mandag 25. oktober 2021

Lys og skygge på Vøyen

Det er allerede et par uker siden denne rusleturen over Vøyen i Oslo, men ennå er høsten såpass ung at lys og skygge knives litt om overtaket. Snart kommer de aller mørkeste ukene, men da er det jo greit å vite at lyset snart vender tilbake.


Hva med en skogkledd murvegg? Det morsomste med motiver som dette er at bare et kvarter senere var sannsynligvis motivet borte vekk. Det gjelder å observere de skiftende omgivelsene, for skyggene er ikke nødvendigvis så generøse - brått er de borte.


Dette idylliske huset rommer et verksted/butikk/kafé - jeg gikk aldri inn, og ble ikke helt klok på innholdet, annet enn at det rommer mye spennende og frister med en svært så inspirerende fasade. Om du ikke går inn så kan du uansett beundre mystikken utenfor.


Man kan nesten ikke nevne solen og lyset for så å gå forbi en diger gruppe solsikker uten først å forevige den. Det kommer ikke så godt fram på bhildet (gammelt og dårlig mobilkamera), men disse solsikkene er ganske fylte - de heller mot van Gogh istedet for barnehage, for å si det sånn. Ingen typisk hage, så kanskje det er et slags geriljahaging-stunt med hilsen fra noen som bor like ved? Har du en pose solsikkefrø til våren, så vet du akkurat hva du skal gjøre :)

Og så får vi satse på litt mer sol enn skygge i ukene som kommer. Til tross for at sommertiden synger på siste verset og nattefrosten vel har kommet flere steder, kan det ennå bli fine dager i (ferie-) hagen.

søndag 10. oktober 2021

Fruktelig fint hos naboen

De har blitt lite fotografering i år, og derfor heller ikke så mye å dele her på bloggen. Kunne selvfølgelig ha gravd litt i arkivet, men det ble det heller ikke noe av.

Men - på sensommeren  beundret jeg årets avling hos feriehusnaboen. Jeg ble jo rimelig imponert i vår da epletreet mitt etter sånn omtrent fjorten år produserte en håndfull blomster. Men frukt ble det naturlig nok dårlig med. Da var det andre boller over hos naboen...


Knasende gode epler på rekke og rad, kan ikke huske å ha sett det så generøst tidligere år. Dessuten var det ikke tegn til skurv på et eneste eple, selv ikke epler som hadde ligget på bakken var det skader på.

Mon tro om jeg kan høste egne epler til neste år? Jeg vet de nok blir sure, men kanskje kan de brukes til noe likevel?


Plommetreet var ikke mindre generøst. Jeg fikk knaske plommer jevnlig i en drøy uke. Trodde jeg skulle gå lei, men det gjorde jeg ikke.


Det ble litt til små på bakken også. En sommerfugl koser seg med en nedfallsplomme som nok hadde fått ligge en stund.


I feriehagen er det altså dårlig med frukt. Det nærmeste jeg kom i år var rognebær. Denne busken er så fin i alle sine ulike faster fra de færste grønne skuddene, blomstringen, bærene og så til slutt høstfargene på løvet. Hm, sa jeg løv? I år må det ha herjet en slags visnesyke på rogn, det var ikke bare hos meg at  bladene ble svarte og inntørkete allerde tidlig på sommeren. Men bær ble det i alle fall.

Håper høsten er fin der du er, og at avling fra hage eller balkong skapte vill begeistring :)

lørdag 14. august 2021

August på Skyggebalkongen

Det er såvidt litt august-blomstring her i skyggen. Årets balkongsesong har blitt litt så som så, ikke minst fordi jeg har vært mer i feriehagen enn her i hovedstaden. Mange planter greier seg uten stell i 3 uker, det er kanskje den aller største fordelen med en skyggebalkong. Men - selv om plantene greier seg, blir det jo mye mindre frodig enn om de hadde fått daglig tilsyn. Sånn er det bare.


Jeg har ikke lenger så mange Pelargoniumer, og den som har greid seg best er en kjærlighetsrød med navn XXL et-eller-annet. Den er en avlegger som stammer fra feriehagen, og den har digre blomster. Her på balkongen blir det visst bare én blomst, men det får vel greie seg når det er litt størrelse på den. Blomstene holder seg forresten lenger her fordi balkongen er overbygget, og det ikke regner på plantene.


Årets nykommer er Praktløvemunn i assorterte farger. Denne rosa er jo ganske så fin, bare synd at det bare er denne av ca 20 planter som blomstrer nå. Ser det har vært noe mer blomstring mens jeg var bortreist, men akkurat nå er de fleste svært slitne og ser nesten litt ugressaktige ut. Jeg klipper dem litt tilbake og satser på t de produserer noen flere knopper mens jeg likevel reiser bort igjen. Tror Petuniaen kan få tilbake hedersplassen i trauet til neste år...


Denne klatreren vikarierer for Blodbegeren som i år måtte melde pass. Den lille blodbegerspiren overlevde ikke 3 ukers tørke - røttene var nok for korte. Jeg er litt usikker på hva vikaren heter, men den ble så frodig og fin at det spørs om den ikke skal få prøve seg igjen til neste år sådd litt tidligere - kanskje da i selskap med en Blodbeger. Ingen blomstring ennå - har en rar følelse av at de ville blitt kanari-gule eller ild-røde?


Dette er den eneste Petuniaen i år. Sådd altfor sent og plantet ut som altfor liten, og dessuten full av lus fra tidlig sommer. At den omsider har nådd blomsterstadiet viser vel hvilken tøffing dette er...


Og sånn så en sliten skyggebnalkong ut i starten av august. En ting er blomstrende nærsyntbilder, noe annet blir det på litt avsand. 75% er langt under pari, men det er ihvertfall mer sommer enn vinter.

Så da kan man vel nesten ikke klage :)

Nyt helgen!

tirsdag 13. juli 2021

Forsommerens sensasjon

Selv om det er unntakstilstand denne sommeren, er det jo litt å glede seg over og med noen få overraskelser på kjøpet. Mangelfull gjødsling og luking og deling og omplanting og sånn påvirker ikke alle høyder i feriehagen like mye.


Som epletreet som jeg har blogget om mange ganger tidligere. Jeg har regnet meg fram til at en eplekjerne ble sådd i en tilfeldig potte i 2008, og at det vesle treet ble plantet ut i hagen etter først å ha tilbragt 3-4 år i såpotten uten verken vått eller tørt servert av andre enn overgartneren. Etter utplantingen ble det kortvarig epletrelykke før rådyrene nærmest ringbarket det lille treet, men så har det etter hvert vokst seg litt større år for år.

Og sommeren i år kunne jeg med glede observere de aller første epleblomstene! Tretten år er lang tid, men kanskje ville det gått litt raskere om planten hadde fått litt mer oppmerksomhet i ungdomsårene.

Det er ganske fint å beundre blomster som har latt vente på seg så lenge. Jeg er klar over at frukten neppe blir særlig smakfull for andre enn trosten. Akkurat i år blir det uansett ingen frukt for i så fall burde jeg vel sett noen kart nå i juli. Men kanskje neste år? I mens får jeg vise noen få bilder som også er av feriehagens øverste etasje i juni.


Her er utsikten fra soveromsvinduet en junimorgen. Helt greit, selv om vedene som kan sees er fullstendig gjengrodde.


Skyfri junihimmel blir aldri feil.


Og en god håndfull fluffy syrinblomster går nok sommerskyene en høy gang. Sånn er det ikke lenger i juli, men sommeren er faktisk ganske fin.

søndag 4. juli 2021

Unntakstilstand på balkongen

Det sies at taushet er gull, men det gjelder vel kanskje ikke i like stor grad på en blogg. Beklager at du ikke har fått vote noe særlig om ståa her på Skyggebalkongen, men det skyldes altså at denne sommeren blir litt så som så her i skyggen. Såingen på kjøkkenet ble som tidligere nevnt utsatt, og siden jeg har vært lengre perioder i feriehagen enn vanlig har det ikke akkurat vært jubel på balkongen.

Men det gjør jo egentlig ikke så mye. Et unntaksår skal jeg nok takle rimelig greit.


Disse bildene er allerede en drøy uke gamle, så det er nok litt mer grønt nå, men uansett ingen blomstring av betydning, og det er jo blomster det er artigst å dele på en blogg ;) Den yndige rosa er en Zinnia, det er flere knopper på gang men de får jeg nok ikke se i blomst.


Mindre spennende i år, men voksduken henger fortsatt med. Neste gang jeg returnerer fra feriehagen blir det nok til å erstatte flere av disse med stueplanter, men undre har skjedd før - kanskje viser det seg nok engang å være frodigere enn jeg regner med.


I vår viste jeg et bilde av en liten blodbeger som hadde overvintret, men det var altså før jeg reiste bort. Da jeg kom tilbake var den ikke mer, og at noen gamle blodbegerfrø mot alle odds greide å spire rekker nok ikke til å fylle noe espalier denne sesongen. Det står en bitteliten blodbeger i krukken over, men det er en annen "slyngel" som ser ut til å vinne i år. Den er jeg litt spent på, men husker ikke i farten hva det er. Tror frøposene befinner seg i feriehagen, så får ikke sjekket før jeg er der neste gang.


Jeg har også noen små Dahlia i to krukker. Denne sorten har jeg faktisk fått i blomst her i skyggen tidligere. Ikke noe prangende syn, men sånne knopper som det er hyggelig å gå og vente på. Den har vokst bra nå som vi har hatt en varm periode, men noen blomstring blir det nok ikke før siste del av august.

I sinktrauet vokser det i år en mengde Prydløvemunn. Har ikke prøvd disse på balkongen før, så det blir litt spennende. Har vært flink med topping, og de har vokst bra. Det er til og med et par  knopper som begynner å få farge, men typisk nok er det like flør jeg reiser bort igjen. Satser på at blomstringen varer en stund.

Ikke rare oppdateringen her altså, men kanskje kan det bli mer å  blogge om etter hvert. Har forresten også liggende bilde av en aldri så liten juni-sensasjon i feriehagen som jeg gleder meg til å dele ganske snart :)

Håper sesongen byr på mange gleder rundt omkring! Ennå er det meste av sommeren ubrukt :)


mandag 7. juni 2021

De gule juvelene...

I år er de overalt. Det var de sikkert i fjor også, men kanskje jeg slurvet litt med lukingen i fjor, sånn at det ble ekstra mange frø?


Jeg mener selvfølgelig løvetennene, de som er så utrolig flotte å studere på nært hold, men som raskt blir et mareritt på litt avstand. Sannsynligvis den eneste planten i feriehagen som kan beundres uansett hvor jeg går eller hvilken retning jeg snur meg.


Etter at de gule solene har lyssatt hele tomten - og nabotomtene med, er det de hvite frøballene som triumferer. Det virker som om de er litt færre, men det er nok bare fordi en stor del har sendt avgårde sine elegante, svevende frø før jeg oppdager dem. Noen ganger må jeg innrømme at jeg kan beundre en nesten selvlysende frøball midt i et gjengrodd blomsterbed. Det trenger jo ikke å være striglet i en hage, og det er tross alt viktig å glede seg over det man kommer over.


Normalt bruker jeg en halvtime hver dag mens det står på til å plukke løvetannhoder. Aller helst mens de blomstrer, da er de lettere å få øye på, men frøballene høstes også. I bedene fjernes hele planten, men i plenen er eg ikke så nøye på det. Jo, det kommer flere blomster senere i sesongen, men ikke "hundre" per plante, som nå på forsommeren. Etter at renovasjonsetaten ikke lenger vil motta hageavfall er det litt mer komplisert å kvitte seg med fangsten, komposten er jo en dårlig idé. Så - jeg lemper dem over til naboen... neida :) Joda.

Alltids noe å gjøre i en gjenvokst feriehage. Heldigvis slipper jeg løvetannen på Skyggebalkongen.

torsdag 3. juni 2021

Feriehagen i slutten av mai

En kjapp oppdatering fra feriehagen. Det vil si - jeg har ikke oppdatert noe som helst, men sesongen er jo godt i gang. Bildene er fra slutten av mai, og ennå er ugresset høyere enn de fleste staudene. Forhåpentlig blir det mulig å studere åpen jord etter hvert (skjønt, jeg har mine tvil...)


Plantene er altså de samme som i fjor. Akeleiene er i full fart, og jeg ser at de må ha spredt seg litt mer enn vanlig, for nå vokser det enkelte høye på steder hvor jeg definitivt ikke har plantet dem. Har fått det for meg at de ikke liker å bli flyttet, men jeg må jo uansett først luke... Morsom plante, og kanskje den eneste jeg ikke røsker vekk der den dukker opp, men litt mer hardhendt bør jeg nok være.


Den mørkbladete Geraniumen har jeg vel vist hver sesong. Den greier seg overraskende bra midt inni et hav av ugress, så det er nok en egenskap som jeg skal verdsette. Synd at den blomstrer ferdig nokså tidlig, men bladverket er jo det mest interessante - særlig omgitt av høyt gress, hehe..


Spaniablåstjernen kom i blomst like etter at jeg ankom feriehagen. De er så søte, men skulle nok ønske at de ikke spredde seg så mye.


Stormarikåpen er frodig som alltid. Den sprer seg i meste laget, men enn så lenge er det greit. Jeg skjærer bort en hel del etter blomstringen fordi den dekker en liten trapp.


Klosterklokkene blomstrer ennå i juni, men varmen vi har nå - 23 grader i dag, ser ut til å sette fart i avmodningen. Jeg har to sorter i hagen, den andre er forlengst ferdig for i år, mens denne er mye senere.


Hist og pist dukker det opp bregner. Dekorative i nesten alle stadier, og jeg fjerner dem aldri med mindre det blir flere på samme sted. De dukker gjerne opp i nærheten av stein eller steinheller, og kombinasjonen er kanskje den beste.

Det finnes noen såpotter her også, de er satt ut, men jeg har ikke tenkt å prikle så frøplantene er ganske små men må tåle direkte utplanting. Ja, det var det med å finne litt åpen jord...

Nyt torsdagen der du er!

fredag 21. mai 2021

Sesongstart i skyggen

Og så ble det omsider tid for utplanting på Skyggebalkongen. Ingen spennende prosjekter i år, men enkelte nye sorter som jeg gleder meg til å se hvordan vil trives i skyggen. Enn så lenge er det - som vanlig - voksduken som pynter opp mest...


Ktukken helt til høyre er en Hakelilje som jeg har hatt i 6-7 år , men som kun har blomstret en gang - da den ennå hadde kraft fra produsenten. Her i skyggen virker det som om den ikke greier å lade batteriet nok tyil å produsere blomst. Men den henger uansett med som et grønt alibi - bladene kan gjøre litt av seg og det liker jeg jo.


Trauet som i mange år har vært fylt med petunia har i år fått en ny vri. Det  er mest Prydløvemunn, men tror jeg også blandet inn noen andre. I år er tanken at det som trives får vokse seg til, og hvis noen må flyttes så må de jo det, men det får altså vente. Dette trauet står klin inntil rekkverket, og plantene er nok de som vil nyte best av eventuelt regnvann.

Pinnene er kun for å holde skjæra unna frøplantene, men kanskje dueparet kan ta et hint eller to, også.


Alt er ikke kommet ut ennå. Grønnrennene har fått bra stell de siste ukene, og nå er de  nesten druknet før de henges ut på balkongveggene. Det kan bli et par måneder til neste gang de får vann, så noen våte tær nå takker de meg nok for i juli...

Nå blir det en tur til feriehagen for årets første egentlige hage rydding.

onsdag 19. mai 2021

Siste innspurt før utplanting

 Vel, Skyggebalkongen ble faktisk beplantet før nasjnaldagen. Det er ikke lenger noen risiko for kalde netter, og dessuten er det godt med alt som er gjort. Men før jeg deler sesongstart, noen kjappe refleksjoner fra barnerommet...


Som nevnt i forrige innlegg har jeg noen såpotter hvor jeg sådde flere sorter i samme potte fordi jeg ikke regnet med at alt var spiredyktig. Litt rart å inspisere potten på bildet over, hvor en frøplante er kjempehøy, mens resten er bittesmå. Det kunne blitt omtalt som ujevn spiring, men det er så klart snakk om forskjellige sorter.

Jeg er imidlertid ikke sikker på hva det er, muligens er de minste Blodbeger, og den høye en Blomsterbuskbalsamin. Håper å finne ut av det i juni :)


Siden frøplantene vokser opp på kjøkkenbenken, blir de vitne til ymse matlaging. Her om dagen lagt jeg en pizza, og halvveis i løpet syntes jeg stemningen v ar litt uggen idet jeg slengte på noen varmebehandlete spinatrester. Da ble jeg selvfølgelig klar over de grønne ungdommene som stod der i bakgrunnen og bivånet det hele. Det slo meg at hvis de kan se og tenke, så var det mulgens et litt skremmende opplevelse å se grønne frender få så dårlig behandling.

Men, på den annen side - en potte basilikum stikker jo ikke akkurat av selv om deler a den blir fortært - så jeg regner med at den traimatiske opplevelsen ikke gjorde så stor skade, denne gangen heller :)

Fortsatt fin mai!

tirsdag 11. mai 2021

Snart balkongsesong!

Det er jo allerede vår, og i hagene rundt om har det allerede blomstret i mange uker om vi tar med de tidlige artene. Men her på Skyggebalkongen blir det aldri plantet ut før rundt 17. mai. Det er vel tvilsomt om det blir mer nattefrost på denne siden av sankthans, men best å være på den sikre siden.

Dessuten trives vel frøplanter bedre i innetemperatur, enn så lenge. Jeg har sådd uvanlig lite i år, men hadde med 2-3 såpotter fra feriehagen. For første gang på mange år har jeg ingen større plan for antall krukker og planter heller. Med få sorter å plante ut blir det vel heller ikke så komplisert å avgjøre hvem som skal få stå hvor.

Her i byen har jeg bare sådd i to små potter i år. Men akkurat de pottene blir muligens noe av det mer spennende. Først sådde jeg noen litt større frø og var egentlig ferdig med jobben, da jeg plutselig kom på at jeg jo hadde høstet balkongfrø fra både Blodbeger og Petunia i vinter. Siden jeg ikke regnet med at de største frøene ville spire, og heller ikke var garantert spiring på de selvhøstede, slengte jeg like godt de små oppi samme potte som de store. Innholdet i de to pottene er ulikt, men jeg brydde meg så klart ikke om å merke pottene fordi det neppe ville bli noe særlig å følge opp. 

 

Men spiring ble det gitt - ikke før hadde Petuniafrøene spirt, så stakk to monsterhoder opp fra jorden. Det aner meg at det kan bli trangt om plassen, men siden det jo bare er en uke til utplanting, blir det ingen prikling.

Sånn går det altså når jeg sår frø altfor sent... Kanskje satse på miniatyrplanter på balkongen i år?

onsdag 21. april 2021

Frøspiring og buskerester

Jeg er fremdeles i feriehagen, det vil si denne gangen ble det kun én dag med jobbing i egen hage. Nå går et rekordlangt opphold mot slutten, og det er jo ikke verst å avslutte med dagtemperaturer på rundt 16 grader i april. I år har april generøst bydd på alle typer vær. Skiftende værtyper blir litt som vekslende årstider i mindre skala - de gir "tidsknagger", som vi jo trenger for å se tilbake.


Tidligere hadde jeg en hel hekk med Gullbusk (Forsythia). Den måtte vike etter hvert som jeg innså at den er mye flotttere om den får vokse fritt, pluss at huskledningen ikke hadde godt av vegitasjon så tett på. Det er ennå noen rester etter hekken, og jeg sørger for at det alltid er noen kvister igjen som kan plukkes inn for blomstring. De kan drives inne, men i år hentet jeg inn ferdig utsprungne kvister. De blomstrer på fjorårets kvist, så da er det viktig å ikke bli for grådig når jeg plukker inn.

Zinnia i farta - halvpaten blir nå med til Skyggebalkongen.

Frøene har også spirt greit de siste ukene. Siden det ikke blir frøsåing i Oslo i år, må Skyggebalkongen ta til takke med noen få langreiste spirer fra feriehuset. Noen av de på bildene blir med meg østover, men det er ikke sikkert at de noen gang vil takke meg for det. Har en uggen følelse av at det er Skyggebalkongens tur til å huse duereir i år...

Prydløvemunn (Antirrhinum majus) har spirt godt - tester
dem på Skyggebalkongen også.

Flere såpotter har ikke spirt, og jeg har ikke tenkt å vente. Så, i morgen prikles Frøkenhatt (Zinnia) over i de tomme pottene. Tror jeg sådde noen gamle frørester, og det er vel de som ikke har spirt. Litt trist, for noen av favorittene er det vanskelig å få tak i nå som vi ikke kan handle frø fra utlandet. Impecta var min leverandør i mange år.

Ikke mange ukene til vi kan plante ut nå, det blir ekstra hyggelig når mengden er litt mindre enn den pleier. spirer det bra hos deg?

onsdag 14. april 2021

Hils på min møllspiste leieboer

Noen dager inn i påsken oppdaget jeg en fullvoksen neslesommerfugl inne i feriehuset. Det er jo ikke noen sensasjon at det dukker opp ett og annet insekt i et 110 år gammelt hus, og jeg tenkte naturligvis at sommerfuglen hadde forvillet seg inn i fjor og egentlig var en forstenet versjon av seg selv. Et av de insektene som ryddes bort ved vårens første rengjøring. Trapperommet den stod i er ikke oppvarmet i vinterhalvåret, og det kan tidvis ha vært frost i de kaldeste krokene.


Men, hvor feil kan man ikke ta! Plutselig foldet sommerfuglen ut vingene sine, og jeg måtte jo bare la den få bli der i trappen. Utenfor var det nattefrost og sterk kuling - trolig den sikre død for en liten skapning som dette.

Neste dag hadde den flyttet seg til under et trappetrinn, og der hang den urørlig i flere dager før den plutselig var vekk i går kveld. I dag morges dukket den plutselig opp på kjøkkenveggen! Kjøkkenet er et litt lysere rom, men ikke spesielt varmt når det ikke er mye aktivitet der, og det er det ikke i en corona-påske. Jeg vurderte å hjelpe den inn til grønne planter i stuevinduet, men kom til at det sikkert er bedre at den unngår husets varmeste rom - det er tross alt feil årstid. Så, istedet ble det disket opp med litt sukkervann på kjøkkengulvet, selv om jeg mistenker at den greier seg helt fint uten. I løpet av dagen har den fartet litt rundt om og det er unektelig hyggelig med så fint selskap, men jeg er stadig redd for at jeg skal tråkke på den. Om en ukes tid blir jeg nødt til å slippe den ut i det fri, men da er forhåpentligvis nattefrosten et tilbakelagt stadium, og med en god porsjon flaks kan det vel gå greit.

Jeg forstår ikke hvorfor den dukket opp inne - i live, på denne tiden av året - tidlig i april. Betyr det at en sommerfugl la sine egg inne i feriehuset i fjor høst? I så fall burde det vel være flere? Jeg trodde de la eggene på eller like ved ligusterhekken i nærheten, siden det er der de svermer i august. Jeg tenker vanligvis at sommerfugler er kortlivet sesongvare, men kanskje blir de mange år gamle - dette ser jo ut til å være et fullvoksent individ som bare har utnyttet et ledig rom i feriehuset. Greit det, huset stod jo uansett tomt i vinter. Leieboeren har i alle fall oppført seg eksemplarisk, verken roter eller bråker, og ser generelt ut til å ha et svært rolig gemytt. Men noen husleie kan jeg nok se langt etter... betyr det at vi snakker husokkupant?

tirsdag 6. april 2021

Kuling og snø

Jeg er en tur i feriehagen. Så for meg at jeg i hvert fall skulle rydde i noen bed og kanskje spavende litt jord, men den gang ei. Her er det tredje dag med sterk kuling og jammen er det også kommet snø. Med omtrent null grader er vel ikke akkurat jorden klar for vårlige sysler.


Dermed blir det mest innetid, noe jeg jo er rimelig lei av etter et år i karantene. Dunete påskepynt gjør egentlig ikke så stor forskjell.


Det hjalp imidlertid litt på humøret å få så litt. 17 potter ble det, og de første spirene har tittet opp. Det betyr ny inspeksjon annenhver time. Det blir svært få såpotter i byen i år, og jeg vet ikke helt når jeg skal returnere, men planen er å røske med meg noen frøplanter som etter hvert kan leve glade balkongdager i byen.

Fin tidlig-vår til deg, snø eller ikke!

onsdag 24. mars 2021

En hilsen fra i fjor

 Så ble det musestille her på skyggebalkongen. Jeg finnes fortsatt, og det gjør også både balkongen og feriehagen. Vinteren passerte bare uten at jeg var i plantemodus. Jeg hadde riktignok gjort klart et bilde av en blodbeger som var reddet inn og som blomstret i desember. Rommet den stod i var ikke spesielt lyst og varmt, så jeg ventet vel egentlig at den skulle ta seg en vinterpause istedet for å fortsette med å produsere blomsterknopper.

Det er første gang jeg overvintrer en Skyggebalkong-blodbeger. I feriehagen har jeg tatt vare på den samme planten i mange år, og det er avleggere fra den som så i løpet av våren ble med til byen. Den i feriehagen stammer nok fra frø som engang ble høstet på skyggebalkongen. Så jeg kan vel nesten lage en slektstavle for den på bildet ;)

I dag har den blitt pottet om, og lange grener ble klippet opp og kom i jord som stiklinger, men siden ting er som de er og det er litt usikkert hvor lenge de må greie seg uten tilsyn, er det vel en mulighet for at det kun blir den som allerede har rot fra i fjor som greier seg. Men den som ikke prøver, har i alle fall alt å tape, eller noe sånn..