Moderate gleder på Skyggebalkongen

Joda, det er trivelig med litt grønt, med egenproduserte planter og til og med litt blomstring. Men årets sesong er ikke veldig spennende her på Skyggebalkongen, og dermed er det heller ikke så mye å blogge om.

Litt tilfeldig ble årets Petunia blå. En helt enkel og vanlig sort, som jeg egentlig ikke hadde så store forventninger til. Den vokste og ble ganske høy, og så dro jeg til feriehagen og Petuniaen la seg ned, og da jeg var tilbake og tenkte at jeg kunne redde den noe henslengte posituren, ble den fin og frodig men uten å vise noen interesse for å bli rakrygget igjen. Har man først fått sansen for et henslengt slaraffenliv, er veien tilbake tydeligvis altfor lang.

Fargen overrasket meg positivt - den ser litt kjedelig ut på bilder, men lyser fint i sommerkvelden. Det er faktisk flere sesonger siden balkongen  var såpass fargerik.

Dessverre er Petunia lusemagnet, særlig på en overbygd balkong hvor naturkrefter som regnskyll og vindkast ikke slipper ordentlig til. Det betyr gode kår for lusa. Jeg vanner ofte for at plantene ihvertfall skal kune yppe et snev av motstand. Men nå er det hetebølge og jeg drar til feriehagen, så når jeg returnerer til balkonglivet er nok uansett sesongen forbi.

For første gang har jeg hatt Tagetes på balkongen, og den lyser opp ganske så fint. Dessverre tåler den ikke så godt tørke, og det ser ut som om blomstringen allerde er ferdig for i år (bildet er ikke tatt i dag).

Tror uansett jeg skal så noen Tagetes igjen til neste år.

Den sart rosa nedenfor tror jeg må være Atlasblomst, også kalt Sommerazalea. Den gjorde ikke så mye av seg, jeg tror faktisk at dette er den eneste blomsten...

August er egentlig en litt fin tid, for nå er det liksom ikke så mye mer man kan gjøre for årets beplantning enn å stulle og stelle litt. I feriehagen blir det riktignok mye sjauing - det bidrar neppe til årets blomstring, men legger forhåpentligvis grunnlaget for mindre luking og lykkelige planter til neste år. 

Håper du er fornøyd med sesongen der du er - det er jo ennå mange fine uker igjen - heldigvis!

Tips til Stusselig Balkongkasse

Hvis du strever med å få til en litt stusselig balkongkasse, kan jeg dessverre ikke bidra med helt konkrete tips. Men kanskje jeg ihvertfall kan inspirere litt med dette bildet av årets beplantning i en balkongkasse i feriehagen. Den fikk omtrent samme håndtering som tidligere år, men av ukjent grunn ser det ut til at alle plantene sluttet å vokse like etter utplanting. Bildet er tatt sånn omtrent 4-5 uker senere, medio juli.

Passe høyt henger de, og sure er de...

Nøyaktig hva som hindret en bugnende kasse akkurat i år vtes ikke. Jeg innrømmer at det ble igjen noe gammel jord i bunn, men det er tilført gjødsel og ny jord, og siden det er en selvvanningskasse vaskes ikke næringen ut av jorden etter et par regnskyll, sånn som kan skje med krukkene. Verken Blomkarse eller Petunia pleier å være spesielt kravstore og jorden er dessuten passe fuktig.

En blå petuniablomst lyser opp "i det fjerne", og det er også knopper på blomkarsen.  De andre tustene husker jeg ikke hva er, så hvis jeg skrur optimistmoduset opp noen hakk kan det sikkert bli storartet en gang i september... Hvis du med viten og vilje ønsker et resultat som på bildet, kan jeg tenke meg at du kommer et godt stykke ved å vanne altfor mye og hver dag.

Det gjelder å nyte både smått og stort (ellers blir det visst ikke så mye å glede seg over, haha).

Nyt helgen!

Tidlige gjester på Skyggebalkongen

Kan ikke huske at lusa har ankommet balkongen så tidlig som i år! Bildene er fra ca 15. juni, og jeg som pleier å si at  hvis jeg bare får juni og juli for meg selv, så kan jeg dele plantene med lusa resten av sesongen.

Petunia er og blir en lusemagnet, så det er vel ikke lov å være overrasket heller. Men litt kjedelig er det jo å se at den første blomsten skal åpne seg, men så å oppdage at den er invadert av snyltere. Ikke så mye hyggeligere er det å klippe av hele sngelen heller, men jeg tror det var lurt... Grønnsåpeblandinger med en melkeskvett eller to får andre holde på med :)

Så forresten at noen av  bladene virket litt snåle også, kanskje er det mer i vente... 

Var så heldig å få en  flott blodbegerfrøplante, og den blir nok flott etter hvert, men i år vokser selv blodbeger tregere enn vanlig. Mulig jeg har gitt røttene for tøff konkurranse med å plante flere sorter i samme krukke. Kjenner jeg den rett så skyter den vel plutselig fart - og ennå er det tross alt bare juni.

Ikke tidenes mest spennende sesong her på balkongen, men det er fremdeles håp og vel så det :).

God juli!

Sensommer på balkongen

 Ja, det er allerede medio september, og man må vel være rimelig generøs for å kalle september for sensommer. Men, august eksisterer ikke på bloggen i år, så utover høsten blir det derfor noen tilbakeblikk. Og det har vel aldri noen tatt skade av...

Håper du har hatt en flott sesong og at det ennå er litt å glede seg over!

Årets balkongsesong er ikke over ennå. Det meste er riktignok litt slitent, og jeg har foreløpig ikke tenkt å gjøre så mye med akkurat det. Det kunne kanskje vært lurt å erstatte noen av de tomme krukkene med en og annen stueplante, men sensommeren bød på lus, og det er ikke om å gjøre å spre dem på inneplantene.

Uansett, det er fortsatt litt blomstring, selv om det ikke ser sånn ut på bildet over. Trauet til høyre er fylt med hvit Petunia. Den jeg ikke husker navnet på har både hvite og rosa blomster. Og på veggen blomstrer blodbeger + gjøglere i gult og rødt.

Gjøgleren i veggampelen får jeg fortelle mer om senere. Den er ganske fin nå, men har hatt en turbulent sesong både her på Skyggebalkongen og i feriehagen.

Jeg er ikke overbevist om at årets Petunia får fylle balkongtrauet neste år. Og det har ingen sammenheng med at den ble vert for lus i august. Hvitt ble rett og slett litt kjedelig, men ikke minst fungerte den skitten-rosa-gule petuniaen jeg har hatt i mange år mye bedre sånn over balkongkanten, siden den la seg mer ned og ikke var fullt så standhaftig som årets.

Mer fra skyggen snart!

Årets balkongsesong

Jeg skal ikke skryte på meg noe som helst. Jeg skal heller ikke skylde på at Korona førte til frøsåing 4 uker etter skjema, eller at balkongen måtte greise seg selv i to uker uten vanning mens det var 30 grader i alle fall den første uken. Ikke bare enkelt i år, altså, men so what?

Gleden over å ha en bitteliten grønn oase er jo fortsatt der, selv om det er få andre farger enn grønn. At enkelt krukker allerede har "surnet" og burde vært byttet ut med en stueplante eller to, er heller ikke et stort problem. Noen knopper er på gang, og i år sådde jeg bare nye sorter så det blir i alle fall kjekt å finne ut om noe bør gjentas til neste år.

Petunia trives veldig greit på Skyggebalkongen, og i år skulle jeg liksom være litt drustig og velge en annen sort enn den jeg har hatt i mange år. Hvorfor jeg valgte en nokså pregløs lysegul variant husker jeg ikke. Noterer at det kan være greit med litt sprekere farger på den eneste sorten som garantert kommer i blomst...

Fin ny uke, der du er! :)

Klissete balkongrydding

I hele sommer har jeg forsøkt å rense Petuniaene regelmessig. Blomster visner hver dag, og det er fint å fjerne dem rent visuelt, men også viktig for at ikke planten skal sette frø og avslutte blomstringen.

Plantene er så store at det er nærmest umulig å fjerne alle, men jeg merker stor forskjell selv om jeg bare fjerner halvparten. Plantene kvitterer raskt med å sette mange nye knopper. Ennå er det full fart i disse plantene, og jeg regner med at de blomstrer fint i alle fall et stykke inn i oktober.

Det er hyggelig å pusle litt på balkongen, men disse plasntene er rimelig klisne å jobbe med. Visne blomster limer seg lett til plantedeler i nærheten, og fingrene mine blir bra klissete av å rydde opp. Forstår ikke helt hvorfor Petunia har denne egenskapen, det må jo nesten ha en hensikt som hjelper planten med noe? Men hva? Evolusjonen sørger jo gjerne for at de nyttigste egenskapene blir med videre.

Imens jeg grubler, får jeg klisse videre. En liten håndfull hver dag med saks er det enkleste.

God helg!

Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.

Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.

Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.

Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.

Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.

Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.

Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.

Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...

Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.

Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!

Fugler på bybalkongen

Byens fjærkledde løse fugler er nysgjerrige vesener som ikke spør om lov før de svinger innom en balkong. Grønne vekster, åpen jord, eller kanskje noe pynt som skinner er nok til å lokke dem inn.

De siste ukene har jeg følt meg så heldig med en syngende svarttrost med stamsted like utenfor hjemmekontorvinduet mitt. Verdens vakreste sang, helt magisk å høre på. Men det falt meg ikke inn at fuglen også kunne ta turen innom Skyggebalkongen.

Nå vet jeg jo ikke om det er svarttrosten som sparket ut en mengde jord fra en av pottene på balkongbordet. Det finnes naturligvis rimelig menneskevante skjærer og byduer i området, og sikker en mengde andre arter også. Og når sant skal sies er det sjelden at de besøker meg. Kanskje finner jeg jord på balkonggulvet en eller to ganger i løpet av sesongen, og da kan man nok ikke klage.

Potter med åpen jord er nok mest interessant for de bevingede. Enten de leter etter mat i jorden, eller bruker tørr jord til å pusse fjærdrakten. De har sikkert en lang liste med gangbare unnskyldninger.

I mitt tilfelle var det krukken med Dahlia som fristet. Selv om det er litt grønt, dekker det ikke jorden ennå. De øvrige krukkene er stort sett dekket med planter.

Så, jeg fant noen pyntestein jeg hadde liggendde, og dekket jorden. Det holder kanskje litt på fuktigheten også, så kanskje jeg bør bruke disse fast, uavhengig av fuglebesøk?

Sommerazaleaen over tørket nesten ihjel sist jeg var i feriehagen. Det er ingenting grønt over selve potten, men i enden av nokså lange hengende stengler. Det kommer nye skudd på stengelen, så kanskje blir det grønnere etter hvert, men enn så lenge gjør det seg med litt stein her også.

Så gjenstår det å se om pyntesteinene er så glatte og skinnende at de tiltrekker enda flere og større fugler...

Fin juli-uke! :)

Full sommer i skyggen

Selv om utvalget er begrenset, er det en helt ok sesong her på Skyggebalkongen. De fleste plantene har kommet seg igjen etter at jeg returnerte fra feriehagen sist, og selv om blomstringen blir heller beskjeden, er det ihvertfall hyggelig å rusle ut på balkongen for å vanne eller inspisere frodig planter.

Mest grønt, og det er heller ikke godt å si om knoppene rekker å åpne seg før min neste tur til feriehagen. I dette varme sommerværet må man vel bare godta at enkelte planter blir slitne lenge før sommeren tar slutt.

Prydtobakken er på topp nå og denne sorten ble heldigvis ikke like stor som ved tidligere forsøk. Vanvittig voksekraft i prydtobakken, og foreløpig ingen skadedyr så bladene bidrar sterkt til frodigheten. Blomstene er passe rosa, og hvite nok til at de synes mot den mørke teglsteinsveggen i skyggen. Jeg har generelt bommet litt på blomsterstørrrelser og fargevalg i år. Det går nemlig mest i duse farger og små blomster, som nok er bedre egnet for nærsynthaging. Godt at det ikke er store avstander på Skyggebalkongen...

Zinnia er kommet i blomst, og etter en med limegrønne blomster, passer det fint med en litt mer knall. Jeg sådde en relativt dus fargeblanding, så det er spennende med hver nye plante som kommer i blomst.

Petuniaene holder koken, de virker litt annerledes enn tidligere år, litt mer rosa enn tiltenkt, og jeg synes blomstene er litt større. Men de er ihvertfall friske og fine, og foreløpig er det ikke kommet lus. Jeg regner nesten med besøk, men hvis det kan vente til august er det jo fantastisk.

Denne knoppen tilhører Duftklinten (Amberboa moschata), en plante jeg aldri har dyrket, og som jeg vel heller ikke kommer til å gjenta. Men uansett er det spennende å sjekke den første blomsten, det går litt tregt så kanskje jeg rekker noen dager i feriehagen før denne åpenbarer seg.

Plutselig ble det juli, og det kjennes som om sommeren har vart i mange måneder allerede, og at resten av sesongen er en ren bonus. O' lykke!

Status etter to ukers hete uten vanning

Sommeren har inntatt landet og mange hager står nå frodige med blomstring litt foran skjema, til tross for langvarig tørke. Skyggebalkongen er et unntak, og denne bloggen er sannsynligvis det eneste stedet du i disse dager blir servert visne planterester.

Etter to uker i feriehagen var forventningene godt under pari da jeg returnerte til bybalkongen. Med uvanlig varmt sommervær og null nedbør, og ingen vannehjelp, hadde jeg god grunn til å frykte det verste. Normalt er det null problem å forlate balkongen uten vanning så tidlig i sesongen. Mai er vanligvis småkjølig her i skyggen, og de små plantene trenger lite vann i starten. En regnskur når  ikke krukkene på den overbygde balkongen, men de som står ytterst kan nok glede seg over noen skvetter fra rekkverket, ihvertfall hvis det styrtregner og det er litt vind fra nord-øst.

Til min store overraskelse stod det faktisk bra til liv! Jorden var naturligvis knusktørr, men i de fleste krukkene så det helt greit ut! Litt rart at de nærmest rekkverket hadde greid seg dårligst, men det skyldes sannsynligvis at de får mest trekk og sol, og tørker opp raskest.

En krukke med Zinnia var blant de uheldige. Kun to planter i krukken, og begge nær døden. Den ene er det håp for, den andre ikke.

Like ved stod en annen Zinnia og struttet som bare det! Det er rart hvor stor forskjell det kan bli mellom nære naboer.

De som hadde greid seg aller best var nok Petunia, hjemmedyrket på kjøkkenbenken i vår. De stod i full blomst, og har akkurat blitt store nok til å ligge bittelitt utover rekkverket. De har ikke tørket ut, og det beste av alt, de har ennå ikke fått verken lus eller andre skadedyr. Jeg kan ikke hindre at de får besøk i løpet av sesongen, som de pleier, men det er helt topp om de nevnte gjestene drøyer til fellesferien.

Sommerazaleaene struttet derimot ikke. De sørgelige restene kunne ikke vært slappere. Men tro det eller ei, tre dager senere har et par av disse tatt til vett og vendt tilbake til livet, dog i en noe forkommen versjon, men disse setter normalt nye skudd fra stengelen. For de fleste plantene er imidlertid alt håp ute.

Inne er det enda dårligere stilt, siden håpet jo er ute, eller hvordan var det nå igjen... Dette er de sørgelige restene av Prydtobakk som jeg hadde til overs og tenkte jeg kunne plante ut for å erstatte døde planter. Men den gang ei... Livredning har hittil ikke hatt noen effekt. Game over...

Alle bildene er tatt for 3 dager siden. Fantastisk gøy å se hva litt vanning og omtanke gjør med frodigheten på så kort tid! Det er definitivt spennende med balkong :)

Endelig kom mai, du skjønne milde

Vi er sikkert enige om at vinteren var ekstra lang i år. Men da det plutselig ble tendenser til vår, var det faktisk allerede generøst mange lystimer og nokså stabil utetemperatur. Jeg venter riktignok med å flytte ut på Skyggebalkongen til rundt 17. mai, men de siste ukene har i alle fall vært preget av optimisme. Jeg fikk til og med kjøpt inn 40 L jord som nå troner på kjøkkengulvet. Det blir fort dyrt med de småposene fra matbutikken, pluss at kvaliteten jo er litt hipp som happ. Nå er det kanskje ikke så nøye med næringsrik jord til prikleplantene, det er jo ikke så lenge til de plantes ut i krukker og kar. Da blander jeg inn litt mer næring.

Enn så lenge er det vårstemning innendørs. Som vanlig står såpotter og prikleplanter om hverandre på undervanningsbrett under overskapene på kjøkken. Lysstoffrør er den beste lyskilden jeg kan tilby de små håpefulle, og stort sett fungerer dette ganske greit. Brettet står oppå melbokser eller norgesglass - i starten så høyt som mulig, og så senkes brettet etter hvert som plantene får litt høyde.

Også i år voker enkelte sorter raskere enn andre. Duftklinten (Amberboa) skal visstnok bli 70 cm høy, og er vel ingen typisk balkongplante, men kanskje kan den bli det? Når jeg har mange planter av samme sort, pleier jeg å flytte noen til vinduskarmene, mens noen får bli igjen under lysstoffrør. Kanskje blir det for lite lys i vinduskarmene, men de skal jo uansett venne seg til et liv i skyggen, og da er det vel ikke så dumt at noen får herde seg litt.

Petunia og Prydtobakk (Nicotiana) er ikke så nøye på lys, prikleplantene på bildet over skal nok ha det greit til de kommer ut.

Blodbegerstiklingene (Rhodochiton), som ble med fra feriehagen, har rotet seg og er i fin vekst. Om 2-3 uker bør de være store nok til å bli plantet ut. Blodbeger er ingen pingle, og tåler lave nattetemperaturer helt greit. I feriehagen opplevde jeg faktisk at en Blodbeger overvintret i et bed.

I kveld skal jeg prikle Zinnia og Atlasblomst (Sommerazalea, Godetia), og en sort til. Det blir nok trangt om plassen, men jeg får finne en løsning som alle involverte kan leve med...

Ønsker deg en flott mai!

Endelig litt frøshopping

Det er flere år siden jeg kjøpte noen nevneverdig mengde frø. Litt slunken hageinteresse har ført til mer fornuftige frøvaner, for å si det sånn. Her på Skyggebalkongen har det gått mest i få (men utvalgte) dette-kan-da-ikke-gå-bra-prosjekter, og i feriehagen har jeg for det meste høstet frø av gjengangerne. Ja, og så sådde jeg visst alt jeg hadde igjen av det flere år gamle frølageret for et par år siden - det er jo en umulig tanke å kaste en eneste frøpose uten først å se om det kanskje spirer. Det gjorde det i hovedsak ikke.

Nå har jeg endelig strammet meg opp og tatt turen innom Impecta. Jeg skulle vel egentlig bare ha to sorter, men du vet hvordan det er - øyet får aldri nok og fingrene trommer ivrig på venstre museknapp mens kursoren tilfeldigvis er akkurat over bestill-knappen. Jeg kunne ikke kjøpe alle de jeg ville ha, så mange måtte lukes ut og fikk istedet favorittstatus. Så kan jeg komme tilbake til problemstillingen til neste år.

Atlasblomst 'Whitney' og favoritt-Petunia.

De to jeg skulle ha er en nydelig Atlasblomst/Sommerazalia som heter 'Whitney'. Jeg har hatt den i mange år, og frøene er rimelig sortsekte, men år om annet glemmer jeg å høste frø, eller som i fjor - det ble så få planter og så vått at det heller ikke ble noen anledning til å høste. Denne vokser veldig rett opp, veldig ulikt andre Atlasblomster som er litt mer halvbuskete som lyng. 'Whitney' danser i vinden og reiser seg alltid igjen uansett hvor heftig den dansen ble.

Den til høyre er en Petunia-sort som jeg har hatt her på Skyggebalkongen tidligere. Den er dessverre ikke sortsekte, så selv om den setter spiredyktige frø, blir det nokså kjedelige blomster etter ett år eller to. Jeg foretrekker originalen med sine skittenrosa og -gule nyanser, samtidig som det er litt fargevariasjon fra plante til plante.

Det ble totalt 9 sorter. Får komme tilbake til såplanene etter hvert som jeg får sjekket hva jeg egentlig har kjøpt. Glemte jo å sjekke høyde og solforhold for de fleste, men stort sett er ikke sommerblomster spesielt kravstore - de blir bare litt mindre prangende hvis de ikke får det som de vil.

Fin såmåned! For du er vel godt i gang?

Den måtte jo bli gul

Siste ukes sommervarme har fått fart i mange planter. Jeg leser med blanke øyne om at det vokser så det knaker i hagene rundt om, mens her på Skyggebalkongen - vel, plantene har strammet seg godt opp og noen av petuniaene har vokst godt, men det meste er ennå smått.

Jeg ser at andre bolkongianere deadheader sine sommerblomster, og snart er det min tur! En petunia er nemlig snart klar med årets aller første blomst her på balkongen. Nå er vel ikke deadheading det aller første jeg skl tenke på når den omsider åpner seg...

Frøene kommer fra planter som en gang var rosa/hvite/røde med gule nyanser og hvite frynser (!). Så da er det vel lov å være bittelitt skuffet over at den aller første blomsten ser ut til å bli gul. Eller kommer fargen først senere? Jeg husker ikke, det er så lenge siden i fjor. Jeg liker gult, men skittengule petuniablomster popper ikke akkurat fram fra det gulgrønne bladverket.

Men velkommen skal den selvfølgelig være - det blir uansett stor stas her i skyggen!

Det er nok mange uker til blodbegerplantene starter blomstringen sin. Foreløpig har jeg et svare strev med å få de korte stenglene til å forstå at de skal vokse oppover! Dette er egentlig en litt rar plante som ikke nødvendigvis strekker seg etter lyset - det er faktisk vanligere at stenglene vandrer inn mot den aller mørkeste kroken av balkongen. De er ennå for korte til at jeg kan feste dem til espalieet uten å risikere å skade planten, så jeg får vel bare gi dem litt mer tid.

Og tid har vi heldigvis nok av - sommeren er jo bare såvidt i gang!

God helg!

Skyggebalkongen etter fire tørre uker

Jeg er tilbake på balkongen, og sjelden har jeg vært så spent idet jeg låste meg inn. Denne gangen var jeg borte i hele fire uker, vel vitende om at det gikk med et nødskrik etter turen på tre uker i fjor.

Det må ha regnet litt og blåst litt fra nord, for sånn så det ut:

Et oversiktsbilde som ved første øyekast ikke ser så lovende ut. Men det var små-små frøplanter som ble plantet ut noen dager etter nasjonaldagen. Da var det kaldt, og det har det vel vært mer eller mindre sammenhengende så langt i juni.

De flotteste Petuniaene finns i den gamle melkekurven. Man blir jo nesten litt varm om hjerterøttene av å se så lubne, fine småplanter. Det er blomsterstengler på vei, men noe tid går det nok før det blir blomstring.

Nedenfor står en krukke med noe som nok er Dvergpoppelroser. Nokså små, men i live!

Den største skuffelsen står nok Pelargonium 'Dronning Ingrid' for! Bladene er akkurat like små som i midten av mai. Her blir det neppe blomstring i år, og jeg forstår ikke hva som er galt. Ny jord og samme stell som i fjor, men nei...

Blodbegerplantene er også i leve, men har ikke vokst nevneverdig. Kankje det hjelper at jeg nå har vist dem hvor de finner klatrestativet... Alle har jo godt av å ha noe å strekke seg etter. Legg forresten merke til sprekken mellom jorden og krukken - her var det tørt!

Det store sinktrauet på balkongbordet har også Petunia i år. Jeg hadde nesten håpet at disse ikke skulle grei seg, for da kunne jeg ha satt bort trauet, og heller brukt bordet til mat, drikke og kanskje en laptop økt. Legg merke til at det fortsatt er igjen vann i flasken! Den hadde tettet seg til, greit å være obs på at det faktisk kan skje. Det er ellers tydelig at raden med planter nærmest rekkverket (høyre) er større enn raden til venstre. Sannsynligvis har litt regn nådd inn til de på første rad, men ikke til de på andre rad. Ja, livet har aldri vært helt rettferdig...

Jeg tror faktisk at 90% av plantene har greid seg - hurra!

Ønsker deg en nydelig torsdagskveld!