mandag 13. mai 2024

Skyggebalkongen 2024 er herved åpnet!

 Endelig kom småttisene seg ut. Kjøkkenet er ferdig med både undervanningsbrett og lyssystem for denne gang og fokus flyttes ut i det fri. Eller - ut i små balkongkrukker, da. 


Dette skjer hvert år i et rasende tempo, noen lysår unna gradvis herdig og alt det der. Det er vel en av mange fordeler med en balkong i skyggen. Det blir ingen større fare for at småplantene tar skade av steikende vårsol. På en innebygd balkong blir det dessuten minimale sjanser for voldsomme vindkast. Mener ikke med det at det alltid er vindstille og fint vær på Skyggebalkongen, men det er lov å satse på at forholdene er stabile mens frøplantene går seg til.


Plantingen gijk fort for seg, ikke minst fordi den skjer samme dag som jeg reiser til feriehagen. Det er om å gjøre at plantene ikke går seg til før jeg reiser bort, for mens de sturer litt i ny jord og nytt miljø, blir det begrenset med vekst. Planter som sturer tørster mindre, og dermed greier de seg i et par uker uten vanning og tilsyn.

Jeg husket faktisk ikke hvor mye jeg pleier å vanne krukkene før avreise. Når plantene er større blir jorden druknet, men fordi røttene nå er mer sårbare holdt jeg litt igjen. Godt og vått men ikke helt flytende... Jeg regner med at enkelte planter ikke greier seg, men de er såpass mange at det burde gå helt greit samlet sett. Det mest spennende blir kanskje de frøplantene som spirte for bare noen dager siden. De er nok litt mer utsatt, men de ville uansett greid seg langt dårligere på et tørrlagt undervanningsbrett innendørs.


Grønnrennene er et fast innslag, og selv om de er litt slitne i år er de kommet opp på veggen. De skal nok få litt omsorg når jeg returnerer. Og ennå er sommeren pur ung.

Fin nasjonaldag - snart!

onsdag 8. mai 2024

Stemoderlig frøplantebehandling

Balkongenthusiasmen har ennå ikke kommet helt i fri flyt, men det hjelper i det minste at det spirer og gror på kjøkkenet. Men - for noen av sortene har det gått litt i ball...

 

Det var ikke så lurt å vente med å prikle Atlas blomstene (Sommer-Azalea). Jeg sådde to sorter og tenkte at når jeg reiser til feriehagen kan jeg bare dele jordklumpen med makt og ta med halvparten av begge to. Men - og dette visste jeg jo - Atlas blir innmari sammenfloket og skal plantene deles må det gjøres mens de er ganske små.

Nå tror jeg nesten at de bare får bli på Skyggebalkongen hele gjengen. Det blir trangt om plassen selv når de plantes ut i en større krukke. Jeg får se det som et eksperiment...

Priklingen har npk gått lit semoderlig for seg for noen av de andre sortene også, men der har i alle fall noen frøplanter fått en rimelig grei start på sesongen.

Ellers fant jeg jo den sendingen med frøposer som jeg bestilte i fjor høst... etter at jeg hadde sådd årets planter, så klart. Litt kjedelig at jeg glemte den sendingen da jeg sådde, men heldigvis ble det grei spiring sånn at det uansett blir litt å plante ut på balkongen nå i mai.


Sortene som burde vært sådd for lenge siden får bare vente til neste år - det har så lite for seg å få blomstring i oktober. Men for Stokkrose, Hareball og hvit dahlia sådde jeg 4-5 frø 1. mai. Og heldigvis spirte alle tre i løpet av ca 4 dager. Da rekker jeg å plante ut frøplantene før jeg drar til feriehagen.

Det blir utplanting på balkongen  om noen få strakser!

tirsdag 30. april 2024

Ny balkongsesong i farta!

Og jeg som omsider har tatt nakketak på meg selv, ristet litt, og endelig skulle feire sesongstart her på blogen... Og så er det ikke lenger mulig å laste opp bilder... Jeg er klar over at blogging er litt gammeldags, så hvorfor Blogger har bestemt seg for å gjøre om på det tekniske vedr bildeopplasting skjønner jeg ikke helt. Kunne muligens bare fått være som det var?


I alle fall, sesongen er rett rundt hjøret, frøplantene fryder seg som vanlig og balkongeieren er også i ferd med å tre ut av mørketiden. Men det blir liksom ikke helt det samme uten bilder. Får prøve igjen senere...

Neste dag 
Se der ja, Blogger må ha lest klagingen min i går og rettet feilen (særlig...). Nå funker det i alle fall.

Sesongstart har pågått siden før påske, og på undervanningsbrettet i kjøkkenet strutter nå et hav av småttiser som lengter ut. Gløden hos meg er en anelse blassere enn i fordums tider, men så er det jo heller ikke mange planter som skal til for å pynte litt her på Skyggebalkongen. Det er tradisjon at alt kommer fra egen såjord, med lett innfyll av utflyttede stueplanter etter hvert som sesongen går seg til.
 

Det er faktisk ikke mange uker siden det meste på balkongen var dekket med snø. Den lille potten midt på bildet er påskeliljefrø fra feriehagen, et prosjekt som aldri lykkes men som jeg ikke helt greier å gi slipp på. I år blir det forresten første gang på mange år at det ikke blir Petunia på balkongen. Jeg hadde rett og slett gått tom for frø. Men - egentlig så er det jo ikke så farlig.

Det som er sådd er: Ringkrage, Nemesia, to sorter Atlas (Sommer azalea), Prins Gustavs Øye, og Kanarikarse. Sistnevnte var restefrø som det ikke var noe futt i, så uten Blodbeger blir det dårlig med klatrere i år.

Og mens jeg lekser opp disse sortene slår det meg at jeg jo kjøpte frø i fjor som ikke er med på sålisten. Hva i all verden skjedde med de frøene jeg faktisk hadde tenkt å så? De kan ikke være langt unna, men  hvor? Har vel lagt dem på et lurt sted som jeg ikke lenger husker. Toget er gått for de fleste, men kanskje var det faktisk Petunia, eller noe annet som spirer lynraskt, i den bunken?

Hm... i dag må det bli skattejakt...

mandag 6. november 2023

Sesongavslutning?

Så kom kong vinter innom en tur, og plutselig - og en anelse uventet - fikk Skyggebalkongen en dyne av snø. Den ble liggende i nesten en uke, men forsvant for noen dager siden.


Jeg gikk her og ventet på at georginen skulle kollapse, bladverket blir vissent og brunt etter første frostnatt. Men nei, bladene tålte faktisk snødynen veldig fint, og jeg forstår at det sannsynligvis var med minste mulige margin. Det var meldt frost, men heldigvis avgir nok bygningen litt varme sånn at balkongtemperaturen holdt seg litt over spådommen fra meteorologene.

Georginen strutter nok litt mindre enn før, noe som i hovedsak skyldes den heftige vinden som stod rett inn på balkongen noen døgn før snøen kom. Grenene er intakte, bare litt mer henslengt, og det er fortsatt flere små knopper.

Nesten litt dumt at jeg snart drar til feriehagen, kanskje jeg bør plukke inn knoppene sånn at de får vist seg fram i en vase og spre i alle fall litt glede? Visste du at georgineknopper åpner seg etter at de er plukket inn? Blomsten blir muligens litt mindre, og kanskje de aller minste knoppene ikke greier å folde seg helt ut, men overraskende ofte går det faktisk bra.

Snittblomster fra Skyggebalkongen 6. november er nok litt utenom normalen.

fredag 29. september 2023

Dronningen har ankommet!

*Poof*, lød det på Skyggebalkongen. Aldri før har de blå Petuniaene vært så stille, men så er det jo heller ikke helt (høst-)dagligdags at en dronning åpner sine første blomster. De to Dahlia-knoppene åpnet seg i alle fall, og viste seg å være en kjent, selvdyrket sort fra Feriehagen.


Begivenheten fant sed for nesten to uker siden. Nå er planten deadheaded etter alle kunstens regler - dvs det tok ikke så lang tid siden det tross alt bare var to blomsterhoder som skulle bort. Det finnes nemlig flere mindre knopper, og når planten ikke får sette frø beholdes fokuset på blomstringen. Hvis oktober blir mild, kan det bli dobbelt så mange samtidige blomster i neste runde...


Mye er slitent her på Skyggebalkongen nå, men både Dahlia og Petunia holder stand. Det er første gang jeg har fått til så fin Dahlia blomstring på balkongen. Den foretrekker tross alt sol og varme á la Mexico, og da har ikke Skyggebalkongen så mye å stille med...

Fin helg!