tirsdag 19. april 2022

I år blir det egenproduksjon igjen

I fjor ble det så som så med såing, men i år gjelder det å ta spiregleden tilbake! Det er noe eget med å dyrke fram egne planter, og ofte er ikke resultatet så viktig heller. Selv om jeg etter hvert er voksen regnet i leveår, er spenningen og forventningene rundt spiringen fortsatt en litt barnlig glede.


Jeg skal imidlertid sørge for å begrense meg litt. Det blir nok ingen flere sesonger med et bykjøkken okkupert av småplanter, eller flere kasser i feriehagen med samme sort etter prikling. Jeg husker tilbake på det året jeg sådde mange sorter Primula, priklet småttiser til den store gullmedalje, og satte alt ut. Neste gang jeg besøkte feriehagen hadde alt sammen tørket ut fordi jeg hadde feilvurdert sol og temperatur.

Man får glede seg over de plantene som faktisk blir fine, om de er det vanligvis mange av. Om det nå er for Skyggebalkongen eller den litt mer solrike feriehagen. Når jeg sår begge steder uten å kunne følge opp er det viktig med undervanningsbrett og logistikk. Med undervanning kan de greie seg alene i 2-3 uker, de trenger ikke vann før de har røtter, så de rekker ikke å tømme vanningsbrettet før etter et par uker. Og, deretter får de jaggu tåle litt tørke, for senere skal jo flere greie seg mer eller mindre på egen hånd på balkongen.

Det fine med å så begge steder er at overskuddsplanter kan bli med over fjellet. Derfor prøver jeg å så forskjellige sorter, men strengt tatt er det ikke veldig nøye hva jeg ender opp med når kasser, krukker og bed skal beplantes. På balkongen er det ikke plass til veldig mye (akkurat som om jeg noen gang har tatt hensyn til det...), og i feriehagen er det mest fokus på allerede etablerte stauder, så der trenger jeg bare litt til en balkongkasse og noen krukker. Hvis frøplantene ikke strekker til finnes det alltids noen ekstra georgineknoller som kan steppe inn på kort varsel.

I byen kom frøene i jorden før påske, og her i feriehagen er det morgendagen som er den store så- og omplaningsdagen. Og så er det bare å krysse fingrene for en nydelig sesong!

onsdag 6. april 2022

Balkongrydding og grønne overraskelser

 Med frostnetter hele uken er det fortsatt lenge til sesongstart her på Skyggebalkongen. Her en dag ryddet jeg vekk gamle planterester. Gammel jord blir også kastet etter hvert, men p.g.a. logistikk og at jeg ikke har noe større ønske om å snuble i tiomme krukker på kjøkkengulvet den neste måneden, haster det ikke å klargjøre for utplanting.  


Balkongen må så godt som tømmes for å gjøre den minst mulig attraktiv for duene. Hittil har jeg unngått hekking, men jeg vet at de har prøvd seg. Duene liker best å lage redet litt i skjul, f.eks. er en krukke med jord som står under et balkongbord et perfekt sted, lett tilgjengelig for dueparet men ikke symlig for eventuelle farer som flyr forbi. Jeg tror ikke at duer legger egg i en balkongkasse fordi den er nokså utsatt for farer, men i nøden skjer sikkert det også.

I alle fall, i år som i fjor ble jeg overrasket av grønne planterester...


Jeg har jo bare ettårige på Skyggebalkongen, og vinteren har bydd på både frost og null vanning. Så hvordan det da er grønne plantedeler i flere av krukkene aner jeg ikke. Det ser faktisk ut som nokså nye skudd som bare er veldig slappe og lengter etter vann. 


Jeg tror jeg har latt meg lure av dette tidligere år. Jeg lot planterestene få stå sånn for sikerhets skyld, og så viste det seg at det bare var juks og fanteri - roten var død og de grønne greiene vokste aldri.

Så i år kastes det grønne på første opprydding, men jeg må innrømme at det er litt under tvil. Mulig planten er sommerazalea, men jeg noterte fint lite i fjor så jeg er neimen ikke sikker. Og samme kan det være...

Fin påske - med eller uten hage- eller balkongrydding!