Frøspiring og buskerester

Jeg er fremdeles i feriehagen, det vil si denne gangen ble det kun én dag med jobbing i egen hage. Nå går et rekordlangt opphold mot slutten, og det er jo ikke verst å avslutte med dagtemperaturer på rundt 16 grader i april. I år har april generøst bydd på alle typer vær. Skiftende værtyper blir litt som vekslende årstider i mindre skala - de gir "tidsknagger", som vi jo trenger for å se tilbake.

Tidligere hadde jeg en hel hekk med Gullbusk (Forsythia). Den måtte vike etter hvert som jeg innså at den er mye flotttere om den får vokse fritt, pluss at huskledningen ikke hadde godt av vegitasjon så tett på. Det er ennå noen rester etter hekken, og jeg sørger for at det alltid er noen kvister igjen som kan plukkes inn for blomstring. De kan drives inne, men i år hentet jeg inn ferdig utsprungne kvister. De blomstrer på fjorårets kvist, så da er det viktig å ikke bli for grådig når jeg plukker inn.

Zinnia i farta - halvpaten blir nå med til Skyggebalkongen.

Frøene har også spirt greit de siste ukene. Siden det ikke blir frøsåing i Oslo i år, må Skyggebalkongen ta til takke med noen få langreiste spirer fra feriehuset. Noen av de på bildene blir med meg østover, men det er ikke sikkert at de noen gang vil takke meg for det. Har en uggen følelse av at det er Skyggebalkongens tur til å huse duereir i år...

Prydløvemunn (Antirrhinum majus) har spirt godt - tester
dem på Skyggebalkongen også.

Flere såpotter har ikke spirt, og jeg har ikke tenkt å vente. Så, i morgen prikles Frøkenhatt (Zinnia) over i de tomme pottene. Tror jeg sådde noen gamle frørester, og det er vel de som ikke har spirt. Litt trist, for noen av favorittene er det vanskelig å få tak i nå som vi ikke kan handle frø fra utlandet. Impecta var min leverandør i mange år.

Ikke mange ukene til vi kan plante ut nå, det blir ekstra hyggelig når mengden er litt mindre enn den pleier. spirer det bra hos deg?

Hils på min møllspiste leieboer

Noen dager inn i påsken oppdaget jeg en fullvoksen neslesommerfugl inne i feriehuset. Det er jo ikke noen sensasjon at det dukker opp ett og annet insekt i et 110 år gammelt hus, og jeg tenkte naturligvis at sommerfuglen hadde forvillet seg inn i fjor og egentlig var en forstenet versjon av seg selv. Et av de insektene som ryddes bort ved vårens første rengjøring. Trapperommet den stod i er ikke oppvarmet i vinterhalvåret, og det kan tidvis ha vært frost i de kaldeste krokene.

Men, hvor feil kan man ikke ta! Plutselig foldet sommerfuglen ut vingene sine, og jeg måtte jo bare la den få bli der i trappen. Utenfor var det nattefrost og sterk kuling - trolig den sikre død for en liten skapning som dette.

Neste dag hadde den flyttet seg til under et trappetrinn, og der hang den urørlig i flere dager før den plutselig var vekk i går kveld. I dag morges dukket den plutselig opp på kjøkkenveggen! Kjøkkenet er et litt lysere rom, men ikke spesielt varmt når det ikke er mye aktivitet der, og det er det ikke i en corona-påske. Jeg vurderte å hjelpe den inn til grønne planter i stuevinduet, men kom til at det sikkert er bedre at den unngår husets varmeste rom - det er tross alt feil årstid. Så, istedet ble det disket opp med litt sukkervann på kjøkkengulvet, selv om jeg mistenker at den greier seg helt fint uten. I løpet av dagen har den fartet litt rundt om og det er unektelig hyggelig med så fint selskap, men jeg er stadig redd for at jeg skal tråkke på den. Om en ukes tid blir jeg nødt til å slippe den ut i det fri, men da er forhåpentligvis nattefrosten et tilbakelagt stadium, og med en god porsjon flaks kan det vel gå greit.

Jeg forstår ikke hvorfor den dukket opp inne - i live, på denne tiden av året - tidlig i april. Betyr det at en sommerfugl la sine egg inne i feriehuset i fjor høst? I så fall burde det vel være flere? Jeg trodde de la eggene på eller like ved ligusterhekken i nærheten, siden det er der de svermer i august. Jeg tenker vanligvis at sommerfugler er kortlivet sesongvare, men kanskje blir de mange år gamle - dette ser jo ut til å være et fullvoksent individ som bare har utnyttet et ledig rom i feriehuset. Greit det, huset stod jo uansett tomt i vinter. Leieboeren har i alle fall oppført seg eksemplarisk, verken roter eller bråker, og ser generelt ut til å ha et svært rolig gemytt. Men noen husleie kan jeg nok se langt etter... betyr det at vi snakker husokkupant?

Kuling og snø

Jeg er en tur i feriehagen. Så for meg at jeg i hvert fall skulle rydde i noen bed og kanskje spavende litt jord, men den gang ei. Her er det tredje dag med sterk kuling og jammen er det også kommet snø. Med omtrent null grader er vel ikke akkurat jorden klar for vårlige sysler.

Dermed blir det mest innetid, noe jeg jo er rimelig lei av etter et år i karantene. Dunete påskepynt gjør egentlig ikke så stor forskjell.

Det hjalp imidlertid litt på humøret å få så litt. 17 potter ble det, og de første spirene har tittet opp. Det betyr ny inspeksjon annenhver time. Det blir svært få såpotter i byen i år, og jeg vet ikke helt når jeg skal returnere, men planen er å røske med meg noen frøplanter som etter hvert kan leve glade balkongdager i byen.

Fin tidlig-vår til deg, snø eller ikke!

En hilsen fra i fjor

 Så ble det musestille her på skyggebalkongen. Jeg finnes fortsatt, og det gjør også både balkongen og feriehagen. Vinteren passerte bare uten at jeg var i plantemodus. Jeg hadde riktignok gjort klart et bilde av en blodbeger som var reddet inn og som blomstret i desember. Rommet den stod i var ikke spesielt lyst og varmt, så jeg ventet vel egentlig at den skulle ta seg en vinterpause istedet for å fortsette med å produsere blomsterknopper.

Det er første gang jeg overvintrer en Skyggebalkong-blodbeger. I feriehagen har jeg tatt vare på den samme planten i mange år, og det er avleggere fra den som så i løpet av våren ble med til byen. Den i feriehagen stammer nok fra frø som engang ble høstet på skyggebalkongen. Så jeg kan vel nesten lage en slektstavle for den på bildet ;)

I dag har den blitt pottet om, og lange grener ble klippet opp og kom i jord som stiklinger, men siden ting er som de er og det er litt usikkert hvor lenge de må greie seg uten tilsyn, er det vel en mulighet for at det kun blir den som allerede har rot fra i fjor som greier seg. Men den som ikke prøver, har i alle fall alt å tape, eller noe sånn..

Sesongavslutning i feriehagen

Jeg er i feriehagen for å forberede vinteren. Her er det ennå lenge til første frostnatt, og godt er det for i storm og kontinuerlig regnvær, er det lite fristende å spa opp georgineknoller. Mye er ennå grønt og frodig, og iført nærsyntbrillene er det faktisk ennå mulig å finne noen få blomster. Dvs, flere av de jeg tok bilde av for to-tre dager siden er allerede knertet av vær og vind.

Høstanemonen står med knopper, jeg antar at det er en etterslenger for normalt blomstrer vel ddenne i august og september.

Eller hva med Dahlia i krukker på trammen? Alle er fortsatt grønne og fine, men bare en blomstrer fortsatt. Krukkene skal settes i kjelleren, men jeg skulle nok ønske at de hadde kjent litt på kuldegradene først, og ikke minst at jorden kunne vært litt mindre våt. Noe sier meg at knollen vil overvintre helt greit uansett.

På trammen står også en krukke med Kosmos som ble sådd i vår. De som ble plantet ut i bed har lagt sesongen bak seg, men her på en nordvendt tram er kanskje sesongen litt forsinket. Det ser jo ut som om en mengde knopper har tenkt å åpne seg om ikke lenge. Kan jeg sette den inn, mon tro?

Et lite pust av Oktoberbergknapp omgitt av feilplassert gress. Ingen favoritt, ihvertfall ikke i dette bedet hvor en kvast ble dyttet ned i bakken på uten plan og mening. Men fargegleden kan ingen ta fra den.

Den en gang oppstammede men nå frittvoksende Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Den har også flere knopper! Det er rimelig sent, og jeg aner ikke hvorfor dette skjer i oktober-november akkurat i år. Normalt er jo denne forlengst forbi sine glansdager ved inngangen til november...

Det store georginebedet er en av grunnene til at jeg er her akkurat nå. En liten bukett ble plukket inn da jeg ankom, og nå er nok alle blomster gone. Jeg rakk å klippe ned alt det grønne mellom to regnbyger, men ennå gjenstår å spa opp knollene. En av to dager i året at jeg føler meg litt som en småbruker - den andre dagen er når knollene plantes ut :)

Klatrerosen Blaze Superior har visst blomstret generøst i år. Ifølge naboen - for selv har jeg gått glipp av den blomstringen. Da er det ekstra hyggelig at den sparte på den aller siste rosen til jeg kom innom feriehagen igjen. Det er nesten så jeg tror at planten gjorde dette med fullt overlegg, og jeg nærmest mumler et "takk skal du ha!" idet jeg går forbi.