Forsommerens sensasjon

Selv om det er unntakstilstand denne sommeren, er det jo litt å glede seg over og med noen få overraskelser på kjøpet. Mangelfull gjødsling og luking og deling og omplanting og sånn påvirker ikke alle høyder i feriehagen like mye.

Som epletreet som jeg har blogget om mange ganger tidligere. Jeg har regnet meg fram til at en eplekjerne ble sådd i en tilfeldig potte i 2008, og at det vesle treet ble plantet ut i hagen etter først å ha tilbragt 3-4 år i såpotten uten verken vått eller tørt servert av andre enn overgartneren. Etter utplantingen ble det kortvarig epletrelykke før rådyrene nærmest ringbarket det lille treet, men så har det etter hvert vokst seg litt større år for år.

Og sommeren i år kunne jeg med glede observere de aller første epleblomstene! Tretten år er lang tid, men kanskje ville det gått litt raskere om planten hadde fått litt mer oppmerksomhet i ungdomsårene.

Det er ganske fint å beundre blomster som har latt vente på seg så lenge. Jeg er klar over at frukten neppe blir særlig smakfull for andre enn trosten. Akkurat i år blir det uansett ingen frukt for i så fall burde jeg vel sett noen kart nå i juli. Men kanskje neste år? I mens får jeg vise noen få bilder som også er av feriehagens øverste etasje i juni.

Her er utsikten fra soveromsvinduet en junimorgen. Helt greit, selv om vedene som kan sees er fullstendig gjengrodde.

Skyfri junihimmel blir aldri feil.

Og en god håndfull fluffy syrinblomster går nok sommerskyene en høy gang. Sånn er det ikke lenger i juli, men sommeren er faktisk ganske fin.

Unntakstilstand på balkongen

Det sies at taushet er gull, men det gjelder vel kanskje ikke i like stor grad på en blogg. Beklager at du ikke har fått vote noe særlig om ståa her på Skyggebalkongen, men det skyldes altså at denne sommeren blir litt så som så her i skyggen. Såingen på kjøkkenet ble som tidligere nevnt utsatt, og siden jeg har vært lengre perioder i feriehagen enn vanlig har det ikke akkurat vært jubel på balkongen.

Men det gjør jo egentlig ikke så mye. Et unntaksår skal jeg nok takle rimelig greit.

Disse bildene er allerede en drøy uke gamle, så det er nok litt mer grønt nå, men uansett ingen blomstring av betydning, og det er jo blomster det er artigst å dele på en blogg ;) Den yndige rosa er en Zinnia, det er flere knopper på gang men de får jeg nok ikke se i blomst.

Mindre spennende i år, men voksduken henger fortsatt med. Neste gang jeg returnerer fra feriehagen blir det nok til å erstatte flere av disse med stueplanter, men undre har skjedd før - kanskje viser det seg nok engang å være frodigere enn jeg regner med.

I vår viste jeg et bilde av en liten blodbeger som hadde overvintret, men det var altså før jeg reiste bort. Da jeg kom tilbake var den ikke mer, og at noen gamle blodbegerfrø mot alle odds greide å spire rekker nok ikke til å fylle noe espalier denne sesongen. Det står en bitteliten blodbeger i krukken over, men det er en annen "slyngel" som ser ut til å vinne i år. Den er jeg litt spent på, men husker ikke i farten hva det er. Tror frøposene befinner seg i feriehagen, så får ikke sjekket før jeg er der neste gang.

Jeg har også noen små Dahlia i to krukker. Denne sorten har jeg faktisk fått i blomst her i skyggen tidligere. Ikke noe prangende syn, men sånne knopper som det er hyggelig å gå og vente på. Den har vokst bra nå som vi har hatt en varm periode, men noen blomstring blir det nok ikke før siste del av august.

I sinktrauet vokser det i år en mengde Prydløvemunn. Har ikke prøvd disse på balkongen før, så det blir litt spennende. Har vært flink med topping, og de har vokst bra. Det er til og med et par  knopper som begynner å få farge, men typisk nok er det like flør jeg reiser bort igjen. Satser på at blomstringen varer en stund.

Ikke rare oppdateringen her altså, men kanskje kan det bli mer å  blogge om etter hvert. Har forresten også liggende bilde av en aldri så liten juni-sensasjon i feriehagen som jeg gleder meg til å dele ganske snart :)

Håper sesongen byr på mange gleder rundt omkring! Ennå er det meste av sommeren ubrukt :)

De gule juvelene...

I år er de overalt. Det var de sikkert i fjor også, men kanskje jeg slurvet litt med lukingen i fjor, sånn at det ble ekstra mange frø?

Jeg mener selvfølgelig løvetennene, de som er så utrolig flotte å studere på nært hold, men som raskt blir et mareritt på litt avstand. Sannsynligvis den eneste planten i feriehagen som kan beundres uansett hvor jeg går eller hvilken retning jeg snur meg.

Etter at de gule solene har lyssatt hele tomten - og nabotomtene med, er det de hvite frøballene som triumferer. Det virker som om de er litt færre, men det er nok bare fordi en stor del har sendt avgårde sine elegante, svevende frø før jeg oppdager dem. Noen ganger må jeg innrømme at jeg kan beundre en nesten selvlysende frøball midt i et gjengrodd blomsterbed. Det trenger jo ikke å være striglet i en hage, og det er tross alt viktig å glede seg over det man kommer over.

Normalt bruker jeg en halvtime hver dag mens det står på til å plukke løvetannhoder. Aller helst mens de blomstrer, da er de lettere å få øye på, men frøballene høstes også. I bedene fjernes hele planten, men i plenen er eg ikke så nøye på det. Jo, det kommer flere blomster senere i sesongen, men ikke "hundre" per plante, som nå på forsommeren. Etter at renovasjonsetaten ikke lenger vil motta hageavfall er det litt mer komplisert å kvitte seg med fangsten, komposten er jo en dårlig idé. Så - jeg lemper dem over til naboen... neida :) Joda.

Alltids noe å gjøre i en gjenvokst feriehage. Heldigvis slipper jeg løvetannen på Skyggebalkongen.

Feriehagen i slutten av mai

En kjapp oppdatering fra feriehagen. Det vil si - jeg har ikke oppdatert noe som helst, men sesongen er jo godt i gang. Bildene er fra slutten av mai, og ennå er ugresset høyere enn de fleste staudene. Forhåpentlig blir det mulig å studere åpen jord etter hvert (skjønt, jeg har mine tvil...)

Plantene er altså de samme som i fjor. Akeleiene er i full fart, og jeg ser at de må ha spredt seg litt mer enn vanlig, for nå vokser det enkelte høye på steder hvor jeg definitivt ikke har plantet dem. Har fått det for meg at de ikke liker å bli flyttet, men jeg må jo uansett først luke... Morsom plante, og kanskje den eneste jeg ikke røsker vekk der den dukker opp, men litt mer hardhendt bør jeg nok være.

Den mørkbladete Geraniumen har jeg vel vist hver sesong. Den greier seg overraskende bra midt inni et hav av ugress, så det er nok en egenskap som jeg skal verdsette. Synd at den blomstrer ferdig nokså tidlig, men bladverket er jo det mest interessante - særlig omgitt av høyt gress, hehe..

Spaniablåstjernen kom i blomst like etter at jeg ankom feriehagen. De er så søte, men skulle nok ønske at de ikke spredde seg så mye.

Stormarikåpen er frodig som alltid. Den sprer seg i meste laget, men enn så lenge er det greit. Jeg skjærer bort en hel del etter blomstringen fordi den dekker en liten trapp.

Klosterklokkene blomstrer ennå i juni, men varmen vi har nå - 23 grader i dag, ser ut til å sette fart i avmodningen. Jeg har to sorter i hagen, den andre er forlengst ferdig for i år, mens denne er mye senere.

Hist og pist dukker det opp bregner. Dekorative i nesten alle stadier, og jeg fjerner dem aldri med mindre det blir flere på samme sted. De dukker gjerne opp i nærheten av stein eller steinheller, og kombinasjonen er kanskje den beste.

Det finnes noen såpotter her også, de er satt ut, men jeg har ikke tenkt å prikle så frøplantene er ganske små men må tåle direkte utplanting. Ja, det var det med å finne litt åpen jord...

Nyt torsdagen der du er!

Sesongstart i skyggen

Og så ble det omsider tid for utplanting på Skyggebalkongen. Ingen spennende prosjekter i år, men enkelte nye sorter som jeg gleder meg til å se hvordan vil trives i skyggen. Enn så lenge er det - som vanlig - voksduken som pynter opp mest...

Ktukken helt til høyre er en Hakelilje som jeg har hatt i 6-7 år , men som kun har blomstret en gang - da den ennå hadde kraft fra produsenten. Her i skyggen virker det som om den ikke greier å lade batteriet nok tyil å produsere blomst. Men den henger uansett med som et grønt alibi - bladene kan gjøre litt av seg og det liker jeg jo.

Trauet som i mange år har vært fylt med petunia har i år fått en ny vri. Det  er mest Prydløvemunn, men tror jeg også blandet inn noen andre. I år er tanken at det som trives får vokse seg til, og hvis noen må flyttes så må de jo det, men det får altså vente. Dette trauet står klin inntil rekkverket, og plantene er nok de som vil nyte best av eventuelt regnvann.

Pinnene er kun for å holde skjæra unna frøplantene, men kanskje dueparet kan ta et hint eller to, også.

Alt er ikke kommet ut ennå. Grønnrennene har fått bra stell de siste ukene, og nå er de  nesten druknet før de henges ut på balkongveggene. Det kan bli et par måneder til neste gang de får vann, så noen våte tær nå takker de meg nok for i juli...

Nå blir det en tur til feriehagen for årets første egentlige hage rydding.