søndag 28. juli 2013

Hatten av for Zinnia

Den ene krukken med Zinniaen (Frøkenhatt) strøk med etter 2 ukers tørke, så nå finnes det kun én plante igjen her på Skyggebalkongen. Den var også lettere henslengt, men etter noen runder med vanning og godsnakk kom den til hektene igjen og står nå med mange blomster, og enda flere knopper.


Egentlig er fargen litt brunere enn på bildet, så mot rød teglstein gjør den ikke akkurat så mye av seg. Men på nært hold funker jo det meste :)



Jeg hadde ikke forventet så god forgrening og dermed så mange blomster på samme plante. Det betyr jo at blomstringen varer litt. Har ikke helt fått med meg hvor lenge hver enkelt blomst står, her har jeg ennå ikke deadhead'et, bortsett fra å kaste noen planter, da.


Frøkenhatt foretrekker nok mer sol, men har altså potensiale til å greie seg på en skyggebalkong. Den trenger endel vann, men passer man lit på så ordner det seg jo.


Jeg hadde ikke tenkt å gjenta Frøkenhatt til neste år, 2013 var liksom en slags test, men nå er jeg neimen ikke sikker... Kanskje en mer fargeglad variant i 2014?

tirsdag 23. juli 2013

Balkongen før og etter tørsting

Joda, jeg returnerte til Skyggebalkongen for mer enn en uke siden, men etter ekstremblogging fra feriehagen i 2 uker ble det liksom nok blogging for en stund. Og det mens du heeelt sikkert tripper av nysgjerrighet for hvordan balkongen har overlevd to uker uten vanning når det var skikkelig varme og tørre sommerdager i hovedstaden.


Det må ha vært fest på Skyggebalkongen, for mange så slitne ut, og Dahlia 'Turid' hadde tydeligvis slått ut håret skikkelig, for jeg fant henne lett henslengt med beina i været.

Jorden i pottene var svært tørr og dermed nokså lett, og kanskje har en skjære vært innom og satt seg på pottekanten, eller så har bare den store planten vippet overende av egenvekten. Men etter at hun kom på rett kjøl og fikk litt å drikke, har hun kommet seg fint.

Og her er oversikten idet jeg åpnet balkongdøren ved hjemkomst. Det er alltid et nervepirrende øyeblikk.


Det stod mye bedre til enn jeg hadde ventet, i alle fall var det mye grønt. Petuniane har tatt helt av og har knapt registrert at jeg var borte i 2 uker, så dette er definitivt en tørketålende plante. Til og med den jeg har i vinduskarmen inne i en bitteliten terracotapotte har greid seg fint og stod fortsatt i blomst! Ikke til å tro!

Til slutt et bilde som ble tatt siste dag før jeg dro til feriehagen.


Litt freshere, så klart, og sesongen er ihvertfall ikke over.

Nå har det gått seg til igjen i en ukes tid. Det blir nok en balkongsesong med mye grønt og lite blomster. Hagepoppelrosen, Atlasblomstene, Bacopaen og en av Zinniane har ikke greid seg. Selv om noen av dem ikke er helt døde, er det meste av de plantene tørre og ikke noe å ta var på. Litt synd, for de skulle jo være blomstringsalibiet i år, i tillegg til Petuniaene.

Sommeren fortsetter, i morgen er det meldt 27 grader... Da er det faktisk veldig greit i skyggen :)

søndag 14. juli 2013

Dagbok fra feriehagen - siste innspurt

Her kommer 6. og siste feriehagerapport! Jeg har ikke for vane å blogge annenhver dag, så dette var et unntak, men det er jo hyggelig å dele noen inntrykk når jeg er i feriehagen nesten hele dagen i 2 uker.


De siste dagene har det vært tåke, men i dag ble det atter en fin dag med verken tåke eller vind, men lett skydekke som ga perioder med duskregn. Akkurat nok til at gresset holdt seg vått det meste av dagen. Litt typisk vær sånn aller siste feriedag når gresset skulle vært klippet. Det er heller ikke ideellt å male i av-og-på-duskregn. Nå fikk jeg malt litt da, så selv om jeg ikke er helt i mål er det helt greit.


Revebjeller er det mange av i hagen i år, og i år synes jeg de er lysere enn de pleier. Denne er vel årets mørkeste, og nokså normal. Inni der sitter det selvsagt en humle, du kan så vidt se hvor...

Det er også uvanlig mange Revebjelle-frøplanter i bedene - eller er det bare det at jeg stadig har flere bed hvor de kan så seg?


Det er ikke bare ute i hagen at det blomstrer. Inne i kammersvinduet har denne sukkulente planten (jeg tror den heter Kalanchoe manginii x porphyrocalyx) tatt helt av i år. Den er i slekt med Ildtopp, men ligner egentlig ikke så mye bortsett fra at bladene er tykke og saftige. Det er en kortdagsplante som trenger kaldere vinter med begrenset lys.


Litt vemodig å skjære ned nesten-visne blomster. Alpeastersene har vært hagens midtpunkt de siste ukene. Jeg har lest at hvis de skjæres ned kan de remontere i hvertfall litt. Så da prøver jeg selvsagt det.


Den lille hvite blomsten (midt i bildet over) var det litt stas å se i hagen! Det er Trebladgillenia (Gillenia trifoliata) som jeg sådde i kontorvinduet i fjor. Har flere planter, men de andre er enda mindre. Satser på at denne breier seg litt mer både i bredde og høyde neste år, det er i alle fall supert at den greide vinteren!


Det har aldri vært så mange georginer i feriehagen som nå. Omtrent 10 står i krukker, 30 står i georginebedet, 7 i det nye månebedet, og så var det jammen 12 til av de jeg sådde i vår... Georginesesongen ser ut til å bli litt rar i år. De som skal bli over meteren hat såvidt spirt, mens andre står fulle i knopper. Noen av krukkene blomstrer, men de ble drevet inne fra påske. I georginebedet er det store åpninger der de største plantene skulle vært - måtte de bare vokse litt kjapt!

Jeg rekker nok ikke å se de blomstene jeg er mest spent på. Den over har jeg ikke noe navn på, den har jeg "i forpleining" for Plantearven. I fjor fikk jeg ikke se den skikkelig i blomst, i år er den frodigere, så jeg satser på at den blomstrer neste gang jeg besøker feriehagen.


I dag så den største knoppen på Duftskjærsminbusken sånn ut. Like før busken blomstrer, men det skjer tydeligvis mens jeg sitter på Skyggebalkongen.


På siste dag ble neslevannet servert til trengende rundt omkring i hagen. For en stinkende suppe det ble! Jeg håper plantene setter pris på det. Turde ikke å gi mye til alle siden det jo er nokså sent i sesongen for de som allerede har blomstret.


Kassen i bakgrunnen har du sett før - det er de 12 georginene som venter på å komme i bakken. Planen min gikk i vasken, så istedet ble ihvertfall 10 av plantene spadd ned her og der. Det var nesten skremmende hvor store knoller enkelte hadde laget i de nokså trange pottene. Plantemishandling tror jeg vi kan kalle det... men nå blir det andre boller (knoller).

Lerkesporen til høyre ble også plantet, mens Hostaen ikke heeelt fikk det som bestilt. Den greier seg nok noen uker i potten.


De første frøene er allerede høstet inn. Jeg er litt usikker på om disse er modne, men tok med mye stilk så kanskje det ordner seg. Det er Ruteliljer, vil gjerne ha flere, men venter jeg med å høste frø til neste besøk, er jeg redd de selvsår seg, og da forsvinner de nok i lukingen.

Tok også inn dette Kubjelle-bustehuet... Tror frøene må sås nokså ferske, så jeg får vel ordne det neste gang.


Da overlater jeg feriehagen til en viss harefrøken - jeg har forresten ikke sett snurten av Helene den siste dagen, og må innrømme at jeg jo savner henne litt. Mens Helene gnafser der hun finner det for godt, vender jeg nesen hjemover til byen og Skyggebalkongen! Jeg er litt bekymret siden det har vært så varmt i Oslo, men noe har nok greid seg i 2 uker uten vanning. Spennende blir det... :)

fredag 12. juli 2013

Dagbok fra feriehagen - Bilderas

Besøket i feriehagen går ubønnhørlig mot slutten, og her er femte og nestsiste rapport. Det er nå de siste oppgavene må prioriteres riktig, sånn at det viktigste, men også mest mulig, blir gjort. Det er alltid sånn, mye skal gjøres de siste dagene.

Heldigvis stresser jeg ikke, for det går som det går, og det er ikke sååå lenge til neste gang.


Jeg har faktisk ikke hatt en skikkelig gjennomgang av såpottene ennå - det er nok en av de dårligste samvittighetene. 2 sorter (Praktveronika og Kuleprimula) ble priklet i starten av ferien, og halve potten med Klematisakeleie ble plantet rett ut i nytt bed forleden. Men jeg har jo observert en og annen spire i andre potter, og litt mer næringsrik jord ville ikke skade.


I hagen ligger det stiger og stillasdeler her og der. Alt er rigget ned, men ennå ikke rigget opp på ny vegg. Jeg blir ikke helt ferdig med malingen, men siden jeg har malt ett strøk ekstra, sier jeg meg nesten fornøyd med innsatsen og fortsetter neste gang.


Komposthaugen er mer enn full, og jeg er litt i villrede - for dette er ikke stor nok binge for feriehagen. Jeg pønsker litt på å kjøpe varmkompostbinge for å være mindre redd for frø og rotdeler i komposten, men hva skjer hvis den blir for varm mens jeg er i byen? Jeg må nok lese meg litt opp.


I nokså tett tåke skifter feriehagen karakter. Jeg fortrekker nok en solskinnsdag, men hagen har sikkert bedre av litt fuktig luft. Uansett; Forandring fryder - litt.


Kassen inneholder georginer som ennå ikke er kommet i jord. Tror det er 12 stk oppi der. Jeg har en plan, men hvis jeg ikke rekker det får jeg bare spa dem ned her og der - de skal jo uansett opp igjen til høsten.


Den svarte bøtta er med meg overalt i hagen. Det er utrolig praktisk å pakke oppi det jeg trenger på en jobbeøkt i hagen, og den rommer dessuten mye lukerier. Den ene hanken er ødelagt, og jeg har kjøpt ny bøtte, men bruker fortsatt den gamle :)


Hvis noen lurer på hvordan det går med det stakkars epletreet, skimtes det såvidt der bak nettingen, mange toppskudd og mye blader, så det er ihvertfall liv laga. Jeg kniper vekk alle skudd fra kronen og ned, men burde kanskje fjerne litt av toppen også for å få treet til å prioritere å vokse i høyden. Rar fasong blir det nok uansett etter at det ble snauspist av rådyr i fjor...

De gule blomstene til høyre i bildet (over) er Veiarnika, fra frø i fjor. En morgen lå halve tuen flatt ned til bakken, og det var lett å forstå at harefrøken Helene hadde tilbragt natten midt i tuen. Sukk.


Jeg har satt en figur på stubben i hagen, den skal passe på og skremme vannet av sånne som Helene, men det ser ikke ut til å virke... Istedet er det jeg som skvetter hver gang jeg føler at noen stirrer på meg, og snur meg og tror i et lite sekund at det er Helene som sitter der på stubben...


Noen gladbilder - her blomstrer min frøsådde Blodalunrot for første gang! Sådd for 3 år siden? Nydelig farge, og jeg gleder meg til planten blir enda større! Den står også et annet sted i hagen, men de plantene er ett år yngre og blomstrer ikke i år. I bakgrunnen skimtes Sommerspireaen som er praktfull akkurat nå. Når jeg titter ut sent på natt lyser den i mørket.


Skvallerkålen lyser også i mørket - den blomstrer på det flotteste nå. Flott bakteppe for Revebjellen, hva? Jeg må huske å skjære av blomstene sånn at de ikke setter frø. Det er skvallerkål over alt, men på grunn av vindretning etc er denne gruppen viktigst å ha litt kustus på.


Ildtjæreblomen blomstrer også nå, sådde disse i fjor, og det var noen blomster i fjor, men jeg hadde ikke drømt om at tuen skulle bli så frodig og fin. Ser ut til at den også har selvsådd seg litt fra i fjor, og det er bare fint. Jeg liker store tuer av det som er flott :)


I denne krukken spretter det opp skudd fra en Georgineknoll som var gjenglemt i kjelleren. Den kom ikke i jord før for ca 10 dager siden, men ser ut til å være i fin form. Så hvis du lurte på hvor lenge du kan vente med å legge georgineknoller, går det altså helt fint å ta dem fram i starten av juli :)


Storstjernskjermen er flott nå! Vesentlig høyere enn jeg forventet, men i stram giv-akt til tross for siste dagers kuling. I dag var det bare bris. I bakgrunnen sees nok en gang Sommerspireaen.

Helt til slutt en overraskerlsesgave til Helene. I dag ble hun observert i hovedbedet hvor det står maaaaange Atlasblomster som såvidt er i ferd med å starte blomstringen. Nå har jeg drysser pepper på alle Atlasblomster, og så gjenstår det å se hva Helene da velger i stedet.

Kom og spis, Helene, det er servert!

God helg!

onsdag 10. juli 2013

Dagbok fra feriehagen - fra maskot til fiende

Her er feriehagerapport nr 4 :)  Jeg koser meg fremdeles, men siste par dager har mørke skyer lagt seg over feriehageidyllen - og da snakker jeg ikke om været. En gnafsemaskin har nemlig inntatt hagen, og det går litt heftig for seg når jeg nesten flyr i flint. Mer om det i dette innlegget...

Krukkene er såvidt kommet  igang. Noen av georginekrukkene er i blomst, det er flere år gamle knoller. En av de to som jeg passer for Plantearven står med mange knopper, og jeg er spent på om jeg får se blomstene før ferien er slutt. I så fall blir det nok et bilde i rapport fredag eller søndag.

Praktpetuniaene er samme sort som på Skyggebalkongen, dette er avknip fra hovedplantene som rotet seg så lett som ingenting.


Det nye bedet har fått navn Månebedet - årsaken får jeg komme tilbake til. En av de nye plantene som jeg er spent på er denne:


Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) 'Silver Heart' har funnet seg vel til rette på kort tid. Jeg håper virkelig at den vil trives!


Maling pågår fortsatt - i det siste i kuling. Ikke lett å male når vindkastene slynger avgårde malingstriper fra kosten, og særlig ikke når jeg var så smart at feriehuset males med to farger. Det gjør ikke noe om jeg ikke blir helt ferdig, men vil gjerne at det som gjenstår er samlet på én vegg. For å rekke det må jeg stå på, og vinden må løye en smule...


Irisene som var nye i fjor er litt så som så. Noen planter er frodige, denne har kun en blomsterstengel, og noen tuster til blad. Samme dag som bildet ble tatt knakk stengelen, og jeg tipper at synderen heter Helene.


Helene er en langøret spretten sak som ved første øyekast var et svært hyggelig bekjentskap. Hun blir sittende selv om jeg kommer nokså nær, og første dag småpratet jeg med henne, og hun virker ganske tam. Når jeg tenker meg om var hun nok den lille hareungen som var innom feriehagen og sjarmerte meg i fjor sommer.

I år er Helene mye sultnere. Her sitter hun og gnafser min Atlasblomst 'Meteor', som hadde sånummer 98C og resulterte i kun 4 frøplanter. Helt nedgnafset ble den før frøkenen var fornøyd. Da fortsatte hun til Atlasblomst 'Whitney', som står i knopp og var blitt en nokså høyreist og frodig busk i et hjørne av fjorårets nye bed.

Etter første "nusselige" bekjentskap og fotoseanse løper jeg nå brølene inn i hovedhagen, flakser med armer, tramper i bakken og viser Helene hvem som er sjef. Det kan være vanskelig å oppdage henne der hun skjelvende prøver å gjemme seg bak matfatet, og nesten går i ett med jorden. I går kveld åpnet naboen vinduet og lurte på hva som stod på.

Men bryr Helene seg om at jeg skriker NEI? Selvsagt gjør hun ikke det, kanskje husker hun ikke mer enn 10 minutter tilbake. Hver dag er det en ny plante som er snauspist. Iberiasnegler, kom tilbake! Det er ikke like lett å klippe over en hare. Egentlig litt frustrerende når det kun er ett individ, og man jo får et nokså ambivalent forhold til det hele...


Asialiljene som ble anskaffet i fjor høst står med store knopper. Jeg håper inderlig at Helene ikke liker liljer...

En trøst var at det kom nok en plantelevering - denne gang fra www.planteliste.net . Regnvåt dag, og utpakking på kjøkkenbenken.


To blå lerkesporer, to Solbruder 'Ruby Charm', 2 Aurikler 'Blackjack' og en Heuchera. Og noen fler. Jeg vet omtrent hvor de skal plantes, men det er selvsagt tid til å forandre planene...

I går ryddet jeg syrinene. Det er to planter som ennå ikke er veldig store, men som begynner å få noen år på baken. Jeg klippet bort alle de visne blomsterstandene, men lot en stå igjen til småfuglene.


Jeg oppdaget mange skadde blader, også noen sammenrullete blader med et insekt inni - larve som forpupper seg? Jeg vet ikke om dette er negativt for planten, men  jeg klippet ihvertfall vekk de fleste bladene med sånne brune flekker.

Det heter vel Minerer - egg klekkes og larver spiser seg gjennom vevet inni bladet. Jeg har ikke lest så mye om dette, men tror at gitte sorter holder seg til gitte planter, så da ha vel Syriner en egen sort minerer? Hvis jeg har forstått det rett, slipper de forpuppede larvene seg ned i jorden rundt busken og nytt insekt kryper opp i busken etter våren og legger nye egg.


Jeg vet ikke om denne larven er en syndebukk i denne sammenhengen, eller om den var en tilfeldig forbipaserende.


I georginebedet vokser det bra, selv om mange fortsatt er urovekkende små. Det står flere planter fra frø her, og jeg oppdaget at 3 som er veldig lave, nærmest er firkantede i veksten. Hvis jeg bare visste hvilken  retning de ville vokse når jeg plantet dem, kunne det blitt et ganske tett lappeteppe...

Har jeg oppfunnet bunndekkergeorginer?


Disse svært lave plantene har allerede blomsterknopper! Jeg er så spent. Ihvertfall den ene stammer fra frø av en georgine som blir 110 cm høy, ergo ser det ikke ut til å være noen sammenheng når det gjelder høyde-genet. Hm, jeg trodde ikke avvikene skulle bli sååå store.


Avslutter med en av mine favorittplanter i juli - nemlig vanlig vill nyperose. Når den omsider blomstrer kan det knapt bli mer sommer!

Vel, bortsett fra litt mer enn 13 varmegrader, litt mindre enn stiv kuling, og kanskje helstekt hare til middag...

Ha fine sommerdager i hagen eller på balkongen!

mandag 8. juli 2013

Dagbok fra feriehagen - nytt bed

Dagene rusler avgårde her i feriehagen. Det går i husmaling og hyggelig samvær med naboer, men aller mest hage. Her er feriehagerapport nummer 3.

Nå er en av to plantebestillinger ankommet - derfor nytt bed! En  tur til Plantasjen ble det også...


Jeg skulle ikke ha noe, men fikk med hjem en diger Pelargonium XXL (Calliope). Veldig fin dyp rødfarge, og den er plantet i en stor hvit krukke og lyser opp i hagen. Jeg har selvsagt planer om overvintring og stiklinger, men ja - får vel konsentrere meg om inneværende sesong akkurat nå...


Denne spanske margeritten ble også med hjem. Den er mer oransje enn på bildet. Det var den eneste igjen av de oransje, og jeg er nok sånn at jeg ofte plukker med meg den fargen det bare er en igjen av ;)

Jeg har prøvd meg med Spansk margerit i krukker i flere år, men greier ikke å overvintre dem - det blir nok for tørt i råkjelleren uten tilsyn. Nå prøver jeg med denne lille, og tester ut ny strategi. Jeg liker så godt å ha noen planter som tas fram år etter år.


Og så, etter 4 dagers postgang kunne jeg endelig hente plantene jeg bestilte fra Garden Living! Når Posten er så treg ble jeg litt lettet da jeg oppdaget at plantene ikke var sendt barrot. De var godt pakket og helt fine!

1 Måneståle, 3 Ballblom 'Alabaster', 3 Blå valmuesøster, 1 Forglemmegeisøster (husker ikke sortsnavn).


Vanskelig med bilder i full sol, men akkurat nå er Klokkebusken alldeles fantastisk :)


Og nå har jeg endelig foretatt en "kvalitetssjekk" på alle frøplantene av Dahlia. Av 25 planter er det vel bare 7 som jeg synes ser spennende ut. Den på bildet over har røde kanter på nokså friskgrønne blader. Andre har spennende bladform, eller ser ekstra tette og frodige ut - så klart kvaliteter jeg bryr meg om hvis jeg til slutt skal "masseprodusere" en utvalgt for feriehagen.


Fant en liten gjest på en av plantene, og dette er vel ingen Iberia, men en annen  kjølsnegle? Uansett, det er i det hele tatt lite brun- og svartsnegler i år. Har knertet bare 2 brune, og i dag knuste jeg 6-7 egg som dukket opp i bunnen av en blomsterpotte.


Det er på høy tid å plante ut Dahliaene. Den setter jo ikke bare røtter, men knoller som må få vokse seg kraftige hvis den skal kunne overvintre. Kaffedyret/Skrukketrollet (kjært barn har sikkert enda flere navn) trives i pottene, men  gjør ingen skade.


Og her er alle Dahliaene som ennå ikke var plantet ut linet opp. Alle de forrerste er fra samme blomst, de i bakre rekke er fra 3 ulike planter. Litt rare farger fordi det var sent på kveld...


Og så var det endelig tid for å spa opp nytt bed...


Og etter litt veggmaling og en hyggelig grillmiddag ble det plantet til. De 7 Dahliaene som jeg er mest spent på, Månestråle og Forglemmegeisøster, og en  Mispel som har bodd i stiklingpotten i flere sesonger, samt noen frøplanter av Klematisakeleie og Flekktvetann. Skal nok fylle ut med noen flere frøplanter.


I morgen venter en litt kjedelig oppgave. Skal klippe av blomsteraks på et drøss med ugressplanter. Særlig gresstrå, den på bildet (Engsyre?), og noen til. Synes plantene er flotte, men så var det alle frøplantene til neste år, da... Fjerner først bare frøstandene, og legger senere plantene på komposten.


Avslutter feriehagerapport nummer 3 med et bilde av den aller første blomsten av Blålin. Sådde den for 3 år siden, og har ikke sett blomster før i går! 3 timer etter at bildet ble tatt var blomsten drysset av... så da forstår jeg jo hvorfor jeg gikk glipp av eventuell blomstring i fjor. Evig eies kun det som blir fotografert :)

Ha fortsatt flotte sommerdager der du er!