Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?

Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?

I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.

Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...

Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.

Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 

 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

Pinglebær i staudebedet

I feriehagen vokser det solbær, mange solbær, ta et strå, og tre dem på...  Nei, det var vist ikke helt sånn den går, og ikke ble det stor nok avling til å bruse med strå eller fjær, heller.

Men i år ble det i alle fall noen få bær, nærmere bestemt én klase, og det er spennende nok!

Denne solbærbusken (Ribes nigrum) dukket nemlig opp i et staudebed for to-tre år siden. Sansynligvis sådd der av mine nebbete hagevenner. Jeg var litt overrasket over hvor fin og frodig frøplanten var, og reddet den over i en potte. Eller, reddet og reddet, fru blom. Der har den blitt stående siden, tror ikke engang den har blitt pottet om, så den kan ikke ha kjent seg spesielt reddet. Jeg har nemlig ikke peiling på hvor den eventuelt skal plantes.

Potten har stått i utkanten av et staudebed, og inntil i vår trodde jeg det var en blodripsstikling som bodde i denne potten. Jeg er nemlig ikke lenger så flink på dette med merking... Men blodrips gir jo ikke bær, så nå er misforståelsen oppklart.

Bærene ser kanskje ikke så fristende ut, men jeg måtte jo smake på ett likevel. Det smakte egentlig ikke så mye. Det er visst sånn at frøsådde solbær ikke gir samme smak som morplanten, det er litt på lykke og fromme. Og med så dårlig stell i flere år er det jo utrolig at planten i det hele tatt er såpass frodig. Hvis bærene hadde vært vonde ville jeg nok ha kastet busken, men jeg tenker den heller skal få seg litt næring og oppgradert pleie, og så kan jeg ta en ny smaksprøve til neste år :)

Vår i feriehagen (1)

Så er en fantastisk påske historie! En uke før jeg dro til feriehagen leste jeg værvarsel som sa regn hver dag men én dag med oppholdsvær. En uke senere hadde noen ombestemt seg; sol hver dag, men én dag med litt regn. Og sånn ble det!

Det ble mange bilder så jeg får ta det over to innlegg. Dessuten kommer bildene i vilkårlig rekkefølge, men hva gjør vel det - det er vår! Alltid mye å gjenoppdage, heie på, beundre og forundre seg over på sesongens første feriehagebesøk. Vinteren var svært mild, men likevel ser det ut til at et par planter har takket for seg. Men så er det jo bare april - kanskje de ikke lar seg lure opp ganske ennå selv om det ble temperaturer opp mot 20 enkelte dager. Sta planter?

I for plantet jeg ekte bestemorplanter, nemlig Aurikler. Det hadde jeg ikke drømt om at jeg skulle ha i feriehagen. Jeg får nok ikke se dem i blomst i år, men lovende blomsterknopper er jo en god trøst. De skal bli ganske mørke med lys kant, om jeg ikke husker helt feil...

Stjernetjæreblomsten (Lychnis x arkwrightii) er en fargeklatt når den blomstrer, men den vet å stikke seg ut i april også! Endelig et foto tatt før lukeseansen, men hvor ugresset faktisk tar seg bra ut :)

Vinterløken (Allium fistulosum) har vært i farten helt siden årsskiftet. De hule stilkene er både gode og dekorative i bl.a. salater, og blomstene er superhhumlemagneter. Jeg synes det er artig med matplanter midt i staudebedet, og denne blir kommentert av de fleste som er innom hagen :)

Hva er vel påsken uten påskeliljer. Jeg har noen gamle fylte rundt omkring, men her i Georginebedet er det relativt nye kultivarer som råder grunnen når vårsolen varmer opp bakken. I mai løfter jeg ut løkene med bladene på, og oppbevarer dem på bortgjemt sted over sommeren. Når georginene reddes inn i oktober, settes påskeliljeløkene ut igjen. En evig runddans som ihvertfall har pågått i et par år :)

Orientliljene titter opp etter sin 2. vinter. De er herdige nok til å stå ute uansett hvor streng vinteren blir, men jeg har også noen i krukker som jeg må overvintre inne i kjelleren. Først når jeg studerte bildet over, oppdaget jeg at noen har gnafset på skuddet for noen dager siden - alle bladspissene er jo borte vekk...

Flekktvetannen (Lamium maculatum 'Bacon Silver) blomstrer allerede! Jeg tror det er ganske tidlig selv til å være Flekktvetann. De på bildet over var selvsådde frøplanter som jeg flyttet til nytt bed i fjor. Pussig nok var det ikke tegn til liv der den opprinnelige planten står. Rart at en blomstrer mens en annen ikke har kommet med skudd. Søsken. Men nok engang, det er bare april.

Vår er når lyset jager bort de lange skyggene. Eller? I høst plantet jeg en del Sibirblåstjerner (Scilla siberica) i plenen. Det er uvant å måtte se seg for, og jeg har vært riktig mange nestenulykker på plenen. Hyggelig å tenke på at til neste år blir det flere. Meningen er at de skal være ferdigblomstret i god tid før plenklipping starter, men akkurat i år var det jammen god vekst i plenen allerede.

Den svarte kurven er selvsagt med. Ikke at jeg fikk ryddet i alle bed som jeg hadde tenkt. Og ikke rakk jeg å flytte alle planter som skulle flyttes heller. Men en masse rusk og rask ble det likevel.

I år var Blodripsen spesielt flott! Bildet ble ikke så bra, det er en stor utfordring å forevige denne planten i strålende solskinn. Men fargerikt ble det i alle fall.

De første dagene blåste det stikker og strå. Påskeliljene henger altså ikke med nebbet fordi de ikke gleder seg over at det endelig er vår, de rett og slett prøver å ignorere kulingen som igjen og igjen presser dem mot bakken. Kjipt, påskeliljer, men nå vet dere omtrent hvordan Georginene har det resten av sesongen...

Jeg fikk hakeslepp da jeg så hvor langt Klematisene var kommet. Jeg trodde at det kanskje ville være noen skudd ved basis. Jeg rakk ikke engang å klippe ned restene fra i fjor. Nå er vel dette gruppe 2 klematiser, som betyr at de ikke trenger å klippes helt ned, men kan stusses litt etter behov. Jeg tror nesten de blir mye frodigere i år enn i fjor!

Jeg må avslutte mens leken er god. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det blir mye Revebjeller (Digitalis) i feriehagen i år. Her har de stilt seg opp på rekke for å kante skiferhellene ved trappebedet. Når disse vokser seg til blir det knapt behov for noe mer kanting i år. Jeg er veldig glad i Revebjellene, de gir hagen detaljer som det nesten er umulig å gjenta. Dermed blir hver sesong ulik. Men hvis det viser seg at de funker som kantplanter akkurat her, kan jeg jo prøve å kopiere ideen neste år ved å flytte planter fra hagen.

Mer fra feriehagen til helgen! Ha en flott uke så lenge!

Vår i feriehagen (2)

Alene hjemme mens jeg inspiserer feriehagen

Påsken er vel overstått, og  frøplantene i byen måtte være alene hjemme i 10 dager mens jeg romsterte i feriehagen. Planen var å lage mange nye bed, men frost, snø og kalde dager gjorde graving mindre fristende, så det ble bare ett nytt bed som nå er klar til å ta imot årets første netthandelplanter om noen uker. Det er rart med det, når jeg sitter i byen og lengter etter feriehagen er sesongen alltid kommet litt lenger i dagdrømmen. Nattefrost var ikke helt med i beregningen, nei.

Men - det var mye å inspisere, og mange planter hadde kommet lengre enn jeg forventet. Blodripsen (Ribes sanguineum) blomstret, og det er faktisk 3 sesonger siden sist, fordi det meste av busken ble vinterskadet både i fjor og i forfjor. I år ser det mye bedre ut, og jeg slipper å klippe vekk det meste. I fjor stakk jeg noe av avklippet i en potte, og i påsken kunne jeg potte om en ny Blodripsbusk. Skal jammen lage flere, for jeg liker bladverket så godt :-)

Det ble mye innetid, ikke minst tok det 3 dager å så ca 4o slag og sette 10-15 georginer og løk til driving. Det er litt stas å komme fra en liten bybalkong og plutselig ha hageprosjekter overalt, både inne og ute. Selv om planene gjerne er større enn gjennomføringsevnen, kjennes det alltid godt. Til og med meitemarken som dukket opp på kjøkkengulvet var et fint innslag, ha ha!

Plukket inn kvister fra Gullbusk (Forsythia) for aller siste gang. Til våren skal buskene fjernes, men vil prøve å plante et par av dem et annet sted hvor de kan vokse mer fritt enn der de står nå inntil husveggen.

Særlig spennende var det å se etter alle staudene som ble plantet i nye bed sist høst. Og alle bortsett fra en var i full fart! Plantene nedenfor (klikk for større versjon) er Lerkeurt (Calandrinia foegiana) og sannsynligvis Himalayastorkenebb (Geranium himalayense 'Plenum'). Sistnevnte kjøpt fra Planteliste.net i fjor, og jeg var overrasket over hvor stor og flott tuen ser ut til å bli allerede i år. De to nederste er Swertia (S. kingii) og Storstjerneskjerm (Astrantia major), den siste fra Mario. Stjerneskjerm har jeg alltid likt godt, gleder meg til å ha den i hagen!

Men så var påsken plutselig over, og det blir nå noen uker i byen med mer fokus på Skyggebalkongen. Frøplantene som var alene hjemme hele påsken, på undervanningsbrett under lysstoffrør på kjøkkenbenken, hadde greid seg helt fint! Det hadde forresten de aller fleste på kontoret også. Begge undervanningsbrettene var tomme for vann men jorden var fremdeles fuktig, så mye mer enn 10 dager holder nok ikke vanndepoet i oppvarmet rom.

Jeg har visst ikke blogget om planteplanene på Skyggebalkongen for i år. Får samle sammen planene snart, nå ser jeg jo også hvilke frø som det blir mest planter av.

Ha en flott vårhelg!