Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.

Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.

Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".

Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 

Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 

Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.

Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.

Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

Feriehagen i slutten av mai

En kjapp oppdatering fra feriehagen. Det vil si - jeg har ikke oppdatert noe som helst, men sesongen er jo godt i gang. Bildene er fra slutten av mai, og ennå er ugresset høyere enn de fleste staudene. Forhåpentlig blir det mulig å studere åpen jord etter hvert (skjønt, jeg har mine tvil...)

Plantene er altså de samme som i fjor. Akeleiene er i full fart, og jeg ser at de må ha spredt seg litt mer enn vanlig, for nå vokser det enkelte høye på steder hvor jeg definitivt ikke har plantet dem. Har fått det for meg at de ikke liker å bli flyttet, men jeg må jo uansett først luke... Morsom plante, og kanskje den eneste jeg ikke røsker vekk der den dukker opp, men litt mer hardhendt bør jeg nok være.

Den mørkbladete Geraniumen har jeg vel vist hver sesong. Den greier seg overraskende bra midt inni et hav av ugress, så det er nok en egenskap som jeg skal verdsette. Synd at den blomstrer ferdig nokså tidlig, men bladverket er jo det mest interessante - særlig omgitt av høyt gress, hehe..

Spaniablåstjernen kom i blomst like etter at jeg ankom feriehagen. De er så søte, men skulle nok ønske at de ikke spredde seg så mye.

Stormarikåpen er frodig som alltid. Den sprer seg i meste laget, men enn så lenge er det greit. Jeg skjærer bort en hel del etter blomstringen fordi den dekker en liten trapp.

Klosterklokkene blomstrer ennå i juni, men varmen vi har nå - 23 grader i dag, ser ut til å sette fart i avmodningen. Jeg har to sorter i hagen, den andre er forlengst ferdig for i år, mens denne er mye senere.

Hist og pist dukker det opp bregner. Dekorative i nesten alle stadier, og jeg fjerner dem aldri med mindre det blir flere på samme sted. De dukker gjerne opp i nærheten av stein eller steinheller, og kombinasjonen er kanskje den beste.

Det finnes noen såpotter her også, de er satt ut, men jeg har ikke tenkt å prikle så frøplantene er ganske små men må tåle direkte utplanting. Ja, det var det med å finne litt åpen jord...

Nyt torsdagen der du er!

Sesongslutt også i feriehagen

Er en tur innom feriehagen for å gjøre klart for vinteren. Det er ikke mye som minner om sommer, men det er i alle fall bra temperaturer med rundt 10 grader, og ennå ikke veldig kalde netter, heller.

Rosene blomstrer fortsatt, riktignok litt slappe i fisken men i alle fall fargeklatter.

De fleste bedene er fullstendig gjengrodde, men det er vel bedre å vente med lukingen til våren. Noe må dessuten deles, og det har jeg ikke tid til nå. Særlig ikke når de aller fleste dagene er regndager.

Kuletistelen er ikke lenger så blå, men fortsatt ganske majestetisk i et bed som skulle vært omplantet for lengst. Passende oppgave i påsken?

Hostaen har takket av, mens Høstanemonen står grønn og frodig. Den har nok ikke blomstret like myye som i fjor, men nye muligheter neste år.

De fleste gamle såpottene ble tømt i sommer, men noen buskstiklinger som ennå ikke har klart definerte planer for framtiden, pynter opp med høstfarger. Tror det er en Gullbusk (Forsythia). Krukkene i bakgrunnen er klippet ned og flyttet nær kjellerdøren. Håpet er at de får renne av seg litt før de settes inn for vinteren.

Geranium med restblomstring. Dette er nok den aller siste blomsten for det er meldt 4-5 grader framover, og det er vel i kjøligste laget selv for Geranium?

På en steinhelle ligger svarte perler - trolig etter rådyr som streifer rundt i hagen nattestid. Jeg før vel slenge dette i et bed, eller kanskje på komposten?

Hosta er en av få planter som fascinerer nesten uansett stadie. Selv rett før den går tilbake til jorden kan strukturene være vakre.

Etter både rådyrlort og råtnende Hosta, passer det vel å avslutte med noe litt mer oppløftende. Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Ikke overdådig, men et par kvister er ennå ikke klare for vinteren. Forøvrig en busk jeg ikke greier å bestemme meg for om skal bort eller ikke. Akkurat nå tenderer det mot et ikke...

Nyt helgen!

Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.

Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.

På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.

Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.

Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?

Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.

Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.

Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.

Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...

Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.

Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

Vinterstenging i feriehagen

Jeg er innom feriehagen for å ta et definitivt farvel med sesongen.

2016 ble ikke noe jubelår, men når jeg tenker meg om får jeg nesten tåle det. Det har jo vært mange gleder tidligere år, kanskje dette året rett og slett var en påminnelse om at en feriehage på selvstyr faktisk ikke kan tas for gitt? Plantene kan uansett ikke bebreides for at sommerferien ble en eneste lang regnbyge. De kan heller ikke klandres for at både snegler og rådyr har spist langt mer enn sin tilmålte del. Litt svinn regner jeg jo med hvert år, men ikke så mye som i år.

Ennå er det noe restblomstring i hagen. Selve bedene er overgrodd av gresstuer, brennesle og skvallerkål - 6 uker uten annen oppfølging en plenklipp takket være uunnværlig nabo var ingen vellykket oppskrift. Jeg skal nok luke litt mens jeg er her nå, men hittil har dessverre ikke hagen hatt prioritet - det er mye som skal ordnes også innendørs.

På bildet over ser du Geranium 'Crystal Lake', den har jeg hatt i noen år og den vokser på en sjarmerende måte ved å ikke lage en typisk tue, men heller breie seg generøst utover. De relativt store blomstene blir som små juveler tilsynelatende uten å vedkjenne seg at de alle har felles rot.
 

Jeg har skrevet en del om mitt forsøk på oppstammet Syrinhortensia. Som du ser av bildet over er ikke prosjektet særlig vellykket, nei. Sist vinter ringbarket rådyrene planten som da faktisk hadde opparbeidet seg en nokså stor krone. Ringbarking betyr jo den visse død, men nye skudd kom fra basis. Nå har rådyrene skrapt all barken av hovedskuddet igjen, og den på bildet er nå den friskeste med noen tufsete bladrester i toppen.

Jeg vet jo ikke at det er rådyrene, men tviler sterkt på at det er naboen...

Årets georgine-eventyr fallerte allerede i juli da sommerstormen la hovedbedet flatt før plantene kom i blomst. Andre steder i hagen står litt lavere sorter som har greid seg bedre, men heller ikke de rakk å blomstre nevneverdig da jeg var innom sist. Nå vaier høstbleke vidundere i den kjølige brisen. Det er godt å se at det er liv, men det blir ikke så mye å plukke inn når fargene allerede er nesten borte. Noen planter står faktisk fulle av knopper, men veldig mange sorter ser ut til å ikke ha blomstret i det hele tatt i år. Jeg har forlengst skrudd av fortvilelsesbryteren, og forstår at det beste jeg kan gjøre er å redde inn knollene og håpe på bedre vær til neste sommer. Bokstavelig talt.

Rosa Rugosa 'Hansa' har enkelt flotte blomster nå. Fargene er helt topp, blåstikket skyldes årstiden og at dagslyset er litt under pari. Det er ikke vanlig med så fin blomstring i oktober, så jeg fryder meg litt ekstra over det.

Også tuene med Gressløk blomstrer - jeg tror jammen at det er årets tredje blomstring. Selv om jeg så smått angrer på at jeg plantet Gressløk ut i flere av staudebedene, er det en sjarmerende plante. Hvorfor jeg angrer? Det får jeg komme tilbake til en annen gang.

Det er litt trist når hagesesongen skal avsluttes. Heldigvis er det tørre og relativt varme dager, så jeg kan kose meg med en kaffekopp i hagen, noe det jo ikke ble så mange muligheter til i sommer. Det gjelder å gripe og nyte de små øyeblikkene, de er der ennå, for snart stenges årets sommer for godt.

Fin sndagskveld!

Tilbake i feriehagen

Årets sommer ser ut til å bli litt spesiell her i feriehagen. Vestlandet har hatt en uvanlig våt sommer, og den må i tillegg ha vært av det kjølige slaget, for her er det ennå mye som ikke har kommet i blomst. Er ikke dette litt sent, da? Det våte været har dessuten gitt en drømmesommer for sneglene, og ja - i år har de små vaktmesterne funnet veien til georginebedet mitt. Mer om det en helt annen dag.

Klematisen er kanskje hagens vakreste akkurat nå. Den blomstrer flittig, selv om den må ta til takke med lys fra nord. Det er en 'Piilu'. Det skal vokse en annen sort her også, men den er enten gått ut eller så er den allerede avblomstret. Eller kanskje den har tenkt å vente til september.

Du luer kanskje på hvordan det går med solsikkene her i feriehagen sammenlignet med de som kom i blomst på Skyggebalkongen i juli? Vel, som du ser på bildet står det ikke like bra til her i hagen. Knoppene har guts nok til å blomstre, men det skjer nok ikke første uken. Noen har gnafset på bladene, men ikke verre enn at plantene greier seg. De er bare litt mindre lubne enn de på bybalkongen. Så skyggesikker var slett ingen dum idé...

En plante som aldri skuffer her i feriehagen er Geranium. Jeg har mange sorter, men ingen blomstrer så rikt og lenge som den på bildet over. Det er en vanlig sort som danner digre tuer, og den sprer seg også lett til andre steder i hagen, men jeg ser at avkommet ikke alltid får like fine tegninger. Her må nok hageeieren inn og overstyre litt, den opprinnelige er forlengst klar for deling.

Jeg har forresten i flere år tenkt å lage et eget innlegg og geraniumene  mine her på bloggen, for å samle bilder av de sortene jeg har. Det kan jo være en grei oppgave til høsten, hvis jeg bare finner fram i den usorterte fotosamlingen.

Det vokser en del liljer her i feriehagen, og selv om jeg har gått glipp av hovedblomstringen, er det jo kjekt at den siste blomsten ventet på meg. Så snart siste kronblad har falt skjærer jeg ned halve stengelen. Egentlig er jeg overrasket over at denne har holdt stand så lenge når det jo har regnet så mye.

Jeg skal ikke stoppe så lenge i hagen, men noen flere innlegg de neste dagene blir det i alle fall. Det er jo mye som skal fortelles, selv om de fleste prosjektene har gått dårlig, bedene er gjengrodde med høyt blomstrende gress og diverse rotugress, og georginebedet ennå ikke blomstrer. Det er ikke like kjekt å luke når alt er kliss-klass og det noen steder ser mer ut som høst enn sommer. Men det er rart med det, en hageeier greier jo uansett å finne gull på sine rundturer med kamera og kaffekrus. Og paraply.

Nyt helgen!

Novemberblomstring

Det er allerede et par uker siden feriehagen ble stengt for vinteren. Da fantes det faktisk endel restblomstring, og jeg knipset noen for å dele med dere. Og hva skjer? Jo, jeg glemmer hele blomstringen og er istedet opptatt med å sende lange blikk ut på Skyggebalkongen hvor jeg ikke har adgang på grunn av pågående vedlikehold, men hvor det skjer fint lite.

Så selv om disse blomstene nok ikke finnes lenger, så er det jo ennå november :)

Dvergpoppelrosene (Lavatera 'Dwarf Pink Blush') er kommet for å bli i feriehagen. De setter frø som jeg høster inn og sår neste år. Etter et par sesonger ser det ut til at de er nokså frøekte. For min del er det høyden som er gunstig, for disse trenger ingen oppbinding.

Vår trofaste venn Løvetannen svikter ikke, selv ikke i november. Det er imidlertid bare i november at de blir fotografert. Eller nei, i juni og juli også. Egentlig en feiende flott blomst...

Geranium 'Crystal Lake' har jeg blogget om før. Den har hatt lang sesong i år, pg ihvertfall hos meg vokser den så "slengete" og spredt, i motsetning til de mer normale, tette tuene, at jeg ikke legger merke til visne blomster. Målet er å dele den, eller finne frøplanter, for jeg vil gjerne ha denne overalt i feriehagen!

Også Primula blomstrer i november. Denne var ny i hagen i år, og blomstret da den var i salg, så kanskje den bare ikke helt har gått seg til med normale sesonger ennå? Jeg har fått sansen for Primulaene, de ulike sortene ser ut til å leve sine egne liv, og det er nesten alltid en sort som blomstrer.

Det ble rikelig med Blodber i år. Dette bildet viser ikke akkurat omfanget, for de vokste flere steder og de fleste var nok mer blomsterrike enn dette , selv i november. Blodbeger har vist seg å være en ganske tøff plante, men så er det mild sone i feriehagen.

Sånn, snart er november unnagjort :)

Ha en fin ukeslutt!

Fantastiske orientliljer

I feriehagen er det definitivt sensommer, men ennå er det knapt et eneste gult blad å se på trærne, og de siste dagene har det til og med vært varmt og vindstille.

I fjor hadde Lilium orientale 'Salmon Star' 10 blomster pr stengel, men i år er det hele 16 eller 18! Disse liljene er egentlig ganske lave og skal passe fint i en krukke, men i feriehagen fikk de lyst til å strekke seg over meteren.

Det fantastiske med så mange blomster pr stengel er, rent bortsett fra at de for tiden nesten overgår georginebedet, at blomstringen pågår i lang tid. I september er det dessuten litt kjøligere, så det går nok ennå en uke eller to før siste knopp har åpnet seg.

Og den som studerte det øverste bildet grundig, kunne oppdage både gule og blå linselus.

Geranium 'Crystal Lake' er en flott sjarmør, synes jeg. Den har en litt annerledes voksemåte, ihvertfall hos meg, ved at den kan klatre litt i andre planter for å koppe opp i lyset. Dermed klatrer den litt i de to liljene også.

En som ikke klatrer, men når god høyde på egne bein, er Kjempealant (Inula). D.v.s. jeg fant vel ut at denne egentlig ikke er en Kjempealant, men siden jeg hadde kalt den det i flere år, fortsetter jeg nok med det :)

Det går mot slutten, snart vender jeg nesen mot Skyggebalkongen igjen. Det blir spennende å se om vedlikeholdsarbedet er i gang!

God helg!