilien?

Ha en strålende fin vårhelg!

tirsdag 17. mars 2015

Et hav av Vinterblom

Mens mange er opptatte med å beundre snøklokker og krokus, er det nok Vinterblom (Eranthus) som er min tidligste vårfavoritt. Når den farger bakken gul er det vår!


Vinterblom har en artig form, der den gule blomsterkronen nærmest speiler det grønne skjørtet. Det finnes både stor (E. hyemalis) og liten (E. ciliata) variant av den.


Når bakken er dekket med kaskader av blomstrende Vinterblom i mars måned, nytter det ikke å påstå at man ikke liker gule blomster i hagen. Kanskje er den en av mine favoritter fordi jeg er oppvokst med lier fulle av Vårkål. Selve blomsten er jo forskjellig, men på litt avstand blir inntrykket nokså likt.

Vinterblom er en skogbunnplante som nyter solen før trekronene gir skygge. Den foretrekker nok å stå relativt skyggefullt om sommeren.

Hver enkelt plante springer ut fra en ganske liten knoll, nærmest en liten nøtt. Jeg plantet en håndfull sånne knoller i feriehagen for noen år siden, og hvis jeg har flaks er det fortsatt liv i den ene. Men en enslig Vinterblom gjør dessverre ingen vår...


Bildene ble tatt i Botanisk hage for noen dager siden. Dessverre var solen på hell, og da lukker blomstene seg. Jeg var også innom i går, med tanke på at det kan bli bedre bilder uten sol fra blå himmel, men da var jo blomstene enda mindre åpne. Så Vinterblom feirer nok helst våren i solskinn, da svinger den skjørtet i flokk. På gråe dager peker den derimot tunge til alle dumme fotografer som ikke kjenner sin besøkstid :)

Du finner et par bilder av åpen Vinterblom i innlegget Året rundt i Botanisk hage (mars 2012).

Nyt våren! :)

fredag 13. mars 2015

Tørre såpotter trenger vann

Bare en liten påminnelse i det vi hopper inn i en nydelig, solrik vårhelg. Det ser ihvertfall ut til at det er meldt sol i store deler av landet, så helt ille kan det vel ikke bli.

Har du et lite depot med såpotter stående ute? Potter som har tilbragt vinteren i bitende kulde,mens du selv har kost deg inne i varmen? Hm, ikke få dårlig samvittighet, frøene har forhåpentlig ikke spirt ennå, så alt er som det skal være.


Men vær obs på at tørre marsdager gjør jorden i såpotttene helt knusktørr. Det er ytterst få frø som liker å spire i knusktørr jord. Så, ta en sjekk og vann forsiktig hvis det er helt tørt. Særlig hvis pottene står inntil husvegg eller under tak, som her på Skyggebalkongen. Da når jo ikke regnet fram.

Hvis det er frost der du bor venter du med å vanne til jorden i potten har tint, ellers legger vannet seg som et lokk i det øverste jordlaget og fryser til is akkurat der frøene befinner seg. Det behøver ikke å skade frøene, men det har uansett liten hensikt.

En annen sak med vinterdepoet er at det ikke bør stå midt i solsteiken. Da kan du få tidligere spiring, men det er ikke sikkert at spirene takler en ny periode med frost. En gradvis tilvenning til sol og varme fungerer som oftest bedre.

Du tror kanskje at dette er noe jeg sier bare fordi jeg er misunnelig på alle som har litt sol på balkongen eller i hagen. Og det kan det nok hende at jeg er :)

Nyt helgen! Lover deg kaskader av Vinterblom i neste innlegg!

tirsdag 10. mars 2015

Et vakkert smykke

Ganske ofte lager naturen de vakreste smykker, som om det var den naturligste ting i verden. Og det er faktisk det det er, naturlig.

Da jeg rotet litt i fjorårets fotosamling fant jeg bilder fra innhøstingen av frø i feriehagen.


Dette er innsiden av frøskiven på en helt ordinær Hagepoppel (Lavatera Trimestris). Fra utsiden ser skiven vissen og brun ut, men på innsiden ligger en sirlig dandert ring av frø med fascinerende struktur.

Jeg tenker, hvorfor gjør naturen det akkurat sånn? Hvorfor stripete frø i stedet for helt glatte? Hvorfor ligger frøene så symetrisk på akkurat denne planten, når mange planter ellers jo har et frøhylster hvor frøene nærmest ligger løst og ledig, klare for å bli slynget ut.


Villpoppelrosene (Lavatera thuringiaca) som nå spirer i kjøkkenet mitt her i byen, er ikke helt samme plante som Hagepoppel, men de er nært beslektet. Den setter frø som ligner, men de ligger ikke like beskyttet bak en hard frøskive. Nå vokser de som bare det og skriker etter bedre plass. Når frøplantene er blitt så store snakker vi vel ikke engang om prikling, men omplanting :)

Ha en flott og vårlig tirsdag!

lørdag 7. mars 2015

Fra fødestua: Spontant svangerskap ga 16-linger!

Noen ganger er det de ikke-planlagte spirene som skaper mest entusiasme, i alle fall i mars når det ikke er så altfor mye som spirer på et kjøkken i en bygårdsleilighet. I år er det Spisspaprika som heies fram dag for dag.

Omtrent 24. februar sådde jeg nærmere 30 frø fra en vanlig Spisspaprika - også kjent som Søtpaprika. De spirte allerede etter en snau uke, og i går så de sånn ut:


Bare to dager tidligere så samme hjørne av såkaret sånn ut:


Så her er det noen som er utålmodige, ja! Sist jeg sjekket var det 16 av dem, men det er helt sikkert flere på gang. Jeg må flire litt, for jeg kan jo ikke ha spisspaprika på Skyggebalkongen. De kan dyrkes i krukke på balkong og terrasse, men trenger sol og varme for å gi modne frukter.

Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg nok uansett til å ha Spisspaprika på Skyggebalkongen i år, jeg greier nok ikke å la være å tenke at et under kan skje...

Nyt helgen (og våren) der du er!

onsdag 4. mars 2015

Snart på tide å stå opp!

I et innlegg for flere år siden, konstaterte jeg at nei, noen Pellis dille skulle jeg ikke ha! Allikevel finnes det flere Pelargonium her på Skyggebalkongen hver sommer. Det er en enkel balkonggjest som tåler både skygge og tørke helt fint.

Akkurat nå står pottene i ulike nordvendte vinduskarmer. Sånn har de stått hele vinteren. Fordi det er romtemperatur, har de fått en skvett vann dann og vann, men ikke mer enn at de har hatt det ganske tørt.

Engel i farta i feriehagehuset sommeren 2014.
På enkelte er det et par små blader, på andre finnes ikke et eneste skudd, og jeg begynne selvsagt å fundere på om det i det hele tatt vil bli noen plante i år. Men jeg kaster dem aldri før de har fått både to og tre sjanser!

Pelargonium har en fantastisk overlevelsesevne, og så snart det blir litt mer lys, kombinert med ny jord og mer vann, våkner de fra den lange søvnen. Man må jo bare la seg fascinere!

Jeg har ikke mange sorter. Det er flest 'Dronning Ingrid', men også et par andre. Det kan vel også tenkes at det kommer en ny spontan-Pellis i hus utpå våren. Enkelte engelske pelargoiumer kan jeg ikke gå forbi, p.g.a. fargen.

I feriehagen, d.v.s. i feriehuset, befinner det seg også noen Pelargoniumer. Noen dronninger der også, men også en Englepelargonium (Pelargonium 'Angeleyes Light') som har greid fire overvintringer så langt. Og en diger Kjærlighetspelargounium med flotte, røde blomster, som hvert å er i ferd med å sprenge den digre krukken den bor i. Jeg tror den fortjener et eget innlegg senere.

Bildet er av Englepelargoniumen i feriehagehuset. Den blomstrer som besatt, og drysser akkurat like mye. Men når drysset er så vakkert, er det jo helt greit, ikke sant?