mandag 6. november 2023

Sesongavslutning?

Så kom kong vinter innom en tur, og plutselig - og en anelse uventet - fikk Skyggebalkongen en dyne av snø. Den ble liggende i nesten en uke, men forsvant for noen dager siden.


Jeg gikk her og ventet på at georginen skulle kollapse, bladverket blir vissent og brunt etter første frostnatt. Men nei, bladene tålte faktisk snødynen veldig fint, og jeg forstår at det sannsynligvis var med minste mulige margin. Det var meldt frost, men heldigvis avgir nok bygningen litt varme sånn at balkongtemperaturen holdt seg litt over spådommen fra meteorologene.

Georginen strutter nok litt mindre enn før, noe som i hovedsak skyldes den heftige vinden som stod rett inn på balkongen noen døgn før snøen kom. Grenene er intakte, bare litt mer henslengt, og det er fortsatt flere små knopper.

Nesten litt dumt at jeg snart drar til feriehagen, kanskje jeg bør plukke inn knoppene sånn at de får vist seg fram i en vase og spre i alle fall litt glede? Visste du at georgineknopper åpner seg etter at de er plukket inn? Blomsten blir muligens litt mindre, og kanskje de aller minste knoppene ikke greier å folde seg helt ut, men overraskende ofte går det faktisk bra.

Snittblomster fra Skyggebalkongen 6. november er nok litt utenom normalen.

fredag 29. september 2023

Dronningen har ankommet!

*Poof*, lød det på Skyggebalkongen. Aldri før har de blå Petuniaene vært så stille, men så er det jo heller ikke helt (høst-)dagligdags at en dronning åpner sine første blomster. De to Dahlia-knoppene åpnet seg i alle fall, og viste seg å være en kjent, selvdyrket sort fra Feriehagen.


Begivenheten fant sed for nesten to uker siden. Nå er planten deadheaded etter alle kunstens regler - dvs det tok ikke så lang tid siden det tross alt bare var to blomsterhoder som skulle bort. Det finnes nemlig flere mindre knopper, og når planten ikke får sette frø beholdes fokuset på blomstringen. Hvis oktober blir mild, kan det bli dobbelt så mange samtidige blomster i neste runde...


Mye er slitent her på Skyggebalkongen nå, men både Dahlia og Petunia holder stand. Det er første gang jeg har fått til så fin Dahlia blomstring på balkongen. Den foretrekker tross alt sol og varme á la Mexico, og da har ikke Skyggebalkongen så mye å stille med...

Fin helg!

søndag 17. september 2023

Stor glede over liten septemberknopp

De fleste hager og balkonger er vel bra modne nå i september. Det gjelder også Skyggebalkongen - beboerne var definitivt en anelse strammere i holdningen for bare noen uker siden. Men altså - med ett untak! Nå venter jeg på at selve dronningen skal blomstre, og da er det lov å glede seg litt ekstra. Særlig når det gjelder en balkongdronning som ikke helt fikk det til på tidligere forsøk.

Det handler selvfølgelig om Dahlia! Sjekker du bloggtaggen "Dahlia" ser du at jeg har skrevet mye om denne planten tidligere. Mest fra feriehagen, hvor den fremdeles dominerer, men det har også vært prosjekter både her på balkongen og som inneplante. På balkongen har det blitt noen knopper, men sjelden før bladverket er hardt angrepet av meldugg og gråskimmel, elller hva det nå heter. Da har planten vært så medtatt, pluss at det var sent på høsten, og det ble bare ingen blomsterprakt.

Årets plante ser superfresh ut, knapt ett blad er slitent. Det skyldes nok at jeg har vært flink til å dusje den gjennom hele sommeren - bortsett fra når jeg var i feriehagen. I tillegg har jo sommeren vær ganske varm, og det liker jo en dronning som dette. Den vil jo hekst ha sol, derfor er det litt gøy å finne en sort som kan takle balkongtilværelsen. Nå er det to "store" knopper, i tillegg til et par "arvtakere" i nærmeste bladfeste, sånn som Dahlia jo gjør det - hver stilk produserer gjerne 3 blomster.

Jeg tvilte faktisk litt på at dette kunne gå bra i år, for knollene kom ikke i jorden før midt i juni. Det burde være altfor sent, men desto større sannsynlighet for at nettopp denne sorten kan greie å blomstre. Neste år skal den pottes opp i mars, så bør det bli blomstring i alle fall i slutten av august, om ikke før.


Det gjenstår å se blomstene. Jeg mistenker at de er røde eller oransje, men aner ikke hvilken av sortene i feriehagen den kommer fra, siden jeg bare røsket med meg noen tilfeldige små knoller da de ble pottet opp i starten av juni.

Det er helt fint å ha en unnskyldning for å stikke ut på Skyggebalkongen nå i september :)

torsdag 24. august 2023

Skyggeblomstring

Jo, det har blomstret ganske lenge her på Skyggebalkongen, faktisk i hele august til tross for en eksra somlete sesongstart. For flere uker siden gjorde jeg klar dette innlegget, som jeg faktisk glemte å publisere. Det ser nesten litt stusselig ut sammenlignet med hvordan det så ut bare et par uker senere. Så da får det vel heller bli et tilbakeblikk i dag, med en oppdatering senere.

I starten måtte jeg nemligmyse litt for å finne motiver med andre farger enn grønt.


Med nye sorter av året som dessuten ikke var merket, gikk det litt tid før jeg fant ut hva som var hva. Den gule over var en sånn. Det skulle vise seg at den kom i utallige fargevariasjoner.

I mangel av Blodbeger, fikk den blå Petunia-en ansvar for å bekle det lille espalieret.


Dette er en helt vanlig standardsort, men jeg synes blåfargen er fin.


Og i år har jeg faktisk ikke funnet en eneste lus på Petuniaen. Den ender jo ofte opp som en lusemagnet.

Knoppen nedenfor er en Ringkrage. Litt vel slengete i veksten for en balkongkasse, men ganske artig likevel med ulike fargekombinasjoner - etter hvert som den bare kom i blomst, nestsist av hele gjengen.


Lykkekløveren er derimot en gjenganger! Det er vanligvis enkelt å overvintre knollene, men for sikkerhets skyld har jeg en backup i feriehagen.



Den blir vanligvis mye større enn dette, men kravene mine er ikke så enorme så lenge den pynter opp med noen av sine vakre blader :)

Den yndige blå nedenfor var det nesten umulg å fotografere.


Den heter Gustavs Øye, eller noe i den duren, og er alt annet enn prangende med sine små blå blmster. En sånn plante som overrasker med å stikke armene sine innimellom andre planter, og finne et sted godt unna roten sin, hvor den overrasker med noen blomster. På en liten balkong er det jo litt luksus å oppdage blomster på steder hvor de egentlig ikke vokser, så denne liker jeg godt.

Legger til botaniske navn i neste bloggpost med litt mer blomsterrike motiver fra årets Skyggebalkong.

Fin ukeslutt!

mandag 31. juli 2023

Lettstelte grønne på balkongen

Grønnrennene har fulgt meg på Skyggebalkongen (nesten like lenge som takrennene... haha).

For mange år siden lakkerte jeg flere små hermetikkbokser og ble gledelig overrasket over at disse plantene jo trenger verken vått eller tørt. De trives selvfølgelig med en vannskvett i blant, men kreperer ikke av noen ukers tørke. Altså perfekt veggpryd i høyden.


I år fikk jeg avleggere av en fin sort med hvite bladkanter, og siden det ikke var noen ledige blikkbokser, fikk den hedersplassen (over).

Også Hoya (porselensblomst) trives fint i små bokser uten stell.


Litt rust er heller ingen hindring :)

Snart hekter jeg alle boksene ned for vanning, og da blir det vel fest...

tirsdag 25. juli 2023

Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.


Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.


Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".


Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 



Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 


Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.


Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.


Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

søndag 23. juli 2023

Fremlinger på Skyggebalkongen

Stille her på bloggen, men ikke på Skyggebalkongen! Etter en noe bedrøvelig sesongstart, mest på grunn av at jeg måtte så alt om igjen, har det nå vokst så det har knaket. Nesten så jeg burde sendt ut nabovarsel.

Spenniingen kom sent men godt. Flere av årets sorter er nye av året, pluss at jeg tror en av variantene var en fargeblanding. Det er med andre ord flere fremlinger på årets balkong, og det gjør det ekstra sprennende å følge utviklingen fra frøplante til blomstring.


Dessverre har jeg gått litt i surr med hva som er hva. Dermed kan jeg ikke fortelle hva som er fotografert på bildet over her. Når blomsten åpner seg blir det forhåpentligvis lettere å fastslå hva det er.

Det er ikke så verst frodig på Skyggebalkongen i år, til tross for fadesen. Jeg har vært flink med å dusje plantene, det ser ut til å ha mye større betydning en jeg trodde.


Nedenfor er et toppskudd som jeg kjenner igjen - nemlig Petunia. Den er vanligvis en lusemagnet, men hittil har lusa skygget banen, og det gjør jo ingenting.


Deretter kommer en sannsynlig kjenning:


Toppskuddet over er sannsynligvis Sommer-Azalea. Den har jeg hatt i feriehagen i mange år, men ikke i år. Gamle restefrø kan muligens sikre flere generasjoner, men kanskje kan det bli frø på balkongen i høst.

Og så en sagfliket sjarmør...


Aner ikke hva den over kan være. Jeg må nok rote fram frøposene igjen, men det blir vel lettere når jeg har sett blomsten. Tidligere år noterte jeg flittig lenge før frøene ble sådd og omtrent til snøen falt. I år finnes det ikke et eneste lite notat. Men med få sorter og lave skuldre er det jo også en helt grei balkongsesong-variant. Ta det som det kommer, og spe på med stueplanter etter behov ;)

Fin søndag kveld!

søndag 25. juni 2023

Midtsommer i det grønne

Det er midtsommer og balkonger flest har vel bugnet av blomsterprakt i mange uker allerede. Her på Skyggebalkongen ble det en uvanlig treg start i år da alt fra første sårunde tørket opp og døde mens balkongeieren var bortreist og ante fred og ingen fare. Riktignok en litt urolig fred, men troen på og nytt vannreservesystem lot optimismen råde. Det endte med at alt ble sådd om igjen, noen uker etter skjema.

I mai kunne småttisene plantes ut, også det litt etter skjema, og det hjalp ikke så mye at værgudene var svært raus med varmegradene samtidig som jeg reiste bort igjen. Denne gangen gikk det likevel bra.


Og det er faktisk noe grønt på Skyggebalkongen! Men blomstringen må jeg nok vente lenge på. De fleste sortene er dessuten nye av året, så jeg vet ikke noe om hvor vellykket noe blir, men jeg synes heldigvis vekstperioden er vel så spennende som blomstringen, så en balkongsesong blir det jo.

Ikke veldig lovende i trauet hvor det tidligere vokste Petunia, noe hvitt belegg på jorden ser litt skummelt ut, men jeg tror det skal gå bra.

Bildene ble tatt like før Sankthans. I en attpåklatt-krukke satte jeg noen små Dahlia knoller som ble med fra feriehagen. De knollene skulle jeg selvfølgelig ha tatt med etter påskeferien, Dahlia tar lang tid på å danne plante og knopper, særlig i skyggen.

Men, selv om det knapt kan ses på bildet, er det små skudd på vei opp! Sorten er ganske lav, og jeg tror den er blant de jeg har i feriehagen som blomstrer tidligst, men ja - i denne balkongsettingen betyr kanskje tidlig blomstring oktober. Uansett fint å dyrke fram noen Dahlia-spirer uten å tenke på snegler. Her på balkongen finnes ingen sånne kryp...

Nyt midtsommer! I blomsterengen, på en bugnende balkong eller hvorsomhelst det er fine dager! :)

tirsdag 30. mai 2023

Lecakuler i løkstrømpe

For "hundre år siden" kjøpte jeg løk i strømper. Strømpene ble tatt vare på og etter hvert fylt med lecakuler og lagt nederst i blomsterkrukker. Det er særlig smart når sommerblomstene uansett ikke kan nyttiggjøre seg av hele krukkedybden fordi røttene er korte. Da er det faktisk ikke nødvendig å fylle hele krukken med jord. En annen fordel er at krukken blir lettere å flytte på fordi lecakulene jo ikke veier stort. Og ikke minst - når kulene ligger i strømper er det veldig lett å da dem bort når sesongen er over, uten å få med masse jord og røtter.


Nå kan det selvsagt hende at noen røtter lurer seg inn gjennom nettingen, men det er et lite problem. Jord som siger inn kan lett riistes ut.

Det som overrasket meg litt i år, var at disse strømpene som har vært brukt i minst 10 sesonger, ser akkurat like fine ut. Det skyldes nok at krukkene har stått her på Skyggebalkongen, som er overbygd, og dermed blir det lite overvanning. Her er det dessuten færre insekter som kan tenkes å lage hull over litt tid. Tilsvarende strømper brukt i krukkene i feriehagen er ikke lenger like fine, men stort sett fortsatt i bruk.

Nå kjøper jeg løk i løsvekt, men vet at mange sverger til løkstrømpene. Så selv om tipset kommer litt sent for årets krukker, kan du jo begynne å spare strømper til neste år :)

tirsdag 23. mai 2023

Små og håpefulle

 Så ble det spiring likevel, bare omtrent tre uker senere enn normalt... Som jeg nevnte, strøk alle såpottene med fordi hjemmesnekret tilleggsvanninganlegg (fint ord!) ikke funket helt som tenkt. En erfaring rikere, men også noen hundre frøplanter fattigere. 


Det positive var imidlertid at da jeg sådde på nytt, spirte det allerede etter 1-2 dager i flere av pottene! Kanskje det lå noen frø igjen fra første runde som bare drømte om litt vann, men jeg tror nok heller at disse frøene var klar over hva som hadde skjedd, og derfor skjønte at det hastet.

Hastespiring til tross, det ble ingen utplanting før 17. mai som jeg pleier, men først i kveld. Bildet er tatt kort etter spiringen, de flese er litt større i dag.

Det høres spinkel jubel fra Skyggebalkongen. De vet jo ikke at jeg straks reiser bort igjen og at de kommer til å få det litt tørt.

Men jeg er i hvertfall i gang. Det var for mørkt til å knipse, og forøvrig er det vel ikke ekstremt spennende med små grønne prikker i åpen pottejord heller. Forhåpentligvis ser det litt frodigere ut når jeg returnere :)

onsdag 26. april 2023

Ekstremt dårlig sesongstart

I fjor ble det mange innlegg her på bloggen om ting som ikke gikk så bra. Jeg tenkte seriøst at i 2023 må det gå an å fokusere på alt som er positivt. Men - foreløpig er det ikke noe å glede seg over, tvert i mot!

Da jeg returnerte fra feriehagen var jeg ganske spent på hordan frøplantene i byen hadde greid seg i nesten 3 uker uten tilsyn. Jeg vet at det er lenge, men jeg hadde for første gang rigget til et ekstra vanndepot, så for å være på den optimistiske siden, eller i det minste være optimist helt til det siste - håpet jeg faktisk på at ihvertfall noen frøplanter kunne ha greid seg nok til at det var mulig med livreddende tiltak. Men, nei... 


Undervanningsbrettet er ikke så dypt, men  det pleier å holde i et par uker. Pottene trekker lite vann før frøene har spirt, og frøplanter som har en viss størrelse har stort sett tålt et par dagers tørke på tampen. I tillegg legger jeg noe over vanningsmatten der det ikke står såpotter, for å begrense fordamping - iskrembokslokk funker utmerket til dette.

I år visste jeg at jeg kom til å bvære bortreist noe lenger enn vanlig, så jeg fylte en gammel kjele med vann og arrangerte et par tøyremser opp til undervanningsbrettet.


Resultatet taler for seg selv... Jeg ser i ettertid at jeg burde tredd stoffremsene gjennom plastslanger for å holde dem fuktige, pluss at hvis jeg hadde bygget opp kjelen på høyde med brettet så kunne stoffremsene vært myyye kortere. Nå mistenker jeg at vanntransporten kan ha gått i feil retning...?

Uansett - hva annet kan en balkongianer gjøre enn å drysse ut noen nye frø? Årets planter kommer til å være 3 uker forsinket, og sannsynligvis knøttsmå ved utplanting, men så mange andre alternativer finnes faktisk ikke.

På den positive siden varer den spennende spiringssesongen dobbelt så lenge i år :)

onsdag 19. april 2023

Ut av dvalen - tid for å så!

I år må jeg gjøre et tappert forsøk på å gjenvinne hageinteressen. Både Skyggebalkongen og bloggen fikk altfor lite oppmerksomhet i fjor, i år kan det bare bli bedre! En gjengrodd feriehage kan fortsatt være triveligere enn ingen feriehage, men Skyggebalkongen er jo ikke like heldig. Her blir det ikke blomstrende ugress selv om jeg har snudd ryggen til og trappet ned på både innsats og empati. Planterestene fra fjorårets ettårige vekster er definitivt ikke noe å satse på for kommende sesong.

Så - da er det ett av to: Spandere et stramt budsjett på kjøp av ferdige planter, eller å så etter beste evne.


Valget er som vanlig ganske enkelt. Jeg synes j det å dyrke fram plantene ofte er vel så spennende som resultatet. Man tenger heller ingen indre planteglød for å fylle noen små potter med jord, så noen frø, og deretter følge opp med å spandere litt omsorg i form av vann og lys. Den største utfordringen er at jeg sådde i byen før min årlige påsketur til feriehagen. Det betyr at en timer sørger for lys, men det er vanskeligere å kontrollere vanningen. Tidligere år har det gått greit å overlate dette til skjebnen og undervanningsbrettet, men i år ble det i overkant spennende fordi jeg er bortreist en ekstra uke og har derfor rigget til et ekstradepot med vann - som jeg ikke vet om vil virke.

Frøene er en blanding a nyinnkjøpte enkle sommerblomster og litt fra frølageret. Altså ingen sjeldne dronninger. Målet er egentlig heller ikke så mange planter, men gjerne et lite overskudd som kan bli krukkebeplantning i feriehagen. For der har jeg ikke sådd noenting i år.

Akkurat nå er jeg spent på returen til Skyggebalkongen. Jeg aner ikke hvordan petunia, solsikker og ringblomster og mye mer har greid seg...