mandag 27. februar 2012

Samplanting - ikke helt forskriftsmessig

Beklager hvis du nå trodde at du skal få gode tips til lekre samplantinger. Vel, tips skal det bli, men kanskje mer i form av hvordan det ikke skal gjøres :-)

Er litt i lengte- og planleggemodus, og kom over et bilde tatt for et par år siden i et nokså lite bed langs en vegg i feriehagen. Bildet er klikkbart og litt større enn de jeg vanligvis legger ut.


I alle fall, her vokser det et sammensurium av planter, det er nok ikke sånn du vil ha det heller. For en relativ nybegynner som meg, var det mye som gikk galt her, kan man si. Bedet skal opp med roten i år, lages dobbelt så stort, og organiseres litt annerledes.

Da jeg overtok feriehagen stod det nok bare påskeliljer her. Jeg gravde opp alt, plantet en Hosta her, og noen Vinterglans i nærheten, mest for at de kunne yngle litt mens jeg fant ut hvor jeg egentlig skulle ha dem. De står der jo ennå stakkars, faktisk blomstrer de, men noen utpreget yngling har det ikke blitt. De er egentlig mest i veien når jeg skal luke (to ganger i året).

Og så satte jeg påskeløkene tilbake, i to sirlige rekker langs hele bedet. Tabbe. Det blir jo masse lauv av påskeliljer, og det forsvinner jo ikke helt av seg selv. Jeg har forstått at påskeliljer er greiere å hanskes med hvis de står samlet i en liten gruppe, og ikke all over the place.

Men Hostaen har da greid seg bra, den.

Og så fikk jeg en Lungeurt, og tenkte at den kunne jeg jo sette nær Hostaen, faktisk helt inntil, siden Hosta er litt treg om våren, og Lungeurt blomstrer tidlig, burde jo det gå helt fint. Men neida, Lungeurten har jo masse bladverk hele sesongen, og den breier seg også mye. Den kan ikke stå tett inntil noen som helst.

Men Hostaen har ennå greid seg relativt bra.

Det siste året har også Spaniablåstjerner blandet seg inn i dette sammensatte selskapet. De er jo også løkplanter, og ja, de bidrar med en god del lauv. Ganske grønt, trangt og fint blir det altså i dette bedet. Faktisk nærmest bunndekkende, det er bare et par Skvallerkål som greier å presse seg opp der Hostaen står.

Ennå har jeg ikke nevnt at det vokser en Prydløk, sånn lilla høy, inni her også. Knopp og bladverk kan sees på bildet.

Jeg tror nesten at Hostaen kan få litt omstillingsvansker når alle de klengete vennene blir røsket vekk. Kanskje det ville vært enklere å fjerne Hostaen?

Ha en fin uke!

PS: Jeg glemte jo å nevne den Nakne Jomfruen som presser seg fram der i front av bedet. Hun er nok ikke naken hele året, nei.

torsdag 23. februar 2012

Året rundt i botanisk hage: februar

Ny måned, nye muligheter. Jeg fortsetter mine månedlige fotorusleturer i Botanisk hage i Oslo! Vil du bli med, så heng på!

Jeg hadde jo et bittelite håp om kanskje å finne en løkplante som tittet opp i et sydvendt bed, men dengang ei. Det er egentlig ikke så mye som har skjedd siden januar. I alle fall ikke som det var lett å få øye på. Den største forskjellen er nok at dagen er blitt litt lengre.

Jeg jaktet på skudd og farger, og denne gangen hadde jeg god tid. På bildet under er det et flott skudd som nok må nytes som silhuett, men det er da også noe :-)  Bygningen i bakgrunnen er gamle Tøyen hovedgård. Den ligger på det høyeste punktet i hagen, er i hovedsak fra 1679, og ble renovert for et par år siden.


Det er ennå mye snø på bakken, ikke lett å finne blomstrende vårløk her, nei. Men det er alltids litt gjevt å finne de første stedene hvor snødekket trekker seg unna.


Nedenfor fant jeg endelig noe grønt, så selv om  bildet ble riktig dårlig, må det få være med! Dette er Løvehale (Leonurus cardiaca), en nokså høy urt som vokser her i sydveggen. Mye grønt fra basis lover jo godt. Langs denne veggen kommer de tidligste vårløkene, men vi må nok vente litt til.


Etter litt rusling fant jeg omsider noen grønne skudd igjen, denne gangen ser det vel ut som vanlig Syrin (Syringa vulgaris). Akkurat denne skal få hvite blomster, kanskje en dag i mai.


En plante jeg må innom hvert år på denne tiden, er Glassbærbusk (Callicarpa bodinieri). Den er ingen prangende sak, faktisk husker jeg ikke hvordan den ser ut om sommeren, men på denne tiden har bærene en artig lillafarge. Ett år var det både lilla og oransje bær, de hadde vel modnes litt ulikt. Bærene er veldig små, og kan omtrent ikke sees uten at man går helt inntil busken. I år var det færre bær enn vanlig.


Like ved vokser Japantrollhassel (Hamamelis japonica), og som du ser blomstrer den nå, til tross for mye snø. Artige blomster å makrofotografere, om bare ikke kvistene var så lange og gynget opp og ned i tidlig-våryr glede...


Mange busker gjør seg godt som flotte kontraster mot den hvite snøen. Akkurat denne glemte jeg å identifisere, er det vanlig Trollhassel? (nope, det er Vrihassel - takk Villrose!)


Men buskene var faktisk ikke bare svarte og grå. Nederst i Fjellhagen fant jeg Sumpblåbær (Vaccinium corymbosum) med fargesterke kvister. At omtrent halvparten av kvistene er svarte, skaper liv i det lille buskaset.


Og så må jeg jo vise at det er grilling forbudt året rundt. Og jeg som hadde med både minigrill og parasoll :-(

Her er det yrende folkeliv hele sommersesongen. Byfolk er blitt flinkere til å bruke grøntanleggene og det omfatter gjerne medbragt mat. Vaktene har nok å gjøre med å vise folk bort fra andre områder enn akkurat dette. Nå i februar er det nok uansett ikke så mange som setter seg ned på feil plen.


Vinteren er tydeligvis sesong for trefelling. Tror det er 5-6 store gamle trær som er felt fordi de var til fare for publikum. Jeg synes det er kjekt å se besøkende som prater om det de ser, ikke bare i forbifarten, men som også stopper opp.


Det er egentlig litt veDmodig å se et stort tre liggende på bakken. Det har jo ikke noe der å gjøre, det blir bare feil. Og når det i tillegg er kappet opp, er alt håp ute. Om det fyres med ved på Tøyen hovedgård skal jeg ikke uttale meg om, men håper uansett at dette blir fjernet før vårblomstene skal opp.


I denne skråningen er det nemlig om bare et par måneder et teppe av gule og lilla vårblomster (Gullstjerne og Lerkespore?) - lengte! Da blir nok også benkene fulle av besøkende.


Når snøen forsvinner er det alltid spennende å se etter liv. Selv om det er en park, blir det jo å hilse den tilbake fra dvalen sånn som du sikkert gjør i hagen. Her er det vanlig Reinrose (Dryas octopetala) som regjerer, en staude jeg liker veldig godt og som ble plantet i feriehagen i fjor. Den er en lav bunndekker som får hvite og gule blomster sent på våren.


I mangel av blomstring kan jeg jo vise en blomstrende vott på en stilk av iskaldt metall. Kanskje alle hansker heller skulle vært røde (så hadde det blitt lettere å finne dem igjen i snøen...).


Helt nederst i hagen er mange små trær pakket inn for vinteren. Det ser litt snodig ut, de er som en gjeng store og små mennesker på rekke og rad. Tror disse kan ha blitt plantet i fjor (uten at jeg ble informert).  Jeg må huske å sjekke nærmere etter avdukingen til våren.


Helt til slutt kommer intet mindre enn en eksplosjon i farger! Hm, etter alle snøbildene føles det ihvertfall nesten sånn. Dette er et flott skudd på Gullasalea (Rhododendron luteum), den vokser i Duftehagen som jeg nok skal komme tilbake til senere.


Kanskje ble det litt vel langt innlegg denne gangen, men det er jo bare fordi jeg gleder meg til våren :-)
Ha en fin innspurt på februar!

lørdag 18. februar 2012

Grønt på balkongen i februar

Selv om vinteren nærmer seg tidlig vår, er det fortsatt kalde tider, og det er gjerne nå at vinteren er tøffest på skyggebalkongen hvor all frost er barfrost. Likevel er det noe grønt på balkongen nå i februar, nesten så jeg tenker at dette må da være feil?

Skyggebalkongen 18. februar

I fjor hadde jeg Villpoppelrose (Lavatera thuringiaca) i to krukker på skyggebalkongen. Den ene er satt i kjellerboden for overvintring (oi, jeg har jo glemt å  gi den noen dråper vann!), den andre har overvintret på balkongen (bildet). Har ikke hatt suksess med overvintring tidligere, derfor tester jeg nå to ulike metoder.

Plantene utviklet seg nokså ulikt ifjor. Begge blomstret, men bare den ene satte nye skudd fra basis, og dannet iløpet av sensommeren en liten "busk" nederst. Det lover jo bra for overvintringen, tenkte jeg, og satte heller den uten nye basisskudd i kjellerboden. Bladverket er litt slapt, men etter uker med frost er jo ikke det så rart. Toppskuddene ser og kjennes friske ut, og det er i tillegg et par små bladpar fra andre steder i krukken. Jeg tror nesten jeg må vanne litt nå når det faktisk er noen varmegrader ute.

Det som er litt rart, er at i feriehagen forsvinner denne planten under bakken om vinteren. Den skal jo ikke være vintergrønn, de nye skuddene kommer ikke før til våren. I botanisk hage er den også helt fraværende helt til nye årsskudd skyter opp. Tror mitt overvintrede balkongeksemplar oppfører seg litt mot normalen, men det er ikke meg i mot - bare kjekt å kunne inspisere noe grønt på balkongen i februar :-).

torsdag 16. februar 2012

2 - 0 til de grønne :D

Travle dager og lite tid til frøsvermerier. Men har da fått sådd et par sorter på jobb.

For å stagge såtrangen (og unngå at mange spirer alt for tidlig), sådde jeg for et par uker siden grønne og gule akeleiefrø. Hensikten var å finne ut om kun svarte akeleiefrø er modne og spiredyktige. Frøene ble høstet i feriehagen i fjor, og har blitt gitt bort her på bloggen.


Som du ser på de sylskarpe bildene; det spiiiiirer! :-)  De grønne frøene var altså modne likevel!

For ca 14 uker siden sådde jeg 10-15 akeleiefrø som var grønne til gulbrune. Ingen svarte. Det har vært dårlig med spiring, så for et par dager siden sådde jeg helt svarte frø i den ene enden av såkaret. Tanken var at hvis heller ikke de svarte spirer, så var kanskje feil lys eller temperatur årsaken, og dermed ville det jo være feil å avskrive de grønne helt. Men - i dag er det altså to spirer, en i hver ende av karet, og jammen ser begge ut til å være alt annet enn svarte.


Dette overrasker meg litt, for egentlig tok jeg det litt for gitt at bare de mørkeste frøene var modne. Nå blir det jo spennende å se hvordan bladfarge etc blir på planter fra ikke-svarte frø. Kanskje de blir annerledes? Det vakreste verden noen gang har sett? Uansett, de er årets første, og jeg har allerede dullet med dem flere ganger bare den siste timen...

torsdag 9. februar 2012

Underjordiske merkepinner

Det finnes mange måter å lage egne merkepinner, enten det er til frøsådden eller for å sette ut i bedet. Etter å ha testet ut i et par sesonger har jeg funnet en enkel favoritt. Hjemmelaget og kanskje ikke lekker - men metoden omfatter noen herlige økter med pålagt iskremfråtsing, så her er det bare glede :-)

Jeg klipper rett og slett opp lokket på en 1,5 eller 2,0 liter iskremboks. Jeg starter med å klippe av kanten sånn at jeg sitter igjen med en firkantet, glatt plate. Så klipper jeg platen i to like deler (samme prinsipp uansett 1,5 eller 2 liter). Til slutt klipper jeg opp pinner i ca 2 cm bredde. Er jeg nøden kan jeg også bruke selve boksen, men den kan jo også være nyttig til andre ting.


Så skriver jeg med vannfast merkepenn. Dette har vist seg å holde bra også når merkepinnen har stått et par sesonger ute i potte eller i bed. Mange har erfart at skriften kan slites bort av vær og vind, og det har jeg funnet en ganske fiffig løsning på. Jeg sørger for dytte merkepinnen så langt ned i jorden at mesteparten av skriften befinner seg under jorden. Bare et par cm stikker opp, sånn at jeg ihvertfall ser hvor pinnen står. Hvis jeg lurer på hva som vokser i bedet er det jo fort gjort å dra opp pinnen.

Nummeret på pinnen er en referanse til sålisten, derfor må også årstallet være med. Da er det også lett å se ca hvor gammel planten er f.eks. når jeg står i bedet og vurderer deling eller bare lurer på om planten virkelig bare er 2 år. Og sånn som man ellers lurer på i et bed.

Når pinnen stort sett er "underjordisk" er det heller ikke så farlig hvordan den ser ut. En vinter spiste jeg kun pistasj-is fordi den ble solgt i grønn boks, men nå spiser jeg likegodt den isen jeg har mest lyst på :-)

Jeg klargjør alltid merkepinnene før jeg begynner å så. Mest fordi jeg vet hvor lett det er å gå i surr hvis det skal gjøres etterpå, men også fordi det er en hyggelig aktivitet mens jeg planlegger årets frøsådd. Pinnene fungerer dermed som en slags oppgaveliste, når alle er brukt opp er jobben gjort. Jeg har alltid noen blanke pinner på lur, for noen ganger blir det jo nødvendig med en ekstra potte av samme sort.

For de sortene jeg har igjen restefrø av (særlig sommerblomstene), tar jeg vare på merkepinnen(e). Da er det vanligvis nok å justere årstallet så kan jeg bruke den en gang til.

Hvordan lager du dine merkepinner? Blogg gjerne om det og gi meg et hint i kommentarfeltet, så kan jeg lenke til innlegget ditt herfra.

mandag 6. februar 2012

Slapp fangene fri - det var vår!

Noen liker å ha full kontroll på hva som vokser i hagen, og unngår derfor planter som sprer seg selv. En frøplante her og en frøplante der greier man jo å luke vekk, men enkelte arter har dårligere rykte enn som så.

Men noen planter forelsker man seg i likevel, og kanskje er det ekstra spennende å forelske seg i skumle planter. Skal, skal ikke? Frihet, potte - eller kompost? Vente en sesong til - hvis den ikke takler vinteren i den lille potten så er jo saken løst, uten at jeg trengte å ta noen beslutning... Jeg har hatt et par sånne potteboere i feriehagen, for etter at de ble anskaffet leste jeg med store øyne hvordan de kunne overta hagen på null komma svisj.

En forelskelse jeg ikke turde å slippe fri var Murtorskemunn (Cymbalaria muralis). Hvor mange Murtorskemunner kjenner du som har reist med fly helt fra Senja til Haugesund, for deretter å ende opp i en liten potte? Det var vel kanskje ikke helt dette damen fristet planten med da den ble pakket og sendt av gårde til feriehagen min.


Nå høres det jo ut som om dette har vært en big deal i flere sesonger, det har det ikke. Bare en liten uavklart sak i underbevisstheten min. Et snev av dårlig samvittighet. Og Murtorskemunnen greide jo vinteren i potten helt fint (burde jeg ta hintet?).

Våren 2011 ble den endelig sluppet fri! Jeg hadde forstått at vi alle har ulik oppfatning av hva som er uhemmet spredning. Noen synes at en håndfull frøplanter hvert år er et slit. Det kan jeg jo fint leve med så lenge ikke røttene flirter med kinesere, eller hver lille rotbit blir til hundre nye planter. Voksestedet bør også være avgjørende, og derfor er det feigt å lene seg på andres erfaringer uten å prøve selv. Noen misliker at en plante dukker opp et sted den ikke var plantet. Det synes jeg jo egentlig bare er artig. Revebjellene har gode kår i feriehagen.

En annen plante som ble sluppet fri i fjor var Fjærknapp (Leptinella potentillina). Spontaninnkjøpt på et tilfeldig oppdaget utendørs plantemarked halveis over fjellet på vei til feriehagen - selv om bussen min skulle kjøre videre om få minutter måtte jeg expresshandle litt, og denne hadde jeg ikke sett før. Tanken var å ha den i de bredeste fugene mellom skiferheller, men så kom tvilen snikende og det ble ett år i potte for den også.


Samtidig som noen fanger ble satt fri, røsket jeg vekk alt jeg kunne finne av Prikk-klokke (Campanula punctata). Den ble plantet i 2010, hagesenteret svarte nei på spørsmål om spredning - det var ikke noe problem. Men jeg forstod jo ved selvsyn at hagesenterfolk iblant svarer det de tror kunden vil høre, og Prikk-klokke er definitivt ingen god idé i feriehagen. Et teppe av småplanter fikk alarmklokkene til å ringe, og det til tross for at jeg har klippet vekk frøemnene for å unngå spredning. Jeg håper at jeg har fjernet alt, og dukker den opp igjen blir det verken potte eller frihet - ikke engang kompost, men bortvisning til kommunal renovasjon. Helt uten dårlig samvittighet.

Har du planter du ikke har turd å slippe fri eller som du angrer på at du ga friheten?

fredag 3. februar 2012

Såliste 2012

Endelig! Det satt litt langt inne i år, og jeg skylder i hovedsak på at jeg hadde betydelige problemer med å tolke mine egne frøoversiktnotater ;-)  Frølageret befinner seg nemlig i feriehuset, mens jeg her i byen kun har en database med notater. Krysser  fingre og tær for at varene virkelig finnes "på lager" når jeg skal til ferieland for å så i løpet av tidlig vår.

Jeg driver jo ganske småskala, men i år blir det mer såing enn noen gang. Det ligger an til 7 sorter i byen, 34 sorter i feriehagen, og 3 sorter på kontoret.

Det er så klart årets innkjøp som er aller mest spennende, så får nye forsøk på det som ikke gikk bra, eller gikk veldig bra i fjor, bli en bonus. Her er ihvertfall årets såliste mer eller mindre komplett, med ettåringer og stauder i lykkelig forening:

TvillingsporreBuskfingerborgsblommaKlotamarant
(Foto: impecta.se)

B=balkong, F=feriehage, K=kontoret

Agastache foeniculum - Anisisop (F)
Allium aflatunense - Kirigsløk (F)
Amaranthus caudatus - Reveamarant (F)
Anacyclus pyrethrum var. depressus 'Garden Gnome' - Dvergbertram(?) (F)
Anemone x hybrida 'Honorine Jobert' - Høstanemone (F)
Aquilegia vulgaris (3 varianter) - Akeleie (B+F)
Arnica chamissonis - Veiarnica (F)
Aster alpinus - Alpeaster (F)
Browallia speciosa 'Blue Bells' - Browallia (B+F)
Catananche caerulea alba 'Bicolor' - Rasleblomst (F)
Clarkia elegans 'Apple Blossom' - Hageklarkia (F)
Clematis koreana - Klematis (F)
Clematis tangutica - Gullklematis (F+K)
Cosmos sulphureus 'Bright Lights' - Kosmos (B+F)
Dahlia x cultorum - Georginer (K)
Delphinium x cultorum 'Pacific Giant' - Praktridderspore (F)
Diascia barberae - Tvillingblomst (B+F+K)
Digitalis obscura - Revebjelle rustrød (F)
Echinacea purpurea - Purpursolhatt (F)
Galium odoratum - Myske (F)
Geum coccineum 'Borisii' - Humbleblom (F)
Geum coccineum 'Red Dragon' - Kratthumleblom (F)
Godetia amoena (syn Clarkia) - Atlasblomst (B+F+K)
Gomphrena globosa 'Buddy' - Kuleamarant(?) (B+F)
Hemerocallis lilioasphodelus (3-4 varianter) - Daglilje (F)
Heuchera sanguinea 'Firefly' - Purpuralunrot (F)
Impatiens hybrida 'Wild Rose' - Flittiglise (F)
Impatiens hybrida 'Candy Lavender' - Flittiglise (F)
Lathyrus odoratus - Blomsterert (F)
Lobelia cardinalis 'Queen Victoria' - Kardinallobelia (F)
Lychnis x arkwrightii 'Vesuvius' - Stjernetjæreblomst (F)
Nicotiana x sanderae 'Fragant Cloud' - Prydtobakk (F)
Rhodochiton atrosanguineum - Blodbeger (B+K)
Trollius chinensis - Smalballblom (F)

Flere av staudene ble sådd og satt ut i feriehagen i høst, og til jul hadde dessverre noen av dem allerede spirt, men jeg satser på at det er flere frø i pottene og at det kan bli noe til våren uansett.

Har du nyttige tips til noen av disse så er jeg lutter øre (øye). Ellers får det jo gå som det vil :-)