søndag 22. mai 2022

Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?


Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?


I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.


Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...


Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.


Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 
 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

tirsdag 19. april 2022

I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.


Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!

onsdag 6. april 2022

Balkongrydding og grønne overraskelser

 Med frostnetter hele uken er det fortsatt lenge til sesongstart her på Skyggebalkongen. Her en dag ryddet jeg vekk gamle planterester. Gammel jord blir også kastet etter hvert, men p.g.a. logistikk og at jeg ikke har noe større ønske om å snuble i tiomme krukker på kjøkkengulvet den neste måneden, haster det ikke å klargjøre for utplanting.  


Balkongen må så godt som tømmes for å gjøre den minst mulig attraktiv for duene. Hittil har jeg unngått hekking, men jeg vet at de har prøvd seg. Duene liker best å lage redet litt i skjul, f.eks. er en krukke med jord som står under et balkongbord et perfekt sted, lett tilgjengelig for dueparet men ikke symlig for eventuelle farer som flyr forbi. Jeg tror ikke at duer legger egg i en balkongkasse fordi den er nokså utsatt for farer, men i nøden skjer sikkert det også.

I alle fall, i år som i fjor ble jeg overrasket av grønne planterester...


Jeg har jo bare ettårige på Skyggebalkongen, og vinteren har bydd på både frost og null vanning. Så hvordan det da er grønne plantedeler i flere av krukkene aner jeg ikke. Det ser faktisk ut som nokså nye skudd som bare er veldig slappe og lengter etter vann. 


Jeg tror jeg har latt meg lure av dette tidligere år. Jeg lot planterestene få stå sånn for sikerhets skyld, og så viste det seg at det bare var juks og fanteri - roten var død og de grønne greiene vokste aldri.

Så i år kastes det grønne på første opprydding, men jeg må innrømme at det er litt under tvil. Mulig planten er sommerazalea, men jeg noterte fint lite i fjor så jeg er neimen ikke sikker. Og samme kan det være...

Fin påske - med eller uten hage- eller balkongrydding!

mandag 28. februar 2022

En av de utålmodige

For to uker siden møtte jeg på en utålmodig vårblomst. Jeg knipset med min elendige mobil, og så skjedde det ikke mer. Jeg skylder vel februar en liten takk for at jeg tok meg sammen akkurat tidsnok til å starte årets bloggsesong på rett side av månedsskiftet. Med en hel times margin, til og med.

Og her er alså den utålmodige - en tidlig Narcissus. Kanskje ikke noe spektakulært syn, men det var nå litt snålt å komme over en eneste blomst 15. februar mens resten av slekten i samme bed stod med korte bladspisser opp av jorda, sånn som påskeliljer jo gjerne står og stanger i lang tid før de endelig konkluderer med at lys og temperatur er på akseptabelt nivå.


Denne hadde nok litt mindre sperrer enn slektningene. Eller så var den vel bare lei av å vente.

Selv venter jeg fortsatt på våren, selv om det omsider er greit med en spasertur uten lue og med åpen vinterjakke. Dagslyset er i alle fall merkbart og den energien som følger med er like overveldende hvert år.

Kanskje er også jeg en anelse utålmodig, men hittil har jeg ihvertfall greid å holde fingrene langt unna såjorden. I mars pleier jeg å så frø, men det må nok vente til tett oppunder påske for at logistikken skal gå opp. Men frøposene ligger klare, og jeg kan vel se for meg en gradvis tilnærming... Ennå er det vinterkaos her på Skyggebalkongen og det er dessuten altfor lenge til noe kan plantes ut. Gamle krukker, jordsøl etter bevingede byfugler av en viss størrelse - det er ufattelig hvor mye de greier å rote i gamle krukker.

Mens jeg venter blir det tid til å rydde i de gamle krukkene, gjøre balkongen mindre duevennlig og kanskje balkongbordet fortjener et strøk maling.

God mars!