Midt i mellom to sesonger

Hm, hvor ble hagegnisten av?

Det er allerede lenge siden siste balkongglede, eller siste inspeksjon i feriehagen, og ennå en liten evighet til den naturlige kriblingen melder seg igjen i februar. Denne lange pausen skulle jeg jo brukt flittig til oppsummering og ikke minst planlegging av 2014.

Bla litt i de hagebøkene jeg kjøpte de årene det tok helt av, og som jeg  kanskje leser med nytt blikk nå med erfaringer fra flere sesonger med i bagasjen. Skumme gjennom sånotatene fra i år, jeg tror faktisk ikke at siste oppfølging er notert engang. Og nå husker jeg neppe hvordan det gikk med alle de håpefulle. Jeg kunne også planlegge planter til neste seong på Skyggebalkongen, hvis noe skal sås må jeg komme igang tidlig, det viser seg jo at da rekker plantene å bli større, selv om de skranter litt inne de siste ukene før de kan settes ut.

Det blir (kanskje) mye løk på Skyggebalkongen i 2014!

Da jeg dro til feriehagen i oktober med favnen full av løk, la jeg til side noen løker med tanke på balkongen. Men - de er ennå ikke kommet i jord. Og det haster jo litt nå som vi straks stuper inn i desember og det allerede er kalde grader her i skyggen. Jeg vet at flere av løkene trives bedre i sol, men jeg er nå engang skrudd sammen sånn at jeg liker å teste sorter som ikke nødvendigvis vil lykkes.

Jeg har dessuten tatt med noen frø fra feriehagen som skulle sås og stratifiseres her på balkongen, og det er jo ennå ikke for sent, men faktum er at jeg ikke husker hvor jeg har lagt frøene. Det kom middagsgjester, og "frø-rense-og-tørke-installasjonen" på spisebordet måtte ryddes vekk. Men hvor? Noen frø skulle vært sådd mens de ennå var ferske, sånn gikk det dessverre ikke.

Altså - det er nok å ta tak i selv midt i mellom sesongene. Plutselig kribler det nok igjen, jeg vet jo det, men noen ganger må jeg utrette noe for egen maskin, uten kriblehjelp. Og akkurat nå trenger jeg et dytt :)

Nyt helgen!

Frø fra balkongen

På en liten balkong er det lett å tenke at jeg trenger så få planter at det er like greit å kjøpe fedige sommerblomster til våren. Men for meg består balkonggleden vel så mye i å dyrke fram ihvertfall noen av plantene, som å ha en flott og blomsterrik balkong. Det er spennende å følge spiringen, og ekstra artig blir det om frøene er høstet på Skyggebalkongen. Fra plante til frø, til plante igjen, binder sesongene sammen og gir minihagen en ekstra dimensjon. Tenk om jeg kan få til en evig runddans med utvalgte plantesorter som jeg vet vil trives!

Årets Blodbegerplanter (Rhodochiton atrosanguineum) var fra frø som ble høstet på balkongen i 2012. Da hadde jeg pollinert manuelt, og fikk 1-2 skikkelig oppblåste frøballonger. Pollineringen i år ga ikke helt samme resultat...

Jeg pollinerte flere blomster - kan jo være greit å ha noen frø til overs til nødne medbloggere, men bare noen av de begynnende frøballongene så ut til å utvikle seg, de andre tørket inn. Og de det ble noe av, ble veldig små sammenlignet med 2012.

Men noen frø ble det da til slutt, så jeg antar at neste generasjon er sikret. Det blir ikke så mye å dele av, men jeg kommer tilbake til frøoverskudd i et senere innlegg.

Fin uke videre til deg!

Mine gamle balkongsko

Jeg hadde en gang et par CAT-sko. Sannsynligvis de beste skoene jeg noengang har gått i. Da de var klare for avløsning var det ikke mulig å få tak i nye av samme sort, sånn som det jo ofte er med klær eller sko av så god kvalitet at man bruker dem hyppig i ett tiår eller mer. Det er vel ikke normen at hverdagssko holder så lenge, og det blir ekstra vondt å skille lag, bokstavlig talt. Når det jubles hver gang sko og føtter møtes, føles skoene etter hvert som en naturlig del av legemet :)

Da var det jo like naturlig at de gamle skoene måtte få ny jobb - som balkongsko. Kanskje ikke det mest opplagte skovalget, litt store og klumpete som de jo er, men når lissene (som faktisk fortsatt var originale) ble fjernet var de lette å tråkke oppi og utav. De løftet opplevelsen av å gå ut på balkongen ihvertfall et halvt hakk :)

Nå har jeg mannet meg opp til et endelig avskjed. Selv om det ikke blir veldig mye tråkking på en bitteliten balkong, har de morkne skosålene omsider smuldret opp, og hver sesong har flere biter falt av. Som du ser på bildet mangler faktisk en god del av sålen - på begge skoene.

Jeg finner nok en erstatning, og jeg innser at jeg kan greie meg med nye balkongsko som ikke blir balsam for føtter og sjel. En æra er over, men balkonglivet skal gå videre.

Jeg tror at mange har balkong- eller hagesko med litt sjel. Hva med deg - har du blogget om dem? Det fortjener de jo!

Kjempene som gledet naboene

Joda, det ble noe av Kjempeverbenaene (Verbena bonariensis) jeg fikk av snille Jannibele på Enerhagen i vår - tusen takk! Og enda bedre, det var noe igjen av dem da jeg dro til feriehagen for å gjøre klar for vinteren. I august var det nemlig fortsatt bare knopper, og jeg hadde faktisk ikke regnet med å få se dem blomstre.

Selv om jeg sannsynligvis ikke fikk se dem på det aller flotteste, var det tydelig at begge naboene hadde gledet seg over "de høye nye". De kom nemlig begge bort og kommenterte plantene mens jeg holdt på i hagen!

Jeg har hørt at Kjempeverbena kan overvintres inne, og at det er mulig å ta stiklinger neste vår for å fornye plantene, men jeg skal heller se etter om det kan bli frøplanter i bedet.

Og jeg forstår jo godt hvorfor disse svevende blomsterklasene er populære. De ga definitivt litt høyde til staudebedet, nesten så de yppet litt med løvtrærne like ved...

Jeg tror at både kjempene og naboene fikk noen gode øyeblikk med på veien, og nå er det over for i år. Første gang med Kjempeverbena, men sikkert ikke siste.

Innhøsting og vinteropplag

Jeg var litt spent på hva som skjulte seg i de mange pottene med åres frøsdde Georginer (Dahlia). Det ble jo mye grønt, og til og med flere blomsterknopper, men som dessverre ikke rakk å åpne seg.

Pottene har ikke vært veldig store, og knollplanter har det jo med å trives bedre i åpen jord enn i en trang potte.

Det fantes faktisk knoller i fire av pottene! Ikke bare kraftige røtter, men knoller som det kan være mulig å overvintre. Nå hadde jeg jo tenkt at prosjektet var over og ut, men siden det bare er fire, og jeg ikke har sett hvordan blomstene blir, blir det nok til at jeg overvintrer dem. Så får det bli en tilleggstest - er små Dahlia-knoller fra Skyggebalkongen sterke nok til å sette skudd neste vår?

Det er særlig D. 'Hagen vår' og D. 'Bille' som har fått litt størrelse, førstnevnte hadde dessuten satt to stengler, det antyder vel både iver og potensiale til frodighet? D. 'New Dawn' og D. 'Turid' er litt små i forhold, men kanskje er det håp. Det som overrasket meg mest var nok at det ikke var antydning til knoll på planter som faktisk har vært relativt frodige og store, og til og med satt flere blomsterknopper. Nada.

I tillegg til disse fire, er D. 'ElseT' og D. 'MarJe' i vinteropplag på kontoret. Alle andre er dessverre borte vekk.