Ja, paradis er altså Skyggebalkongen. For insekter som bor inni et blad regner jeg med at selv en spartansk innredet minibalkong kan oppleves som paradis - mulig det samme insektet blir litt skuffet når det før eller siden kryper fram fra gjemmestedet sitt.
Både Blodbeger og Solsikker har i år fått besøk av disse små minerfluene (wikipedia). Det er mest på førstnevnte. Det er vel larvene som lager ganger inni bladvevet, og vi har vel alle sett disse karakteristiske strekene i hagen. Men jeg lurer jo litt på hvordan den fluen som la egg fant veien opp til balkongen. Da eggene ble lagt kan det neppe ha vært spesielt frodig her oppe, det er det forresten ikke nå heller, men det vet som sagt ikke larvene - ennå.
Det finnes visstnok mange sorter minérflue, og de enkelte sortene har sine foretrukne vertsplanter. Jeg husker å ha sett mye av dette på Akeleier i feriehagen, men det varierer nok litt fra år til år - eller så er det jeg som sluttet å stresse etter at jeg fant ut at de jo ikke er farlige.
En viss søramerikansk variant, som kom til landet for et par tiår siden er det verre med. Den gjør stor skade i veksthus, og bør bekjempes.
Bør jeg fjerne bladene som er angrepet? Jeg tror at larven blir til en flue eller møll og flyr sin vei, og at det ikke kommer flere streker enn det allerede er. Hvis de nye bladene ikke får beboer, blir jo problemet mindre etter hvert som plantene vokser.
Men kanskje jeg er litt naiv - her i mitt grønne liksomparadis?
tirsdag 28. juni 2016
torsdag 23. juni 2016
Skvallerkål på balkongen
Det er dårlig med blomstring her på Skyggebalkongen. Det går greit med det grønne også, som fortsatt driver og manner (planter?) seg opp til å produsere både lilla og gule blomster. Men heldigvis har vi jo Skvallerkålen!
I parken like ved vokser det litt Skvallerkål, og siden den er blant mine fineste planteminner fra barndommen, og siden jeg ennå synes den er vakker når blomstene lyser i midtsommernatten, plukket jeg like godt med meg en håndfull for å pynte balkongbordet. Endelig blomster på balkongen!
Både Blodbeger og Solsikker vokser bra, og det blir spennende å se om sistnevnte i det hele tatt rekker å lage knopper før jeg reiser til feriehagen igjen. Det ville jo vært trist om de tørker ut rett før de skal blomstre. Men foreløpig er alt vel.
Det finnes en solsikke på balkongbordet også. Sol overalt, Skvallerkål overalt!
Ønsker deg en hyggelig og fin midtsommerkveld!
I parken like ved vokser det litt Skvallerkål, og siden den er blant mine fineste planteminner fra barndommen, og siden jeg ennå synes den er vakker når blomstene lyser i midtsommernatten, plukket jeg like godt med meg en håndfull for å pynte balkongbordet. Endelig blomster på balkongen!
Både Blodbeger og Solsikker vokser bra, og det blir spennende å se om sistnevnte i det hele tatt rekker å lage knopper før jeg reiser til feriehagen igjen. Det ville jo vært trist om de tørker ut rett før de skal blomstre. Men foreløpig er alt vel.
Det finnes en solsikke på balkongbordet også. Sol overalt, Skvallerkål overalt!
Ønsker deg en hyggelig og fin midtsommerkveld!
lørdag 18. juni 2016
Hvit fjellflokk
Jeg ble litt overrasket da jeg fant denne i feriehagen. Jeg har hatt vanlig blå Fjellflokk (Polemonium caeruleum) i mange år. Den selvsår seg lett, men jeg luker bort de fleste frøplantene med mindre de dukker opp like ved morplanten. At en og annen frøplante kan avvike i blomsterfarge er vel bare en artig gest fra naturens side, men her oppdaget jeg altså ikke bare én ny plante, men en hel liten gruppe.
Det er litt blått igjen helt innerst i blomsten, og kanskje noen vil påstå at selve blomsten er lyslysblå heller enn hvit. Men altså, jeg synes den var fin, og ble litt nysgjerrig på hvor mange varianter det kan bli. Har lest at den også kan gi rosa blomster, men det har jeg ikke sett hos meg. Jeg har bare sett den vanlige blå før, og siden jeg har to bestander som har frøsådd seg litt i alle år, trodde jeg ikke at det plutselig skulle bli en hel tue med avvikende farge.
Det rare er jo at det ikke ser ut til å være en eneste plante med blå blomster i den nye gruppen.
Ja-ja, erfarne hagefolk har sikkert opplevd større mysterier i hagen ;)
God helg!
Det er litt blått igjen helt innerst i blomsten, og kanskje noen vil påstå at selve blomsten er lyslysblå heller enn hvit. Men altså, jeg synes den var fin, og ble litt nysgjerrig på hvor mange varianter det kan bli. Har lest at den også kan gi rosa blomster, men det har jeg ikke sett hos meg. Jeg har bare sett den vanlige blå før, og siden jeg har to bestander som har frøsådd seg litt i alle år, trodde jeg ikke at det plutselig skulle bli en hel tue med avvikende farge.
Det rare er jo at det ikke ser ut til å være en eneste plante med blå blomster i den nye gruppen.
Ja-ja, erfarne hagefolk har sikkert opplevd større mysterier i hagen ;)
God helg!
mandag 13. juni 2016
Mer fra sesongstart i feriehagen
Stoppet i feriehagen mai-juni ble så travelt at jeg nesten ikke rakk å blogge. Jeg hadde med meg hjemmekontoret, så hagen fikk bare oppmerksomhet på kvelden. Det er mye som skal ordnes når ny sesong skal ryddes ut av kjelleren og få ny jord enten i bed eller krukker. Frø som ble sådd i påsken var blitt altfor store småplanter som burde vært priklet for lenge siden. Det skal lukes til jeg ser mannen med ljåen stirre på meg fra skvallerkålskogen. Og kanskje viktigst av alt - både hageplanter og ugress skal selvfølgelig inspiseres og beundres!
Det blir alltid noen sorger og gleder på inspeksjonene, og det har jeg lært meg at hører med.
En hage på villstyr store deler av året betyr at jeg må glede meg over frodighet nesten uansett hva den består i. Dette bedet var helt gjengrodd, av både løvetann, brennesler og engsyre. Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) har spredd seg godt i hagen, og er plantet av meg med fullt overlegg. Den er søt og går veldig fint samen med både kultiverte og ukultiverte. Den blir litt kjedelig etter blomstringen, men er rimelig lett å røske vekk. Løvetann med tusen fallskjermer er også fin, synes jeg - men jeg ryddet vekk både blomster og frø i store mengder for å innbille meg at jeg har den under kontroll.
En av årets store sorger var at rådyrene hadde ringbarket min skjeve Syrinhortensia (Hydrangea paniculata). Den hadde vokst seg så skakk at det vel uansett var et spørsmål om tid før den ville knekke enten i storm eller på grunn av stadig større og tyngre krone. Men ingen sorg uten glede - en god håndfull nye skudd gir håp om ny stamme - kanskje blir det lille treet en tanke rakere i ryggen denne gangen ;)
Blomstring betyr også fotografering. Her er det nydelige løvetannblomster som står modell. Jeg sånne bilder til design i print-on-demand nettbutikken min, KreaturFlora. Sånne fotoseanser gir et kjekt avbrekk fra vanlig hagearbeid. Og nyttig var det også, for denne dagen ble i alle fall fem modeller hindret i å sette frø i hagen.
Det gikk faktisk en hel uke før jeg kom på at det stod en del krukker med overvintrende georginer i kjelleren. Jeg glemte krukkene da jeg satte ut de knollene som hadde overvintret i grønnsakskasser. Dette er bl.a. fem krukker med planter fra et georgineprosjekt i fjor. Jeg sådde 5x3 frø fra samme blomst for å sjekke om resultatene er 100% tombola, eller om noen av genene fra morplanten ville dominere. Snegler gnafset imidlertid bort alle plantene i første runde, og knollene som overvintret var faktisk fra frø sådd så sent som medio juli. Jeg trodde det ville bli for kort sesong, men det var faktisk 3 levende planter i flere av krukkene - jeg kunne ikke ta vare på alle, jeg har tross alt nye georgineprosjekter på gang i år - ha-ha.
Det kommer flere bilder fra denne turen til feriehagen, selv om bildene ikke lenger er helt ferske. Men nå er det også fine balkongdager her i byen, så det blir også mer fra balkongen framover.
Ha en fin ny juniuke!
Det blir alltid noen sorger og gleder på inspeksjonene, og det har jeg lært meg at hører med.
En hage på villstyr store deler av året betyr at jeg må glede meg over frodighet nesten uansett hva den består i. Dette bedet var helt gjengrodd, av både løvetann, brennesler og engsyre. Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) har spredd seg godt i hagen, og er plantet av meg med fullt overlegg. Den er søt og går veldig fint samen med både kultiverte og ukultiverte. Den blir litt kjedelig etter blomstringen, men er rimelig lett å røske vekk. Løvetann med tusen fallskjermer er også fin, synes jeg - men jeg ryddet vekk både blomster og frø i store mengder for å innbille meg at jeg har den under kontroll.
En av årets store sorger var at rådyrene hadde ringbarket min skjeve Syrinhortensia (Hydrangea paniculata). Den hadde vokst seg så skakk at det vel uansett var et spørsmål om tid før den ville knekke enten i storm eller på grunn av stadig større og tyngre krone. Men ingen sorg uten glede - en god håndfull nye skudd gir håp om ny stamme - kanskje blir det lille treet en tanke rakere i ryggen denne gangen ;)
Blomstring betyr også fotografering. Her er det nydelige løvetannblomster som står modell. Jeg sånne bilder til design i print-on-demand nettbutikken min, KreaturFlora. Sånne fotoseanser gir et kjekt avbrekk fra vanlig hagearbeid. Og nyttig var det også, for denne dagen ble i alle fall fem modeller hindret i å sette frø i hagen.
Det gikk faktisk en hel uke før jeg kom på at det stod en del krukker med overvintrende georginer i kjelleren. Jeg glemte krukkene da jeg satte ut de knollene som hadde overvintret i grønnsakskasser. Dette er bl.a. fem krukker med planter fra et georgineprosjekt i fjor. Jeg sådde 5x3 frø fra samme blomst for å sjekke om resultatene er 100% tombola, eller om noen av genene fra morplanten ville dominere. Snegler gnafset imidlertid bort alle plantene i første runde, og knollene som overvintret var faktisk fra frø sådd så sent som medio juli. Jeg trodde det ville bli for kort sesong, men det var faktisk 3 levende planter i flere av krukkene - jeg kunne ikke ta vare på alle, jeg har tross alt nye georgineprosjekter på gang i år - ha-ha.
Det kommer flere bilder fra denne turen til feriehagen, selv om bildene ikke lenger er helt ferske. Men nå er det også fine balkongdager her i byen, så det blir også mer fra balkongen framover.
Ha en fin ny juniuke!
tirsdag 7. juni 2016
Hva, har du vært borte?
Jammen forsvant de ukene rimelig fort! Planlagte blogginnlegg tapte glatt for diverse aktiviteter i feriehagen. Den årlige vårturen for å plante ut og ordne er nok årets travleste, og i år kom jammen også noen flotte sommerdager innom. Bare synd jeg ikke rakk å dele mer av fotofangsten, men det kan vel bli noen drypp framover istedet.
Nå har jeg returnert til byen, og spenningen var stor da jeg låste meg inn og sjekket liv og røre på Skyggebalkongen. Hovedstaden hadde hatt temperaturer over tretti grader i mai. Blodbegerplantene bekymret meg ikke, men hva med Solsikkene som snart skal bli Skyggesikker? Drikker ikke de ganske mye vann, da? 17 dager siden forrige vanning, og så heftige temperaturer...
Men ingen grunn til bekymring! Da jeg løp lettere bekymret ut på Skyggebalkongen fikk jeg nærmest en følelse av at solsikkene tenkte: «Åh, har du vært bortreist?» Akkurat dette er nok den aller største fordelen med en balkong i skyggen - krukkene koker ikke i solsteiken, frøplanter greier seg i 17 dager i 30 grader uten vann. Ok, satt litt på spissen...
Solsikkene har i alle fall blitt større, og de har nesten ikke strekt seg mot lyset heller. De er kanskje ikke helt sikre på hvilken retning de i så fall skulle strekke seg?
Nå har alle fått en god dosering vann, og så regner jeg jo med at de vokser enda raskere når jeg duller litt med dem hver dag.
Ikke helt sikker på om de blekere småbladene skyldes tørke, næring eller bare skal være sånn. Men litt gjødsel skal de nok få. Ser forresten at bilden har litt blåstikk, de ble tatt litt utpå kvelden.
I morgen skal jeg rigge til balkongbordet, for i år skal jeg tvinge meg til å faktisk sette meg ned der ute oftere. det kan jo tenkes at jeg trenger litt å drikke, jeg også.
Fin uke til deg!
Nå har jeg returnert til byen, og spenningen var stor da jeg låste meg inn og sjekket liv og røre på Skyggebalkongen. Hovedstaden hadde hatt temperaturer over tretti grader i mai. Blodbegerplantene bekymret meg ikke, men hva med Solsikkene som snart skal bli Skyggesikker? Drikker ikke de ganske mye vann, da? 17 dager siden forrige vanning, og så heftige temperaturer...
Men ingen grunn til bekymring! Da jeg løp lettere bekymret ut på Skyggebalkongen fikk jeg nærmest en følelse av at solsikkene tenkte: «Åh, har du vært bortreist?» Akkurat dette er nok den aller største fordelen med en balkong i skyggen - krukkene koker ikke i solsteiken, frøplanter greier seg i 17 dager i 30 grader uten vann. Ok, satt litt på spissen...
Solsikkene har i alle fall blitt større, og de har nesten ikke strekt seg mot lyset heller. De er kanskje ikke helt sikre på hvilken retning de i så fall skulle strekke seg?
Nå har alle fått en god dosering vann, og så regner jeg jo med at de vokser enda raskere når jeg duller litt med dem hver dag.
Ikke helt sikker på om de blekere småbladene skyldes tørke, næring eller bare skal være sånn. Men litt gjødsel skal de nok få. Ser forresten at bilden har litt blåstikk, de ble tatt litt utpå kvelden.
I morgen skal jeg rigge til balkongbordet, for i år skal jeg tvinge meg til å faktisk sette meg ned der ute oftere. det kan jo tenkes at jeg trenger litt å drikke, jeg også.
Fin uke til deg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)