torsdag 29. mars 2012

Egentlig et under

Det nærmer seg påske - så hva er vel da mer naturlig enn en GUL iskremboks som jeg fant på Skyggebalkongen for et par uker siden?

Oppi boksen lå det et par håndfuller løk av Spaniablåstjerne (Hyacinthoides hispanica) som ble til overs da jeg hadde sendt ut til de som ville ha sist høst. Boksen har stått ute på balkongen i hele vinter, lokket var nesten tett, bare en liten glippe. I skyggen må det ha vært nokså mørkt uansett. Og definitivt kaldt, ikke snakk om isolasjon her, nei!


De med grønne skudd kunne jeg jo ikke kaste, så jeg satte dem i en krukke som fikk stå i stuevinduet. Og jammen er det krefter nok til å sende opp en plante! Det er ca 15 cm jord over løkene, så dette gikk utrolig fort! Pytt sann! Foreløpig bare én spire, men det kan sikkert bli flere.


Sånn går det når man mer eller mindre glemmer bort noen løk. De ender opp på hedersplass likevel. Bare de er sta nok :-)

Ellers spirer frøsådden både i leiligheten og på kontoret. Har hittil ikke sådd så mye i år, og jeg har bare priklet noen få potter begge steder. På bildet under er det Blåkorg (Ageratum) som ser ut til å trives. Har tenkt å prøve dem på Skyggebalkongen i sommer, selv om jeg ikke egentlig synes de er helt meg. Kanskje blir jeg overrasket...


Dette blir muligens siste post før påskeferien forbarmer seg over meg og feriehagen. Ikke fritt for at jeg gleder meg til å sjekke staudebedene for første gang i år! Der skal det også sås masse, og lages nye bed.

Ønsker deg en fantastisk fin påske!

søndag 25. mars 2012

Mine brune venner

En stor fordel med balkong er at man slipper unna de fleste av hagens skadedyr. På Skyggebalkongen er både rådyr, elg og snegler et uhyre sjeldent syn.

I feriehagen derimot finnes det både rådyr og iberiasnegler. Observante snegleknertere mener at det var mer av dem før, så kanskje er de godt i gang med å tilpasse seg lokale forhold. De har blandet gener med vanlig svart skogsnegle, og resultatet blir muligens litt mindre dominerende enn om det hadde vært en ren iberiastamme.


Jeg grubler litt på dette med når en fremmed art er et problem og ikke, og hvor mye må det være av den for at problemet skal få overskygge gleden ved å ha en hage. Hvis det er sånn at synet av en eneste snegle ødelegger hagegleden fordi snegler er ekle, så har vi jo mistet noe på veien. Jo, jeg vet at i mange hager plukkes flere hundre snegler hver eneste kveld, og at hele blomsterbed blir spist opp. Da er de definitivt et stort problem. Det er ikke disse hagene jeg grubler på, men selvsagt min egen feriehage hvor bestanden er hjertelig tilstede, men likevel gjør moderat skade.

I feriehagen flyr jeg ikke i flint hvis en importert snegleart ødelegger en importert plante. For hvorfor skulle en fremmed plante ha større rett til å overleve i hagen min enn sneglen? Forskrudde tanker, men litt logikk er det jo likevel. Jeg planter så klart mange arter som ikke vokser i området fra før, men ser det alltid som et eksperiment inntil den har overlegd et par sesonger. Nye planter som ikke kan leve samme sted som snegler og rådyr, og som ikke takler våt sommer eller barfrost, hører ikke hjemme hos meg. Det finnes jo så mange andre planter som takler alt dette, så da fokuserer jeg heller på dem.

Men altså, brunsneglen, venn eller fiende? De fleste sneglene rydder faktisk opp i hagen. De gnafser kanskje litt på ting de skulle holdt seg unna, men har de muligheten så spiser de i hovedsak planterester og hjelper dermed med nedbrytingen. Det vil være flest snegler der det finnes rusk og rask. Dermed rydder mange hageeiere opp, fjerner alt rusk og rask som kan tenkes å tiltrekke sneglene. Og hva skal sneglene spise da? Hvis det kun finnes plen, grusganger og kostbare bedplanter i hagen din, så vet ihvertfall jeg hva jeg ville valgt. Eller, jeg ville jo egentlig ikke hatt noe valg. Kostbare bedplanter, here I come - gnafs!


Når det anbefales å rydde opp i hagen, er det like mye for å sørge for luftsirkulasjon. En tørrere hage vil være mindre ideell for sneglene. Redusere fuktige steder hvor sneglene kan oppbevare seg på dagtid og legge sine egg. Men redusere betyr ikke å forandre hagen til en ørken - hagen trenger faktisk fuktighet også.

I fjor spionerte jeg på enkelte snegler for å se hva de egentlig foretok seg i hagen. Ble litt bedre kjent med dem, rett og slett. Den ene hadde kursen for et nokså nyplanted bed med bl.a. Atlasblomst og Flittiglise, og jeg regnet egentlig med at den ville forsyne seg grådig. Den sneglet seg innover en stakkars, liten Flittiglise som stod full i knopper, men til min overraskelse stoppet den ikke opp. Aha, den hadde fått teften av noe som lå bortenfor. Et råtnende kronblad hadde falt ned fra en krukke-Dahlia like ved, og Flittiglisen stod rett og slett i veien. Min brune venn gnafset i seg kronbladet, uten å røre noe annet i bedet.

Etter spionasjen tenker jeg mer på sneglene som små vaktmestre som passer feriehagen mens jeg ikke er der. Jo, jeg knerter fortsatt en god del vaktmestre, men ikke alle hele tiden. Og jeg bruker ikke tid på å lete etter dem. At jeg synes det er greit at det er noen av dem, gjør det veldig mye lettere å glede seg over alt som lykkes i hagen.

Ja, jeg vet jeg er heldig og at jeg sikkert provoserte mange nå, men senk skuldrene og gå til anskaffelse av snegleresistente planter så kan hagen igjen bli pur glede :-)

onsdag 21. mars 2012

Året rundt i botanisk hage: Mars

Endelig kom våren også til Oslo! Det er bare en uke siden jeg ruslet gjennom botanisk hage og måtte konstatere at det fremdeles var is flere steder i hagen. Men søndag skinte solen og det ble en vårlig fotorusletur, og nesten alle rester etter vinteren var borte vekk. Hurra!

Solskinn er ikke verdens beste fotovær, men det bidrar dessto mer til fornemmelse av vår. Mange hadde tatt veien til botanisk hage og på cafeen øverst i hagen var det full fart med store og små solnytere. Men jeg skulle jo ikke ha kaffe, men vårtegn...


Solen står ennå lavt, og det gir mange flotte skyggeeffekter. Jeg har alltid tenkt at i hagen bør trærne plantes sånn at de ikke skygger, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Treet som kaster skygge på bildet under er en diger Tyrkisk Hassel (Corylus colurna).


På denne tiden er treet fullt av lange rakler. Et skikkelig vårtegn - denne gang av det mer elegante slaget.


Jeg var jo ikke alene om å jakte på vårtegn i botanisk hage. De få artene som blomstrer rett etter snøsmelt, er som magneter på liten og stor. Og iblant høres en barnestemme som spør, - Kan jeg plukke den? hvorpå mor eller far heldigvis svarer - Nei, det kan du ikke. Det er fascinerende hvordan de fleste barn har en grunnleggende interesse for naturen, men det er jammen greit når de spør før de plukker...


De to på bildet over beundret en liten samling Våradonis (Adonis vernalis). Ikke lett å knipse et godt bilde av denne litt intense gulfargen i motlys, men det er en spennende plante. Det kommer nok flere blomster etter hvert for denne bestanden har vokst ganske bra de siste årene. Plantene blir vesentlig høyere når bladene etter hvert får opp farten.


Det finnes noen juleroser (Helleborus niger) i botanisk hage, men ingen av dem er hva jeg vil kalle prakteksemplarer. Kanskje er det bare jeg som tror at julerosen skal bli litt høyere enn disse som ligger lettere henslengt i vårsolen. Flotte er de!


I fjellhagen vokser det Våriris (Iris reticulata) flere steder. Jeg tror det var litt tidlig for den også, eller så har gartnerne plantet dem om. Det skal være både blå og lilla, og vesentlig flere enn de som er på bildet under. Men det var nå disse som stod pent oppstilt og ventet på fotografen, da...


Og de mystiske trærne som var innpakket i hvit duk i februar - vel, de er fortsatt innpakket i hvit duk. Som dere ser skulle det ikke gå mange timene fra snøsmelting til de første entusiastene inntok piknik-plenen. Eller grubler de bare på hvorfor de trærne der borte er pakket inn...?


Mange steder i hagen er løkene såvidt begynt å spire. Jeg er ikke helt sikker på hva som er på vei opp her. Det pleier å være tulipaner i dette bedet om våren, og ulike utplantingsplanter senere, men farger og sånn varierer jo litt fra sesong til sesong. Jeg håper litt på de oransje og hvite tulipanene... Må nok vente til mai før jeg finner ut hva gartnerne har planlagt for å glede meg og andre.


Heller ikke krokus er kommet skikkelig i gang ennå, men her og der var det da en fargeklatt. Legg merke til at det kun er løkene nærmest muren som blomstrer. Muren er ca sydvendt og avgir nok endel varme til de nærmeste løkene.


Litt mer rusling og vips så var jeg i "systematisk hage". Her er det sirlige bed med tusenvis av merkepinner som står og venter på sine overordnede. Plantene er sortert og plantet etter slektsnavn, men år om annet bestemmer de høye herrer et sted i verden at enkelte planter skal få nye botaniske navn, og dermed må gartnerne plante om - igjen. Hvorfor bytte navn på planter? Jeg har ingen peiling, det har sannsynligvis langt flere negative enn positive konsekvenser.

Det er nok en stund til det eksploderer i systematisk hage. Det er her vinteren holder ut lengst.


På bildet under er det Vårtidløs (Bulbocodium vernum) som blomstrer. Vanlig Tidløs (Naken jomfru) er nok bedre kjent, den som kommer med bladverk om våren, og venter med blomstringen til høsten. Arten på bildet under har blader samtidig som den blomstrer, og de er nokså ulike de bladene som finnes hos den nakne søsteren. Men blomstene kjenner vi igjen.


 Jeg måtte selvsagt titte innom mitt favoritthjørne i botanisk hage, Oldemors hage. Men der var det fortsatt litt is i bedene, og bortsett fra noen spirende Aurikler, var det ikke stort å finne. Men kanskje i april!


En kjær vårblomst i hagen er Vinterblom (Eranthis). Det finnes flere arter, bl.a. Storvinterblom (E. hyemalis) og Småvinterblom (E. ciliata), og du kan jo gjette hvilken som er størst. Og så kan du gjette på hvilken som er avbildet under, jeg er nemlig ikke helt sikker, men tror det er den minste. Fine begge to! I denne skråningen dekker den vanligvis et mye større område enn på bildet, den trenger vel bare litt mer tid...


En sjarmerende blomst, og jeg liker også godt kransen av de grønne bladene. Jeg plantet noen eksemplarer i plenen i feriehagen i høst, og nå hører jeg rykter om at rådyrene satte stor pris på det. Til høyre på bildet under lurte jammen noen primulaer seg med også.


Under er det vel Russeblåstjerne (Othocallis sibirica syn. Scilla sibirica) som koser seg i vårsolen. Den kalles også Sibirblåstjerne. Igjen er det en mur som sørger for at våren kommer litt tidligere til de som står nærmest.


Til min nokså store overraskelse blomstrer et par små tulipaner allerede! I midten av mars, kort etter at snøen forsvant! Den var ikke merket, men kanskje det er en botanisk art? I alle fall er den en flott avslutning på rusleturen midt i mars.


Da konstaterer jeg at våren utvilsomt er kommet til botanisk hage, og at snarlige undre står i kø!

PS: Samme dag som min rusletur stod dette å lese på dagbladet.no!

søndag 18. mars 2012

Carol Klein om ulike plantefamilier

For en stund siden ble jeg gjort oppmerksom på hageprogramserien Life in a Cottage Garden med Carol Klein. Jeg hadde aldri hørt om damen, og ble veldig fascinert av hennes engasjement og respekt for hagens mange planter og skiftninger gjennom året, kombinert med  ekte formidlingsglede. En skikkelig inspirasjonspille som jeg gjerne videreformidler. Takk til bloggen Hageliv for den første introduksjonen!


Så jeg søkte etter flere klipp med henne, og fant en samling korte snutter hvor hun tar for seg en og en plantefamilie. Noe av tilnærmingen er vitenkapelig, men hun gjør det på sin sedvanlige, lettfattelige måte. Flere av klippene inneholder også tips om bl.a. dyrking og formering.

Jeg har nå sett på så mange Carol Klein klipp på kort tid at når jeg drømmer om kommende suksesser og utfordringer i feriehagen, er hagen i drømmen allerede blitt en modnet cottage garden, og flere av observasjonene mine ledsages av fru Kleins sprudlende stemme. Altså, mens jeg sover... Ja, sånn kan det gå når doseringen er litt i overkant, men det går nok over :-).

Nedenfor har jeg samlet en del av lenkene til plantefamiliene mest for min egen del, men kanskje også nyttig for deg. Hvert youtube-klipp varer i 4-5 minutter. Jeg antar at klippene ble sendt på brittiske Gardeners' World, 2010. Det finnes klipp med enda flere plantefamilier på Youtube.

Skjermplantefamilien - Apiaceae

Aspargesfamilien - Asparagaceae

Korgplantefamilien - Asteraceae

Rubladfamilien - Boraginaceae

Korsblomstfamilien - Brassicaceae

Klokkefamilien - Campanulaceae

Vortemelkfamilien - Euphorbiaceae

Storkenebbfamilien - Geraniaceae

Irisfamilien - Iridaceae (vår)  |  Iridaceae (høst)

Leppeblomstfamilien - Lamiaceae

Erteblomstfamilien - Leguminosae

Liljefamilien - Liliaceae

Orkidéfamilien - Orchidaceae

Grasfamilien - Poaceae

Nøkleblomstfamilien - Primulaceae

Soleiefamilien - Ranunculaceae

Rosefamilien - Rosaceae

Søtvierfamilien - Solanaceae

torsdag 15. mars 2012

Samplanting - før og etter besøk

Moseplassen har for tiden en konkurranse med tema samplantinger. Fristen for å delta er natt til søndag 18. mars. Ikke lett å konkurrere i et så subjektivt tema som hage, og selv om jeg ikke har så mye å fare med, bestemte jeg meg for å bli med likevel :-)

I feriehagen min tenker jeg sjelden over hvem som bør stå sammen. Jeg liker planter jeg liker, og om to jeg liker står sammen, synes jeg det blir helt flott selv om de kanskje ikke blir verdens vakreste par. Sånn sett er hagen full av individualister, og derfor er jeg mer opptatt av å holde enkelte fra hverandre, enn hvem de står ved siden av. Men mest av alt er det fri flyt...


Noen ganger dukker det likevel opp en mer eller mindre tilfeldig kombinasjon som jeg liker. Kanskje ser jeg det ikke før sesongens bilder studeres om vinteren, selv om jeg gikk forbi plantene hundre ganger sist sommer.

Her er en flott Dahlia som jeg bare måtte ha da jeg så den på plantesenteret, og som ble plantet nokså tilfeldig et sted det fremdeles var en åpning. Det grønne bladverket i bakgrunnen er en Storfrytle (Luzula sylvatica). Klikk på bildet for større versjon. Jeg falt litt for den litt frekke georginefargen mot den "stripete" bakteppet.

Hvis du ikke falt, så er det helt greit :-)  Jeg var uansett ikke alene om å like denne beplantningen.


For å plante Dahlia et sted det egentlig ikke var plass til en ekstra plante, når sommeren blir våtere enn våtest, er å be om besøk av - ja du gjetter sikkert hvem. De skal snart bli presentert i et eget blogginnlegg.

Jeg synes nok at samplantingen tok seg best ut på det øverste bildet, MEN - det er det nederste bildet som forteller en historie og som byr på innhold. Og det bør jo også være viktig for en hage. Tok du den?

Selv om bildene er fra feriehagen, kunne det øverste motivet godt ha vært fra en balkong eller terrasse. Begge plantene trives nemlig utmerket i krukker.

onsdag 14. mars 2012

Snart tid for å drive Georginer

I siste del av mars bør georgineknollene (Dahlia) settes til driving. Det varierer litt fra år til år når jeg får gjort det, siden jeg har flest knoller i feriehagen blir det gjerne gjort i påsken.

Men, jeg har jo også min kjære kontorgeorgine (Dahlia contorus), som jeg presenterte i fjor. Nå går den inn i sin 3. sesong som inneplante. Den er ikke satt til driving ganske ennå, men nylig tok jeg den opp fra den gamle krukkejorden som den har overvintret i. Den har stått på et kontor som ikke er i bruk og dermed har perfekt temperatur for vinterlagring av planter.

Mars 2012 - to år etter frøsådd.
Superspennende å grave opp knollen, og jammen har den vokst seg mye større fra i fjor. Bildet over er fra i år, og bildet under er fra i fjor. Det er dobbelt så mange knoller nå!

Mars 2011 - ett år etter frøsådd.
Jeg må innrømme at min kontorgeorgine skuffet meg litt i fjor. Det kom et par veldig tidlige blomsterknopper som jeg knep av fordi jeg fremdeles toppet planten for å få bredere og tettere vekst, som ofte gir bedre blomstring. Men altså, plutselig kom det opp stillas og sånn grønn nettingduk foran kontorvinduet, og jeg tror faktisk at planten ikke fikk nok lys til å utvikle alle de blomsteremnene som faktisk ble produsert. For det var minst 50 små blomsterknopper, men bare et par rakk å åpne seg.

Jeg har egentlig lyst å bytte ut min kontorgeorgine med en annen sort georgine. Den jeg har nå legger seg utover og produserer veldig mye grønt, som jo er dekorativt nok. Jeg har døpt denne typen Dahlia for "Krypgeorgine". Jeg digger heller ikke den syrlige gulfargen på blomstene, men gleden har hittil vært viktigere enn blomsterfargen. I feriehagen har jeg en annen sort som vokser mer som en kompakt kulebusk, legger seg ikke ned, har hvite blomster, og den kom faktisk i blomst inne mens den stod til driving i feriehuset. Jeg tror den sorten ville gjort seg mye bedre i kontorvinduet.

Heldigvis leser ikke kontorgeorginen dette blogginnlegget, og den vet heller ikke at jeg har sådd nye georginer i kontorvinduet om ikke annet så for å få til en ny krypgeorgine med en blomsterfarge jeg liker bedre.

Det kontorgeorginer ikke vet, har de heller ikke vondt av.

mandag 12. mars 2012

Opp fra kjellerboden

For første gang har jeg forsøkt å vinterlagre stauder i kjellerboden. Tidlig på vinteren ble to av krukkene på skyggebalkongen satt ned i boden, mest som et eksperiment, egentlig. Dessverre er det stummende mørke i boden, og enda verre - det er ikke spesielt kaldt der, men noen få grader under temperaturen i leiligheten er det nok. Uansett, verdt et forsøk.


Jeg tror de fleste stauder har godt av en kald periode, så jeg lot dem få noen få kuldegrader før de ble satt vekk. Jeg har vannet bare bittelitt en eneste gang i vinter. Håper at plantene forstod at de skulle gå i dvale selv om de har hatt det mildt.

I den ene krukken er det en Villpoppelrose (Lavatera thuringiaca), og i den andre vokste det 2-3 ulike stauder som jeg sådde på kjøkkenet i fjor. Det er litt flaut at jeg bare husker to av plantene som vokste i krukke nummer to, og det er Gravbergknapp (Sedum spurium) og Fjellflokk (Polemonium caeruleum).

I dag var det spennende å se hvordan det har gått! Jeg lot Villpoppelrosen bli stående, og hentet opp den minste krukken hvor det bør være etterlevninger av 2-3 stauder.


Jeg ble litt overrasket over å finne at to småplanter av Gravbergknapp allerede stod der omtrent som de gjorde i høst! Mulig den skal være vintergrønn, men en hel vinter uten lys og vann? Det kan jo være at plantene bare er forsteinet, at de egentlig er døde men ikke har falt sammen ennå p.g.a. tørken. Det ser ihvertfall lovende ut!

Fjellflokken er bare visne rester fra i fjor, som jeg nå har klippet vekk, og så får jeg gi den en sjanse til å finne ut om den fremdeles har kraft og mot til å titte opp igjen etter hvert. Jeg venter med å grave for å sjekke røttene.

Har nå vannet forsiktig og satt krukken i vinduskarmen med vinduet på gløtt sånn at det ikke skal bli for varmt. Kommer til å sette krukken ut på balkongen om et par dager, og venter med å plante om til jeg ser at det er vekst.

Og den andre krukken med Villpoppelrose skal jeg ta opp i dag.

lørdag 10. mars 2012

Det spirer på kontoret!

I år sår jeg frø både i feriehagen, på kjøkkenbenken i byen, og i vinduskarmen på kontoret. Jeg skal med andre ord være midt i vårens vakreste eventyr nesten uansett hvor jeg befinner meg :-)  Det er artig med spirende frø på jobb - foreløpig er det jo ikke så tidkrevende, men så er antallet heller ikke større enn at prikling m.m. lar seg fikse i en lunsjpause eller to.

Tror kollegene mine liker at jeg droppet rømmebegrene i år...

For første gang har jeg nå undervannligsbrett for vindu også på kontoret. Da trenger jeg ikke å mase på kolleger om å vanne når jeg tar en uke i feriehagen noen ganger i løpet av våren. Har sådd i 6 av de 7 karene, og ventet med å vanne i brettet til flere kar hadde spirt. Det blir veldig vått på et sånn brett hvor spirene forbruker begrenset vannmengde. Jeg innbiller meg at også frøplanter har godt av å jobbe litt for å finne vann. Så derfor har jeg lagt små plastlokk mellom kapilærmatten og såkaret for å gi jorden en sjanse til å tørke litt opp innimellom. Jeg følger godt med, og når jorden ikke lenger er vår tar jeg vekk plastlokket.

Vinduet på kontoret vender sør-øst, og jeg har sådd der før uten tilleggslys med greit resultat. Tror jeg har startet tidligere i år (24. feb), men trøster meg (og spirene) med at det jo blir bedre lys etter hvert.

Nye kontorgeorginer :-)

Dahlia (Dahlia x cultorum) - 2 fine spirer, flere spirer har hatt trøbbel fordi jeg satte frøene på høykant feil vei, og jorden var så våt at spirene råtnet før de rakk å snu seg. Dermed har jeg lært at lange frø bør legges horisontalt når de sås. Men 2 nye kontorgeorginer holder jo i massevis.
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) - 1 spire var på vei opp før helgen, blir spennende å sjekke mandag!
Tvillingblomst (Diascia barberae) - 6-7 spirer.
Gullklematis (Clematis tangutica) - intet.
Kuleamarant (Gomphrena globosa 'Buddy') - kun 1 spire, men den kom til gjengjeld veldig raskt, kanskje har flere spirt på mandag?
Browallia (Browallia speciosa 'Blue Bells') - intet.

Målet er å bruke plantene i kontorvinduet, et par planter tar jeg med til skyggebalkongen hvis samme sort ikke lykkes hjemme på kjøkkenbenken. Og det som blir igjen blir brukt til å pynte opp andre steder på jobb.

God helg! (Jeg gleder meg til mandag!)

onsdag 7. mars 2012

Et stakkars epletre og en ukjent

Det er mulig å ha epletre i stor krukke på en solrik balkong, men i mitt tilfelle vokser den lille stakkaren i feriehagen. I en liten potte. Det er et slags stebarn som jeg ikke har helt god samvittighet for.

Det første bildet jeg fant av treet var fra 2009, så jeg regner med at det var i 2008 at jeg sådde en kjerne fra et eple jeg hadde spist "i forbifarten". I 2009 så det vesle treet sånn ut...


- Jaahhh, opp fra jorden, snart er jeg maaaange meter høy og bærer mange tonn med flott frukt hver høst!, tenkte det kanskje. Men siden potten ble stående i en nord-øst krok med iskald nordavind og kun noen timer morgensol, gikk det ikke akkurat kjapt med veksten.

Året etter begynte nok treet å bli en smule mer skeptisk. Samme potte, og enda verre - samme jord!


Men det vokste da litt likevel!

Først i 2011 ble det lille treet pottet om, i samme potte men nå med litt mer næring. Så lenge det varer sånn utendørs en regnvåt sommer. Og dessuten ble potten flyttet fra nord-øst kroken til selveste solsiden.


Treet skal før eller siden plantes i hagen. Grunnen til at jeg har ventet så lenge er at jeg ikke vet hvor jeg skal plante det. Det skyldes kanskje at jeg ikke vet hvor høyt og vidt det vil bli. Jeg vet at kjernesådde epletrær ikke bærer samme frukt som kjernen kom fra, kanskje er den ikke engang god, men i hagen vil blomstringen bli like viktig, og så kan kanskje trosten kose seg men litt frukt. Men jeg vet ennå ikke hvor det skal plantes, og det er litt guffent at jeg nok bare får ett forsøk.

Og så var det den ukjente...


Den ukjente er nok mer en busk enn et tre, og den får røde bær. Jeg vet ikke hvor jeg har den fra, det er mulig jeg har nasket med meg en bitteliten stikling fra en hekk jeg har passert, men det er i så fall mange år siden. Trodde først det var en Mispel men da skulle vel bladene vært likestilte? Hvis det likevel er Mispel, hvilken art? Tør jeg å plante denne inntil et lite berg jeg skal grave fram i plenen? Hvis den kryper litt kan det bli fint mot stein, men blir den 3 meter høy er det ingen god idé.

Noen som vet? Den har dessverre hatt enda trangere kår enn epletreet, så kanskje ikke vokseformen kommer helt godt fram...