torsdag 18. august 2022

Årets største gartnertabbe?

Her om dagen gjorde jeg visst en skikkelig brøler! Nå i ettertid kan jeg heldigvis le av det, men akkurat mens det stod på lurte jeg litt på hva i all verden jeg hadde tenkt på...

Jeg skulle snart til feriehagen, og enkte det var like greit å klippe de lusbefengte Petuniaene skikkelig ned. Som tenkt, så gjort. Avklippet ble lagt i restavfallet. Og her starter dramaet. Jeg glemte nemlig å knyte igjen posen...


Jeg hadde vel trodd at lusene ville holde seg på planterestene som jo enna var rimelig saftige. Ikke tenkte jeg over at de kunne fly, heller...

Neste dag var kjøkkenet fullt av småkryp, de hadde selvfølgelig flydd mot lyset - som i dette tilfellet betyr vinduet.


Men også alle hvite gjenstander og flater hadde fått flyvende små lus på besøk. Ganske guffent når du ikke helt forstår hva som har skjedd, og ikke minst blir overveldet av mengden.


Det hvite kjøleskapet var et svært populært stoppested, den dagen dette stod på måtte jeg begrense matlaging. Jeg kunne knerte 10 lus på kjøleskapsdøren, deretter snu meg bort for å tørke fingrene, for så å oppdage at det hadde landet ti nye lus på kjøleskapet. Og sånn gikk nå dagen, helt til jeg skjønte at det finnes artigere ting å ta seg til.
 

Heldigvis - og litt overraskende - neste dag var alle lusene borte. Jeg vet ikke hvor de ble av, men sannsynligvis lever de bare i ett døgn uten plantesaft - akkurat det er det jo nyttig å ha lært. Og så får det bli storvask når jeg er tilbake fra feriehagen. Døde lus gjør neppe større skade mens jeg er borte... det er verre med de levende ute på balkongen, men sesongen er jo uansett på hell når jeg er tilbake.

fredag 12. august 2022

Moderate gleder på Skyggebalkongen

Joda, det er trivelig med litt grønt, med egenproduserte planter og til og med litt blomstring. Men årets sesong er ikke veldig spennende her på Skyggebalkongen, og dermed er det heller ikke så mye å blogge om.


Litt tilfeldig ble årets Petunia blå. En helt enkel og vanlig sort, som jeg egentlig ikke hadde så store forventninger til. Den vokste og ble ganske høy, og så dro jeg til feriehagen og Petuniaen la seg ned, og da jeg var tilbake og tenkte at jeg kunne redde den noe henslengte posituren, ble den fin og frodig men uten å vise noen interesse for å bli rakrygget igjen. Har man først fått sansen for et henslengt slaraffenliv, er veien tilbake tydeligvis altfor lang.


Fargen overrasket meg positivt - den ser litt kjedelig ut på bilder, men lyser fint i sommerkvelden. Det er faktisk flere sesonger siden balkongen  var såpass fargerik.


Dessverre er Petunia lusemagnet, særlig på en overbygd balkong hvor naturkrefter som regnskyll og vindkast ikke slipper ordentlig til. Det betyr gode kår for lusa. Jeg vanner ofte for at plantene ihvertfall skal kune yppe et snev av motstand. Men nå er det hetebølge og jeg drar til feriehagen, så når jeg returnerer til balkonglivet er nok uansett sesongen forbi.

For første gang har jeg hatt Tagetes på balkongen, og den lyser opp ganske så fint. Dessverre tåler den ikke så godt tørke, og det ser ut som om blomstringen allerde er ferdig for i år (bildet er ikke tatt i dag).


Tror uansett jeg skal så noen Tagetes igjen til neste år.

Den sart rosa nedenfor tror jeg må være Atlasblomst, også kalt Sommerazalea. Den gjorde ikke så mye av seg, jeg tror faktisk at dette er den eneste blomsten...


August er egentlig en litt fin tid, for nå er det liksom ikke så mye mer man kan gjøre for årets beplantning enn å stulle og stelle litt. I feriehagen blir det riktignok mye sjauing - det bidrar neppe til årets blomstring, men legger forhåpentligvis grunnlaget for mindre luking og lykkelige planter til neste år. 


Håper du er fornøyd med sesongen der du er - det er jo ennå mange fine uker igjen - heldigvis!

fredag 15. juli 2022

Tips til Stusselig Balkongkasse

Hvis du strever med å få til en litt stusselig balkongkasse, kan jeg dessverre ikke bidra med helt konkrete tips. Men kanskje jeg ihvertfall kan inspirere litt med dette bildet av årets beplantning i en balkongkasse i feriehagen. Den fikk omtrent samme håndtering som tidligere år, men av ukjent grunn ser det ut til at alle plantene sluttet å vokse like etter utplanting. Bildet er tatt sånn omtrent 4-5 uker senere, medio juli.

Passe høyt henger de, og sure er de...

Nøyaktig hva som hindret en bugnende kasse akkurat i år vtes ikke. Jeg innrømmer at det ble igjen noe gammel jord i bunn, men det er tilført gjødsel og ny jord, og siden det er en selvvanningskasse vaskes ikke næringen ut av jorden etter et par regnskyll, sånn som kan skje med krukkene. Verken Blomkarse eller Petunia pleier å være spesielt kravstore og jorden er dessuten passe fuktig.

En blå petuniablomst lyser opp "i det fjerne", og det er også knopper på blomkarsen.  De andre tustene husker jeg ikke hva er, så hvis jeg skrur optimistmoduset opp noen hakk kan det sikkert bli storartet en gang i september... Hvis du med viten og vilje ønsker et resultat som på bildet, kan jeg tenke meg at du kommer et godt stykke ved å vanne altfor mye og hver dag.

Det gjelder å nyte både smått og stort (ellers blir det visst ikke så mye å glede seg over, haha).

Nyt helgen!

onsdag 13. juli 2022

Den Luktfrie Duftskjærsminen

 For en del år siden ble jeg bløffet av hagesenteret som solgte meg en duftskjærsmin. Den ble plantet etter nesten alle kunstens regler i feriehagen, og så var det bare å vente til den lille busken fikk noen år på baken. Nok til å overøse hagen med sine flotte hvite blomster og ikke minst den fantastiske skjærsminduften.


I oppveksten stod det en sånn busk i hagen like utenfor soveromsvinduet mitt. Selv om blomstringen jo ikke varer hele sommeren, er det et minne de fleste lett tar med seg videre. Også i hovedstaden stod det i mange år en tilsvarende duftende busk like under soveromsvinduet mitt, og på varme kvelder svevde velduften helt opp til riktig etasje.


Så, skuffelsen var nok ikke akkurat bitteliten da det viste seg at busken i feriehagen faktisk var en feilvare som ikke duftet... Det er ikke så enkelt å grave opp en 4-5 år gammel hagebusk for å reklamere. Mitt eneste våpen var å aldri mer kjøpe en busk av samme forhandler. Det var nok flere enn jeg som måtte ta til takke med det visuelle.


Men - årene går, og selv om jeg fortsatt er lettere irritert over varefeilen, er det i alle fall fint med en hvit blomstervegg.


Og kanskje dukker det opp noe annet å stikke nesen inni litt senere i sesongen.

God sommer - med eller uten duft!

torsdag 30. juni 2022

Tidlige gjester på Skyggebalkongen

Kan ikke huske at lusa har ankommet balkongen så tidlig som i år! Bildene er fra ca 15. juni, og jeg som pleier å si at  hvis jeg bare får juni og juli for meg selv, så kan jeg dele plantene med lusa resten av sesongen.


Petunia er og blir en lusemagnet, så det er vel ikke lov å være overrasket heller. Men litt kjedelig er det jo å se at den første blomsten skal åpne seg, men så å oppdage at den er invadert av snyltere. Ikke så mye hyggeligere er det å klippe av hele sngelen heller, men jeg tror det var lurt... Grønnsåpeblandinger med en melkeskvett eller to får andre holde på med :)

Så forresten at noen av  bladene virket litt snåle også, kanskje er det mer i vente... 


Var så heldig å få en  flott blodbegerfrøplante, og den blir nok flott etter hvert, men i år vokser selv blodbeger tregere enn vanlig. Mulig jeg har gitt røttene for tøff konkurranse med å plante flere sorter i samme krukke. Kjenner jeg den rett så skyter den vel plutselig fart - og ennå er det tross alt bare juni.


Ikke tidenes mest spennende sesong her på balkongen, men det er fremdeles håp og vel så det :).

God juli!

torsdag 16. juni 2022

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.


Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.


Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)


Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

mandag 30. mai 2022

Sesongåpning på Skyggebalkongen

Jeg er ikke spesielt opptatt av å rydde og vaske, og vårrengjøring på Skyggebalkongen er unntaket, der er dette supertrivelige aktiviteter. Det betyr at det er vår, at det snart skal plantes ut selvdyrkede småplanter, og at en sesong, som jeg ennå ikke aner hvordan vil bli, er åpnet. Årets balkongåpning fant sted rundt 17. mai.

Det er altid greit å få tømt kjøkkenet for småplanter.

I fjor var det en litt kjedelig balkongsesong, med standard planteutvalg med få overraskelser, og dessuten brukte jeg balkongen svært lite. I år er ikke planteutvalget veldig mye sprekere, men jeg kommer ihvertfall til å være mer tilstede som både velgjører og observatør, og kanskje vil tilstedeværelsen være nok til at resultatet blir en anelse bedre. Vann og næring er jo ikke så dumt hvis man ønsker seg en frodig balkong.

Den gamle voksduken er det første som "blomstrer" på Skyggebalkongen.

Den eneste overraskelsen i fjor var en flott og vokseivrig klatreplante, muligens kanariblomkarse eller noe i den dur. Jeg hadde frø igjen av den til årets sesong, men de spirte ikke så jeg får ikke gjentatt den  suksessen. Heldigvis fikk jeg en ny Blodbeger, en plante som har vært fast innslag på balkongen i mange år, og som trives helt fint i skyggen uten tilsyn.

Mest Petunia men med enkelte resteplanter innimellom.

Frø ble sådd på kjøkkenet i mars, og etter prikling av de som vokste raskest, var årets utplantede småplanter vesentlig større enn i fjor. Faktisk dristet jeg meg til å droppe å sette blomsterpinner i krukkene for å holde duene unna. Jeg gambler på at de ikke legger egg i en krukke med mye grønt.

Grønnrenne i små hermetikkbokser m.m. er fast innslag på veggen - de tåler "alt".

Tradisjonen tro reiste jeg til feriehagen straks småttisene var kommet ut på Skyggebalkogen. Rikelig vanning kombinert med små røtter gjør at de små å greier seg fint uten tilsyn i drøyt to uker. I år var første uken kald og våt, så da regner jeg med at de fleste krukkene tørker opp senere enn i fjor da det ble en veldig varm periode etter utplanting.

Uansett - det er alltid spennende å returnere til balkongen for å se hvordan de små har greid seg alene den første perioden. Noen litt slitne hjemmealenefestdeltakere må jeg regne med, men sannsynligvis har det gått helt fint. Får komme tilbake til detaljene når jeg er tilbake.

Nyt innspurten av mai der du er!

søndag 22. mai 2022

Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?


Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?


I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.


Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...


Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.


Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 
 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

tirsdag 19. april 2022

I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.


Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!

onsdag 6. april 2022

Balkongrydding og grønne overraskelser

 Med frostnetter hele uken er det fortsatt lenge til sesongstart her på Skyggebalkongen. Her en dag ryddet jeg vekk gamle planterester. Gammel jord blir også kastet etter hvert, men p.g.a. logistikk og at jeg ikke har noe større ønske om å snuble i tiomme krukker på kjøkkengulvet den neste måneden, haster det ikke å klargjøre for utplanting.  


Balkongen må så godt som tømmes for å gjøre den minst mulig attraktiv for duene. Hittil har jeg unngått hekking, men jeg vet at de har prøvd seg. Duene liker best å lage redet litt i skjul, f.eks. er en krukke med jord som står under et balkongbord et perfekt sted, lett tilgjengelig for dueparet men ikke symlig for eventuelle farer som flyr forbi. Jeg tror ikke at duer legger egg i en balkongkasse fordi den er nokså utsatt for farer, men i nøden skjer sikkert det også.

I alle fall, i år som i fjor ble jeg overrasket av grønne planterester...


Jeg har jo bare ettårige på Skyggebalkongen, og vinteren har bydd på både frost og null vanning. Så hvordan det da er grønne plantedeler i flere av krukkene aner jeg ikke. Det ser faktisk ut som nokså nye skudd som bare er veldig slappe og lengter etter vann. 


Jeg tror jeg har latt meg lure av dette tidligere år. Jeg lot planterestene få stå sånn for sikerhets skyld, og så viste det seg at det bare var juks og fanteri - roten var død og de grønne greiene vokste aldri.

Så i år kastes det grønne på første opprydding, men jeg må innrømme at det er litt under tvil. Mulig planten er sommerazalea, men jeg noterte fint lite i fjor så jeg er neimen ikke sikker. Og samme kan det være...

Fin påske - med eller uten hage- eller balkongrydding!

mandag 28. februar 2022

En av de utålmodige

For to uker siden møtte jeg på en utålmodig vårblomst. Jeg knipset med min elendige mobil, og så skjedde det ikke mer. Jeg skylder vel februar en liten takk for at jeg tok meg sammen akkurat tidsnok til å starte årets bloggsesong på rett side av månedsskiftet. Med en hel times margin, til og med.

Og her er alså den utålmodige - en tidlig Narcissus. Kanskje ikke noe spektakulært syn, men det var nå litt snålt å komme over en eneste blomst 15. februar mens resten av slekten i samme bed stod med korte bladspisser opp av jorda, sånn som påskeliljer jo gjerne står og stanger i lang tid før de endelig konkluderer med at lys og temperatur er på akseptabelt nivå.


Denne hadde nok litt mindre sperrer enn slektningene. Eller så var den vel bare lei av å vente.

Selv venter jeg fortsatt på våren, selv om det omsider er greit med en spasertur uten lue og med åpen vinterjakke. Dagslyset er i alle fall merkbart og den energien som følger med er like overveldende hvert år.

Kanskje er også jeg en anelse utålmodig, men hittil har jeg ihvertfall greid å holde fingrene langt unna såjorden. I mars pleier jeg å så frø, men det må nok vente til tett oppunder påske for at logistikken skal gå opp. Men frøposene ligger klare, og jeg kan vel se for meg en gradvis tilnærming... Ennå er det vinterkaos her på Skyggebalkongen og det er dessuten altfor lenge til noe kan plantes ut. Gamle krukker, jordsøl etter bevingede byfugler av en viss størrelse - det er ufattelig hvor mye de greier å rote i gamle krukker.

Mens jeg venter blir det tid til å rydde i de gamle krukkene, gjøre balkongen mindre duevennlig og kanskje balkongbordet fortjener et strøk maling.

God mars!