onsdag 11. juli 2018

Fugler på bybalkongen

Byens fjærkledde løse fugler er nysgjerrige vesener som ikke spør om lov før de svinger innom en balkong. Grønne vekster, åpen jord, eller kanskje noe pynt som skinner er nok til å lokke dem inn.

De siste ukene har jeg følt meg så heldig med en syngende svarttrost med stamsted like utenfor hjemmekontorvinduet mitt. Verdens vakreste sang, helt magisk å høre på. Men det falt meg ikke inn at fuglen også kunne ta turen innom Skyggebalkongen.


Nå vet jeg jo ikke om det er svarttrosten som sparket ut en mengde jord fra en av pottene på balkongbordet. Det finnes naturligvis rimelig menneskevante skjærer og byduer i området, og sikker en mengde andre arter også. Og når sant skal sies er det sjelden at de besøker meg. Kanskje finner jeg jord på balkonggulvet en eller to ganger i løpet av sesongen, og da kan man nok ikke klage.


Potter med åpen jord er nok mest interessant for de bevingede. Enten de leter etter mat i jorden, eller bruker tørr jord til å pusse fjærdrakten. De har sikkert en lang liste med gangbare unnskyldninger.

I mitt tilfelle var det krukken med Dahlia som fristet. Selv om det er litt grønt, dekker det ikke jorden ennå. De øvrige krukkene er stort sett dekket med planter.

Så, jeg fant noen pyntestein jeg hadde liggendde, og dekket jorden. Det holder kanskje litt på fuktigheten også, så kanskje jeg bør bruke disse fast, uavhengig av fuglebesøk?


Sommerazaleaen over tørket nesten ihjel sist jeg var i feriehagen. Det er ingenting grønt over selve potten, men i enden av nokså lange hengende stengler. Det kommer nye skudd på stengelen, så kanskje blir det grønnere etter hvert, men enn så lenge gjør det seg med litt stein her også.


Så gjenstår det å se om pyntesteinene er så glatte og skinnende at de tiltrekker enda flere og større fugler...

Fin juli-uke! :)

mandag 2. juli 2018

Full sommer i skyggen

Selv om utvalget er begrenset, er det en helt ok sesong her på Skyggebalkongen. De fleste plantene har kommet seg igjen etter at jeg returnerte fra feriehagen sist, og selv om blomstringen blir heller beskjeden, er det ihvertfall hyggelig å rusle ut på balkongen for å vanne eller inspisere frodig planter.


Mest grønt, og det er heller ikke godt å si om knoppene rekker å åpne seg før min neste tur til feriehagen. I dette varme sommerværet må man vel bare godta at enkelte planter blir slitne lenge før sommeren tar slutt.


Prydtobakken er på topp nå og denne sorten ble heldigvis ikke like stor som ved tidligere forsøk. Vanvittig voksekraft i prydtobakken, og foreløpig ingen skadedyr så bladene bidrar sterkt til frodigheten. Blomstene er passe rosa, og hvite nok til at de synes mot den mørke teglsteinsveggen i skyggen. Jeg har generelt bommet litt på blomsterstørrrelser og fargevalg i år. Det går nemlig mest i duse farger og små blomster, som nok er bedre egnet for nærsynthaging. Godt at det ikke er store avstander på Skyggebalkongen...


Zinnia er kommet i blomst, og etter en med limegrønne blomster, passer det fint med en litt mer knall. Jeg sådde en relativt dus fargeblanding, så det er spennende med hver nye plante som kommer i blomst.


Petuniaene holder koken, de virker litt annerledes enn tidligere år, litt mer rosa enn tiltenkt, og jeg synes blomstene er litt større. Men de er ihvertfall friske og fine, og foreløpig er det ikke kommet lus. Jeg regner nesten med besøk, men hvis det kan vente til august er det jo fantastisk.


Denne knoppen tilhører Duftklinten (Amberboa moschata), en plante jeg aldri har dyrket, og som jeg vel heller ikke kommer til å gjenta. Men uansett er det spennende å sjekke den første blomsten, det går litt tregt så kanskje jeg rekker noen dager i feriehagen før denne åpenbarer seg.

Plutselig ble det juli, og det kjennes som om sommeren har vart i mange måneder allerede, og at resten av sesongen er en ren bonus. O' lykke!