fredag 31. august 2018

Full fart i såpotten i august

Det begynner å bli en stund siden jeg fortalte at jeg pollinerte Amaryllis og fikk frø, som jeg sådde. Det gikk et par uker så begynte det å spire, og før jeg dro til feriehagen så det sånn ut i såpotten:


Det er nærmere 20 Amaryllis i denne potten. Det blir veldig spennende å se hvor ulike blomstene kan bli. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av alle plantene for de må pleies i 4-5 år før den første blomsten kommer. Dessuten hadde det jo vært hakket mer spennende om jeg hadde krysspollinert to ulike planter, istedet for å ordne aalt på samme plante.

Er det lov å håpe på at innavl gir uventede resultater? He he. Det bør i alle fall kunne bli noen ulike nyanser, for genene får jo litt større spillerom når det pollineres, enn år det kun tas sideløk som jo er genetiske kopier av morplanten.

Gøy med et eksperiment, til tross for at det kreves en stor dose tålmodighet.

Nyt helgen!

søndag 26. august 2018

Sensommer i feriehagen

Er en tur innom feriehagen. Det har kommet en hel del regn etter tidenes sommertørke, og jeg var spent på hvordan det stod til i både bed og krukker.

Og jippi, jeg ble møtt av en frodighet jeg ikke har sett på lenge!


På trammen ble jeg møtt av dette floret. Georginene (Dahlia) er fra frø, og så vidt jeg husker kom nesten ingen i blomst i fjor, og det er dermed første året at jeg kan notere meg hvordan blomstene ser ut.


Når man sår georginefrø fra egen hage kan resultatet bli nesten hva som helst, uavhengig av morplanten. De fleste får enkle blomster som den nedenfor, men iblant blir det også fylte variasjoner, som den røde over.


De enkle, åpne er artigst, for de besøkes svært ofte av humlene. Når det summer i georginene er det sommer!


Ligusterbusken (Ligustrum vulgare) blomstrer på siste verset, men det er ennå insekter og enkelte sommerfugler på den.


I noen av krukkene er det ennå ikke blomstring. Disse georginene er frodigere enn de pleier, men knoppene er fortsatt veldig små. Uansett er det jo fine planter. De små krukkene inneholder Afrikas blå lilje (Agaphantus) som ble sådd for en god del år siden. Denne sorten er vintergrønn, men har ennå ikke gitt blomstring, så jeg gjør nok noe feil...


Hovedbedet med georginer er helt overgrodd i år. Fantastisk frodige planter som er fulle av blomster og knopper. Alle er høyere enn de pleier, jeg må jo bare anta at det skyldes at sesongen har vært varm. Tørken har ikke påvirket disse, men så har de jo sin opprinnelse fra Mexico.


Denne gylne sorten har jeg sådd fra egne frø for en del år siden. Jeg hadde bare en plante, men delte den i 3 i vår, og fra å se 2 blomster per sesong, er det i år minst 10 per plante. Veldig moro!


Denne har jeg også sådd selv, den er skikkelig blomsterrik i år. Tuen består nok av 2 eller 3 planter. Det er viktig å klippe bort visne blomster for å forhindre at planten går i frø. Hvis man passer på, kan blomstringen vare helt til frosten kommer.


Dette er årets meh, Duftfrytle (Luzula) som ikke dufter og som dessuten minner mer om et ugress enn en prydplante. Jeg viste balkongvarianten i forrige innlegg. I feriehagen er de riktignok litt mer blomsterrike.


I dette bedet er det blitt kaos, men tilfeldigvis avstemt i ulike rosatoner. Foran står Virginialeddblomst (physostegia virginiana), deretter Duehode (Chelone obliqua), og helt bakerst skimtes Strandkattehale (Lythrum). Det står en ikke-blomstrende Syrinhortensia helt til venstre i front, og innimellom Strandkattehalen vokser en Gillenia, som jeg mot alle oss fikk til fra frø for en del år siden. Og ja, inni gruppen med Duehode kjemper også en oransje Orientlilje om livets rett.


Her er Duehode på nært hold. Den kalles også Skilpaddeblomdst. Noe sier meg at det er på tide å plante om i dette bedet. Men det får vente til neste besøk eller til våren.

Og mens jeg koser meg her i hagen, vet jeg at det spirer i byleiligheten. Men det får vente til neste innlegg :)

Ha en finfin augustinnspurt!

søndag 19. august 2018

Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.


Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.


Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.


Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.


Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.


Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.


Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.


Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...


Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.


Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!

torsdag 2. august 2018

Gammelt nytt fra feriehagen

Jeg har ikke delt så mye fra feriehagen i år. Tørken og varmen har gitt herlige dager i hagen, men tøffe kår særlig for nyplantede sommerblomster. Med mye åpen jord blir det desto tørrere, selv georginene har tatt seg ekstra god tid i år. Altså ikke mye blomstring fra årets nye håpefulle, og heller ikke så god fart i alle de som er godt etablerte. De fleste bildene i dette innlegget er tatt i første halvdel av juli.


Jeg har vannet nesten hver kveld, men så er det jo rimelig tørt de periodene jeg ikke er innom. Nabohelp er aktivisert, men bare for noen få utvalgte - det får jo være måte på, selv om naboen nesten har hatt plenklippefri i år.

Det er med andre ord bare å skru av frodighetsønsket for i år, og heller nyte temperatur og oppholdsvær. Og noe blomstring har det jo blitt, uansett.


En av mine dårlige samvittigheter, klaterosen (Rosa 'Blaze Superior'), har vært svært generøs i år, selv om den står i sørveggen der det først blir vannmangel. Ikke har jeg vannet den heller. Samvittigheten skyldes imidlertid at den verken ble beskåret eller gjødslet i vår.


Også Duftskjærsminen (Philadelphus) - dessverre en feilvare som *ikke* dufter - har blomstret rikt. Den lyser skikkelig opp i hagen mens det står på.


Jeg fikk ekstremt høy spireprosent på Zinnia i år. Noen planter ble gitt bort, men et par pynter opp i krukker i feriehagen. Jeg glemte å toppe småplantene, derfor kommer forgreiningen i seneste laget, men sesongen ser jo ut til å bli lang nok til at en saktevoksende plante som denne rekker å utvikle seg. Jeg liker godt denne frøblandingen som gir nokså duse farger.


Orkidéprimulaen (Primula vialii) er visst en gjenganger her på bloggen, det er fordi den er så fin! Det er nå omtrent 5 år siden frøene spirte, og 2 år siden den ene planten ble delt. Det ser ut til at jeg kan dele enda en gang til neste år, og det gleder jeg meg til for Primula er jo så fin i gruppe. Det er forøvrig kommet to nye sorter Primula i feriehagen, begge fra frø og begge ser ut til å blomstre rundt juli. Dette er en slekt med stor variasjon og som det er veldig lett å så selv!


Til slutt, det tørre været har gitt færre snegler, men også færre insekter. Jeg tror det er første sesong at Voksklokken (Kirengeshoma) ikke er blitt bespist av avkommet fra et eller annet insekt som tydeligvis digger å legge sine egg på nettopp denne planten. Halvparten av bladene pleier nemlig å være gjenomhullet, men ikke i år. Ihvertfall ikke ennå :)

Fin august ønskes!