Vår i feriehagen

 Litt gamle bilder, siden sommeren straks er her, men i alle fall ble det en liten knipserunde i feriehagen helt i slutten av april. 

Primula er en favoritt, og denne vesle tassen strålte om kapp med solen et sted hvor jeg ikke har plantet Primula. Eller har jeg faktisk satt noen små frøplanter der i mangel av noe bedre sted?

Primula er perfekt i feriehagen fordi både rådyr og snegler lar dem stå. Etter hvert har jeg jo forstått at det finnes mange ulike sorter som til og med blomstrer til ulike tider, så da er det vel bare å kjøre på?

I et annet bed blomstret Blodrips (Ribes sanguineum). Jeg synes det er en flott plante, men trodde faktisk at akkurat denne var en villsådd solbærbusk, så neste gang jeg er innom feriehagen må jeg nok inspisere pottene litt nøyere. Visste ikke at Blodrips setter bær sånn at fuglene kan spre kjerner/frø, og dessuten smakte jeg jo faktisk på "solbærene" for et par sesonger siden, og konstaterte at de var smakløse. Kanskje jeg har kastet solbærbusken uten å huske det - de siste sesongene har vært litt ufokuserte.

Og så var det Narcissene, da... det finnes en del gamle i feriehagen, men denne gjengen er kultiverte sorter som started med et par pakker løk for kanskje ti år siden. Jeg har høstet frø for å se om jeg kunne dyrke fram nye varianter, men var uheldig med at en potte full av spirende neste-generasjon tørket i solsteiken. I feriehagen er det vanligvis enten for tørt eller for vått. Denne gjengen tar jeg inn hver sommer og seter ut igjen ver vår, for dette bedet er egentlig georginebedet som jo er tomt helt til slutten av mai. I år skal jeg plante mange av Narcissene rundt om i utkanten av tomten for det er blitt litt for mange ut-inn planter...

Gullbusken (Forsythia) er et fast lyspunkt om våren! Tidligere var det en hel hekk, men siden de jo er finest mens de blomstrer, ble de fleste fjernet. Ennå er det rikelig til å plukke inn, men det er viktig å ikke klippe ned alt, for den blomstrer vel bare på fjorårsskudd.

Flekklungeurt er vel heller ingen sjeldenhet akkurat, men ble litt glad da jeg så hvor mye denne hadde vokst siden den ble flyttet sist høst. Etter nærmere ti år i et annet bed hadde den knapt nok vokst. Jeg trodde at den ville ha litt skyge og ikke altfor tørt, men det ser ut som om akkurat denne trives greit med både sol og tørke... Dette er bare en midlertidig plassering, men det passer vel bra å flytte den når blomstringen er på hell. 

 

Avslutter som jeg begynte - med Primula. Jeg sådde et drøss Kuleprimula, og i hovedhagen har de etablert seg ordentlig. Hvert år har jeg planer om å dele dem, og i år bør jeg vel gjøre alvor av det. Med så mange kan jeg vel også teste ut noen i utkanten av tomten, de kommer så tidlig på våren og dekker bunnen bra, så jeg vil teste om de kan greie seg blant vekster av det litt villere slaget.

Etter vårinspeksjonen har det vokst opp en hel del greie planter på bykjøkkenet, og sesongåpningen på Skyggebalkongen er foreviget. Mer fra balkongen over helgen.

Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.

Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.

På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.

Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.

Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?

Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.

Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.

Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.

Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...

Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.

Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

Inspeksjon i feriehagen

Juni er en spennende hagemåned, det er da jeg finner overraskelser, får bekreftet mistanker eller rett og slett gjenoppdager en plante som er feiende flott. Etter ekstrem våt 2017 og ekstrem tørr 2018 tar jeg ikke lenger for gitt at staudene dukker opp igjen.

Akeleiene er imidlertid trofaste! I år blomstrer de som bare det, og det gjør de sannsynligvis hver eneste juni, bare at jeg er i feriehagen til litt ulike tider. Den over har sådd seg selv, og den skal få stå i fred i noen år til.

Etter ørten år er det fremdeles fascinerende å studere akeleieblomstene. Jeg har både høye og lave, enkle og veldig fylte, men alle er enten hvite, rosa eller blå. Prøvde å så en ny sort for et par år siden, men det gikk ikke så bra.

Denne hostaen begynner å bli noen år gammel. Den fortrenger plantene rundt den, så jeg må nok dele og omorganisere litt. Spent på hvor mange blomsterstilker den produserer i år, den blomstrer annerledes enn de andre hostaene jeg har, får huske å poste noen bilder senere i sommer.

Og så en av årets gleder...

Orkidéprimulaen sies å være nokså kortlivet, så da jeg ikke så noe tegn etter den i slutten av april, tenkte jeg at løpet var kjørt. Har hatt den i ca 5 år, og hver vår ventet på at den er borte. Men jammen er alle de 4 plantene tilbake også i år - og det til tross for fullstendig gjengrodde bed.

Den over er en mørkbladet Geranium. Søt, og ikke minst livsterk der den kjemper mot høyt ugress. Fikk luket litt etter fotografering (jeg gjør visst alltid dette i feil rekkefølge - først fotografering og så luking).

I år blir det mye dagliljeblomstring (Hemerocallis)! Kan ikke huske å ha hatt så mange blomsterstengler tidligere år. Hvis jeg ikke husker feil stammer denne sorten fra André Bjerkes barndomshjem - eller var det Torbjørm Egners? Hm, det hadde vel gjort seg med noen notater... Nå er den uansett her i feriehagen.

Fjellflokk (Polemonium caeruleum) har jeg hatt siden 2011, men det startet med frø og alle plantene fikk blå blomster. Den finnes også med hvite blomster, eller som her - lyselyseblå. Her må den ha sådd seg selv, og er med andre ord ikke frøekte. Kjekt med litt variasjon, da!

Prydløkene sprer seg, men det går sakte. Her stod det vel 1 løk som nå er blitt til 4 etter sånn omtrent 15 år. De blir ikke spesielt store og flotte heller, det er nok en ganske moderat sort. Men like velkomne hvert år!

Det er også spennende å sjekke diverse såpotter. Det er ikke alltid småplantene dukker opp før tidlig sommer. Dette er Glaucidium palmatum, ser ut til at alle 7 har klart seg. Frø kjøpt på klubbmøte i Blomstervenners Klubb i 2017, er veldig spent på hva sneglene og rådyrene synes om disse...

Har flere bilder fra feriehagen, men får vel ta det litt etter hvert.

Fin juni ønskes alle! :)

Påske i feriehagen

Så er det endelig påske, og det betyr sesongstart i feriehagen. I år er det nesten sommer på dagtid, men relativt kalde netter. Så ingen krukker, og heller ingen Dahlia ut i bedene, det er jo greit at ikke alt skal med på oppgavelisten.

Kuleprimula er nesten blitt en signaturplante i feriehagen. Plantene er enormt dekorative, og lyser opp i ulike nyanser fra hvitt til dyp blått. Plantene ble frøsådd for flere år siden og kan absolutt deles.

Såing av frø er en selvfølgelig påskeaktivitet. I år ble det bare sådd 7 potter, en ganske overkommelig jobb. Etter 3 dager spirer de første, men jeg regner ikke med å få full fart i alle pottene, siden flere frø var noen år gamle. Bak pottene skimter du hagens hovedbed...

Et hav av påskeliljer! Hovedbedet huser Georginene om sommeren, og Narcisser om våren. Mange rister på hodet av at jeg faktisk tar opp løkene hver vår og setter dem igjen i november, men det er verdt jobben. Dessuten forblir bedet fritt for rotugress når jorden vendes hvert halvår. Påskeliljene står nå i fullt flor, perfekt timing :)

Her og der dukker det opp løk som er plantet litt tilfeldig - her en svibel som ble plantet ut etter å først ha pyntet opp i en juledekorasjon. Det er vel 3. året denne blomstrer i hagen.

I fjor fikk jeg endelig skaffet meg noen botaniske tulipaner! Disse kommer med flere blomster fra hver løk, jeg håper at de sprer seg bra! Botaniske tulipaner skal visstnok stå i fred for rådyrene, som jo elsker vanlige tulipaner. Hittil har alle de botaniske unngått gnafsing, mens enkelte andre planter har hatt besøk.

Helt til slutt, jeg hadde en hel hekk med Forsythia (Gullbusk). Nå er det bare en liten rest igjen, men den sparer ihvertfall ikke på kruttet :)

Og sånn går no dagan. Det handler ikke bare om blomstring, rydder i endel trær og må faktisk ta sesongens aller første plenklipp. Den pleier å vente til mai, så i år er det meste (bortsett fra påsken) litt foran skjema.

Nyt påsken!

Gammelt nytt fra feriehagen

Jeg har ikke delt så mye fra feriehagen i år. Tørken og varmen har gitt herlige dager i hagen, men tøffe kår særlig for nyplantede sommerblomster. Med mye åpen jord blir det desto tørrere, selv georginene har tatt seg ekstra god tid i år. Altså ikke mye blomstring fra årets nye håpefulle, og heller ikke så god fart i alle de som er godt etablerte. De fleste bildene i dette innlegget er tatt i første halvdel av juli.

Jeg har vannet nesten hver kveld, men så er det jo rimelig tørt de periodene jeg ikke er innom. Nabohelp er aktivisert, men bare for noen få utvalgte - det får jo være måte på, selv om naboen nesten har hatt plenklippefri i år.

Det er med andre ord bare å skru av frodighetsønsket for i år, og heller nyte temperatur og oppholdsvær. Og noe blomstring har det jo blitt, uansett.

En av mine dårlige samvittigheter, klaterosen (Rosa 'Blaze Superior'), har vært svært generøs i år, selv om den står i sørveggen der det først blir vannmangel. Ikke har jeg vannet den heller. Samvittigheten skyldes imidlertid at den verken ble beskåret eller gjødslet i vår.

Også Duftskjærsminen (Philadelphus) - dessverre en feilvare som *ikke* dufter - har blomstret rikt. Den lyser skikkelig opp i hagen mens det står på.

Jeg fikk ekstremt høy spireprosent på Zinnia i år. Noen planter ble gitt bort, men et par pynter opp i krukker i feriehagen. Jeg glemte å toppe småplantene, derfor kommer forgreiningen i seneste laget, men sesongen ser jo ut til å bli lang nok til at en saktevoksende plante som denne rekker å utvikle seg. Jeg liker godt denne frøblandingen som gir nokså duse farger.

Orkidéprimulaen (Primula vialii) er visst en gjenganger her på bloggen, det er fordi den er så fin! Det er nå omtrent 5 år siden frøene spirte, og 2 år siden den ene planten ble delt. Det ser ut til at jeg kan dele enda en gang til neste år, og det gleder jeg meg til for Primula er jo så fin i gruppe. Det er forøvrig kommet to nye sorter Primula i feriehagen, begge fra frø og begge ser ut til å blomstre rundt juli. Dette er en slekt med stor variasjon og som det er veldig lett å så selv!

Til slutt, det tørre været har gitt færre snegler, men også færre insekter. Jeg tror det er første sesong at Voksklokken (Kirengeshoma) ikke er blitt bespist av avkommet fra et eller annet insekt som tydeligvis digger å legge sine egg på nettopp denne planten. Halvparten av bladene pleier nemlig å være gjenomhullet, men ikke i år. Ihvertfall ikke ennå :)

Fin august ønskes!

Forsommer i feriehagen

Det har vært en fantastisk start på sesongen, og selv om det er veldig tørt greier de fleste plantene seg bra. Det vil si, de som overlevde fjorårets flom tåler sannsynligvis det meste. Jeg har ikke ferie, men er innom en tur for å ta det viktigste av luking, prikling og planting. Jeg vet jo at neste gang jeg er innom vil alt ugresset ha tatt overhånd igjen, men sånn er det med avstandshaging.

Varmen gjør at mange planter blomstrer kort og hektisk. Orientvalmuene står flotte nå. De skulpturelle stenglene er nesten like flotte som selve blomstene. Kjekt å se disse i blomst, for ofte får jeg bare med meg at den siste blomsten faller til bakken. De står ganske kort i år, antar at det skyldes tørken.

Det er sol i hagen det meste av dagen, hele uken lang. Kjekt å ta en økt akkurat når det passer, uten å tenke på vær og vind.

Det er ikke så mye farger ennå, men akeleiene er flotte i år, og blomster rikt. Den rosa er en fylt Klematisakeleie.

Og denne er en som har sådd seg selv og i år er blitt ganske stor.

Syrinene har mindre blomstring enn vanlig, men fluffy og sommerlig blir det jo uansett. Jeg angrer ennå på at jeg har plantet nye kultivarer istedet for de gammeldagse som jo dufter mye bedre. Tror likevel ikke at jeg skal plante flere busker i hagen.

Jeg har flere sorter dagliljer, flere sådd fra frø. Noen av dem er ekstra blomsterrike i år, mens andre knapt har satt knopper. Det er neimen ikke lett å forstå hva som trigger hva...

En av årets gleder er en gruppe Primula som ble sådd i fjor og som inntil videre får pynte opp i sørenden av georginebedet. Det er blomstring på gang, og det er kjekt med Primula som blomstrer til litt ulike tider. Denne er jeg ekstra spent på fordi jeg ikke er sikker på verken farge eller høyde. Det ser ut til å bli litt rødt...

Allium har jeg en del av, Pipeløken over er den mest spennende. Jeg spiser den når jeg kommer på det, men må innrømme at den stort sett får stå i fred.

Gressløken pynter godt opp nå som den blomstrer. Tuene har stått så lenge at de er begynt å breie seg litt, og jeg skal nok fjerne noen av dem, men ellers synes jeg det er rart at ikke flere har blomstrende gressløk i staudebeddet :)

En hovedoppgave nå har vært å sette georgineknollene. Jeg fordriver dem ikke, men planter ut i slutten av mai. I år kunne det vært gjort mye tidligere. Selv om det er lite snegler, tok det ikke mange timene før det første skuddet var spist opp, så nå står krukkene under oppsyn på en terrasse. De greier seg bedre mot sneglegnafs når stenglene har blitt kraftigere.

Flere sorter takket for seg i fjor da det var altfor vått. Trist å ta farvel med favoritter, men når den overvintrede knollen veier type 2 gram, skjønner også jeg at det er bedre å fokusere på de som faktisk greide seg. Det er de lave sortene som har klart seg dårligst, jeg kjøper nok inn erstatninger etter hvert, men det har ingen hast.

Og så senker forsommernatten seg over feriehagen. Nå returnerer jeg snart til Skyggebalkongen. Det blir farlig spennende å sjekke hvordan alle plantene har greid seg i 2 uker uten vanning i 30 grader. Det blir nok snørr og tårer og noen dramatiske forsøk på livredning.

Akk ja, umulig å være to steder samtidig, og enda vanskeligere er det å forutse intens sommer allerede i mai...

Slutt på våt feriehagesesong

Ja, ikke fordi det plutselig sluttet å regne lenge nok til at jorden rekker å tørke opp, men fordi årets sesong rett og slett er over. Jeg har vært en snartur i hagen for å redde inn det viktigste, og jeg må nok konstatere at rekordmange planter har råtnet bort i "våtbedene".

Det er selvfølgelig hyggelig med hage uansett om det er tidenes våteste sesong - for andre år på rad. Det er vel bare å erkjenne at klimaet forandrer seg, og det vil nødvendigvis påvirke feriehagelivet. Selv om feriehagen ligger ganske høyt i terrenget, har det i år vært tendenser til myr flere steder. Selv etter en kort uke med opphold må man bruke støvler for å krysse plenen.

Da er det smart å legge merke til hvilke planter som faktisk trives. Primula liker å ha det fuktig, og det varmer selvfølgelig et småfuktig hagehjerte at Orkideprimulaen ennå kan by på litt restblomstring. Også en del irisarter trives i våt jord.

Krukker må det også bli mer av. Det ble riktignok dårlig med blomstring i år, men det står ihvertfall greit til. Mest Georginer (Dahlia), men kanskje jeg kan variere litt mer neste år? Nå er alle klippet ned og båret inn for overvintring.

En litt rar kombinasjon, det er nok ikke Dahliaen som har satt bær, men noen klaser hadde falt ned fra Svarthylltreet, og jeg måtte se to ganger da jeg gikk forbi :)

Bare to Dahliaer i krukke blomstret. Denne nesten-kaktus varianten sådde jeg fra frø fra hagen for noen få år siden. Kjekt at de som skiller seg litt ut i mengden faktisk overlever. Neste år kan den nok deles.

Georginebedet ble et trist kapittel i år. Noe blomstring har det vært, men for første gang har ikke plantene engang dekket jorden, og jeg har luket flere ganger. Sneglene spiste mye helt til de la egg og forsvant i august. Dermed fikk de plantene som overlevde en svært kort sesong. Det ble ikke en eneste bukett da jeg høstet bedet, i motsetning til tidligere år.

Ennå noen knopper, sånn er det alltid når plantene skal skjæres ned og reddes inn.

Den andre krukke-Georginen som blomstret er faktisk mest dekorativ fra baksiden ;)

Det finnes alltid noen som tyner sesongen lengst mulig. Dette er en art av Sommerazalea. Normalt høster jeg frø til neste sesong, men i år har nok frøkapslene blitt for våte og falt til bakken. Dette gjaldt faktisk alle de sortene jeg pleier å ta frø fra, og betyr at jeg må huske å bestille frø i løpet av vinteren.

Bortsett fra de faste sommerblomstene, sådde jeg mindre enn normalt i år. Da er det jo ekstra hyggelig at alle de 6 staudesortene spirte bra. Jeg hadde tenkt å prikle eller ihvertfall å potte om nå, men når de fleste frøplantene allerede hadde tatt kvelden, får det vente til våren. Skummelt å prikle no man ikke ser... Pottene ble gravd ned i Georginebedet etter at noen hundre løk (Narcisser) var satt. Regner med at småplantene overvintrer bedre når de kan følge jordvarmen, selv om de fortsatt bor i pottene.

Dermed erklærer jeg hagesesongen 2017 for avsluttet! Håper at din sesong varer litt lenger, da...