Jeg må innrømme at jeg liker høsten veldig godt, mørke kvelder men likevel grei utetemperatur. Litt regn er også helt topp, men selv jeg er forlengst mettet på det opmrådet for i år. Men noen ganger skulle jeg ønske at det var enda en årstid mellom sommer og høst, for sånn som det er nå, sammenfaller jo det jeg liker med høsten med det jeg ikke liker med sensommeren. Det er nemlig nå at følelsen av at slaget er tapt, fester seg. Det ble ingen superfrodig oase på balkongen i år heller. Mye er dessuten vissent, og det jeg ikke har byttet ut nå blir nok neppe fornyet heller.
Men et unntak i dag; kjøpte med meg en Alpefiol (Cyclamen) fra matbutikken. Knall røde blomster og varigert bladverk - jeg kunne jo ikke bare gå forbi den! Kroner 29,-. Stor og tett er den også, og jeg har nettopp pottet den om. Røttene var helt flotte - jeg kom nesten i junistemning!
Det er kanskje litt optimistisk å plante noe i næringsrik jord nå som det ikke er mange ukene til nettene blir vel kalde, men det ga meg et bittelite håp om at sesongen jo ikke er over enda! Så etter noen runder med beundring, begynte jeg å frisere og knipe noen av de andre plantene. Dvs - én ble til og med kastet, så akkurat den friseringen ble jo litt drøy.
Det er håp - finner jeg fram noen varme gensere og pledd, så kan det nok bli flere hyggestunder på balkongen i høst.
