Ut av dvalen - tid for å så!

I år må jeg gjøre et tappert forsøk på å gjenvinne hageinteressen. Både Skyggebalkongen og bloggen fikk altfor lite oppmerksomhet i fjor, i år kan det bare bli bedre! En gjengrodd feriehage kan fortsatt være triveligere enn ingen feriehage, men Skyggebalkongen er jo ikke like heldig. Her blir det ikke blomstrende ugress selv om jeg har snudd ryggen til og trappet ned på både innsats og empati. Planterestene fra fjorårets ettårige vekster er definitivt ikke noe å satse på for kommende sesong.

Så - da er det ett av to: Spandere et stramt budsjett på kjøp av ferdige planter, eller å så etter beste evne.

Valget er som vanlig ganske enkelt. Jeg synes j det å dyrke fram plantene ofte er vel så spennende som resultatet. Man tenger heller ingen indre planteglød for å fylle noen små potter med jord, så noen frø, og deretter følge opp med å spandere litt omsorg i form av vann og lys. Den største utfordringen er at jeg sådde i byen før min årlige påsketur til feriehagen. Det betyr at en timer sørger for lys, men det er vanskeligere å kontrollere vanningen. Tidligere år har det gått greit å overlate dette til skjebnen og undervanningsbrettet, men i år ble det i overkant spennende fordi jeg er bortreist en ekstra uke og har derfor rigget til et ekstradepot med vann - som jeg ikke vet om vil virke.

Frøene er en blanding a nyinnkjøpte enkle sommerblomster og litt fra frølageret. Altså ingen sjeldne dronninger. Målet er egentlig heller ikke så mange planter, men gjerne et lite overskudd som kan bli krukkebeplantning i feriehagen. For der har jeg ikke sådd noenting i år.

Akkurat nå er jeg spent på returen til Skyggebalkongen. Jeg aner ikke hvordan petunia, solsikker og ringblomster og mye mer har greid seg...