Fruktelig fint hos naboen

De har blitt lite fotografering i år, og derfor heller ikke så mye å dele her på bloggen. Kunne selvfølgelig ha gravd litt i arkivet, men det ble det heller ikke noe av.

Men - på sensommeren  beundret jeg årets avling hos feriehusnaboen. Jeg ble jo rimelig imponert i vår da epletreet mitt etter sånn omtrent fjorten år produserte en håndfull blomster. Men frukt ble det naturlig nok dårlig med. Da var det andre boller over hos naboen...

Knasende gode epler på rekke og rad, kan ikke huske å ha sett det så generøst tidligere år. Dessuten var det ikke tegn til skurv på et eneste eple, selv ikke epler som hadde ligget på bakken var det skader på.

Mon tro om jeg kan høste egne epler til neste år? Jeg vet de nok blir sure, men kanskje kan de brukes til noe likevel?

Plommetreet var ikke mindre generøst. Jeg fikk knaske plommer jevnlig i en drøy uke. Trodde jeg skulle gå lei, men det gjorde jeg ikke.

Det ble litt til små på bakken også. En sommerfugl koser seg med en nedfallsplomme som nok hadde fått ligge en stund.

I feriehagen er det altså dårlig med frukt. Det nærmeste jeg kom i år var rognebær. Denne busken er så fin i alle sine ulike faster fra de færste grønne skuddene, blomstringen, bærene og så til slutt høstfargene på løvet. Hm, sa jeg løv? I år må det ha herjet en slags visnesyke på rogn, det var ikke bare hos meg at  bladene ble svarte og inntørkete allerde tidlig på sommeren. Men bær ble det i alle fall.

Håper høsten er fin der du er, og at avling fra hage eller balkong skapte vill begeistring :)

August på Skyggebalkongen

Det er såvidt litt august-blomstring her i skyggen. Årets balkongsesong har blitt litt så som så, ikke minst fordi jeg har vært mer i feriehagen enn her i hovedstaden. Mange planter greier seg uten stell i 3 uker, det er kanskje den aller største fordelen med en skyggebalkong. Men - selv om plantene greier seg, blir det jo mye mindre frodig enn om de hadde fått daglig tilsyn. Sånn er det bare.

Jeg har ikke lenger så mange Pelargoniumer, og den som har greid seg best er en kjærlighetsrød med navn XXL et-eller-annet. Den er en avlegger som stammer fra feriehagen, og den har digre blomster. Her på balkongen blir det visst bare én blomst, men det får vel greie seg når det er litt størrelse på den. Blomstene holder seg forresten lenger her fordi balkongen er overbygget, og det ikke regner på plantene.

Årets nykommer er Praktløvemunn i assorterte farger. Denne rosa er jo ganske så fin, bare synd at det bare er denne av ca 20 planter som blomstrer nå. Ser det har vært noe mer blomstring mens jeg var bortreist, men akkurat nå er de fleste svært slitne og ser nesten litt ugressaktige ut. Jeg klipper dem litt tilbake og satser på t de produserer noen flere knopper mens jeg likevel reiser bort igjen. Tror Petuniaen kan få tilbake hedersplassen i trauet til neste år...

Denne klatreren vikarierer for Blodbegeren som i år måtte melde pass. Den lille blodbegerspiren overlevde ikke 3 ukers tørke - røttene var nok for korte. Jeg er litt usikker på hva vikaren heter, men den ble så frodig og fin at det spørs om den ikke skal få prøve seg igjen til neste år sådd litt tidligere - kanskje da i selskap med en Blodbeger. Ingen blomstring ennå - har en rar følelse av at de ville blitt kanari-gule eller ild-røde?

Dette er den eneste Petuniaen i år. Sådd altfor sent og plantet ut som altfor liten, og dessuten full av lus fra tidlig sommer. At den omsider har nådd blomsterstadiet viser vel hvilken tøffing dette er...

Og sånn så en sliten skyggebnalkong ut i starten av august. En ting er blomstrende nærsyntbilder, noe annet blir det på litt avsand. 75% er langt under pari, men det er ihvertfall mer sommer enn vinter.

Så da kan man vel nesten ikke klage :)

Nyt helgen!

Forsommerens sensasjon

Selv om det er unntakstilstand denne sommeren, er det jo litt å glede seg over og med noen få overraskelser på kjøpet. Mangelfull gjødsling og luking og deling og omplanting og sånn påvirker ikke alle høyder i feriehagen like mye.

Som epletreet som jeg har blogget om mange ganger tidligere. Jeg har regnet meg fram til at en eplekjerne ble sådd i en tilfeldig potte i 2008, og at det vesle treet ble plantet ut i hagen etter først å ha tilbragt 3-4 år i såpotten uten verken vått eller tørt servert av andre enn overgartneren. Etter utplantingen ble det kortvarig epletrelykke før rådyrene nærmest ringbarket det lille treet, men så har det etter hvert vokst seg litt større år for år.

Og sommeren i år kunne jeg med glede observere de aller første epleblomstene! Tretten år er lang tid, men kanskje ville det gått litt raskere om planten hadde fått litt mer oppmerksomhet i ungdomsårene.

Det er ganske fint å beundre blomster som har latt vente på seg så lenge. Jeg er klar over at frukten neppe blir særlig smakfull for andre enn trosten. Akkurat i år blir det uansett ingen frukt for i så fall burde jeg vel sett noen kart nå i juli. Men kanskje neste år? I mens får jeg vise noen få bilder som også er av feriehagens øverste etasje i juni.

Her er utsikten fra soveromsvinduet en junimorgen. Helt greit, selv om vedene som kan sees er fullstendig gjengrodde.

Skyfri junihimmel blir aldri feil.

Og en god håndfull fluffy syrinblomster går nok sommerskyene en høy gang. Sånn er det ikke lenger i juli, men sommeren er faktisk ganske fin.

Unntakstilstand på balkongen

Det sies at taushet er gull, men det gjelder vel kanskje ikke i like stor grad på en blogg. Beklager at du ikke har fått vote noe særlig om ståa her på Skyggebalkongen, men det skyldes altså at denne sommeren blir litt så som så her i skyggen. Såingen på kjøkkenet ble som tidligere nevnt utsatt, og siden jeg har vært lengre perioder i feriehagen enn vanlig har det ikke akkurat vært jubel på balkongen.

Men det gjør jo egentlig ikke så mye. Et unntaksår skal jeg nok takle rimelig greit.

Disse bildene er allerede en drøy uke gamle, så det er nok litt mer grønt nå, men uansett ingen blomstring av betydning, og det er jo blomster det er artigst å dele på en blogg ;) Den yndige rosa er en Zinnia, det er flere knopper på gang men de får jeg nok ikke se i blomst.

Mindre spennende i år, men voksduken henger fortsatt med. Neste gang jeg returnerer fra feriehagen blir det nok til å erstatte flere av disse med stueplanter, men undre har skjedd før - kanskje viser det seg nok engang å være frodigere enn jeg regner med.

I vår viste jeg et bilde av en liten blodbeger som hadde overvintret, men det var altså før jeg reiste bort. Da jeg kom tilbake var den ikke mer, og at noen gamle blodbegerfrø mot alle odds greide å spire rekker nok ikke til å fylle noe espalier denne sesongen. Det står en bitteliten blodbeger i krukken over, men det er en annen "slyngel" som ser ut til å vinne i år. Den er jeg litt spent på, men husker ikke i farten hva det er. Tror frøposene befinner seg i feriehagen, så får ikke sjekket før jeg er der neste gang.

Jeg har også noen små Dahlia i to krukker. Denne sorten har jeg faktisk fått i blomst her i skyggen tidligere. Ikke noe prangende syn, men sånne knopper som det er hyggelig å gå og vente på. Den har vokst bra nå som vi har hatt en varm periode, men noen blomstring blir det nok ikke før siste del av august.

I sinktrauet vokser det i år en mengde Prydløvemunn. Har ikke prøvd disse på balkongen før, så det blir litt spennende. Har vært flink med topping, og de har vokst bra. Det er til og med et par  knopper som begynner å få farge, men typisk nok er det like flør jeg reiser bort igjen. Satser på at blomstringen varer en stund.

Ikke rare oppdateringen her altså, men kanskje kan det bli mer å  blogge om etter hvert. Har forresten også liggende bilde av en aldri så liten juni-sensasjon i feriehagen som jeg gleder meg til å dele ganske snart :)

Håper sesongen byr på mange gleder rundt omkring! Ennå er det meste av sommeren ubrukt :)

De gule juvelene...

I år er de overalt. Det var de sikkert i fjor også, men kanskje jeg slurvet litt med lukingen i fjor, sånn at det ble ekstra mange frø?

Jeg mener selvfølgelig løvetennene, de som er så utrolig flotte å studere på nært hold, men som raskt blir et mareritt på litt avstand. Sannsynligvis den eneste planten i feriehagen som kan beundres uansett hvor jeg går eller hvilken retning jeg snur meg.

Etter at de gule solene har lyssatt hele tomten - og nabotomtene med, er det de hvite frøballene som triumferer. Det virker som om de er litt færre, men det er nok bare fordi en stor del har sendt avgårde sine elegante, svevende frø før jeg oppdager dem. Noen ganger må jeg innrømme at jeg kan beundre en nesten selvlysende frøball midt i et gjengrodd blomsterbed. Det trenger jo ikke å være striglet i en hage, og det er tross alt viktig å glede seg over det man kommer over.

Normalt bruker jeg en halvtime hver dag mens det står på til å plukke løvetannhoder. Aller helst mens de blomstrer, da er de lettere å få øye på, men frøballene høstes også. I bedene fjernes hele planten, men i plenen er eg ikke så nøye på det. Jo, det kommer flere blomster senere i sesongen, men ikke "hundre" per plante, som nå på forsommeren. Etter at renovasjonsetaten ikke lenger vil motta hageavfall er det litt mer komplisert å kvitte seg med fangsten, komposten er jo en dårlig idé. Så - jeg lemper dem over til naboen... neida :) Joda.

Alltids noe å gjøre i en gjenvokst feriehage. Heldigvis slipper jeg løvetannen på Skyggebalkongen.