Nå er det amaryllis-fest!

Amaryllis viste seg å være en fin plante å følge sånn dag for dag - for ikke å si «blomstring - minutt for minutt». Jeg ventet i spenning og knipset et bilde av åpenbaringen hver dag fram til blomstring.

Skikkelig flotte tegninger i knoppen, jeg var jo litt spent på hvor sterk farge de rløde stripene skulle få når løken egentlig har gått for lut og kaldt vann i mange år...

Elegant som bare det! De to blomstene åpnet seg nesten samtidig, selv om den ene knoppen var større sånn i starten...

Jeg var litt utålmodig, det blir aldri noe godt bilde når jeg prøver å snikfotografere inni en blomst som ikke har åpnet seg... hm...

Men så...

Mye finere og større blomster enn jeg hadde håpet på! :)  En fin ting med denne sorten er dessuten at stengelen ikke er så høy, og selv om potten er liten er det ingen risiko for velting.

Og etterpå ... jo, jeg tok litt av, leste om pollinering av Amaryllis på nettet, og prøvde meg litt fram. Griffen har forandret seg litt hver dag, og nå svinger den seg sakte oppover i en krøll, betyr det at jobben er gjort? Det er visst artig å krysspolinere Amaryllis for å få nye sorter. Jeg fikk bare ta del i litt av den gleden, siden jeg bare har denne ene planten. Men hvis det blir frø vil det visst kunne være litt forskjell på blomstene likevel. Men én ting om gangen, først må det bli frø...

Med rødt, hvitt og - grønt ønskes en god 17. mai!