Grønt og gult

I disse dager er vel de fleste mest opptatt av rødt, sølv og glitter og sånn, men jeg deler nå likevel fra en årstid som definitivt er forbi. Høsten kom og gikk, og det gyldne løvet utenfor vinduet varte vel bare i noen få dager. Syntes kontrasten til det grønne på min side av glasset var litt artig.

Pelargoniumene har hatt et jubelår til tross for et liv i skyggen. De har vokst mer enn tidligere år, regner med at det skyldes at de for en gangs skyld har fått litt gjødsel gjennom hele sesongen. Det pleier jeg nemlig ikke å være så flink til. De fleste plantene ble dermed nesten dobbelt så høye som de pleier!

Hadde jeg hatt den minste mistanke om dette tidlig i sesongen, kan det nok tenkes at de hadde fått litt større potter å boltre seg i. Noen av plantene er årets avleggere, og de står fortsatt i samme potte som stiklingen ble satt i. Alle har blomstret, men med mer jord ville det sannsynoigvis også blitt mer vekst i bredden og dermed flere blomster. Satser på det neste år!

Nå er sesongen over og vinduskarmene må ryddes for litt juleplanter og pynt. Jeg blir nødt til å beskjære pelargoniumene ganske kraftig, men det tåler de jo. Har ikke noe kjølig overvintringssted her i byen, så da fungerer det best om de får beholde noe grønt. Også overvintring fungerer nok i litt større potter, men det får stå sin prøve. Det er uansett ikke snakk om uerstattelige sorter, de kan erstattes med stiklinger fra feriehuset.

Om noen uker skal jeg så de frøene jeg høstet i sommer etter å ha krysspollinert Pelargoniumer med ulik farge. Ser jo at det er kommet frø også på planter hvor jeg *ikke* hjalp til, så jeg kan jo ikke være sikker på at de frøene jeg har spart på faktisk er krysninger eller bare tilfeldige frø. Det finner jeg ikke ut av før til sommeren - hvis det blir spiring...

God advent!

Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.

Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.

Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.

Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.

Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.

Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.

Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.

Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.

Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...

Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.

Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!

Klar, ferdig, voks!

Nå er det meste på plass her på Skyggebalkongen. Krukker er fylt med god jord og håpefulle grønninger, og så er det bare for meg å vente på at det skal vokse i vei!

For sånn i starten når alt er nyplantet, virker det som om plantene trenger ukesvis på å etablere seg. Nå er jo også utelivet helt upløyd mark for de fleste, så de må få lov til å bruke noen dager på å ta alt det nye innover seg. Med det flotte været vi har nå i mai blir det nok snart full fres på balkongen.

Og hva har jeg så plantet ut? Hm, jeg er ganske dårlig på planlegging, og mens jeg plantet slo det meg at det blir svært lite farger. Jeg savner allerede Blomkarse, Solsikker og tivoli-Petunia! I år går det imidlertid i Prydtobakk (Nicotiana), Zinnia, Duftklinte (vet jeg kommer til å angre på denne), Sommerazalea, noen sitt blå øye (husker ikke navnet i farten), og noen til. De fleste Blodbegerstiklingene ser ut til å ha rotet seg fint, og jeg har også satt ut noen Pelargonium-stiklinger som jeg ikke husker blomsterfargen på. Det står i tillegg litt på balkongbordet pluss at det henger flere planter på veggene. Grønnrennen er jo en gjenganger, men får i år uventet konkurranse, som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg.

Det artigste er kanskje å se hvordan plantene utvikler seg i løpet av sesongen, blomstring eller ei. Ikke minst er det spennende p se hvem som orker noen uker på selvstyr de gangene jeg rømmer til feriehagen. Her i skyggen kreves det ikke like mye vanning som på en sydvendt balkong, og selv om flere av krukkene er lovlig små, har de fleste som oftest greid seg i et par uker uten vanning.

Hakeliljen (til høyre) er grønnere og frodigere enn på flere år, sikkert fordi jeg for en gangs skyld har vannet den rikelig og ofte etter at den ble tatt opp fra boden. I fjor hadde den knapt blader selv om den stod på balkongen. Jeg har hatt løken i 4-5 år, men den blomstret bare det første året, og da stod den inne i vinduskarmen. Underet skjedde selvfølgelig mens jeg var bortreist - kanskje jeg er heldigere i år?

Nyt dagen!

Enda en liten glede

Når balkongsesongen ble av den tamme sorten, og feriehagen dessuten regnet bort, er det greit å ha noen trøsteplanter inne i vinduskarmen. Utvalget er nokså kjedelig, og ikke større enn at jeg husker å vanne alle i løpet av sommeren. Og for noen dager oppdaget jeg en hyggelig overraskelse!

Midt i vinduet troner en diger Porselensblomst (Hoya). Den fikk jeg i gave for snart fire år siden, og den har vokst seg enda frodigere og større enn den var. Og nå har den altså satt sine første blomsterknopper! Jeg hadde egentlig gitt opp å vente på blomstring, men nå blir det jo litt spennende å få se og lukte blomstene for første gang. Det finnes mange ulike sorter Hoya, og jeg antar at dette er en vanlig sort med hvite blomster, men kan jo ikke være helt sikker...

Hoya er kjent for å overleve det meste, den trenger omrent ikke stell i det hele tatt for å holde seg grønn og fin - kanskje jeg plukker ti-tolv gule blader per år. Det største problemet er egentlig å holde tilveksten i sjakk, de nye kvistene må få en viss lengde før de lar seg vikle inn i resten av planten. Jeg funderer på om jeg skal lage et par nye planter som kan testes på Skyggebalkongen neste sesong - den takler i allefall skygge veldig bra.

Også Pelargonium er en god balkongplante, men i år ble de få jeg har stående inne. Så vidt jeg husker er de resultatet av avklipp fra feriehagen, hvor jeg har mange og hvor innetemperaturen om vinteren er perfekt for disse plantene.

Fin søndag ønskes!

Gledelig jul med Pelargonium

Jeg er tilbake i feriehagen for å feire jul! Det vil si, julen blir nok innendørs i år. Det regner og blåser, og nå er det visst også meldt torden. Jeg har ennå ikke inspisert hagen, men skal nok få til en runde en av dagene. Småkakene er bakt, stuen er pyntet så langt jeg tillater meg når jeg jo skal stoppe i bare en kort uke. Pynten skal tross alt ryddes vekk mens det ennå er romjul.

En Pelargonium-blomst i hver vase gir julestemning på kjøkkenbenken.

Ikke har jeg investert i så mange typiske juleplanter heller. Røde tulipaner må jeg ha til jul uansett hvor jeg feirer. I byen blir det gjerne også noen svibler, en julestjerne og kanskje en juleglede, men ikke i år. Her i feriehuset ventet nemlig en knallrød blomstrende Pelargonium. Da trenger jeg egentlig ikke så mange flere planter.

Har du tenkt å holde liv i juleplantene dine lenge? På plantesentralen,no finner du en samling artikler om stell av juleplantene (eller se nederst på hovedsiden), som jeg skrev for noen år siden. Men plantestell blir jo ikke utdatert med det første, så kansskje finner du fortsatt noen gode tips der...

Om det er juleplanter, forberedelser, stillhet, fest eller andre gode øyeblikk som gir deg den gode julefølelsen; jeg ønsker deg en gledelig jul!

Høst på Skyggebalkongen

Det ble stille her, faktisk ikke et eneste blogginnlegg i september. Jeg har vært opptatt andre steder enn på balkongen, sånn er det bare noen ganger. Men uansett, balkongåret 2016 har ikke akkurat utmerket seg på noen positiv måte. Alt av blomstrende prosjekter forsvant rett og slett i juli.

Men en slags statusoppdatering kan jo være grei uansett? Det finnes ennå noe grønt her ute, selv om det så vidt ikke er frost om nettene.

Pelargoniumene ble reddet inn for et par kvelder siden. Plutselig innså jeg at nettene var blitt rimelig kalde, og flyttet inn de tre krukkene som skulle reddes. Fort gjort, ferdig med det! I et normalår ville jeg først ha studert værmeldingene og drøyd det i det lengste, regnet med - og håpet på, at de kalde nettene skulle bli forbigående. Det er jo ennå bare tidlig oktober og nesten sommer.

Samme kan det være, Pelargoniumene blomstrer ikke uansett. De er stiklinger og blomstret litt i vår, mens de ennå stod inne i vinduskarmen. Kanskje jeg glemte å overøse dem med tro og håp etter at de flyttet ut. Eller ble det for skyggefullt? Temperaturene kan de i hvertfall ikke klage på.

Det er stort sett bare den gamle voksduken med røde og gule fargeklatter som blomstrer her nå. Dvergpoppelrosene (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush') har blomstret tidligere, og jeg fikk et lite håp om gjenblomstring da jeg oppdaget at det finnes en mengde sideskudd med knopper på en av plantene, den som har lagt seg litt ned. Men nei, det var nok altfor sent i sesongen.

Den eneste som fortsatt vokser og blomstrer er Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus). Denne årvisse gjesten her på Skyggebalkongen skuffer aldri! Den tåler en mørk krok, den tåler 3-4 midtsommeruker uten vanning. Og den blomstrer helt til den fryser bort. Tror faktisk ikke at første frostnatt er et problem heller. I feriehagen overvintret den til og med i et bed - riktignok var det et hyggelig unntak, men helt frostfri vinter var det ikke.

Den er litt redusert nå i oktober, men blomstrer ennå forsiktig, og er full av unge, ivrige skudd. Jeg har forsøkt å pollinere mtp neste års planteproduksjon, men har ikke sett noen frøballonger ennå, så det spørs vel.

Nå er det fredag igjen. Uken har bydd på fantastisk hagevær, men jeg har for det meste sittet inne på hjemmekontoret. Regner med at du har hatt fine dager i hagen. Kos deg med helg!

Ikke mye som spirer hos meg i år

Og det skyldes muligens at det heller ikke er mye som er sådd her i år. Det kjennes som et unntaksår, men så er det jo ennå nokså tidlig i sesongen og de vanlige sommerblomstene holder det å så rundt påsketider.

Det eneste jeg har sådd hittil i år er Blodbeger (Rhodochiton), de pleier jeg jo å ha på Skyggebalkongen. Dessverre har de vært utrolig trege med å spire, jeg hadde håpet å få priklet dem før jeg reiser til feriehagen i påsken. Men det er bare 4 småttiser, og bare et par er store nok til å ha produsert starten på det som skal bli første ekte bladpar. Karakterbladene bør jo nesten være på plass før det prikles.

Typisk nok er det flere spirer på gang sånn rett før avreise. Det betyr at det blir litt vrient med vanning, for jeg har selvsagt sådd i et kar uten dreneringshull, og dermed kan jeg ikke bare sette buketten på et undervanningsbrett og dra. Spirene hadde sikkert tålt å bli med på ferie, men jeg skal jo ha de på balkongen og ikke i feriehagen, og hvis de skulle reise land og strand rundt, ville det i hvertfall ikke bli kortreiste planter. Nei, de får nok bli hjemme. Jeg finner en løsning, og dessuten har jeg erfaring med at Blodbeger tåler tørke veldig bra.

Dette er forøvrig mye tøffere planter enn mange tror. I fjor ble jeg overrasket av at flere Blodbegerplanter hadde overvintret ute i bedet. Nå tror jeg at det samme har skjedd i år, selv om det var en periode med kuldegrader nå sist vinter. Jo, jeg er nok lett å lure.

Balkongdronning exit 2015

I påsken skal jeg så en god del i feriehuset, det er blitt tradisjon og er en veldig trivelig påskeaktivitet. Har også en voksende samling Pelargonium der borte som skal klippes ned og vekkes til live. De overvintrer i vinduskarmene, og får nok lys gjennom vinteren til at de holder seg vintergrønne. I år skal jeg ta med endel avklipp til byen, og planen er å lage nye planter for Skyggebalkongen. Byleiligheten er for varm til at jeg greier å overvintre Pelargonium - selv 'Dronning Ingrid' gikk ut i fjor.

God påske til alle som er innom! Satser på at jeg blir mer aktiv på bloggen framover - det er liksom nå sesongen min starter :)

Snart på tide å stå opp!

I et innlegg for flere år siden, konstaterte jeg at nei, noen Pellis dille skulle jeg ikke ha! Allikevel finnes det flere Pelargonium her på Skyggebalkongen hver sommer. Det er en enkel balkonggjest som tåler både skygge og tørke helt fint.

Akkurat nå står pottene i ulike nordvendte vinduskarmer. Sånn har de stått hele vinteren. Fordi det er romtemperatur, har de fått en skvett vann dann og vann, men ikke mer enn at de har hatt det ganske tørt.

Engel i farta i feriehagehuset sommeren 2014.

På enkelte er det et par små blader, på andre finnes ikke et eneste skudd, og jeg begynne selvsagt å fundere på om det i det hele tatt vil bli noen plante i år. Men jeg kaster dem aldri før de har fått både to og tre sjanser!

Pelargonium har en fantastisk overlevelsesevne, og så snart det blir litt mer lys, kombinert med ny jord og mer vann, våkner de fra den lange søvnen. Man må jo bare la seg fascinere!

Jeg har ikke mange sorter. Det er flest 'Dronning Ingrid', men også et par andre. Det kan vel også tenkes at det kommer en ny spontan-Pellis i hus utpå våren. Enkelte engelske pelargoiumer kan jeg ikke gå forbi, p.g.a. fargen.

I feriehagen, d.v.s. i feriehuset, befinner det seg også noen Pelargoniumer. Noen dronninger der også, men også en Englepelargonium (Pelargonium 'Angeleyes Light') som har greid fire overvintringer så langt. Og en diger Kjærlighetspelargounium med flotte, røde blomster, som hvert å er i ferd med å sprenge den digre krukken den bor i. Jeg tror den fortjener et eget innlegg senere.

Bildet er av Englepelargoniumen i feriehagehuset. Den blomstrer som besatt, og drysser akkurat like mye. Men når drysset er så vakkert, er det jo helt greit, ikke sant?

Leve Dronningen!

Ja, nå som vi takker farvel til august er det faktisk ikke så mye annet som lever gode dager her på Skyggebalkongen. Sesongslutt kom tidlig i år, sånn er det bare.

Men Pelargonium 'Dronning Ingrid' har det fortsatt tålig bra. Ikke fryser hun på tærne, ikke maser hun om drikke selv om jeg skulle ha glemt henne i noen dager lengre enn planlagt, og ikke bråker hun heller der hun sprer glede med sine relativt behagelige rosatoner og friskt grønt. Grei dronning, det der!

Ja, det finnes jo ikke bare én dronning på balkongen i år, de er jo så lette å stiklingsformere. Hver vår når de får ny jord og klippes ned blir det rikelig stiklingsmateriale. Derfor har jeg allerede 2 på balkongen og 2 til inne, pluss flere i krukker i feriehagen. Alle kommer fra samme opprinnelige plante, som naturligvis kom i hus som en stikling fra en venn.

Blomstene holder seg fine lenge under tak her i skyggen. Våte dager påvirker ikke høyhetene, og vind er det heller ikke mye av. Greit dronningvær, med andre ord. Jeg stresser heller ikke med å fjerne småslitne blomster, ihvertfall ikke så lenge det er overvekt av friske blomsterblad, da er det viktigere å fjerne de eldste bladene etter hvert som de blir stygge. Hm, ordet overvekt er kanskje et litt feil ord å bruke om disse dronningene, de har faktisk nokså små potter og blir ikke større enn ordinære stueplanter. Dessto gledeligere at de blomstrer så rikelig i år.

Har du en dronning eller to på lur?

Fin søndag til deg!

Ja, vi lengter etter lyset!

Det er allerede mars, og det merkes godt hvordan dagslyset blir sterkere nesten dag for dag. Selv på en gråværsdag som i dag oppleves lyset som litt mer intenst!

Jeg har overvintret en del planter fra Skyggebalkongen. I vinduskarmene står slitne planterester og jeg går stadig og grubler på om det kan være liv i pottene. Flere Pelargoiumer ser ut til å ha gått ut av tiden, men siden det ofte viser seg at tilsynelatende døde planter også kan sette nye skudd, har jeg ikke kastet noen - ennå. Dronning Ingrid har klart seg aller best, det er bare en stikling som ble satt på sensommeren som nok må jobbe hardt for å få forlenget oppholdstillatelse.

Bildet er fra i høst, da plantene fra Skyggebalkongen var tatt inn. En potte med blomstrende Petunia lengtet nok tilbake til lyset, men greide likevel å presse fram ettpar bonusblomster etter at den var tatt inn. Det skyldtes nok økt temperatur heller enn gode lysforhold. Jeg har lest at flere bloggere greier å overvintre Petunia, en plante jeg var sikker på at var ettårig, så denne ene fikk stå i et vindu vinteren gjennom. Sakte men sikkert skrumpet den inn til en heller vissen sak, men siden jeg jo ikke vet noe om hvordan en overvintrende Petunia skal oppføre seg, har jeg ennå ikke kastet den. I en byleilighet finnes det ikke mange nok vinduskarmer, så alle rom tas i bruk til planteoppbevaring. De fleste som har besøkt meg i vinter har nok lurt litt på alle de tilsynelatende visne planterestene, men vært hensynsfulle nok til ikke å si noe, he-he :)

Nå som vi såvidt har tittet inn i mars måned, er det på tide å potte om Pelargoniaene. Gjett om jeg gleder meg! Ikke bare skal sannhetens øyeblikk avdekke om det i det hele tatt finnes noen levende rot i pottene, men det skal bli fint å få ryddet litt i vinduskarmene. Samtidig som plantene får ny jord, blir de trimmet. Jorden vannes svakt, og i et desperat ønske om å gi plantene bedre lys, pusses vinduene :) På grunn av plantene og våren som er i anmarsj blir noe så kjedelig som vindusvask en inspirerende oppgave - hvem skulle tro det om meg for bare få år siden :)

Ha en god helg, lyset er på vei! Er du klar?

Oktoberstatus på balkongen

Ja, det er oktober og vi har hatt første omgang med nesten nattefrost. Her på Skyggebalkongen har plantelivet gått sin vante gang uten at jeg har blandet meg altfor mye, høsten er ofte sånn - når MÅ sesongen avsluttes? Tåler de som skal inn en liten uke til? I år stresser jeg svært lite med å redde stumpene, men det er kanskje på tide å begynne i det små.

Litt grønt er det jo fremdeles, men siden jeg ikke går ut på balkongen så ofte i oktober, trenger jeg jo ikke å drøye lengst mulig heller...

Praktpetuniaene blomstrer fortsatt. Det virker som om hver blomst trenger litt mer tid på å åpne seg, og jeg forstår dem godt, jeg nøler jo litt i disse tider, jeg også :)

Mange er slitne og lengter nok inn til varmen. Bl.a. en Pelargonium 'Lord Bute' som jeg dessverre ikke fikk se blomstre i år. Men den ankom som stikling tidlig på året, så kanskje den bare trengte litt tid på å bli voksen.

Det står fremdeles et par Dahliaknopper, men slaget er tapt. Nærmest forstenet med et anstrøk av meldugg, ja for det er nemlig ikke frosten som ser sånn ut...

Innimellom kaoset av slyngende Dahliastengler, har det kommet mange nye friske skudd. Disse er foreløpig ikke besudlet med meldugg, kanskje de lave temperaturene tok knekken på soppen, og plantene får en ekstra sjangse? Hvis oktober blir mild, sånn omtrent 20 grader, kan det kanskje... dream on!

Pelargonium 'Dronning Ingrid' har avsluttet sin siste blomsterflørt for i år. Etter at den ene planten veltet og ble litt skadet, klippet jeg av toppen og satte ned i potten - fort og galt. Jammen er det kommet nye skudd, og det ser ut til at jeg nå har enda en plante. Hm, jeg har jo egentlig mange nok, men kan alltids ta med flere til feriehagen. Pelargonium overvintrer perfekt i et relativt uoppvarmet feriehus.

Jeg kunne vist noen flere bilder, for det var jo litt mer å studere der ute, men det får jeg spare til senere innlegg - det er jo ikke allverdens å blogge om i oktober.

Ha en flott, ny uke!

Tilbake i skyggen

Så er feriehagen overlatt til seg selv igjen. Det ble to herlige uker med ganske bra sommervær, og mange nye bekjentskaper i hagen. Men sesongen er forsinket, og en god del planter er ennå ikke kommet i blomst. Bl.a. var det bare noen få av de sådde georginene som rakk å blomstre, og de får du se i et senere innlegg.

Da er det helt andre forhold som gjelder her på Skyggebalkongen. Her er det nemlig sterkt preg av at sesongen er på hell. Petuniaen er fortsatt i full fart, men mye bladverk er slitent. Det begynner rett og slett å bli litt glissent i krukkene, og selv om det er sånn sommeren virker, hjalp de nok ikke med 2 uker på selvstyr. Et høydepunkt akkurat nå er Pelargonium 'Dronning Ingrid' som jeg har i flere krukker i år. Litt lekker blomstring trenger jeg nå!

Bildet er tatt i dag kl 16, og det er nok ikke fullt så mørkt som det ser ut på bildet, men likevel - her er er nå sesongen på hell.

Dagbok fra feriehagen - nytt bed

Dagene rusler avgårde her i feriehagen. Det går i husmaling og hyggelig samvær med naboer, men aller mest hage. Her er feriehagerapport nummer 3.

Nå er en av to plantebestillinger ankommet - derfor nytt bed! En  tur til Plantasjen ble det også...

Jeg skulle ikke ha noe, men fikk med hjem en diger Pelargonium XXL (Calliope). Veldig fin dyp rødfarge, og den er plantet i en stor hvit krukke og lyser opp i hagen. Jeg har selvsagt planer om overvintring og stiklinger, men ja - får vel konsentrere meg om inneværende sesong akkurat nå...

Denne spanske margeritten ble også med hjem. Den er mer oransje enn på bildet. Det var den eneste igjen av de oransje, og jeg er nok sånn at jeg ofte plukker med meg den fargen det bare er en igjen av ;)

Jeg har prøvd meg med Spansk margerit i krukker i flere år, men greier ikke å overvintre dem - det blir nok for tørt i råkjelleren uten tilsyn. Nå prøver jeg med denne lille, og tester ut ny strategi. Jeg liker så godt å ha noen planter som tas fram år etter år.

Og så, etter 4 dagers postgang kunne jeg endelig hente plantene jeg bestilte fra Garden Living! Når Posten er så treg ble jeg litt lettet da jeg oppdaget at plantene ikke var sendt barrot. De var godt pakket og helt fine!

1 Måneståle, 3 Ballblom 'Alabaster', 3 Blå valmuesøster, 1 Forglemmegeisøster (husker ikke sortsnavn).

Vanskelig med bilder i full sol, men akkurat nå er Klokkebusken alldeles fantastisk :)

Og nå har jeg endelig foretatt en "kvalitetssjekk" på alle frøplantene av Dahlia. Av 25 planter er det vel bare 7 som jeg synes ser spennende ut. Den på bildet over har røde kanter på nokså friskgrønne blader. Andre har spennende bladform, eller ser ekstra tette og frodige ut - så klart kvaliteter jeg bryr meg om hvis jeg til slutt skal "masseprodusere" en utvalgt for feriehagen.

Fant en liten gjest på en av plantene, og dette er vel ingen Iberia, men en annen  kjølsnegle? Uansett, det er i det hele tatt lite brun- og svartsnegler i år. Har knertet bare 2 brune, og i dag knuste jeg 6-7 egg som dukket opp i bunnen av en blomsterpotte.

Det er på høy tid å plante ut Dahliaene. Den setter jo ikke bare røtter, men knoller som må få vokse seg kraftige hvis den skal kunne overvintre. Kaffedyret/Skrukketrollet (kjært barn har sikkert enda flere navn) trives i pottene, men  gjør ingen skade.

Og her er alle Dahliaene som ennå ikke var plantet ut linet opp. Alle de forrerste er fra samme blomst, de i bakre rekke er fra 3 ulike planter. Litt rare farger fordi det var sent på kveld...

Og så var det endelig tid for å spa opp nytt bed...

Og etter litt veggmaling og en hyggelig grillmiddag ble det plantet til. De 7 Dahliaene som jeg er mest spent på, Månestråle og Forglemmegeisøster, og en  Mispel som har bodd i stiklingpotten i flere sesonger, samt noen frøplanter av Klematisakeleie og Flekktvetann. Skal nok fylle ut med noen flere frøplanter.

I morgen venter en litt kjedelig oppgave. Skal klippe av blomsteraks på et drøss med ugressplanter. Særlig gresstrå, den på bildet (Engsyre?), og noen til. Synes plantene er flotte, men så var det alle frøplantene til neste år, da... Fjerner først bare frøstandene, og legger senere plantene på komposten.

Avslutter feriehagerapport nummer 3 med et bilde av den aller første blomsten av Blålin. Sådde den for 3 år siden, og har ikke sett blomster før i går! 3 timer etter at bildet ble tatt var blomsten drysset av... så da forstår jeg jo hvorfor jeg gikk glipp av eventuell blomstring i fjor. Evig eies kun det som blir fotografert :)

Ha fortsatt flotte sommerdager der du er!

Det knopper seg i skyggen

Ignorerer jeg Praktpetuniaen og Atlasblomsten som har blomstret noen uker allerede, er det knoppetid akkurat nå.

Knoppetiden er ulidelig spennende her på balkongen - og selvsagt i enhver hage for den saks skyld. Når første knopp har vist at den har tenkt å bli en knopp og ikke et blad - til knoppene står der bristeferdige, er jeg bortom flere ganger pr dag for både å følge med på utviklingen, men også for å speide etter knopper på planter som er litt senere.

Det er nemlig ingen garanti for at alt som prøves kommer i blomst her på Skyggebalkongen, og ihvertfall ikke allerede i juni.

Det store spenningsmomentet akkurat nå er Frøkenhatt (Zinnia 'Queen Lime Red'). Frøkenhatt har jeg ikke prøvd på balkongen før i år, men 4 spreke planter lover godt. Jeg har toppet dem én gang, men nå skal de få lov til å "ta den helt ut". Jeg håper jeg får se blomstene før jeg drar på ferie, for jeg tror denne kan få det litt trøblete på selvstyr.

Og her er enda en nykommer av året - Hagepoppelrose (Lavatera trimestris 'Dwarf Pink Blush'). Den er 40-50 cm høy, og jeg gleder meg stort til blomstring som såvidt er på gang (midt i bildet over).

Over skimtes siste skudd på stammen for Pelargonium 'Dronning Ingrid'. Det ser ut som et vanlig bladskudd, litt kjipt at hennes høyhet tar så lett på oppgaven i år. Men sommeren er jo fortsatt ung, og denne takler ihvertfall et par tørre ferieuker helt fint i krukke.

Skyggebalkongen flyter over av Praktpetunia (Petunia x hybrida 'Flambe Cascade') i år. Det høres vel litt voldsomt ut, men husk at plassen ikke er så stor og det er ikke så mange plantene som skal til for å ta overhånd ;-)   Det er jo mange blomster på denne allerede, men akkurat denne krukken debuterer, innerst i kroken.

Og så var det Blodbegerne (Rhodochiton atrosanguineum), da! Det er omsider kommet små knopper, og underlig nok produseres knopper så høyt som bare 5-10 cm fra toppskuddet. Siden planten jo nettopp har startet erobringen av espalier og støttepinner, trodde jeg blomstene ville komme på mer etablerte greiner. Men kom gjerne med knopper overalt! Det er helt greit, det :)

Kommer ikke utenom Dahlia-prosjektet her heller. Jeg studerer nemlig toppskuddene iherdig på jakt etter eventuelle blomsterknopper. Selv om plantene bare er rundt 40 cm høye, og morplanten blir over meteren, satser jeg på at de setter et par prøveknopper snart. Så sannsynlig er det imidlertid ikke, så knoppetiden vil vare riktig lenge på Skyggebalkongen i år...

Ha en flott midtuke! Hvis du gleder deg over både knopper og blomster varer gleden mye lengre!