tirsdag 31. desember 2019

Hengesvibler?

Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.


Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.

Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?


Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?

Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...

PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.

onsdag 18. desember 2019

Grønt og gult

I disse dager er vel de fleste mest opptatt av rødt, sølv og glitter og sånn, men jeg deler nå likevel fra en årstid som definitivt er forbi. Høsten kom og gikk, og det gyldne løvet utenfor vinduet varte vel bare i noen få dager. Syntes kontrasten til det grønne på min side av glasset var litt artig.


Pelargoniumene har hatt et jubelår til tross for et liv i skyggen. De har vokst mer enn tidligere år, regner med at det skyldes at de for en gangs skyld har fått litt gjødsel gjennom hele sesongen. Det pleier jeg nemlig ikke å være så flink til. De fleste plantene ble dermed nesten dobbelt så høye som de pleier!

Hadde jeg hatt den minste mistanke om dette tidlig i sesongen, kan det nok tenkes at de hadde fått litt større potter å boltre seg i. Noen av plantene er årets avleggere, og de står fortsatt i samme potte som stiklingen ble satt i. Alle har blomstret, men med mer jord ville det sannsynoigvis også blitt mer vekst i bredden og dermed flere blomster. Satser på det neste år!

Nå er sesongen over og vinduskarmene må ryddes for litt juleplanter og pynt. Jeg blir nødt til å beskjære pelargoniumene ganske kraftig, men det tåler de jo. Har ikke noe kjølig overvintringssted her i byen, så da fungerer det best om de får beholde noe grønt. Også overvintring fungerer nok i litt større potter, men det får stå sin prøve. Det er uansett ikke snakk om uerstattelige sorter, de kan erstattes med stiklinger fra feriehuset.

Om noen uker skal jeg så de frøene jeg høstet i sommer etter å ha krysspollinert Pelargoniumer med ulik farge. Ser jo at det er kommet frø også på planter hvor jeg *ikke* hjalp til, så jeg kan jo ikke være sikker på at de frøene jeg har spart på faktisk er krysninger eller bare tilfeldige frø. Det finner jeg ikke ut av før til sommeren - hvis det blir spiring...

God advent!

lørdag 26. oktober 2019

Sesongslutt også i feriehagen

Er en tur innom feriehagen for å gjøre klart for vinteren. Det er ikke mye som minner om sommer, men det er i alle fall bra temperaturer med rundt 10 grader, og ennå ikke veldig kalde netter, heller.

Rosene blomstrer fortsatt, riktignok litt slappe i fisken men i alle fall fargeklatter.


De fleste bedene er fullstendig gjengrodde, men det er vel bedre å vente med lukingen til våren. Noe må dessuten deles, og det har jeg ikke tid til nå. Særlig ikke når de aller fleste dagene er regndager.



Kuletistelen er ikke lenger så blå, men fortsatt ganske majestetisk i et bed som skulle vært omplantet for lengst. Passende oppgave i påsken?


Hostaen har takket av, mens Høstanemonen står grønn og frodig. Den har nok ikke blomstret like myye som i fjor, men nye muligheter neste år.


De fleste gamle såpottene ble tømt i sommer, men noen buskstiklinger som ennå ikke har klart definerte planer for framtiden, pynter opp med høstfarger. Tror det er en Gullbusk (Forsythia). Krukkene i bakgrunnen er klippet ned og flyttet nær kjellerdøren. Håpet er at de får renne av seg litt før de settes inn for vinteren.


Geranium med restblomstring. Dette er nok den aller siste blomsten for det er meldt 4-5 grader framover, og det er vel i kjøligste laget selv for Geranium?


På en steinhelle ligger svarte perler - trolig etter rådyr som streifer rundt i hagen nattestid. Jeg før vel slenge dette i et bed, eller kanskje på komposten?


Hosta er en av få planter som fascinerer nesten uansett stadie. Selv rett før den går tilbake til jorden kan strukturene være vakre.


Etter både rådyrlort og råtnende Hosta, passer det vel å avslutte med noe litt mer oppløftende. Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Ikke overdådig, men et par kvister er ennå ikke klare for vinteren. Forøvrig en busk jeg ikke greier å bestemme meg for om skal bort eller ikke. Akkurat nå tenderer det mot et ikke...

Nyt helgen!


søndag 13. oktober 2019

Sesongslutt i skyggen

Det er vel ikke bare her på Skyggebalkongen at sesongen nærmer seg en avslutning, men forhåpentligvis har du hatt noen flere høydepunkter på veien hit. Og kanskje har du fortsatt noen slengere som ikke helt vil gi seg?


I år ble det faktisk ingen stor fest på balkongen. Jeg er jo klar over at siden jeg kun hadde planter som jeg har hatt tidligere år, uteble både spenningskurven og wow-ene. Har vel knapt gått og ventet på at knopper skulle åpne seg, og da forsvinner jo litt av magien, synes jeg. De fleste balkongbeboerne maktet ikke engang å skjule jorden i krukken sin. Hengepetuniane har oppført seg rimelig bra, da, det skal de ha.


Stokkrosen (Alcea rosea 'Majorette') forble et mysterium gjennom hele sesongen. 4-5 eksemplarer ble plantet ut i vår og noen planter gikk ut i løpet av sommeren, men flere holdt stand rimelig lenge. Men blomstring ble det ikke! Ikke så mye som en eneste liten knopp. Ennå er den mest standhaftige frodig og fin i bladverket, ja det ser jo faktisk ut som om den pønsker på en overraskelse eller to. Men nei, det er bare grønt, ingen knopp.

Når planter får for mye eller feil næring, produserer de grønt istedet for blomster. Det er vel Nitrogen man skal være litt obs på. Kanskje skal Stokkrosen ha enda skrinnere forhold enn her hos meg? Jeg plantet denne i feriehagen også, og der vet jeg ikke om de som står i bed har blomstret, men den som havnet i en krukke på nordsiden av huset hadde bristeferdige blomsterknopper da jeg var der i slutten av august. Så primadonnanykker kan det nesten ikke være...


Jeg trøster meg med en aller siste, nesten glødende vakker Zinniablomst. Zinniaene har vært årets vinner, bare litt synd at de ikke er kraftige nok til å dekke plantebordet alene. Forskjellige farger ga et bittelite spenningsmoment, men jeg kommer nok ikke til å gjenta Zinnia neste år.

Kanskje det er på tide å ta spenningen tilbake ved å fylle Skyggebalkongen med sorter som den aldri har sett før...

Fin søndag!

lørdag 14. september 2019

Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.


Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

tirsdag 10. september 2019

Heldagsseminar for hageglade i Oslo 21. sept.

Jeg har vært aktiv i Blomstervenners Klubb i flere år, og selv om jeg ikke lenger er med i styre (men kanskje fortsatt litt i stell), tenkte jeg å dele et spennende seminar som klubben arrangerer i Oslo lørdag den 21. september.

Temaene for seminaret "Munter duell mellom Fru Magnolia og Herr Conifer" er blomstrende busker og trær samt mindre barvekster. To dyktige og erfarne foredragsholdere, Jonny Andresen og Per Bürger, kommer fra Sverige, og dessuten serveres god mat og drikke mm.


Du trenger ikke å være medlem i Blomstervenners Klubb for å delta, men legg merke til at om du melder deg på innen 14.09. får du både seminar og neste års medlemskontingent (normalt kr 200,-) til en svært hyggelig pris (550,-).

Les mer på klubbens blogg.

lørdag 24. august 2019

Sensommer i feriehagen

Er en tur i feriehagen, og som vanlig er det frodigere her enn på Skyggebalkongen. Men - også her er det etter hvert blitt mye skygge, for trærne vokser høyt og fort i ale retninger, det må nok tynnes litt til våren - igjen.

Kombinert med uvanlig heftig regn, er resultatet en våt og skyggefull hageopplevelse. Hver plantes voksested ser ut til å ha større betydning enn før. Og Dagliaene er både tregere og mindre blomsterrike enn de pleier. Vet ikke om det er tilfeldig, eller skyldes temperaturer tidligere i sesongen som jeg jo ikke kan kontrollere.


Den røde Dahliaen over kan jeg ihvertfall ikke klage på. Kanskje det freidigste innslaget i hagen i år.


Denne litt sjenerte Dahliaen sådde jeg for mange år siden og har etter hvert delt i 4 planter. Det ser ut til at alle har greid seg fint og produserer mange blomster. Den blir ikke så høy, derfor litt ekstra ergerlig at blomstene ikke strekker litt mer hals. En haug med flotte knopper ser ut til å slå ut i full blomst like etter at jeg har reist tilbake til bybalkongen. Dårlig timing.


Over ses Månestråle/Voksklokke i forgrunnen, og lukepute i bakgrunnen. Bladene er ekstra hele og freshe i år, og det er mange blomsterstengler. Enten har insektene skiftet meny, eller så liker den at sommeren er våt.


Den gule over er ikke Kjempealant, men jeg kaller den for det allikevel. Den blir rimelig stor og har begynt å frøså seg, men lar seg jo luke. Blomstene får meg i godt humør og den lyser fint opp.


Strandkattehale i motlys og regn. Tøff plante dette, jeg må flytte den til neste år, for den fortjener litt større boltreplass.

(oppdaterer med botaniske navn senere...)

Fin innspurt på august ønskes!

mandag 12. august 2019

Zinnia - årets fargeklatter i skyggen

Skyggebalkongen har nok ikke tidenes sesong, faktisk har det vært dårlig med både grønt og blomster i år. Det er mange nok krukker og det var i utgangspunktet mange nok frøplanter, men så var det noe som ikke gikk helt etter oppskriften underveis. Det er ikke blitt like frodig som jeg så for meg at det skulle bli.



Et hederlig unntak er Zinnia, eller Føkenhatt som den visst også kalles. Den er enkel å så fra frø, og hver plante kan bli både lubben og blomsterrik. Hos meg uteble riktignok lubbenheten, men det er ihvertfall noen blomster. Og det som jeg synes er artig med denne er at frøblandingen gir ganske stor fargevariasjon.


Nå er frøposen tømt, så neste gang jeg sår Zinnia skal det nok bli en sort med litt større blomster. Tror det finnes ganske mange ulike sorter av denne. Den trives nokså greit på Skyggebalkongen, tåler litt tørke, men er likevel litt lunefull. I allefall holder den stand lenge nok til å gi balkongsesongen litt innhold. Med mindre det blir hetebølger tåler den også at jeg reiser bort i et par uker.

Fin ny augustuke!

torsdag 11. juli 2019

Hoya med marsipanduft

Kort innlegg for å dokumentere at Porselensplanten (Hoya) blomstrer i år også. Dette er bare andre blomstring på 5 år, så helt fantastisk er det vel ikke, men uansett en hyggelig overraskelse å oppdage at blomster er på gang.


Den bærer navnet sitt med rette. Selv om det ikke sees så godt på bildet ser blomstene virkelig ut som om de kunne vært laget av porselen. Morplanten står i vinduskarmen inne, og denne gangen dufter planten flere meter inn i rommet. Jeg antar at den fikk hjelp av litt trekk fra åpen balkongdør. Stikker jeg nesen helt inntil kjenner jeg at duften faktisk minner litt om marsipan. Straks jeg oppdaget akkurat det, måtte jeg jo bortom for å lukte litt med jevne mellomrom :)

I år har jeg også Hoya på balkongen, i mange små bokser og potter som henger på balkongveggene. Den liker jo skygge og trenger verken gjødsel eller vann, så jeg tenkte den jo må være perfekt på Skyggebalkongen. Stiklinger ble tatt i fjor, men de har ikke vokst så mye etter at de kom ut i mai. Jeg satser på at veksten tar seg opp med litt mer varme.

Fin ukeslutt!

fredag 5. juli 2019

Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.


Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.


På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.


Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.


Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?


Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.


Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.


Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.


Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...


Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.


Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

tirsdag 2. juli 2019

Moderat balkongfest

Skyggebalkongen går litt for lut og kaldt vann i år. Antall krukker holder mål, men innholdet er altså rimelig moderat. Dessuten vokser det meste uvanlig tregt i år. Er det fordi jeg er litt slapp med heiingen? Petuniaen som tidligere år har blomstret før utplanting i mai, er i år såvidt etablert med voksende rosetter, men det er ennå lenge til blomstring. De var mindre enn normalt allerede før utplanting, så jeg kan ikke skylde på været...


Bildene er noen dager gamle, men det er fortsatt bare Zinnia som blomstrer. Hyggelig sort med fargeblanding - om enn litt små blomster, så det er en viss spenning i å se hvilken farge den enkelte planten byr på. Dessverre kom det noe skurr på de fleste Zinnia plantene i starten, flere av dem kreperte helt! Aner ikke hva det skyldtes, eller om repsalier fra undertegnede hadde noen betydning - de tok seg liksom litt sammen og med litt flaks vil i hvertfall noen overleve sommeren.


En nokså stri horisontal regnskur i forrige uke slo det meste flatt på Skyggebalkongen. Som vestlending tåler jeg litt vind, men årets planter fikk nok et mer anstrengt forhold til vindkastene.


Det endte bra, men det hengende villnisset, som det er masse av på årets balkong, har fått en alternativ fasong. Nesten som en ny og uventet hårklipp.

Jeg lar balkongen gå seg til mens jeg svinger innom feriehagen. Juli starter med 12 grader og regn, men det blåser ihvertfall litt mindre enn på Skyggebalkongen. Enn så lenge.

Fin juli ønskes!

onsdag 5. juni 2019

Inspeksjon i feriehagen

Juni er en spennende hagemåned, det er da jeg finner overraskelser, får bekreftet mistanker eller rett og slett gjenoppdager en plante som er feiende flott. Etter ekstrem våt 2017 og ekstrem tørr 2018 tar jeg ikke lenger for gitt at staudene dukker opp igjen.


Akeleiene er imidlertid trofaste! I år blomstrer de som bare det, og det gjør de sannsynligvis hver eneste juni, bare at jeg er i feriehagen til litt ulike tider. Den over har sådd seg selv, og den skal få stå i fred i noen år til.


Etter ørten år er det fremdeles fascinerende å studere akeleieblomstene. Jeg har både høye og lave, enkle og veldig fylte, men alle er enten hvite, rosa eller blå. Prøvde å så en ny sort for et par år siden, men det gikk ikke så bra.


Denne hostaen begynner å bli noen år gammel. Den fortrenger plantene rundt den, så jeg må nok dele og omorganisere litt. Spent på hvor mange blomsterstilker den produserer i år, den blomstrer annerledes enn de andre hostaene jeg har, får huske å poste noen bilder senere i sommer.

Og så en av årets gleder...


Orkidéprimulaen sies å være nokså kortlivet, så da jeg ikke så noe tegn etter den i slutten av april, tenkte jeg at løpet var kjørt. Har hatt den i ca 5 år, og hver vår ventet på at den er borte. Men jammen er alle de 4 plantene tilbake også i år - og det til tross for fullstendig gjengrodde bed.


Den over er en mørkbladet Geranium. Søt, og ikke minst livsterk der den kjemper mot høyt ugress. Fikk luket litt etter fotografering (jeg gjør visst alltid dette i feil rekkefølge - først fotografering og så luking).


I år blir det mye dagliljeblomstring (Hemerocallis)! Kan ikke huske å ha hatt så mange blomsterstengler tidligere år. Hvis jeg ikke husker feil stammer denne sorten fra André Bjerkes barndomshjem - eller var det Torbjørm Egners? Hm, det hadde vel gjort seg med noen notater... Nå er den uansett her i feriehagen.


Fjellflokk (Polemonium caeruleum) har jeg hatt siden 2011, men det startet med frø og alle plantene fikk blå blomster. Den finnes også med hvite blomster, eller som her - lyselyseblå. Her må den ha sådd seg selv, og er med andre ord ikke frøekte. Kjekt med litt variasjon, da!


Prydløkene sprer seg, men det går sakte. Her stod det vel 1 løk som nå er blitt til 4 etter sånn omtrent 15 år. De blir ikke spesielt store og flotte heller, det er nok en ganske moderat sort. Men like velkomne hvert år!


Det er også spennende å sjekke diverse såpotter. Det er ikke alltid småplantene dukker opp før tidlig sommer. Dette er Glaucidium palmatum, ser ut til at alle 7 har klart seg. Frø kjøpt på klubbmøte i Blomstervenners Klubb i 2017, er veldig spent på hva sneglene og rådyrene synes om disse...

Har flere bilder fra feriehagen, men får vel ta det litt etter hvert.

Fin juni ønskes alle! :)

fredag 31. mai 2019

Frislipp av Dahlia

Et av vårens vakre eventyr er frislippet av Dahlia i feriehagen. De skal ikke akkurat ut på for å beite frittgående, men flyttes fra vinterlagring i en mørk kjeller til et liv i krukker eler bed. Og for meg er det hvert år like spennende å sjekke tilveksten av årets nye skudd.


De fleste knollene overvintrer helt fint i kjelleren. Der blir det aldri frost, men det er ikke så mange gradene om å gjøre. Det er tørt, så selv om knollene er våte når de høstes inn er det svært sjelden at noe mugner eller råtner. Noen ganger kan en knoll av et knippe på 8-10 knoller være bare "skinn og luft" når våren kommer, men de andre knollene på samme plante er faste og fine.

På bildet over er krukkene hentet ut, og det var jammen på tide. Noen av plantene har allerede vel mye vekst, det skyldes sannsynligvis at senvinteren og våren har vært relativt mild. Om høsten setter jeg bare inn krukkene med jord og det hele, det eneste jeg gjør er å klippe vekk det meste av det grønne. Det er nok ikke så mye næring igjen i jorden, men de første skuddene bruker opplagret kraft fra knollene. Det er vel først senere i sesongen at gammel jord kunne gitt utslag i mindre vekst og blomstring.

Jeg har alltid pottet om på våren, det skyldes også at hvis krukken ikke er veldig stor, vil knollene ha vokst så mye at det ikke er plass til ny tilvekst. Jeg innbiller meg at hvis planten ikke har plass til å produsere nye knoller, kan det også gå ut over blomstringen. Men - det kunne jo vært interessant å teste om det ville vært nok å potte om de største annenhvert år.

Egentlig en trapp, men Marikåpen har overtatt så jeg får gå rundt...

Jeg bruker vanlig plantejord i krukkene, men legger i en neve hønsegjødsel. I løpet av sesonger med mye regn vil næringen bli vasket ut, så på sensommeren bør det uansett gjødsles litt mer i forbindelse med vanning. En sterk plante vil imidlertid være ganske frodig og blomsterrik selv om jeg ikke gjødsler noe særlig i løpet av sesongen, så det er nok flere forhold som spiller inn.


Knollene som har ligget i kasser har ikke spirt like mye som de i krukkene, det skyldes vel at disse har vært dekket av aviser, og derfor har hatt det mørkere. Antall knoller reduseres for hvert år. Mange gikk dukken den ekstremt våte sommeren 2017, men jeg er også blitt tøffere når jeg rensker knoller og når jeg høster inn. Jeg tar ikke lenger vare på hver minste knoll med antydning til et skudd, sånn som for noen år siden da det aldri ble nok.

Samtidig blir merkingen enklere hvis jeg har færre sorter med flere planter per sort. Så nå tar jeg bare vare på de egensådde som blir ekstra fine. De deler jeg så mye som mulig for å sikre flere planter. Jeg merker heller ikke lenger hver eneste plante med info om når de er sådd etc, istedet har jeg en kasse for hvert voksested, eventuelt egen kasse for de sortene jeg har mye av.

Da jeg høstet knollene i november, gjorde jeg meg ekstra flid med merkingen. Men - som vanlig, nå husker jeg ikke helt hva jeg har ment med notatene, og fant dessuten flere løse lapper i en  kasse, som jeg ikke forstår tanken bak. Så - nok en gang må jeg plante litt på lykke og fromme, så får jeg heller flytte enkelte planter hvis det skulle bli helt feil. Det viktigste er tross alt at alle kommer i jorden.


Jeg får nok ikke se alle disse igjen i år, for bildene er noen år gamle, men spenningen hver sesong er uansett den samme :)