Hurra! Endelig blir det pellis-frø!

Jeg har forsøkt å pollinere Pelargonia tidligere, men aldri helt forstått hva jeg skal se etter, og det har vel heller ikke blitt noen frø å se. Men i sommer gikk det faktisk bra!

Da jeg returnerte fra feriehagen i august så en av blomstene sånn ut, og nå skjønner jeg jo at det ikke er så rart at Pelargonium og Geranium har ganske like frøkapsler. De hadde vel til og med samme botaniske slektsnavn før de ble skilt fra hverandre av uvisse grunner.

Det overrasker meg at pollineringen gikk så kjapt, bildet er tatt ca3 uker etter at jeg lekte humle i vinduskarmen. Nå er det gått ennå noen uker, og jeg er litt redd for at kapselen skal sprekke og frøene forsvinne før jeg får høstet dem. Men så var det dette med å vite når "navlestrengen" kan klippes? Blomsterstengelen sitter ennå på planten, og selv om det mest ser tørt og vissent ut, er selve stengelen ennå litt grønn.

Noen som vet hvor lenge en sånn frøkapsel bør få sitte på? Kan jeg høste nå, etter ca 5 uker fra pollinering?

Jeg antar at frøene ikke bør sås før på nyåret - har lest meg til at januar burde gå greit.

Frøene er en krysning mellom en knallrød (eller rosa) og nesten helt hvit (bildet), så jeg satser på at det må bli i hvertfall noen fargevariasjoner. Hvis da ikke blomsten kan selvbestøves sånn at alle gener kommer fra morplanten. Denne "humlen" tok nemlig ikke selve bestøvingen så høytidlig.

Noen med erfaring?

Heldagsseminar for hageglade i Oslo 21. sept.

Jeg har vært aktiv i Blomstervenners Klubb i flere år, og selv om jeg ikke lenger er med i styre (men kanskje fortsatt litt i stell), tenkte jeg å dele et spennende seminar som klubben arrangerer i Oslo lørdag den 21. september.

Temaene for seminaret "Munter duell mellom Fru Magnolia og Herr Conifer" er blomstrende busker og trær samt mindre barvekster. To dyktige og erfarne foredragsholdere, Jonny Andresen og Per Bürger, kommer fra Sverige, og dessuten serveres god mat og drikke mm.

Du trenger ikke å være medlem i Blomstervenners Klubb for å delta, men legg merke til at om du melder deg på innen 14.09. får du både seminar og neste års medlemskontingent (normalt kr 200,-) til en svært hyggelig pris (550,-).

Les mer på klubbens blogg.

Botanisk hage på Gran Canaria (Bilderas 1 av 2)

Mens jeg venter på at våren skal innta Skyggebalkongen, kan jeg dele noen bilder fra vinterens skrivereise til Playa del Inglés på Gran Canaria. Jeg var der i 3 uker i januar/februar. Alle som har vært i PDI vet at det ikke er så mye å finne på bortsett fra strandliv og restauranter, samt diverse utflukter til resten av øya. Men et vårlengtende hagehjerte kan altså finne litt botanisk påfyll!

For det finnes faktisk to botaniske hager. Den jeg besøkte er den minste og ligger like nedenfor skrenten som strekker seg mellom Playa del Inglés og Maspalomas, tenk midt mellom Hotel Riu Palace Maspalomas (nede ved sanddynene) og San Fernando, på høyde med Yumbo-senteret. Der hvor hovedveien går ned til Maspalomas-sletten er Parque Botánico De Maspalomas (google map) det første du kommer til.

Innlegget er delt i to, og bildene får tale for seg. Jeg har nok notert hva flere planter heter, men det er kanskje ikke så viktig. Noe kjenner du nok igjen.

Det er ikke bare i Norge at gartnere og vaktmestere tøffer seg med støyende blåsere og spylere...

Jeg var overrasket over at en så liten hage kunne inneholde så mye. For den som liker å stanse opp ved de fleste plantene tar det faktisk en god time å få med seg alt.

Det vesle huset over er sannsynligvis en fordekt teknisk innretning.

Jeg knipset selvfølgelig både høyt og lavt. Palmer er fascinerende vekster, men det er jaggu den stripete saken nederst også. Februar byr ikke akkurat på prangende blomstring, men i neste innlegg blir det hvertfall noe mer tropisk blomstring.

God helg så lenge!

Klissete balkongrydding

I hele sommer har jeg forsøkt å rense Petuniaene regelmessig. Blomster visner hver dag, og det er fint å fjerne dem rent visuelt, men også viktig for at ikke planten skal sette frø og avslutte blomstringen.

Plantene er så store at det er nærmest umulig å fjerne alle, men jeg merker stor forskjell selv om jeg bare fjerner halvparten. Plantene kvitterer raskt med å sette mange nye knopper. Ennå er det full fart i disse plantene, og jeg regner med at de blomstrer fint i alle fall et stykke inn i oktober.

Det er hyggelig å pusle litt på balkongen, men disse plasntene er rimelig klisne å jobbe med. Visne blomster limer seg lett til plantedeler i nærheten, og fingrene mine blir bra klissete av å rydde opp. Forstår ikke helt hvorfor Petunia har denne egenskapen, det må jo nesten ha en hensikt som hjelper planten med noe? Men hva? Evolusjonen sørger jo gjerne for at de nyttigste egenskapene blir med videre.

Imens jeg grubler, får jeg klisse videre. En liten håndfull hver dag med saks er det enkleste.

God helg!

Tips: Foredrag om lette og vanskelige alpine planter

Har du lyst til å bli inspirert? Tirsdag 24. april kl 19:00 kommer Arve Elvebakk fra Tromsø arktisk-alpine botaniske hage på besøk til Blomstervenners Klubb i Oslo. Han vil snakke om alpine planter med utgangspunkt i erfaringer de har gjort seg i Tromsø, men mange av plantene kjenner vi også igjen fra hagene våre. Hagen er verdens nordligste og er blitt kåret til en av verdens vakreste - her blir det garantert snadder for både øyne og ører :)

Arve Elvebakk er en populær foredragsholder som er etterspurt også utenfor landets grenser.

Mer info om foredraget finner du her.

Uidentifisert ugress på kjøkkenbenken

Jeg hater å kaste planter som jeg ikke vet hva er! Mens alle dere poster bilder av allverdens herligheter i junihagen, nøyer jeg meg derfor med å dele ugress fra kjøkkenbenken. Du husker kanskje at jeg sådde frø av mimosa-tre (Leucaena leucocephala), som senere viste seg å bli noe annet, kanskje piggeple. Nå har planten vokst en del og har allerede startet blomstringen, som minner meg litt om burot (Artemisia vulgaris), men ikke helt...

Men, så var det dette med detaljene da. De øvre bladene er litt rosmarinaktige og kan nok minne litt om burot, men de nederst, d.v.s. halve planten har fortstatt piggeple-blader, og derfor kan ikke dette være burot, i alle fall ikke den vanlige sorten. Dessuten er blomsterklasene litt mer klumpete, mens burot vel har mer langstrakte aks?

Klikk for større versjon.

Ulempen med å dyrke ukjent ugress på kjøkkenbenken, er at slektningene i det fri jo ikke er blitt like store ennå. Så nå lurer jeg på om nye bilder gjør det lettere for deg å bestemme denne? Er det en variant av burot?

Fin søndag, uansett! :)

Tid for å beskjære roser?

I feriehagen er det mildt nok til å beskjære roser. Men denne våren bør det bli rosetrimming også i på kjøkkenet i byen. Du husker kanskje at jeg satte stiklinger av en rosebukett, og at det faktisk ble en roseplante av det? Vel, den vokser fortsatt som bare det, og jeg grubler litt på når en innendørs stiklingsformert stilkrose egentlig skal under kniven? Det er heller ikke like opplagt hvor jeg skal klippe, her er det nemlig ikke skudd som leder vei, men fult utsprunget bladverk, tett i tett.

Jeg er litt overrasket over hvor lubben planten er blitt. Skulle ønske jeg visste hvordan denne planten har tenkt å bli som voksen.

Siden utgangspunktet er langstilkete snittroser, trodde jeg at dette ville bli en liten plante. Og det kan det jo fortsatt bli, men jeg håper jo at de stilkene blir ganske korte på min versjon. Blomstene blir garantert ganske små, Skyggebalkongen er tross alt ikke lokalisert i Afrika. Hm, kanskje jeg må gjøre litt research?

Planten trenger uansett å vokse litt mer, og jeg kan helt sikkert småklippe litt uten å være redd for å forstyrre blomstringen... Jeg får late som om jeg har gjort det før, da pleier det å gå greit ;)

Nyt helgen!

Hvit fjellflokk

Jeg ble litt overrasket da jeg fant denne i feriehagen. Jeg har hatt vanlig blå Fjellflokk (Polemonium caeruleum) i mange år. Den selvsår seg lett, men jeg luker bort de fleste frøplantene med mindre de dukker opp like ved morplanten. At en og annen frøplante kan avvike i blomsterfarge er vel bare en artig gest fra naturens side, men her oppdaget jeg altså ikke bare én ny plante, men en hel liten gruppe.

Det er litt blått igjen helt innerst i blomsten, og kanskje noen vil påstå at selve blomsten er lyslysblå heller enn hvit. Men altså, jeg synes den var fin, og ble litt nysgjerrig på hvor mange varianter det kan bli. Har lest at den også kan gi rosa blomster, men det har jeg ikke sett hos meg. Jeg har bare sett den vanlige blå før, og siden jeg har to bestander som har frøsådd seg litt i alle år, trodde jeg ikke at det plutselig skulle bli en hel tue med avvikende farge.

Det rare er jo at det ikke ser ut til å være en eneste plante med blå blomster i den nye gruppen.

Ja-ja, erfarne hagefolk har sikkert opplevd større mysterier i hagen ;)

God helg!

Gjenbruk av grønnsaker

Kom over en artig artikkel som jeg bare må dele.

Lag nye planter av det du allikevel kaster når du tilbereder grønnsaker, og snart har du en hel liten kjøkkenhage på lur - smart, morsomt og gratis! Sjekk kommentarfeltet for andres erfaringer.

Jeg har nesten ingen erfaring med å dyrke spiselige vekster, men dette må jeg bare prøve!. Jeg er jo glad i å eksperimentere, og det er ikke alltid resultatet som er det viktigste, heller. Så i løpet av sesongen skal det bli produsert både selleri, løk og mere til.

Rotugress i komposten?

Jeg må innrømme at jeg er ganske grønn når det gjelder kompostering. På Skyggebalkongen blir det jo ikke akkurat så mye å kompostere, og ikke er det plass til noen binge, heller...

I feriehagen derimot samler det seg jo opp visse mengder lukerier og kvist og kvast. Jeg har bare en sånn åpen nettingbinge, og forstår at det er på tide å utvide. Den blir nemlig full tidlig i sesongen. Planen er å starte med tom binge om våren, fylle den i løpet av sesongen, så legge innholdet over i plastsekker sent på høsten sånn at bingen er klar igjen til ny sesong selv om ikke innholdet er ferdig kompostert. Jeg regner med at det tar ytterligere et par år før innholdet i sekkene tilbakeføres til bedene.

Det ytterste laget i bingen komposteres dårlig, til tross for at det stort sett ligger presenning over. Det er jo litt håpløst å vende det som ligger i en så liten binge, så tanken er å lempe innholdet ut på bakken tidlig høst og blande det, og så la blandingen få et par måneder på seg i bingen før den tømmes senhøstes.

Tidligere i sommer ryddet jeg skvallerkål - igjen. De er jo lette å rive opp, sånn at det ser greit ut helt til røttene skyter nye skudd. Og det er de jo flinke til. Skvallerkålrøtter legger jeg ikke i komposten, men det som er grønt havner i bingen, med unntak av blomster og frø. Men når jeg røsker opp de grønne stenglene, er de ofte lett rødbrune helt nederst. Og nå lurer jeg på om dette er nok til at planten lager ny rot? Jeg har kuttet av den nederste delen for å holde dette utenom komposten, men kanskje det er en unødvendig jobb? Det samme gjelder for Geitramsen, den ser også litt skummel ut nederst på stengelen...

Som nevnt vil nok det meste komposteres i 3 år før det går tilbake til hagen. Kanskje rotanlegg ikke er noe problem da? Hva gjør dere andre med dette? Dere luker helt sikkert mens plantene er små og ukompliserte, men av og til kommer dere vel litt bakpå, dere også? :)

Stell av juleplantene

Så raser dagene avgårde og juleplantenes innrykk er godt og vel i gang. Og da får det vel bli en bloggpost i år igjen om stell av disse levende gjestene våre.

Selv om du ikke har planer om å beholde juleplantene til evig tid, er det jo kjekt om de trives godt de ukene du har dem på besøk. For eksempel blir plantene mindre glade for å fryse på vei fra butikken og hjem til deg, generelt bør de ikke utsettes for temperaturer under 15 grader. Også greit å huske på hvis du skal gi bort juleplanter, som mange jo har som tradisjon i disse dager.

På plantesentralen.no finnes en grei oversikt med info og tips om de mest brukte: Julestjerne, juleglede, azalea, amaryllis, svibel og julekaktus.

Ønsker deg en god og ikke minst trivelig innspurt fram mot jul! Nesten en hel uke igjen, og den går vel omtrent like fort som den pleier :)

Litt om trepleie og sånn

Det vokser ingen trær her på Skyggebalkongen. Jeg må nok innrømme at jeg faktisk har sådd trær her tidligere, men får vel være fornøyd med at de ikke vokste opp ;)

Nede på bakkenivå står det derimot flere trær, poppler tror jeg det er, og i forrige uke dukket gartnerne opp som hver høst beskjærer trærne. Siden det jo ikke er så mye å blogge om fra en balkong i desember, rotet jeg fram kamera i en fart, gjemte meg bak potteplantene og knipset i vet. Jeg ble litt forfjamset da blitzen gikk av på første forsøk, men heldigvis stod de uniformerte med ryggen til ;).

Har du en hage så har du sikkert også noen trær. Og da kan det jo tenkes at du trenger å kutte litt her og der, enten nå eller til våren. Og hvis du ikke skal beskjære noe som helst, synes du kanskje at trær er flotte og viktige - vi er greier oss faktisk dårlig uten trærne!

Jeg fant et fint og informativt hefte på nettet som tar for seg byens trær, kanskje noe å kose seg med mens du nyter kaffen din og sesongens første småkaker? Klikk her for å se...

Bli grønnsaksinspirert med Carol Klein!

Jeg setter kursen mot feriehagen, og gleder meg stort til gjensyn med spirende stauder, å utforske vinterlagrede knoller, og ikke minst å velge ut hvilke sommerblomster jeg skal så i år. Fordi påsken er sen, synes jeg at alt dette haster, men plantene har det nå med å hente seg inn igjen, så jeg tror jeg kan slappe helt av.

Ønsker deg en herlig påske! Mens jeg koser meg med jord og planter, kan du få inspirasjon til å dyrke egne grønnsaker! Her er 6 episoder fra BBCs "Grow Your Own Veg" hvor Carol Klein sprer hageglede, denne gang i kjøkkenavdelingen.

1. Breaking New Ground
2. Back to Your Roots
3. Bean Feast
4. The Cabbage Patch
5. Salad Days
6. Squashing Pumpkins

Lær om forholdene i hagen din!

Kom over et klipp på nettet i går, som jo bare må deles. Det er Carol Klein fra BBC's Gardeners World som er på farten igjen - med "The Science of Gardening".  :-)

Denne gang handler det ikke så mye om plantene, men mer om botanikk, lys, jord og vann, og dessuten høsting og oppbevaring av frø. Veldig lærerikt, og faktisk fint med et hageprogram med vitenskapelig snert :-)

Ser at klippet har vært tilgjengelig i en måneds tid. Vær kjapp, for som vanlig blir det vel fjernet ganske raskt. Det varer en times tid.

Se det her...

Formering av liljer fra løkskjell

Har du lyst på flere liljer?

Jeg kjøpte mine aller første liljeløker i vår, og selv om jeg ikke helt vet hvor vellykket det blir med liljer i feriehagen, bare måtte jeg prøve å lage nye liljeløk fra skjell. Siden det faktisk var utrolig enkelt, tenkte jeg å inspirere andre til å prøve :-)

Tror det kan gjøres både vår og høst, eller hvis du har løk som overvintrer ute i bakken, kan du sikkert løfte opp et par løker når som helst for å stjele noen skjell.

Du brekker av de ytterste løkskjellene, press en finger innunder, sånn at bruddet kommer så nær basis som mulig. Du kan fint ta 3-4 skjell av en stor løk uten at det forstyrrer løkens blomstringsevne.

Videre trenger du litt vermiculite. Bland inn litt vann, bare nok til å skape et fuktig miljø, det skal ikke bli vått. Kanskje er et halvt eggeglass nok, jeg tok det på slump, og hvis du later som om du kan dette fra før, går det helt sikkert bra. Jeg blandet det rett i en plastpose.

Legg deretter løkskjellene nedi, rufs det litt til. De behøver ikke å være helt dekket, men bør ha god kontakt med vermiculiten. Og så blåser du luft inn i posen, knyter igjen, og plasserer den helt mørkt og i vanlig innetemperatur (ca 20 grader?). F.eks. inni et skap hvor den kan stå i fred. Etter ca 2 måneder kan du sjekke resultatet.

Jeg greide bare å holde meg i 6 uker...

Da var det kommet maaaaange nye løker i posene! Jeg hadde 2 varianter, med 6-7 skjell i hver pose.

På enkelte var det dannet lange røtter. Det var så mye som 5 nye løk på enkelte av skjellene. Jeg tok ut alt sammen, og plantet det i jord. Har etterpå lest at jeg kunne ha brukket av de største løkene med røtter, og lagt skjellene tilbake i vermiculiten for å drive fram enda flere småløk, og samtidig la de minste få litt størrelse.

Men siden dette var første forsøk, var jeg mer enn fornøyd med resultatet. Utrolig gøy! Haken er at det vil ta 2-3 sesonger før de nye løkene blomstrer, men enkelte har faktisk laget bladstilker allerede i år, så det ser ut til å gå riktig bra. Jeg antar at løk tåler tørke bra, så da bør det ikke bli så mye styr om disse står og godgjør seg i feriehuset.

På bildet over er alt kommet i jord. Jeg la over mer jord etterpå, nå er løkene såvidt dekket. Aner ikke hvor dypt de bør stå, men det ser ut til at de vokser i alle fall. Får jeg 10 nye av hver sort, så er jo det utrolig artig! :-)

De løkene jeg prøvde meg på er Lilium orientale 'Pimento' og 'Salmon Star'. Neste år skal jeg nok prøve meg på andre typer løk.

Har du erfaring fra denne måten å produsere løk, del gjerne!

Carol Klein om ulike plantefamilier

For en stund siden ble jeg gjort oppmerksom på hageprogramserien Life in a Cottage Garden med Carol Klein. Jeg hadde aldri hørt om damen, og ble veldig fascinert av hennes engasjement og respekt for hagens mange planter og skiftninger gjennom året, kombinert med  ekte formidlingsglede. En skikkelig inspirasjonspille som jeg gjerne videreformidler. Takk til bloggen Hageliv for den første introduksjonen!

Så jeg søkte etter flere klipp med henne, og fant en samling korte snutter hvor hun tar for seg en og en plantefamilie. Noe av tilnærmingen er vitenkapelig, men hun gjør det på sin sedvanlige, lettfattelige måte. Flere av klippene inneholder også tips om bl.a. dyrking og formering.

Jeg har nå sett på så mange Carol Klein klipp på kort tid at når jeg drømmer om kommende suksesser og utfordringer i feriehagen, er hagen i drømmen allerede blitt en modnet cottage garden, og flere av observasjonene mine ledsages av fru Kleins sprudlende stemme. Altså, mens jeg sover... Ja, sånn kan det gå når doseringen er litt i overkant, men det går nok over :-).

Nedenfor har jeg samlet en del av lenkene til plantefamiliene mest for min egen del, men kanskje også nyttig for deg. Hvert youtube-klipp varer i 4-5 minutter. Jeg antar at klippene ble sendt på brittiske Gardeners' World, 2010. Det finnes klipp med enda flere plantefamilier på Youtube.

Skjermplantefamilien - Apiaceae

Aspargesfamilien - Asparagaceae

Korgplantefamilien - Asteraceae

Rubladfamilien - Boraginaceae

Korsblomstfamilien - Brassicaceae

Klokkefamilien - Campanulaceae

Vortemelkfamilien - Euphorbiaceae

Storkenebbfamilien - Geraniaceae

Irisfamilien - Iridaceae (vår)  |  Iridaceae (høst)

Leppeblomstfamilien - Lamiaceae

Erteblomstfamilien - Leguminosae

Liljefamilien - Liliaceae

Orkidéfamilien - Orchidaceae

Grasfamilien - Poaceae

Nøkleblomstfamilien - Primulaceae

Soleiefamilien - Ranunculaceae

Rosefamilien - Rosaceae

Søtvierfamilien - Solanaceae