torsdag 30. juni 2022

Tidlige gjester på Skyggebalkongen

Kan ikke huske at lusa har ankommet balkongen så tidlig som i år! Bildene er fra ca 15. juni, og jeg som pleier å si at  hvis jeg bare får juni og juli for meg selv, så kan jeg dele plantene med lusa resten av sesongen.


Petunia er og blir en lusemagnet, så det er vel ikke lov å være overrasket heller. Men litt kjedelig er det jo å se at den første blomsten skal åpne seg, men så å oppdage at den er invadert av snyltere. Ikke så mye hyggeligere er det å klippe av hele sngelen heller, men jeg tror det var lurt... Grønnsåpeblandinger med en melkeskvett eller to får andre holde på med :)

Så forresten at noen av  bladene virket litt snåle også, kanskje er det mer i vente... 


Var så heldig å få en  flott blodbegerfrøplante, og den blir nok flott etter hvert, men i år vokser selv blodbeger tregere enn vanlig. Mulig jeg har gitt røttene for tøff konkurranse med å plante flere sorter i samme krukke. Kjenner jeg den rett så skyter den vel plutselig fart - og ennå er det tross alt bare juni.


Ikke tidenes mest spennende sesong her på balkongen, men det er fremdeles håp og vel så det :).

God juli!

torsdag 16. juni 2022

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.


Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.


Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)


Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

mandag 30. mai 2022

Sesongåpning på Skyggebalkongen

Jeg er ikke spesielt opptatt av å rydde og vaske, og vårrengjøring på Skyggebalkongen er unntaket, der er dette supertrivelige aktiviteter. Det betyr at det er vår, at det snart skal plantes ut selvdyrkede småplanter, og at en sesong, som jeg ennå ikke aner hvordan vil bli, er åpnet. Årets balkongåpning fant sted rundt 17. mai.

Det er altid greit å få tømt kjøkkenet for småplanter.

I fjor var det en litt kjedelig balkongsesong, med standard planteutvalg med få overraskelser, og dessuten brukte jeg balkongen svært lite. I år er ikke planteutvalget veldig mye sprekere, men jeg kommer ihvertfall til å være mer tilstede som både velgjører og observatør, og kanskje vil tilstedeværelsen være nok til at resultatet blir en anelse bedre. Vann og næring er jo ikke så dumt hvis man ønsker seg en frodig balkong.

Den gamle voksduken er det første som "blomstrer" på Skyggebalkongen.

Den eneste overraskelsen i fjor var en flott og vokseivrig klatreplante, muligens kanariblomkarse eller noe i den dur. Jeg hadde frø igjen av den til årets sesong, men de spirte ikke så jeg får ikke gjentatt den  suksessen. Heldigvis fikk jeg en ny Blodbeger, en plante som har vært fast innslag på balkongen i mange år, og som trives helt fint i skyggen uten tilsyn.

Mest Petunia men med enkelte resteplanter innimellom.

Frø ble sådd på kjøkkenet i mars, og etter prikling av de som vokste raskest, var årets utplantede småplanter vesentlig større enn i fjor. Faktisk dristet jeg meg til å droppe å sette blomsterpinner i krukkene for å holde duene unna. Jeg gambler på at de ikke legger egg i en krukke med mye grønt.

Grønnrenne i små hermetikkbokser m.m. er fast innslag på veggen - de tåler "alt".

Tradisjonen tro reiste jeg til feriehagen straks småttisene var kommet ut på Skyggebalkogen. Rikelig vanning kombinert med små røtter gjør at de små å greier seg fint uten tilsyn i drøyt to uker. I år var første uken kald og våt, så da regner jeg med at de fleste krukkene tørker opp senere enn i fjor da det ble en veldig varm periode etter utplanting.

Uansett - det er alltid spennende å returnere til balkongen for å se hvordan de små har greid seg alene den første perioden. Noen litt slitne hjemmealenefestdeltakere må jeg regne med, men sannsynligvis har det gått helt fint. Får komme tilbake til detaljene når jeg er tilbake.

Nyt innspurten av mai der du er!

søndag 22. mai 2022

Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?


Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?


I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.


Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...


Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.


Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 
 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

tirsdag 19. april 2022

I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.


Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!