Tips til Stusselig Balkongkasse

Hvis du strever med å få til en litt stusselig balkongkasse, kan jeg dessverre ikke bidra med helt konkrete tips. Men kanskje jeg ihvertfall kan inspirere litt med dette bildet av årets beplantning i en balkongkasse i feriehagen. Den fikk omtrent samme håndtering som tidligere år, men av ukjent grunn ser det ut til at alle plantene sluttet å vokse like etter utplanting. Bildet er tatt sånn omtrent 4-5 uker senere, medio juli.

Passe høyt henger de, og sure er de...

Nøyaktig hva som hindret en bugnende kasse akkurat i år vtes ikke. Jeg innrømmer at det ble igjen noe gammel jord i bunn, men det er tilført gjødsel og ny jord, og siden det er en selvvanningskasse vaskes ikke næringen ut av jorden etter et par regnskyll, sånn som kan skje med krukkene. Verken Blomkarse eller Petunia pleier å være spesielt kravstore og jorden er dessuten passe fuktig.

En blå petuniablomst lyser opp "i det fjerne", og det er også knopper på blomkarsen.  De andre tustene husker jeg ikke hva er, så hvis jeg skrur optimistmoduset opp noen hakk kan det sikkert bli storartet en gang i september... Hvis du med viten og vilje ønsker et resultat som på bildet, kan jeg tenke meg at du kommer et godt stykke ved å vanne altfor mye og hver dag.

Det gjelder å nyte både smått og stort (ellers blir det visst ikke så mye å glede seg over, haha).

Nyt helgen!

Den Luktfrie Duftskjærsminen

 For en del år siden ble jeg bløffet av hagesenteret som solgte meg en duftskjærsmin. Den ble plantet etter nesten alle kunstens regler i feriehagen, og så var det bare å vente til den lille busken fikk noen år på baken. Nok til å overøse hagen med sine flotte hvite blomster og ikke minst den fantastiske skjærsminduften.

I oppveksten stod det en sånn busk i hagen like utenfor soveromsvinduet mitt. Selv om blomstringen jo ikke varer hele sommeren, er det et minne de fleste lett tar med seg videre. Også i hovedstaden stod det i mange år en tilsvarende duftende busk like under soveromsvinduet mitt, og på varme kvelder svevde velduften helt opp til riktig etasje.

Så, skuffelsen var nok ikke akkurat bitteliten da det viste seg at busken i feriehagen faktisk var en feilvare som ikke duftet... Det er ikke så enkelt å grave opp en 4-5 år gammel hagebusk for å reklamere. Mitt eneste våpen var å aldri mer kjøpe en busk av samme forhandler. Det var nok flere enn jeg som måtte ta til takke med det visuelle.

Men - årene går, og selv om jeg fortsatt er lettere irritert over varefeilen, er det i alle fall fint med en hvit blomstervegg.

Og kanskje dukker det opp noe annet å stikke nesen inni litt senere i sesongen.

God sommer - med eller uten duft!

Tidlige gjester på Skyggebalkongen

Kan ikke huske at lusa har ankommet balkongen så tidlig som i år! Bildene er fra ca 15. juni, og jeg som pleier å si at  hvis jeg bare får juni og juli for meg selv, så kan jeg dele plantene med lusa resten av sesongen.

Petunia er og blir en lusemagnet, så det er vel ikke lov å være overrasket heller. Men litt kjedelig er det jo å se at den første blomsten skal åpne seg, men så å oppdage at den er invadert av snyltere. Ikke så mye hyggeligere er det å klippe av hele sngelen heller, men jeg tror det var lurt... Grønnsåpeblandinger med en melkeskvett eller to får andre holde på med :)

Så forresten at noen av  bladene virket litt snåle også, kanskje er det mer i vente... 

Var så heldig å få en  flott blodbegerfrøplante, og den blir nok flott etter hvert, men i år vokser selv blodbeger tregere enn vanlig. Mulig jeg har gitt røttene for tøff konkurranse med å plante flere sorter i samme krukke. Kjenner jeg den rett så skyter den vel plutselig fart - og ennå er det tross alt bare juni.

Ikke tidenes mest spennende sesong her på balkongen, men det er fremdeles håp og vel så det :).

God juli!

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.

Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.

Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)

Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

Sesongåpning på Skyggebalkongen

Jeg er ikke spesielt opptatt av å rydde og vaske, og vårrengjøring på Skyggebalkongen er unntaket, der er dette supertrivelige aktiviteter. Det betyr at det er vår, at det snart skal plantes ut selvdyrkede småplanter, og at en sesong, som jeg ennå ikke aner hvordan vil bli, er åpnet. Årets balkongåpning fant sted rundt 17. mai.

Det er altid greit å få tømt kjøkkenet for småplanter.

I fjor var det en litt kjedelig balkongsesong, med standard planteutvalg med få overraskelser, og dessuten brukte jeg balkongen svært lite. I år er ikke planteutvalget veldig mye sprekere, men jeg kommer ihvertfall til å være mer tilstede som både velgjører og observatør, og kanskje vil tilstedeværelsen være nok til at resultatet blir en anelse bedre. Vann og næring er jo ikke så dumt hvis man ønsker seg en frodig balkong.

Den gamle voksduken er det første som "blomstrer" på Skyggebalkongen.

Den eneste overraskelsen i fjor var en flott og vokseivrig klatreplante, muligens kanariblomkarse eller noe i den dur. Jeg hadde frø igjen av den til årets sesong, men de spirte ikke så jeg får ikke gjentatt den  suksessen. Heldigvis fikk jeg en ny Blodbeger, en plante som har vært fast innslag på balkongen i mange år, og som trives helt fint i skyggen uten tilsyn.

Mest Petunia men med enkelte resteplanter innimellom.

Frø ble sådd på kjøkkenet i mars, og etter prikling av de som vokste raskest, var årets utplantede småplanter vesentlig større enn i fjor. Faktisk dristet jeg meg til å droppe å sette blomsterpinner i krukkene for å holde duene unna. Jeg gambler på at de ikke legger egg i en krukke med mye grønt.

Grønnrenne i små hermetikkbokser m.m. er fast innslag på veggen - de tåler "alt".

Tradisjonen tro reiste jeg til feriehagen straks småttisene var kommet ut på Skyggebalkogen. Rikelig vanning kombinert med små røtter gjør at de små å greier seg fint uten tilsyn i drøyt to uker. I år var første uken kald og våt, så da regner jeg med at de fleste krukkene tørker opp senere enn i fjor da det ble en veldig varm periode etter utplanting.

Uansett - det er alltid spennende å returnere til balkongen for å se hvordan de små har greid seg alene den første perioden. Noen litt slitne hjemmealenefestdeltakere må jeg regne med, men sannsynligvis har det gått helt fint. Får komme tilbake til detaljene når jeg er tilbake.

Nyt innspurten av mai der du er!