tirsdag 29. mai 2018

Full sommer i feriehagen

Det er hetebølge i hele Sør-Norge i mai, og det merkes også her i feriehagen. Litt rart med en blanding av vår og full sommer. Jeg er innom for å plante ut og ellers starte sesongen, og så viser det seg altså at jeg er litt sent ute. Til tross for uker uten regn er det meste i god vekst, også ugresset. Bedene er riktig så frodige, for å si det sånn...


Jeg har med jobben min, så oppgavene i hagen må koordineres og effektiviseres, listen er lang men fordelt over flere dager. Her gjelder det å gjøre ting i rett rekkefølge og ikke etter innfallsmetoden.

For eksempel prioriterer jeg å plukke en full bøtte med avblomstret løvetann hver kveld. Mange tusen frø er allerede forhindret i å spire i hagen. Jeg gjorde dette noen ganger i fjor også, og synes jeg merker at det er færre planter i år, i noen deler av hagen er den nesten fraværende.


Å plukke fallskjermballer og ellers blomst i ulike stadier er egentlig fort gjort. Det handler ikke om å finne alle, men å redusere. Når jeg tenker på at hver blomst er potensielt 50-100 nye planter, blir jeg ganske fornøyd hvis jeg gidder å gange opp en hel bøtte! Dermed kan jeg rusle videre til noe som fanger oppmerksomheten min, selv om jeg glemmer noen, og samtidig inspisere hagen på disse rundene. De jeg dropper en dag, plukker jeg kanskje den neste dagen.

Et ganske stort bed i hagen er reservert georginer om sommeren og Narcisser om vinteren/våren. I påsken var det uvanlig kaldt her, og nå var påskeliljene avblomstret, så dette året fikk jeg ikke gleden av å se bedet i all sin gule prakt. Men naboene syntes det var flott!


Løkene formerer seg hver sesong, og det som startet med 3-4 pakninger er nå blitt til et par hundre løk. Også i år lar jeg frøhodene sitte på 4-5 stengler, for jeg har ennå ikke fått til å produsere en egen sort. Frø spirer lett, men jeg glemmer å følge opp og plutselig husker jeg ikke engang hvilken såpotte de nye løkene befinner seg i.


Litt overrasket over at klosterklokkene fremdeles blomstrer. Dette er riktignok en kultivar som blomstrer litt senere enn den vanlige Marsklosterklokke.

De grønne kassene inneholder Dahlia-knoller som skal plantes ut. Det er spirer på de fleste, men langt færre knoller enn tidligere år. Det skyldes i hovedsak at mye råtnet bort i fjor, da det regnet omtrent hele sesongen og hagen ikke orket å ta unna mer vann, selv om den ligger høyt i terrenget.


Så flott å se de ivrigste georginene som ikke orker å vente stort lenger... :)


Og løvetannen er jo ikke så verst pen den heller, sånn på et bilde. Liker den nok bedre på bilde enn i hagen...

Fin uke!

lørdag 26. mai 2018

Hoya på balkongveggen

Jeg nevnte såvidt at i år får Grønnrennen i blikkboksene på balkongveggen konkurranse. I ganske mange år har de regjert veggene ganske alene, men i år fikke jeg en ny idé.

Inne har jeg en nokså stor Hoya, en plante som tåler både tørke og skygge veldig bra. Så, i vinter satte jeg en del stiklinger...


En mengde stiklinger i en potte, jeg burde satt en pose over den første uken, men det be fin roting også uten. Lekende lett, tror knapt jeg har hatt like godt tilslag på stiklinger før. Til høyre på bildet over sees blodbegerstiklingene, de er også rimelig lette å få til.

Tanken er altså å ha Hoya i bokser og potter på balkongveggen. De blir neppe veldig frodige i løpet av sesongen, men det er helt greit om de bare lager én lang stengel. Og til høsten kan de lett klippes tilbake sånn at de ikke blir uhåndterbare - de må jo overvintres inne, og da forgrener de seg kanskje desto mer til neste år. Hvis de vokser bra første sesong, kan det være like greit å ta nye stiklinger hvert år.


Blomstring er ikke så viktig, tror bladverket kan bli dekorativt mot den røde teglstenen uansett.

To be continued, som det heter på fint :)

tirsdag 22. mai 2018

Klar, ferdig, voks!

Nå er det meste på plass her på Skyggebalkongen. Krukker er fylt med god jord og håpefulle grønninger, og så er det bare for meg å vente på at det skal vokse i vei!

For sånn i starten når alt er nyplantet, virker det som om plantene trenger ukesvis på å etablere seg. Nå er jo også utelivet helt upløyd mark for de fleste, så de må få lov til å bruke noen dager på å ta alt det nye innover seg. Med det flotte været vi har nå i mai blir det nok snart full fres på balkongen.


Og hva har jeg så plantet ut? Hm, jeg er ganske dårlig på planlegging, og mens jeg plantet slo det meg at det blir svært lite farger. Jeg savner allerede Blomkarse, Solsikker og tivoli-Petunia! I år går det imidlertid i Prydtobakk (Nicotiana), Zinnia, Duftklinte (vet jeg kommer til å angre på denne), Sommerazalea, noen sitt blå øye (husker ikke navnet i farten), og noen til. De fleste Blodbegerstiklingene ser ut til å ha rotet seg fint, og jeg har også satt ut noen Pelargonium-stiklinger som jeg ikke husker blomsterfargen på. Det står i tillegg litt på balkongbordet pluss at det henger flere planter på veggene. Grønnrennen er jo en gjenganger, men får i år uventet konkurranse, som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg.


Det artigste er kanskje å se hvordan plantene utvikler seg i løpet av sesongen, blomstring eller ei. Ikke minst er det spennende p se hvem som orker noen uker på selvstyr de gangene jeg rømmer til feriehagen. Her i skyggen kreves det ikke like mye vanning som på en sydvendt balkong, og selv om flere av krukkene er lovlig små, har de fleste som oftest greid seg i et par uker uten vanning.


Hakeliljen (til høyre) er grønnere og frodigere enn på flere år, sikkert fordi jeg for en gangs skyld har vannet den rikelig og ofte etter at den ble tatt opp fra boden. I fjor hadde den knapt blader selv om den stod på balkongen. Jeg har hatt løken i 4-5 år, men den blomstret bare det første året, og da stod den inne i vinduskarmen. Underet skjedde selvfølgelig mens jeg var bortreist - kanskje jeg er heldigere i år?

Nyt dagen!

tirsdag 15. mai 2018

Nå er det amaryllis-fest!

Amaryllis viste seg å være en fin plante å følge sånn dag for dag - for ikke å si «blomstring - minutt for minutt». Jeg ventet i spenning og knipset et bilde av åpenbaringen hver dag fram til blomstring.


Skikkelig flotte tegninger i knoppen, jeg var jo litt spent på hvor sterk farge de rløde stripene skulle få når løken egentlig har gått for lut og kaldt vann i mange år...


Elegant som bare det! De to blomstene åpnet seg nesten samtidig, selv om den ene knoppen var større sånn i starten...


Jeg var litt utålmodig, det blir aldri noe godt bilde når jeg prøver å snikfotografere inni en blomst som ikke har åpnet seg... hm...

Men så...


Mye finere og større blomster enn jeg hadde håpet på! :)  En fin ting med denne sorten er dessuten at stengelen ikke er så høy, og selv om potten er liten er det ingen risiko for velting.


Og etterpå ... jo, jeg tok litt av, leste om pollinering av Amaryllis på nettet, og prøvde meg litt fram. Griffen har forandret seg litt hver dag, og nå svinger den seg sakte oppover i en krøll, betyr det at jobben er gjort? Det er visst artig å krysspolinere Amaryllis for å få nye sorter. Jeg fikk bare ta del i litt av den gleden, siden jeg bare har denne ene planten. Men hvis det blir frø vil det visst kunne være litt forskjell på blomstene likevel. Men én ting om gangen, først må det bli frø...

Med rødt, hvitt og - grønt ønskes en god 17. mai!

tirsdag 8. mai 2018

Balkongsesongåpning og innendørs sensasjon

Det har vært god temperatur og mye sol, og selv om det bare er morgensolen som treffer Skyggebalkongen, kjennes det som om det allerede er mange måneder siden vinteren slapp taket. For nå er det sesong både ute og inne!

Ikke noe grønt på balkongen helt ennå, men uten risiko for nattefrost er det jo bare å kjøre på.


Som vanlig er første trinn å feie og vaske. Det samler seg mye møkk på en bybalkong i løpet av vinteren. I tillegg har jeg så smått begynt å male bord og stol, som jeg var dum nok å la stå ute i vinter. Mulig det ville trengt et strøk uansett, og nå blir det i alle fall sånn. Det hindrer meg ikke i å plante noen av krukkene som skal stå på voksduken i år. Jeg har mer enn nok frøplanter å ta av, så jeg trenger en litt mer konkret plan før jeg går i gang. Men kjenner jeg meg rett starter jeg nok å plante uten å sjekke planen, og plutselig er det bitt en helt annen løsning enn jeg hadde tenkt :)

Men det finnes gleder innendørs også, selv om jeg ikke har så mange stueplanter.


Denne amaryllisen har satt knopp, og det er egentlig litt sensasjon fordi jeg har tatt vare på løken i et par tiår, uten å få den til å blomstre! Så 2018 blir et merkeår. Planten stammer fra barndomshjemmet, den er nesten hvit med tynne røde linjer, hvis alt går etter planen. Løken har aldri blitt spesielt stor, og den er det ikke nå heller, så jeg har nok dyrket den helt feil. Nå lurer jeg jo litt på om den bruker de aller siste kreftene sine på å blomstre (og i teorien sette frø), før løken takker for seg? Time will tell...

Nyt det flotte vårværet der du er!

tirsdag 1. mai 2018

Endelig kom mai, du skjønne milde

Vi er sikkert enige om at vinteren var ekstra lang i år. Men da det plutselig ble tendenser til vår, var det faktisk allerede generøst mange lystimer og nokså stabil utetemperatur. Jeg venter riktignok med å flytte ut på Skyggebalkongen til rundt 17. mai, men de siste ukene har i alle fall vært preget av optimisme. Jeg fikk til og med kjøpt inn 40 L jord som nå troner på kjøkkengulvet. Det blir fort dyrt med de småposene fra matbutikken, pluss at kvaliteten jo er litt hipp som happ. Nå er det kanskje ikke så nøye med næringsrik jord til prikleplantene, det er jo ikke så lenge til de plantes ut i krukker og kar. Da blander jeg inn litt mer næring.


Enn så lenge er det vårstemning innendørs. Som vanlig står såpotter og prikleplanter om hverandre på undervanningsbrett under overskapene på kjøkken. Lysstoffrør er den beste lyskilden jeg kan tilby de små håpefulle, og stort sett fungerer dette ganske greit. Brettet står oppå melbokser eller norgesglass - i starten så høyt som mulig, og så senkes brettet etter hvert som plantene får litt høyde.


Også i år voker enkelte sorter raskere enn andre. Duftklinten (Amberboa) skal visstnok bli 70 cm høy, og er vel ingen typisk balkongplante, men kanskje kan den bli det? Når jeg har mange planter av samme sort, pleier jeg å flytte noen til vinduskarmene, mens noen får bli igjen under lysstoffrør. Kanskje blir det for lite lys i vinduskarmene, men de skal jo uansett venne seg til et liv i skyggen, og da er det vel ikke så dumt at noen får herde seg litt.


Petunia og Prydtobakk (Nicotiana) er ikke så nøye på lys, prikleplantene på bildet over skal nok ha det greit til de kommer ut.

Blodbegerstiklingene (Rhodochiton), som ble med fra feriehagen, har rotet seg og er i fin vekst. Om 2-3 uker bør de være store nok til å bli plantet ut. Blodbeger er ingen pingle, og tåler lave nattetemperaturer helt greit. I feriehagen opplevde jeg faktisk at en Blodbeger overvintret i et bed.

I kveld skal jeg prikle Zinnia og Atlasblomst (Sommerazalea, Godetia), og en sort til. Det blir nok trangt om plassen, men jeg får finne en løsning som alle involverte kan leve med...

Ønsker deg en flott mai!