tirsdag 30. juni 2015

Dekorativ fristelse for liten og stor

Husker du på humlene? I flere år har både Hageselskapet og bloggere hatt fokus på våre summende venner. Uten humler, bier og veps blir det dårlig med pollinering. Mye av verdens matproduksjon er avhengig av insektene, og av de nevnte er det humlene som gjør den største jobben.


Humlenes store innsats skyldes ikke minst at de begynner å surre rundt mens det ennå er ganske kjølig. Veps og bier trenger mange flere plussgrader før de våger seg ut. Humlene har m.a.o. en mye lengre aktiv sesong, noe som særlig har betydning for vårblomstrende planter som f.eks. frukt og bær.

I feriehagen min er det etter hvert mange planter som besøkes av humlene. I år var jeg der akkurat da de store tuene med gressløk (Allium) kom i blomst.Vakre fargeklatter i en forsommerhage, og superpopulære blant humlene.

Kjøp deg en potte gressløk i matbutikken, del den i tre eller fire og plant ut! Da får humlene enda en attraksjon i hagen din, og du trenger aldri mer å kjøpe gressløk. Tuene blir litt større år for år men er lette å kontrollere, og jeg har i alle fall ennå til gode å finne frøsådde gressløk andre steder i bedene.

Bzzz. :)

torsdag 25. juni 2015

Skyggebalkongen etter fire tørre uker

Jeg er tilbake på balkongen, og sjelden har jeg vært så spent idet jeg låste meg inn. Denne gangen var jeg borte i hele fire uker, vel vitende om at det gikk med et nødskrik etter turen på tre uker i fjor.

Det må ha regnet litt og blåst litt fra nord, for sånn så det ut:


Et oversiktsbilde som ved første øyekast ikke ser så lovende ut. Men det var små-små frøplanter som ble plantet ut noen dager etter nasjonaldagen. Da var det kaldt, og det har det vel vært mer eller mindre sammenhengende så langt i juni.


De flotteste Petuniaene finns i den gamle melkekurven. Man blir jo nesten litt varm om hjerterøttene av å se så lubne, fine småplanter. Det er blomsterstengler på vei, men noe tid går det nok før det blir blomstring.


Nedenfor står en krukke med noe som nok er Dvergpoppelroser. Nokså små, men i live!


Den største skuffelsen står nok Pelargonium 'Dronning Ingrid' for! Bladene er akkurat like små som i midten av mai. Her blir det neppe blomstring i år, og jeg forstår ikke hva som er galt. Ny jord og samme stell som i fjor, men nei...


Blodbegerplantene er også i leve, men har ikke vokst nevneverdig. Kankje det hjelper at jeg nå har vist dem hvor de finner klatrestativet... Alle har jo godt av å ha noe å strekke seg etter. Legg forresten merke til sprekken mellom jorden og krukken - her var det tørt!


Det store sinktrauet på balkongbordet har også Petunia i år. Jeg hadde nesten håpet at disse ikke skulle grei seg, for da kunne jeg ha satt bort trauet, og heller brukt bordet til mat, drikke og kanskje en laptop økt. Legg merke til at det fortsatt er igjen vann i flasken! Den hadde tettet seg til, greit å være obs på at det faktisk kan skje. Det er ellers tydelig at raden med planter nærmest rekkverket (høyre) er større enn raden til venstre. Sannsynligvis har litt regn nådd inn til de på første rad, men ikke til de på andre rad. Ja, livet har aldri vært helt rettferdig...

Jeg tror faktisk at 90% av plantene har greid seg - hurra!

Ønsker deg en nydelig torsdagskveld!

mandag 22. juni 2015

Fra prydløk til prydfrø

Jeg synes ofte at blomster er vel så spennende før og etter, som under selve blomstringen. En svulmende knopp som straks skal folde seg ut, eller bustete fjoner med frø og flyveutstyr.


Her er en Prydløk klar til å sette litt farge på tilværelsen. I bakgrunnen sees et lite hav av Spaniablåstjerner.


Kubjellene (Pulsatilla) er sjarmerende både som knopp, blomst og frøstand. Disse bustehuene bærer arvestoffer fra en rød variant, og jeg skal vel så noen av dem i år også.


Og så var det den himmelblå ballerinaen, da. Blå valmuesøster (Meconopsis) bør definitivt beundres også etter at kronbladene har falt til bakken. Kanskje er den hakket mer elegant, til og med.


Også de som vanligvis hates, kan overraske med en elegant oppvisning - ellen en uventet vellykket samplanting, som her. Da jeg oppdaget denne løvetannen mellom bladene til en bladlilje (Hosta), innså jeg at når løvetannens stengel ikke synes, er den litt av et smykke i hagen. Ja, helt til hele ballen går i oppløsning og frøene seiler med vinden, så klart. Så - jeg fanget den like godt så snart fotoseansen var overstått :)

Nyt den nye uken - er det nå sommeren kommer for fullt?

lørdag 20. juni 2015

Tørre balkongtanker

Det er allerede blitt en tradisjon med hermetikkbokser og grønne blikkspann på Skyggebalkongen - selvsagt fylt med Grønnrenne (Chlorophytum).


I vår tenkte jeg at plantene skulle få ny jord, siden de ennå står i samme jord som de ble plantet i for flere år siden. De fortjener selvsagt bedre, men jeg tror ikke egentlig at de tar det så nøye. Uansett, jeg rakk det ikke. Kanskje i løpet av sommeren?

De tåler å være alene hjemme i flere uker, så jeg bekymrer meg ikke. Straks finner jeg ut hvordan det har gått med alle de som jeg faktisk har bekymret meg for.

God helg!

fredag 19. juni 2015

Juni i feriehagen

Noen flere juniopplevelser fra feriehagen. Det går mot slutten av det rekordlange oppholdet, og jeg føler meg ennå litt snytt for sommerfølelsen. Men akkurat det handler jo minst like mye om hvilken temperatur jeg ønsker meg, som hva plantene trenger for å vokse og blomstre.


Blå valmuesøster (Meconopsis) er flott i år. Jeg kjøpte 3 planter for et par år siden. Det er interessant å se at den ene har to blomsterstengler og allerede er i full blomstring, mens de to andre ennå har minst en halvmeter igjen til blomstring. Det er bare en drøy meter mellom voksestedene, men den ivrigste har nok likevel litt bedre lysforhold.


En annen som blomstrer nå er en Klematis (Clematis koreana ssp.), som jeg har sådd fra frø. Blomsten er fin, men ikke så dyp burgunder som hos ekte vare. Men denne planten har en lang historie, og det er kjekt at den trives. Den kryper i bedet, planen er å legge den over en ball med hønsenetting til neste år. Da har den nok etablert seg så godt at jeg kan beskjære de lengste markkryperne noe.


Forglemmegeisøster er allerede iferd med å blomstre av - bildet er nok en uke gammelt. Denne har sølvfarget bladverk, og selv om blomstene gir et luftig og ikke altfor prangende innslag i bedet, synes jeg det er helt greit å klippe bort de lange blomstergrenene. Den dekker godt, og jeg ser at det også er kommet et par frøplanter som jeg vil bruke andre steder i hagen. Sølvfargen varierer litt, men det gjør ingenting - kanskje en blanding bare er med på å løfte fram "sølvet" :)


Feriehagen har etter hvert fått sin rimelige dose Bladliljer. Hosta er jo både enkel og robust, og det finnes utrolig mange varianter når det gjelder bladfarge. Hos meg står den også i fred for sneglene. Akkurat denne ble kjøpt umerket på et hagesenter for 2-3 år siden. Jeg husker at jeg lot grådighetsgenet mit utfolde seg, og rev planten i to deler før den ble plantet på to steder i hagen. Dermed ble denne litt stusselig året etter, men i år er det flere skudd. Dette er jo en plante som det er lett å flytte, så jeg bekymrer meg ikke for plasseringen helt ennå.

Forresten ikke lett å se av bildet over at planten faktisk står i et bed, hehe. Jeg har luket nå, men tok selvsagt bildet før jeg kom så langt :)

Nå er det snart helg. Selv om jeg er i feriehagen har jeg prøvd å jobbe inne mandag til fredag. Jeg har som tidigere nevnt permisjon for å prøve ut diverse ideer, og da er det viktig med struktur, og heller ta en økt i hagen om kvelden. Det er meldt tørt vær de neste dagene, så nå satser jeg på å ha en 100% effektiv hagehelg :)

God helg!

tirsdag 16. juni 2015

Georginer - vårens mest kaotiske eventyr

Den egentlige sesongåpningen her i feriehagen er nok utplantingen av georginene. Det skjer vanligvis i månedskiftet mai/juni. Årets utplanting ble litt forsinket, så de siste knollene kom i velgjødslet jord for en god uke siden.

For i år ble det langt mer kaotisk enn det pleier å være...


Mange av knollene hadde allerede lange skudd da de ble tatt ut fra vinterlagring. Det er bare fint at skuddene er i vekst, da er det lettere å se om en knoll bør deles eller ikke. Er det steikende sol ved utplanting, kan muligens skuddene bli litt solsvidde, men ellers pleier de bare å fortsette å vokse etter en kort tilvenning.

Hvert år utvides bedet litt - det skal jo uansett kantes. Hagen er litt kaotisk i noen dager, men er det ikke det haging handler om, da? Å vise naboen at her skjer det noe? :)


Det største kaoset skyldtes manglende merking av knollene da de ble tatt inn i høst. Jeg er ganske flink til å gjøre grundige notater i løpet av sesongen, men når jeg ikke får koblet det til knollene, så er jeg jo like klok når våren kommer...


Halvparten var greit merket. En fjerdedel har jeg en mistanke om hva er. Men så var det alle de andre - hvilken farge har de og hvor høye blir de? Det ble veldig vanskelig å planlegge georginebedet i år, så jeg får meg nok noen overraskelser framover. De lave burde selvsagt stå i front og ikke midt inni. Jeg liker dessuten best om fargene grupperes litt. Dessuten håper jeg at den jeg delte i 6 nye knoller ikke er den "stygge" gule som jeg egentlig vil kaste! Stygge i anførselstegn, selvsagt - det finnes jo ingen ordentlig stygge georginer...

I høst skal jeg faktisk holde foredrag om georginer, det skal bli spennende, og jeg får være ekstra flink til å knipse bilder i år :)

lørdag 13. juni 2015

Innhøsting av Narcisser

Jo, det er noen dager siden, men kjekt å dele likevel.

Her i feriehagen har jeg et nokså stort bed som er dedikert georginene mine. Jeg kaller det rett og slett Georginebedet selv om det er fullt opp av påskeliljeløk fra høst til vår.


Det startet med et par pakker med løk, og ihvertfall den ene sorten setter to sideløk hver sesong! Så nå er nok antall løk kommet opp i 150 om ikke mer. De nye løkene blomstrer allerede første sesong, det blir nesten litt for generøst.


Som jeg nevnte for noen innlegg siden har jeg i år latt ca 15 visne blomsteremner sitte igjen, dde andre er klippet bort. Målet er å høste mange flere frø til høsten, for det er så spennende å kanskje dyrke fram en ny sort. Av de 6-7 frøene jeg sådde i fjor, ble det bare én ny plante. Neste år kan jeg kanskje så 100 frø?

Nå blir Narcissene flyttet inn i råkjelleren, hvor de får visne ned. I juli klipper jeg vekk alt vissent lauv, da er kraften trukket tilbake til løken, og løkene er klare for utplanting når Georginebedet tømmes i oktober.

En stor fordel med denne typen veksebruk er at hele bedet spavendes både vår og høst. Dermed finnes det ikke rotugress.

Endelig en lukefri sone :)

torsdag 11. juni 2015

Stille kveld i feriehagehuset

Det er ikke bare ute i hagen det blomstrer. Noen ganger blir det overflod, og da sørger jeg for å plukke med noe inn.


Og så kan jeg sitte inne på en regnværsdag og hygge meg med en god bok om Olav den hellige, mens det dufter sommer fra en bukett Spaniablåstjerner på bordet.

God torsdag!

tirsdag 9. juni 2015

Valmueforestillingen har startet!

Hei igjen! Selv om juni så langt er av det kjølige slaget og det meste bortsett fra ugresset vokser langsomt, er det stadig nye planter som inntar scenen. Akkurat nå er det valmueblomstring i feriehagen - måtte forestillingen vare ekstra lenge i år!


Orientvalmuene er gamle bondestauder som jeg synes hører hjemme i alle gamle hager. De vokser nok ikke nøyaktig på samme sted som de engang ble plantet, men jeg har ikke noe problem med å tilgi at de erobrer et par trappetrinn nå i juni. Etter blomstringen rydder jeg bort alt, både stengler og blad.


Syrinene er muligens litt sene i år, men blomstene står klare og får litt mer størrelse og farge for hver dag. Busken er endelig blitt voksen, og står nå full av flotte blomsterknopper.


Du husker kanskje at jeg har et lite epletre fra kjerne i feriehagen. Det ser friskt og freidig ut, men har ikke blomstret i år heller. Bildet over er av naboens epletre, og ble tatt for omtrent en uke siden. Neste år er det kanskje omsider min tur?


Det er ikke så mye som blomstrer ennå, men flere sorter Geranium har kommet i blomst de siste dagene. I løpet av denne sesongen må jeg vel få gjort alvor av noe jeg har tenkt i flere år - et eget geranium-innlegg med bilder av alle de sortene jeg har her i hagen.

Ballet er bare såvidt begynt!

Ha en fin uke!

tirsdag 2. juni 2015

Nok å gjøre i feriehagen

Jeg har vært i feriehagen i en drøy uke nå, og har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har postet oftere her på bloggen. Skyggebalkongen greier seg altså på selvstyr, mens jeg har et uvanlig langt stopp her i ferieland.

Og her står oppgavene i kø.


Inne finnes fremdeles mengder av sommerblomster i altfor små potter. Det haster litt med å plante ut Sommerazaleaene over, det blir ikke lett å dele disse tuene uten å ødelegge halvparten. Men beden hvor de skal plantes er ennå ikke klare. Denne våren har vært litt spesiell, det er mye å luke.


Men ikke alle frøplanter var bare fryd og gammen da jeg kom. Et helt vindu var erobret av grønne lus, de plantene ble lempet ut for hensynsløs herding, og ser nokså slappe ut nå etter både tungt regn, kalde netter og sneglegnafs. Og om du trodde at i alle fall lusene var borte, så tok du feil...


I år som i fjor, og som alle årene før ifjor, blomstrer mengder av Spaniablåstjerne. Jeg har nok skrevet noen ganger at disse plantene skal bort, men det er jo ikke så lett å rydde når de blomstrer så flott.


Narcissene i Georginebedet må vike plassen. Før løkene løftes opp og flytter inn i kjelleren, klipper jeg av blomsterrestene. Men siden det jo ble spiring av Narcissfrø fra forrige sesong, har jeg i år latt frøknutene bli sittende på ca 15 planter. Jo, jeg vet, det handler ikke om noe annet en en grådig gartner. Jeg vil ha mer!


Noen ganger tar jeg meg i å beundre løvetannen. Blomsten er fantastisk fin! Hvis det var vanskelig å få denne til å trives, ville det kanskje ha vært en samleplante som alle siklet etter. Og så ville det vært helt fint med gule blomster i hagene igjen...

Jeg skal ta meg en runde med en bøtte snart, og knipe av alle blomstene. Bare nyte litt mer først.


Denne Orkideeprimulaen var jeg veldig spent på. Den ble vel sådd i 2013, og i fjor blomstret den som bare det. Men i vinter leste jeg at den er vanskelig, og går lett ut. Så jeg var glad da jeg fant at den til og med har blitt flere. Heldigvis kan den ikke lese. Kanskje jeg skal lure den til å tro at den er som løvetannen, og snart kommer til å fylle bedet?


Jeg tror at liljene blir fine i år. De er ihvertfall kommet langt, og ser friske ut. Pileballen er også på plass, selv om det gjenstår mye luking.


Hvorfor sår tistlene seg på så krøkkete steder som dette? Inni roten på en blå valmuesøster. Valmuesøsteren ser ikke ut til å bry seg stort, men hageeieren gjør det. Prøver jeg meg med ugressjernet her, knekker jeg garantert søsteren. Så kanskje jeg må nøye meg med å klippe bort tistlebladene til etter at den blå blomstringen er unnagjort?


Ja, du ser riktig - det er Skvallerkål som velter innover plenen, anført av en liten gjeng rebelske løvetenner. Det du jo ikke kan vite er at dette er et blomsterbed, og at det vokser endel stauder "inni der". Planen er å spavende og rense hele bedet i løpet av sommeren, men lukejobben må jo tas nå...

Litt av hvert å glede seg til framver. I dag høljer det ned som om det var november, og alt ugress får leve et par dager til.

Ha en fin uke!