Favorittreet

Det er søndag, og jeg har skrivedag. Men når solen skinner fra skyfri himmel i januar, må jeg selvfølgelig komme meg ut en tur. Dagene er ennå korte og solen står så lavt at selv strøgrusen kaster lange skygger. Men  lyset gjør uansett godt.

Rusleturen gikk selvfølgelig innom botanisk hage. Fjorårets besøk kan nok telles på én hånd, i år skal det bli flere. Ikke så mye å se i januar, men hyggelig å titte innom likevel.

Blant vinterfavorittene er de mange gamle trærne. Uten bladverk trer figurene bedre fram og det er jo nettopp de digre greinene som kjennetegner alder. Favorittreet mitt ses på bildet. Jeg gruer meg allerede til den dagen flere greiner må fjernes, forhåpentligvis er det ennå noen år til.

Turen gikk også innom Tøyenbadet. Heller ikke bygninger har evig liv. Dette bygget, som nærmest har form som "øyet" i Tøyen, skal rives. Inventaret som kan skimtes fra utsiden bærer allerede preg av demontering, men eksteriøret er fortsatt som det alltid har vært. Har du tenkt å hilse på en aller siste gang bør du imidlertid ikke drøye særlig lenge.

Fin søndag!

Hengesvibler?

Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.

Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.

Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?

Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?

Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...

PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.

Grønt og gult

I disse dager er vel de fleste mest opptatt av rødt, sølv og glitter og sånn, men jeg deler nå likevel fra en årstid som definitivt er forbi. Høsten kom og gikk, og det gyldne løvet utenfor vinduet varte vel bare i noen få dager. Syntes kontrasten til det grønne på min side av glasset var litt artig.

Pelargoniumene har hatt et jubelår til tross for et liv i skyggen. De har vokst mer enn tidligere år, regner med at det skyldes at de for en gangs skyld har fått litt gjødsel gjennom hele sesongen. Det pleier jeg nemlig ikke å være så flink til. De fleste plantene ble dermed nesten dobbelt så høye som de pleier!

Hadde jeg hatt den minste mistanke om dette tidlig i sesongen, kan det nok tenkes at de hadde fått litt større potter å boltre seg i. Noen av plantene er årets avleggere, og de står fortsatt i samme potte som stiklingen ble satt i. Alle har blomstret, men med mer jord ville det sannsynoigvis også blitt mer vekst i bredden og dermed flere blomster. Satser på det neste år!

Nå er sesongen over og vinduskarmene må ryddes for litt juleplanter og pynt. Jeg blir nødt til å beskjære pelargoniumene ganske kraftig, men det tåler de jo. Har ikke noe kjølig overvintringssted her i byen, så da fungerer det best om de får beholde noe grønt. Også overvintring fungerer nok i litt større potter, men det får stå sin prøve. Det er uansett ikke snakk om uerstattelige sorter, de kan erstattes med stiklinger fra feriehuset.

Om noen uker skal jeg så de frøene jeg høstet i sommer etter å ha krysspollinert Pelargoniumer med ulik farge. Ser jo at det er kommet frø også på planter hvor jeg *ikke* hjalp til, så jeg kan jo ikke være sikker på at de frøene jeg har spart på faktisk er krysninger eller bare tilfeldige frø. Det finner jeg ikke ut av før til sommeren - hvis det blir spiring...

God advent!

Sesongslutt også i feriehagen

Er en tur innom feriehagen for å gjøre klart for vinteren. Det er ikke mye som minner om sommer, men det er i alle fall bra temperaturer med rundt 10 grader, og ennå ikke veldig kalde netter, heller.

Rosene blomstrer fortsatt, riktignok litt slappe i fisken men i alle fall fargeklatter.

De fleste bedene er fullstendig gjengrodde, men det er vel bedre å vente med lukingen til våren. Noe må dessuten deles, og det har jeg ikke tid til nå. Særlig ikke når de aller fleste dagene er regndager.

Kuletistelen er ikke lenger så blå, men fortsatt ganske majestetisk i et bed som skulle vært omplantet for lengst. Passende oppgave i påsken?

Hostaen har takket av, mens Høstanemonen står grønn og frodig. Den har nok ikke blomstret like myye som i fjor, men nye muligheter neste år.

De fleste gamle såpottene ble tømt i sommer, men noen buskstiklinger som ennå ikke har klart definerte planer for framtiden, pynter opp med høstfarger. Tror det er en Gullbusk (Forsythia). Krukkene i bakgrunnen er klippet ned og flyttet nær kjellerdøren. Håpet er at de får renne av seg litt før de settes inn for vinteren.

Geranium med restblomstring. Dette er nok den aller siste blomsten for det er meldt 4-5 grader framover, og det er vel i kjøligste laget selv for Geranium?

På en steinhelle ligger svarte perler - trolig etter rådyr som streifer rundt i hagen nattestid. Jeg før vel slenge dette i et bed, eller kanskje på komposten?

Hosta er en av få planter som fascinerer nesten uansett stadie. Selv rett før den går tilbake til jorden kan strukturene være vakre.

Etter både rådyrlort og råtnende Hosta, passer det vel å avslutte med noe litt mer oppløftende. Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Ikke overdådig, men et par kvister er ennå ikke klare for vinteren. Forøvrig en busk jeg ikke greier å bestemme meg for om skal bort eller ikke. Akkurat nå tenderer det mot et ikke...

Nyt helgen!

Sesongslutt i skyggen

Det er vel ikke bare her på Skyggebalkongen at sesongen nærmer seg en avslutning, men forhåpentligvis har du hatt noen flere høydepunkter på veien hit. Og kanskje har du fortsatt noen slengere som ikke helt vil gi seg?

I år ble det faktisk ingen stor fest på balkongen. Jeg er jo klar over at siden jeg kun hadde planter som jeg har hatt tidligere år, uteble både spenningskurven og wow-ene. Har vel knapt gått og ventet på at knopper skulle åpne seg, og da forsvinner jo litt av magien, synes jeg. De fleste balkongbeboerne maktet ikke engang å skjule jorden i krukken sin. Hengepetuniane har oppført seg rimelig bra, da, det skal de ha.

Stokkrosen (Alcea rosea 'Majorette') forble et mysterium gjennom hele sesongen. 4-5 eksemplarer ble plantet ut i vår og noen planter gikk ut i løpet av sommeren, men flere holdt stand rimelig lenge. Men blomstring ble det ikke! Ikke så mye som en eneste liten knopp. Ennå er den mest standhaftige frodig og fin i bladverket, ja det ser jo faktisk ut som om den pønsker på en overraskelse eller to. Men nei, det er bare grønt, ingen knopp.

Når planter får for mye eller feil næring, produserer de grønt istedet for blomster. Det er vel Nitrogen man skal være litt obs på. Kanskje skal Stokkrosen ha enda skrinnere forhold enn her hos meg? Jeg plantet denne i feriehagen også, og der vet jeg ikke om de som står i bed har blomstret, men den som havnet i en krukke på nordsiden av huset hadde bristeferdige blomsterknopper da jeg var der i slutten av august. Så primadonnanykker kan det nesten ikke være...

Jeg trøster meg med en aller siste, nesten glødende vakker Zinniablomst. Zinniaene har vært årets vinner, bare litt synd at de ikke er kraftige nok til å dekke plantebordet alene. Forskjellige farger ga et bittelite spenningsmoment, men jeg kommer nok ikke til å gjenta Zinnia neste år.

Kanskje det er på tide å ta spenningen tilbake ved å fylle Skyggebalkongen med sorter som den aldri har sett før...

Fin søndag!