To dusj or not to dusj

Sesoongen er forlengst på hell, men like før lyset blir slukket på Skyggebalkongen, gjorde jeg det jeg har tenkt på i flere sesonger - jeg fikk endelig kjøpt meg en sånn dusjeflaske. Og med overbygget balkong utgjør faktisk det å dusje plantene stooor forskjell!

Jeg har jo hatt dusjflaske før, men de har det ikke med å funke evig. Og da var det jo ekstra dumt av meg å drøye så lenge. På balkongen, spesielt når den er overbygd og plantene får begrenset med naturlig fukt, blir plantene raskere slitne når høsten kommer, men sikkert også i tørre perioder gjennom sesongen. Da står meldugg og gråskimmel klare for å hjelpe til med å bryte ned bladverket, og det vil vi jo ikke at skal skje. En dusj dann og vann hjelper plantene med å holde bladverket vedlike, og de blir sterkere i kampen mot høstens ulumskheter.

Bildene er fra taoen av sesongen hvor det meste av blomstringen er unnagjort. Men det er jo hyggelig å drøye det grønne så lenge det går.

Bildet under viser hvor slitne plantene var tidligere i sommer da temperaturen var høy, luften tørr og gartneren returnerte etter 3 uker i feriehagen. 

Dusjeflasken var ennå ikke anskaffet, men de fleste tok seg litt opp etter vanlig vanning. Neste år blir det altså vanning både via rot og bladverk :)

Årets største gartnertabbe?

Her om dagen gjorde jeg visst en skikkelig brøler! Nå i ettertid kan jeg heldigvis le av det, men akkurat mens det stod på lurte jeg litt på hva i all verden jeg hadde tenkt på...

Jeg skulle snart til feriehagen, og enkte det var like greit å klippe de lusbefengte Petuniaene skikkelig ned. Som tenkt, så gjort. Avklippet ble lagt i restavfallet. Og her starter dramaet. Jeg glemte nemlig å knyte igjen posen...

Jeg hadde vel trodd at lusene ville holde seg på planterestene som jo enna var rimelig saftige. Ikke tenkte jeg over at de kunne fly, heller...

Neste dag var kjøkkenet fullt av småkryp, de hadde selvfølgelig flydd mot lyset - som i dette tilfellet betyr vinduet.

Men også alle hvite gjenstander og flater hadde fått flyvende små lus på besøk. Ganske guffent når du ikke helt forstår hva som har skjedd, og ikke minst blir overveldet av mengden.

Det hvite kjøleskapet var et svært populært stoppested, den dagen dette stod på måtte jeg begrense matlaging. Jeg kunne knerte 10 lus på kjøleskapsdøren, deretter snu meg bort for å tørke fingrene, for så å oppdage at det hadde landet ti nye lus på kjøleskapet. Og sånn gikk nå dagen, helt til jeg skjønte at det finnes artigere ting å ta seg til.

 

Heldigvis - og litt overraskende - neste dag var alle lusene borte. Jeg vet ikke hvor de ble av, men sannsynligvis lever de bare i ett døgn uten plantesaft - akkurat det er det jo nyttig å ha lært. Og så får det bli storvask når jeg er tilbake fra feriehagen. Døde lus gjør neppe større skade mens jeg er borte... det er verre med de levende ute på balkongen, men sesongen er jo uansett på hell når jeg er tilbake.

Moderate gleder på Skyggebalkongen

Joda, det er trivelig med litt grønt, med egenproduserte planter og til og med litt blomstring. Men årets sesong er ikke veldig spennende her på Skyggebalkongen, og dermed er det heller ikke så mye å blogge om.

Litt tilfeldig ble årets Petunia blå. En helt enkel og vanlig sort, som jeg egentlig ikke hadde så store forventninger til. Den vokste og ble ganske høy, og så dro jeg til feriehagen og Petuniaen la seg ned, og da jeg var tilbake og tenkte at jeg kunne redde den noe henslengte posituren, ble den fin og frodig men uten å vise noen interesse for å bli rakrygget igjen. Har man først fått sansen for et henslengt slaraffenliv, er veien tilbake tydeligvis altfor lang.

Fargen overrasket meg positivt - den ser litt kjedelig ut på bilder, men lyser fint i sommerkvelden. Det er faktisk flere sesonger siden balkongen  var såpass fargerik.

Dessverre er Petunia lusemagnet, særlig på en overbygd balkong hvor naturkrefter som regnskyll og vindkast ikke slipper ordentlig til. Det betyr gode kår for lusa. Jeg vanner ofte for at plantene ihvertfall skal kune yppe et snev av motstand. Men nå er det hetebølge og jeg drar til feriehagen, så når jeg returnerer til balkonglivet er nok uansett sesongen forbi.

For første gang har jeg hatt Tagetes på balkongen, og den lyser opp ganske så fint. Dessverre tåler den ikke så godt tørke, og det ser ut som om blomstringen allerde er ferdig for i år (bildet er ikke tatt i dag).

Tror uansett jeg skal så noen Tagetes igjen til neste år.

Den sart rosa nedenfor tror jeg må være Atlasblomst, også kalt Sommerazalea. Den gjorde ikke så mye av seg, jeg tror faktisk at dette er den eneste blomsten...

August er egentlig en litt fin tid, for nå er det liksom ikke så mye mer man kan gjøre for årets beplantning enn å stulle og stelle litt. I feriehagen blir det riktignok mye sjauing - det bidrar neppe til årets blomstring, men legger forhåpentligvis grunnlaget for mindre luking og lykkelige planter til neste år. 

Håper du er fornøyd med sesongen der du er - det er jo ennå mange fine uker igjen - heldigvis!

Tips til Stusselig Balkongkasse

Hvis du strever med å få til en litt stusselig balkongkasse, kan jeg dessverre ikke bidra med helt konkrete tips. Men kanskje jeg ihvertfall kan inspirere litt med dette bildet av årets beplantning i en balkongkasse i feriehagen. Den fikk omtrent samme håndtering som tidligere år, men av ukjent grunn ser det ut til at alle plantene sluttet å vokse like etter utplanting. Bildet er tatt sånn omtrent 4-5 uker senere, medio juli.

Passe høyt henger de, og sure er de...

Nøyaktig hva som hindret en bugnende kasse akkurat i år vtes ikke. Jeg innrømmer at det ble igjen noe gammel jord i bunn, men det er tilført gjødsel og ny jord, og siden det er en selvvanningskasse vaskes ikke næringen ut av jorden etter et par regnskyll, sånn som kan skje med krukkene. Verken Blomkarse eller Petunia pleier å være spesielt kravstore og jorden er dessuten passe fuktig.

En blå petuniablomst lyser opp "i det fjerne", og det er også knopper på blomkarsen.  De andre tustene husker jeg ikke hva er, så hvis jeg skrur optimistmoduset opp noen hakk kan det sikkert bli storartet en gang i september... Hvis du med viten og vilje ønsker et resultat som på bildet, kan jeg tenke meg at du kommer et godt stykke ved å vanne altfor mye og hver dag.

Det gjelder å nyte både smått og stort (ellers blir det visst ikke så mye å glede seg over, haha).

Nyt helgen!

Den Luktfrie Duftskjærsminen

 For en del år siden ble jeg bløffet av hagesenteret som solgte meg en duftskjærsmin. Den ble plantet etter nesten alle kunstens regler i feriehagen, og så var det bare å vente til den lille busken fikk noen år på baken. Nok til å overøse hagen med sine flotte hvite blomster og ikke minst den fantastiske skjærsminduften.

I oppveksten stod det en sånn busk i hagen like utenfor soveromsvinduet mitt. Selv om blomstringen jo ikke varer hele sommeren, er det et minne de fleste lett tar med seg videre. Også i hovedstaden stod det i mange år en tilsvarende duftende busk like under soveromsvinduet mitt, og på varme kvelder svevde velduften helt opp til riktig etasje.

Så, skuffelsen var nok ikke akkurat bitteliten da det viste seg at busken i feriehagen faktisk var en feilvare som ikke duftet... Det er ikke så enkelt å grave opp en 4-5 år gammel hagebusk for å reklamere. Mitt eneste våpen var å aldri mer kjøpe en busk av samme forhandler. Det var nok flere enn jeg som måtte ta til takke med det visuelle.

Men - årene går, og selv om jeg fortsatt er lettere irritert over varefeilen, er det i alle fall fint med en hvit blomstervegg.

Og kanskje dukker det opp noe annet å stikke nesen inni litt senere i sesongen.

God sommer - med eller uten duft!