Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.

Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.

Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".

Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 

Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 

Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.

Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.

Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

Inspeksjon i feriehagen

Juni er en spennende hagemåned, det er da jeg finner overraskelser, får bekreftet mistanker eller rett og slett gjenoppdager en plante som er feiende flott. Etter ekstrem våt 2017 og ekstrem tørr 2018 tar jeg ikke lenger for gitt at staudene dukker opp igjen.

Akeleiene er imidlertid trofaste! I år blomstrer de som bare det, og det gjør de sannsynligvis hver eneste juni, bare at jeg er i feriehagen til litt ulike tider. Den over har sådd seg selv, og den skal få stå i fred i noen år til.

Etter ørten år er det fremdeles fascinerende å studere akeleieblomstene. Jeg har både høye og lave, enkle og veldig fylte, men alle er enten hvite, rosa eller blå. Prøvde å så en ny sort for et par år siden, men det gikk ikke så bra.

Denne hostaen begynner å bli noen år gammel. Den fortrenger plantene rundt den, så jeg må nok dele og omorganisere litt. Spent på hvor mange blomsterstilker den produserer i år, den blomstrer annerledes enn de andre hostaene jeg har, får huske å poste noen bilder senere i sommer.

Og så en av årets gleder...

Orkidéprimulaen sies å være nokså kortlivet, så da jeg ikke så noe tegn etter den i slutten av april, tenkte jeg at løpet var kjørt. Har hatt den i ca 5 år, og hver vår ventet på at den er borte. Men jammen er alle de 4 plantene tilbake også i år - og det til tross for fullstendig gjengrodde bed.

Den over er en mørkbladet Geranium. Søt, og ikke minst livsterk der den kjemper mot høyt ugress. Fikk luket litt etter fotografering (jeg gjør visst alltid dette i feil rekkefølge - først fotografering og så luking).

I år blir det mye dagliljeblomstring (Hemerocallis)! Kan ikke huske å ha hatt så mange blomsterstengler tidligere år. Hvis jeg ikke husker feil stammer denne sorten fra André Bjerkes barndomshjem - eller var det Torbjørm Egners? Hm, det hadde vel gjort seg med noen notater... Nå er den uansett her i feriehagen.

Fjellflokk (Polemonium caeruleum) har jeg hatt siden 2011, men det startet med frø og alle plantene fikk blå blomster. Den finnes også med hvite blomster, eller som her - lyselyseblå. Her må den ha sådd seg selv, og er med andre ord ikke frøekte. Kjekt med litt variasjon, da!

Prydløkene sprer seg, men det går sakte. Her stod det vel 1 løk som nå er blitt til 4 etter sånn omtrent 15 år. De blir ikke spesielt store og flotte heller, det er nok en ganske moderat sort. Men like velkomne hvert år!

Det er også spennende å sjekke diverse såpotter. Det er ikke alltid småplantene dukker opp før tidlig sommer. Dette er Glaucidium palmatum, ser ut til at alle 7 har klart seg. Frø kjøpt på klubbmøte i Blomstervenners Klubb i 2017, er veldig spent på hva sneglene og rådyrene synes om disse...

Har flere bilder fra feriehagen, men får vel ta det litt etter hvert.

Fin juni ønskes alle! :)

Forsommer i feriehagen

Det har vært en fantastisk start på sesongen, og selv om det er veldig tørt greier de fleste plantene seg bra. Det vil si, de som overlevde fjorårets flom tåler sannsynligvis det meste. Jeg har ikke ferie, men er innom en tur for å ta det viktigste av luking, prikling og planting. Jeg vet jo at neste gang jeg er innom vil alt ugresset ha tatt overhånd igjen, men sånn er det med avstandshaging.

Varmen gjør at mange planter blomstrer kort og hektisk. Orientvalmuene står flotte nå. De skulpturelle stenglene er nesten like flotte som selve blomstene. Kjekt å se disse i blomst, for ofte får jeg bare med meg at den siste blomsten faller til bakken. De står ganske kort i år, antar at det skyldes tørken.

Det er sol i hagen det meste av dagen, hele uken lang. Kjekt å ta en økt akkurat når det passer, uten å tenke på vær og vind.

Det er ikke så mye farger ennå, men akeleiene er flotte i år, og blomster rikt. Den rosa er en fylt Klematisakeleie.

Og denne er en som har sådd seg selv og i år er blitt ganske stor.

Syrinene har mindre blomstring enn vanlig, men fluffy og sommerlig blir det jo uansett. Jeg angrer ennå på at jeg har plantet nye kultivarer istedet for de gammeldagse som jo dufter mye bedre. Tror likevel ikke at jeg skal plante flere busker i hagen.

Jeg har flere sorter dagliljer, flere sådd fra frø. Noen av dem er ekstra blomsterrike i år, mens andre knapt har satt knopper. Det er neimen ikke lett å forstå hva som trigger hva...

En av årets gleder er en gruppe Primula som ble sådd i fjor og som inntil videre får pynte opp i sørenden av georginebedet. Det er blomstring på gang, og det er kjekt med Primula som blomstrer til litt ulike tider. Denne er jeg ekstra spent på fordi jeg ikke er sikker på verken farge eller høyde. Det ser ut til å bli litt rødt...

Allium har jeg en del av, Pipeløken over er den mest spennende. Jeg spiser den når jeg kommer på det, men må innrømme at den stort sett får stå i fred.

Gressløken pynter godt opp nå som den blomstrer. Tuene har stått så lenge at de er begynt å breie seg litt, og jeg skal nok fjerne noen av dem, men ellers synes jeg det er rart at ikke flere har blomstrende gressløk i staudebeddet :)

En hovedoppgave nå har vært å sette georgineknollene. Jeg fordriver dem ikke, men planter ut i slutten av mai. I år kunne det vært gjort mye tidligere. Selv om det er lite snegler, tok det ikke mange timene før det første skuddet var spist opp, så nå står krukkene under oppsyn på en terrasse. De greier seg bedre mot sneglegnafs når stenglene har blitt kraftigere.

Flere sorter takket for seg i fjor da det var altfor vått. Trist å ta farvel med favoritter, men når den overvintrede knollen veier type 2 gram, skjønner også jeg at det er bedre å fokusere på de som faktisk greide seg. Det er de lave sortene som har klart seg dårligst, jeg kjøper nok inn erstatninger etter hvert, men det har ingen hast.

Og så senker forsommernatten seg over feriehagen. Nå returnerer jeg snart til Skyggebalkongen. Det blir farlig spennende å sjekke hvordan alle plantene har greid seg i 2 uker uten vanning i 30 grader. Det blir nok snørr og tårer og noen dramatiske forsøk på livredning.

Akk ja, umulig å være to steder samtidig, og enda vanskeligere er det å forutse intens sommer allerede i mai...

Fastboende i feriehagen

I år er det mest futt og fart blant feriehagens fastboende. Jeg har nesten ingen sommerblomster i år, og georginene ligger uvanlig langt etter skjema, men Staudene kommer jo tilbake år etter år - helt til de brått er borte. Så i dag blir det nærstudie av noen av de fargeglade.

Orkidéprimulaen (Primula vialii) har bodd i hagen siden den ble sådd for omtrent fem år siden. Jeg har lest at den lett kan gå ut, så da jeg delte den i fjor var det med bange anelser, men den ene planten er fortsatt blitt til tre, og alle blomstrer greit. Dette er en vakker primula som skiller seg litt fra sine mange artsfrender. Blomsterspirene blir omtrent tretti cm høye og lyser flott opp, om nå bedet ellers er luket eller ei...

Praktveronika (Veronica teucrium) er også en gjenganger som gleder med sine små, blå blomster fra midten av juni og langt inn i juli. Også disse sådde jeg for ca fem år siden, men det er først i år at blomstringen matcher perfekt med mitt opphold i hagen. Disse blir litt slengete, så de må enten klippes litt ned eller støttes opp etter blomstringen.

Jeg bommet litt på Dagliljeblomstringen (Hemerocallis) i år, men fikk med meg innspurten. Den over har jeg sådd for fire år siden, og det er faktisk første gang jeg får se blomstringen. Jeg liker denne gulfargen godt, så varm og fin sammenlignet med den gamle, vanlige dagliljen på bildet under.

Jeg har flere dagliljesorter som jeg ennå ikke har sett i blomst, så neste år kan jeg kanskje oppleve enda en fargevariant for første gang.

Det bor flere sorter Iris i feriehagen, og de passer veldig fint i en hage hvor bedene raskt blir litt rufsete. Men jeg har ennå ikke delt noen av disse plantene, og de fleste har allerede dannet den typiske sirkelen som vel er et signal på at deling begynner å haste. Snart, snart...

Denne hvite mener jeg heter Iris 'White Swan'. I år blomstrer den som aldri før, og er den sistblomstrende i irisbedet.

Her i feriehagen ryddes og lukes det fortsatt hver eneste dag. Det er om å gjøre å få bort rotugress og strå som nå setter frø, så blir kanskje lukejobben litt mindre til neste år.

Nyt helgen der du er! :)

Ny sesong i anmarsj - iris og dagliljer

Hver nye sesong starter gjerne med noen frø og en såpotte, men i år blir det litt annerledes. Så jeg starter likegodt med fjorårets midtsommer i feriehagen, for i år må jeg planlegge diverse tiltak. Hagen har utviklet seg de siste ti årene, mye til og fra rent fysisk, men også mentalt. Enkelte år tenker jeg nesten ikke på annet enn plantene i hagen, men andre sesonger går det mest i å nyte.

Hagen er ikke så stor og det finnes heller ikke uendelig mange planter der. Men etter hvert som årene har rast avsted har det samlet seg endel oppgaver likevel, særlig flytting og deling av stauder. Typiske oppgaver som er stor stas når man er i hagemodus, men som ellers blir utsatt og utsatt fordi det jo finnes morsommere oppgaver i en hage - som å prate med humlene eller å fotografere.

Enkelte bed bør jeg jobbe litt med i år. For ca fire år siden laget jeg et nytt bed hvor jeg stort sett plantet iris og dagliljer, tre sorter av hver. Bladverket har omtrent samme fasong, og rådyrene har beitet ned enkelte planter tidlig i sesongen, men i fjor fikk visst alle stå i fred.. Kanskje det blir mindre interessant når det er blitt tettere mellom plantene, og det nesten ser ut som kraftig gress?

I fjor ble det blomsterrikt som aldri før. En naturlig konsekvens av at rådyrene ikke forsynte seg, men også fordi plantene er blitt større og videre.

Iris ber seg i en slags sirkel, når tuen har noen år på baken fyller den godt opp. Men desto mer de vokser, jo nærmere rykker behovet for deling. Jeg har delt dagliljer tidligere (et annet bed), men aldri iris. Har lest at hvis man venter for lenge blir oppgaven vanskeligere fordi knollene (rhizomene) blir hardere.

Etter hvert som bedet fylles, blir jeg stadig mindre sikker på at det var smart å blande iris og dagliljer. De vokser på ulikt vis, og hvis rotknollene begynner å flørte med hverandre, gir jeg kanskje meg selv merarbeid med tanke på deling. Kanskje jeg heller bør holde dem til hver sin ende av bedet, istedet for å blande?

Men det er jo uansett tre sorter iris og tre sorter dagliljer i bedet, så underjordisk flørting blir det kanskje uansett. Må jeg bare la det stå til, og miste litt kontroll på hvilken rot som er hvilken sort?

I alle fall, dette bedet blir en av årets oppgaver. Jeg ser for meg at jeg graver opp alle plantene i sommer, deler og planter på nytt. Det bør vel gjøres etter blomstring. Så kan det samtidig utvides med den obligatoriske desimeteren som enhver hageeier stjeler fra plenen så snart anledningen byr seg.

Noen som har erfaring med å blande dagliljer og iris? Eller med å drøye lenger enn fire år før plantene deles - blir jobben mye tøffere?

En utmerket umerket såpotte i feriehagen

Det er ikke bare stadig flere blomstremnde planter som er fint med feriehage. Det er også et stort pluss å kunne så frø i en potte, sette potten bort og vekk, for så å plutselig en sesong oppdage at det jo spirer som bare det i den umerkede potten fra i fjor!

Det dreier seg selvsagt om frø fra hagen. Når jeg finner en moden frøkapsel, greier jeg sjelden å gå forbi. Jeg har heldigvis lært at det aller greieste er så frøene med det samme, uten å ta de inn for tørking. Bedre å gjøre det nesten som naturen selv! Sleng frøene i en potte med jord med det samme, sett den inn i et bed sånn at jorden i potten får god kontakt med jorden i bedet - og sånn kan de stå til neste år nesten helt uten omsorg.

På bildet (fra i sommer) er det dagliljefrø (Hemerocallis) som viser at de mener alvor. Jeg har sluttet med å notere så mye som før om antall frø og dato for såing, men ser jo at her ble det godkjent spireprosent. Sorten er dypere gul enn den vanlige, så det blir spennende å se om de nye plantene blir som opphavet. Nå i høst bør hver plante få sin egen potte, men om jeg ikke rekker det før til våren så går det sikkert fint. Jeg har nemlig også lært meg å senke skuldrene akkurat så mye som man bør i en feriehage :)

God helg!

På plass i tørr feriehage

Dette blir et kort-kort innlegg. Jeg er i feriehagen for noen dager, og her er det mye å gjøre. Det er veldig tørt, og det går med både tid og vann for å hjelpe plantene. Vanning er gøy den første runden, hilse på plantene, spørre om hver enkelt vil ha kaffe, te eller vann, og så tro at de svarer "vann, takk" alle sammen. Og så får de servert nettopp det - vann.

Runde fire og ni er ikke like artig, men man har jo ikke noe valg.

I dag blir det kun ett par bilder. I dag åpnet dagliljen Hemerocallis 'Bela Lugosi' sin første knopp. Og flere står parat. Takk til rådyrene som ikke gnafset i seg denne blomsterstilken ;).

Noen selvsådde Geranium av fjoråret, blomstrer fint og har allerede en viss størrelse. I fjor pottet jeg opp diverse frøplanter fra bedene, men denne lot jeg stå. Og det må vel innrømmes at den som fikk stå i bedet er ca femten ganger større enn sine bødre og søstre som tilbragte vinter og vår i potter. Altså, heller et barnehagebed enn småpotter...

Jeg har også plantet ut noen småplanter av årets sådd, og når jeg graver i bedene ser jeg jo hvor tørt det er. Etter flere runder med vanning er det fortsatt bare det helt øverste jordlaget som er tilnærmet fuktig. I dag kom det heldigvis et overraskende tordenvær med en liten skur. Da kan jeg hoppe over én vanningsrunde, og heller servere te til meg selv.

Nyt juni-innspurten! Snart banker juli på hageporten og alle små og store gleder seg!

PS: Da jeg ankom feriehagen fikk jeg hakeslepp! Jeg har vel aldri ruslet inn i min egen hage før og utstøtt et høyt WOW!. Grunnen får du se om et par innlegg ;)

Dagbok fra feriehagen - endelig ferie!

Jeg befinner meg i feriehagemodus, og de neste dagene vil jeg poste litt om stort og smått i feriehagen. Bildene er stort sett rett fra kamera, og naboens skjerm er ikke kalibrert, men det får stå sin prøve. At jeg har det fint i feriehagen kommer sikkert greit fram uansett :)

Den kalde våren og - ja, fortsatt kalde sommeren, gjør at mye blomstrer både senere enn normalt, og ser ut til å stå lengre. Eller er det bare det at jeg ikke har vært her med akkurat de samme forholdene før? I en feriehage blir sesongene aldri helt like. Nå blomstrer de gamle dagliljene så flott som aldri før. Siden hver blomst bare varer 1 dag, fjerner jeg ferdige blomster hver formiddag på min inspeksjonsrunde - med kaffekrus i hånden.

Rosa Rugosa 'Hansa' er på sitt frodigste nå. Jeg har den på to steder i hagen og plukker gjerne inn. Rosen dufter himmelsk inne i feriestuen, men gjør seg selvsagt aller best ute.

Jeg kan ikke huske å ha sett kombinasjonen Stormarikåpe og Orientvalmue før, selv om de har vært naboer i mange år. Det er vel valmuen som var ekstra sen i år, den er nå på siste vers. Da røsker jeg opp alle plantene, og setter noen krukker i bedet istedet. Orientvalmue tåler røff behandling og kommer like lykkelig tilbake neste år.

Det har blitt endel kasser med såpotter etter hvert, fra både i år, i fjor og sikkert også året før der igjen. I tillegg noen stiklinger. Den tøffe vinteren har dessverre tatt knekken på de fleste stiklingene fra i fjor, men enkelt busker har greid seg.

Jeg hadde 14 småplanter av Sibirduftskjærsmin i fjor, og nå er det bare en plante tilbake - faktisk den som stod i minst potte og må ha vært mest utsatt for både barfrost og tørke...

Stor lykke da jeg oppdaget at Germanirisen som jeg fikk av Botanisk hage endelig blomstrer! Er det 4 år siden jeg fikk den? Den har etablert seg godt og spredd seg litt, men først nå er det blomsterstengler. Jeg trodde det skulle komme en blomst pr plante, men her er det full fart med mye glede på hver stilk. Har ikke bestemt meg for om den skal flyttes ennå.

Av fjorårets frøsådd er det Alpeasters som nå gjør mest av seg i feriehagen. En nydelig gruppe med fargesterke blomster som stråler om kapp med hverandre. Det pussige er at denne gruppen står utsatt til for trekk, mens tilsvarende frøplanter som ble satt i et lunere bed faktisk ikke blomstrer i det hele tatt. Nok en gang var det lurt å plante samme sort på ulike steder i hagen - ofte gir det uventet stor forskjell i resultat.

Klematisakeleien blomstret første gang i fjor med 2-3 blomster. I år er det en hel tue, og siden Akeleie normalt ikke blomstrer første året er det neppe nye frøplanter, men planten som rett og slett blir frodigere. I bakgrunnen skimtes blå Fjellfokk.

Jeg tok frø av Klematisakeleien i fjor, og de har spirt godt og venter på å bli priklet ut i nytt bed - som det haster med å spa opp, mer om det i morgen.

Det er alltid en omfattende lukejobb som venter når hagen har vært en snau sommermåned på selvstyr. Jeg er omtrentg halvveis med lukejobben, og for første gang har jeg samlet selvsådde frøplanter som jeg ikke ennå vet hvor skal plantes. Flere er Geranium, men jeg vet ikke hvilken sort, og ikke er de nødvendigvis frøekte heller, så det blir litt spennende å følge noen av disse. Sannsynligvis har jeg pottet opp noe ugress også, men det blir det også litt spenning av :)

I fjor kjøpte jeg en del sorter Sibiriris og Dagliljer, og de fleste har greid seg flott. Denne dagliljen har til og med blitt til 3 planter allerede, men jeg drøyer nok til neste år før evt deling. Nå gleder jeg meg til blomstring!

Geranium renardii har kun en blomst igjen, her flankert av en gressløktue. Jeg liker Rynkegeranium godt, og nå har jeg også fått tak i den med blå blomst som jeg hadde på Skyggebalkongen en sesong for noen år siden.

Og til slutt i dag - selveste storgnafseren fotografert på svært lang avstand i skumringen - og derfor dårlig bildekvalitet. I tillegg var jeg nok litt skjelven når selveste storgnafseren stirret meg i hvitøyet. Dette er faktsk første gang jeg har sett rådyrene, selv om de har hatt tråkk gjennom feriehagen i mange år - helst om natten. Nå skal det være sagt at de ikke har gnafset så mye i vår som de pleier. Kanskje ha de lagt om tråkket - eller matvannene, det er jo lov å håpe :)

God sommer til deg om du nå er i hagen, på balkongen eller i vinduskarmen :)