Ny sesong på Skyggebalkongen

Det er allerede et par uker siden utplanting her på Skyggebalkongen, og selvfølgelig enda lenger siden såing av frø på kjøkkenet. Bloggingen har bare ikke fått prioritet, men satser på at det bedrer seg utover sesongen. Det som startet med 10-15 ulike frøsorter (omtrentlig tall fordi noen av såpottene muligens inneholdt "lommerusk") ble riktignok noe redusert etter vert som spiringen uteble eller frøplantene fikk dånedippen. Så, antallet planter er trolig det minste jeg noen gang har hatt.

Ikke er det noen sånne litt rare prosjekter som jeg jo liker å ha, heller. Bare akkurat nok til at det blir ok å stulle og stelle og vente på blomstringen. Det kan faktisk bli en fordel med færre planter, for jeg har jo en litt dum tradisjon for å plante flere sorter i samme krukke. I fjor stod det vel 4 Dahlia i en middels store krukke, det sier seg selv at de da blir konkurrenter, og at ikke alle kan bli så store og frodige som man jo ønsker.

Lett spenning før retur til skyggen

Etter to uker i feriehagen nærmer det seg retur til en balkong som trolig har måttet slite litt i varmen. Dette gjentar seg hvert år, så jeg er jo forberedt på at sarte sommerblomster er rimelig medtatte når jeg returnerer. Akkurat det er greit, for vi nærmer oss jo siste del av balkongsesongen, og ingenting kan vare evig. Akkurat i år var dessuten juli helt fantastisk - det er det ikke lov å glemme.

Men returen er likevel litt spennende, for før jeg forlot Skyggebalkongen fantes det flere knopper på de mange georginene som har oppført seg helt eksemplarisk denne sesongen, og som jeg ikke vet hvordan ser ut.

Georginer på balkongen

 I år finnes det nok en gang Georginer, eller Dahlia, på Skyggebalkongen. I mange år har georginene vært signaturplante i feriehagen, og du finner mange innlegg her på bloggen fra tidligere sesonger (dette er faktisk innlegg nr 67!). Også på Skyggebalkongen har det vært georginer før, bl.a. et litt snurrig prosjekt i 2013 med ikke mindre enn 15 planter. De ble lange og slengete og gjorde seg fortjent kategorien «Slynggeorgine», men greide ikke å lage blomster før vinteren kom. Jeg trodde det var for lite lys her i skyggen. Med sine mexikanske gener, elsker planten tross alt sol og varme.

Fra kjøpefrø i fjor.

I fjor dristet jeg meg til å så frø igjen, kjøpefrø som lovet planter med nokså moderat høyde. Lave georginer kommer raskere i blomst, så jeg ville prøve. Og jeg ble gledelig overrasket av frodig bladverk og blomster mens det ennå var sommer! Det eneste som var litt kjedelig var at bildet på frøposen avslørte hvordan blomstene ville bli. Hvite. Ikke fullt så spennende å vente på at blomsterknopper skal åpne seg når resultatet allerede er kjent...

Sesongavslutning?

Så kom kong vinter innom en tur, og plutselig - og en anelse uventet - fikk Skyggebalkongen en dyne av snø. Den ble liggende i nesten en uke, men forsvant for noen dager siden.

Jeg gikk her og ventet på at georginen skulle kollapse, bladverket blir vissent og brunt etter første frostnatt. Men nei, bladene tålte faktisk snødynen veldig fint, og jeg forstår at det sannsynligvis var med minste mulige margin. Det var meldt frost, men heldigvis avgir nok bygningen litt varme sånn at balkongtemperaturen holdt seg litt over spådommen fra meteorologene.

Georginen strutter nok litt mindre enn før, noe som i hovedsak skyldes den heftige vinden som stod rett inn på balkongen noen døgn før snøen kom. Grenene er intakte, bare litt mer henslengt, og det er fortsatt flere små knopper.

Nesten litt dumt at jeg snart drar til feriehagen, kanskje jeg bør plukke inn knoppene sånn at de får vist seg fram i en vase og spre i alle fall litt glede? Visste du at georgineknopper åpner seg etter at de er plukket inn? Blomsten blir muligens litt mindre, og kanskje de aller minste knoppene ikke greier å folde seg helt ut, men overraskende ofte går det faktisk bra.

Snittblomster fra Skyggebalkongen 6. november er nok litt utenom normalen.

Dronningen har ankommet!

*Poof*, lød det på Skyggebalkongen. Aldri før har de blå Petuniaene vært så stille, men så er det jo heller ikke helt (høst-)dagligdags at en dronning åpner sine første blomster. De to Dahlia-knoppene åpnet seg i alle fall, og viste seg å være en kjent, selvdyrket sort fra Feriehagen.

Begivenheten fant sed for nesten to uker siden. Nå er planten deadheaded etter alle kunstens regler - dvs det tok ikke så lang tid siden det tross alt bare var to blomsterhoder som skulle bort. Det finnes nemlig flere mindre knopper, og når planten ikke får sette frø beholdes fokuset på blomstringen. Hvis oktober blir mild, kan det bli dobbelt så mange samtidige blomster i neste runde...

Mye er slitent her på Skyggebalkongen nå, men både Dahlia og Petunia holder stand. Det er første gang jeg har fått til så fin Dahlia blomstring på balkongen. Den foretrekker tross alt sol og varme á la Mexico, og da har ikke Skyggebalkongen så mye å stille med...

Fin helg!

Stor glede over liten septemberknopp

De fleste hager og balkonger er vel bra modne nå i september. Det gjelder også Skyggebalkongen - beboerne var definitivt en anelse strammere i holdningen for bare noen uker siden. Men altså - med ett untak! Nå venter jeg på at selve dronningen skal blomstre, og da er det lov å glede seg litt ekstra. Særlig når det gjelder en balkongdronning som ikke helt fikk det til på tidligere forsøk.

Det handler selvfølgelig om Dahlia! Sjekker du bloggtaggen "Dahlia" ser du at jeg har skrevet mye om denne planten tidligere. Mest fra feriehagen, hvor den fremdeles dominerer, men det har også vært prosjekter både her på balkongen og som inneplante. På balkongen har det blitt noen knopper, men sjelden før bladverket er hardt angrepet av meldugg og gråskimmel, elller hva det nå heter. Da har planten vært så medtatt, pluss at det var sent på høsten, og det ble bare ingen blomsterprakt.

Årets plante ser superfresh ut, knapt ett blad er slitent. Det skyldes nok at jeg har vært flink til å dusje den gjennom hele sommeren - bortsett fra når jeg var i feriehagen. I tillegg har jo sommeren vær ganske varm, og det liker jo en dronning som dette. Den vil jo hekst ha sol, derfor er det litt gøy å finne en sort som kan takle balkongtilværelsen. Nå er det to "store" knopper, i tillegg til et par "arvtakere" i nærmeste bladfeste, sånn som Dahlia jo gjør det - hver stilk produserer gjerne 3 blomster.

Jeg tvilte faktisk litt på at dette kunne gå bra i år, for knollene kom ikke i jorden før midt i juni. Det burde være altfor sent, men desto større sannsynlighet for at nettopp denne sorten kan greie å blomstre. Neste år skal den pottes opp i mars, så bør det bli blomstring i alle fall i slutten av august, om ikke før.

Det gjenstår å se blomstene. Jeg mistenker at de er røde eller oransje, men aner ikke hvilken av sortene i feriehagen den kommer fra, siden jeg bare røsket med meg noen tilfeldige små knoller da de ble pottet opp i starten av juni.

Det er helt fint å ha en unnskyldning for å stikke ut på Skyggebalkongen nå i september :)

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.

Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.

Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)

Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)

Unntakstilstand på balkongen

Det sies at taushet er gull, men det gjelder vel kanskje ikke i like stor grad på en blogg. Beklager at du ikke har fått vote noe særlig om ståa her på Skyggebalkongen, men det skyldes altså at denne sommeren blir litt så som så her i skyggen. Såingen på kjøkkenet ble som tidligere nevnt utsatt, og siden jeg har vært lengre perioder i feriehagen enn vanlig har det ikke akkurat vært jubel på balkongen.

Men det gjør jo egentlig ikke så mye. Et unntaksår skal jeg nok takle rimelig greit.

Disse bildene er allerede en drøy uke gamle, så det er nok litt mer grønt nå, men uansett ingen blomstring av betydning, og det er jo blomster det er artigst å dele på en blogg ;) Den yndige rosa er en Zinnia, det er flere knopper på gang men de får jeg nok ikke se i blomst.

Mindre spennende i år, men voksduken henger fortsatt med. Neste gang jeg returnerer fra feriehagen blir det nok til å erstatte flere av disse med stueplanter, men undre har skjedd før - kanskje viser det seg nok engang å være frodigere enn jeg regner med.

I vår viste jeg et bilde av en liten blodbeger som hadde overvintret, men det var altså før jeg reiste bort. Da jeg kom tilbake var den ikke mer, og at noen gamle blodbegerfrø mot alle odds greide å spire rekker nok ikke til å fylle noe espalier denne sesongen. Det står en bitteliten blodbeger i krukken over, men det er en annen "slyngel" som ser ut til å vinne i år. Den er jeg litt spent på, men husker ikke i farten hva det er. Tror frøposene befinner seg i feriehagen, så får ikke sjekket før jeg er der neste gang.

Jeg har også noen små Dahlia i to krukker. Denne sorten har jeg faktisk fått i blomst her i skyggen tidligere. Ikke noe prangende syn, men sånne knopper som det er hyggelig å gå og vente på. Den har vokst bra nå som vi har hatt en varm periode, men noen blomstring blir det nok ikke før siste del av august.

I sinktrauet vokser det i år en mengde Prydløvemunn. Har ikke prøvd disse på balkongen før, så det blir litt spennende. Har vært flink med topping, og de har vokst bra. Det er til og med et par  knopper som begynner å få farge, men typisk nok er det like flør jeg reiser bort igjen. Satser på at blomstringen varer en stund.

Ikke rare oppdateringen her altså, men kanskje kan det bli mer å  blogge om etter hvert. Har forresten også liggende bilde av en aldri så liten juni-sensasjon i feriehagen som jeg gleder meg til å dele ganske snart :)

Håper sesongen byr på mange gleder rundt omkring! Ennå er det meste av sommeren ubrukt :)

Sesongavslutning i feriehagen

Jeg er i feriehagen for å forberede vinteren. Her er det ennå lenge til første frostnatt, og godt er det for i storm og kontinuerlig regnvær, er det lite fristende å spa opp georgineknoller. Mye er ennå grønt og frodig, og iført nærsyntbrillene er det faktisk ennå mulig å finne noen få blomster. Dvs, flere av de jeg tok bilde av for to-tre dager siden er allerede knertet av vær og vind.

Høstanemonen står med knopper, jeg antar at det er en etterslenger for normalt blomstrer vel ddenne i august og september.

Eller hva med Dahlia i krukker på trammen? Alle er fortsatt grønne og fine, men bare en blomstrer fortsatt. Krukkene skal settes i kjelleren, men jeg skulle nok ønske at de hadde kjent litt på kuldegradene først, og ikke minst at jorden kunne vært litt mindre våt. Noe sier meg at knollen vil overvintre helt greit uansett.

På trammen står også en krukke med Kosmos som ble sådd i vår. De som ble plantet ut i bed har lagt sesongen bak seg, men her på en nordvendt tram er kanskje sesongen litt forsinket. Det ser jo ut som om en mengde knopper har tenkt å åpne seg om ikke lenge. Kan jeg sette den inn, mon tro?

Et lite pust av Oktoberbergknapp omgitt av feilplassert gress. Ingen favoritt, ihvertfall ikke i dette bedet hvor en kvast ble dyttet ned i bakken på uten plan og mening. Men fargegleden kan ingen ta fra den.

Den en gang oppstammede men nå frittvoksende Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Den har også flere knopper! Det er rimelig sent, og jeg aner ikke hvorfor dette skjer i oktober-november akkurat i år. Normalt er jo denne forlengst forbi sine glansdager ved inngangen til november...

Det store georginebedet er en av grunnene til at jeg er her akkurat nå. En liten bukett ble plukket inn da jeg ankom, og nå er nok alle blomster gone. Jeg rakk å klippe ned alt det grønne mellom to regnbyger, men ennå gjenstår å spa opp knollene. En av to dager i året at jeg føler meg litt som en småbruker - den andre dagen er når knollene plantes ut :)

Klatrerosen Blaze Superior har visst blomstret generøst i år. Ifølge naboen - for selv har jeg gått glipp av den blomstringen. Da er det ekstra hyggelig at den sparte på den aller siste rosen til jeg kom innom feriehagen igjen. Det er nesten så jeg tror at planten gjorde dette med fullt overlegg, og jeg nærmest mumler et "takk skal du ha!" idet jeg går forbi.

Kveldsøkt i feriehagen

Hver kveld er jeg overrasket over hvor lenge det er lyst! Nå vet jeg jo at dagslyset varer lenger i feriehagen enn i hovedstaden på grunn av både lengdegrader og åpent landskap, og dessuten går det jo også kjapt mot juni. Lyse kvelder blir topp!

Så, her kommer noen bilder fra en sen kveldsøkt i hagen, selv om bilder nok blir adskillig bedre i dagslys.

Jeg har nemlig lempet ut krukkene som har overvintret i kjelleren. De inneholder stort sett Dahlia, som lagres perfekt i jorden de stod i i fjor. Har vel aldri hatt noe svinn på knoller i krukkene, i motsetning til de som graves opp fra bed.

Jorden var ekstremt tørr i hovedbedet hvor det Dahlia og Narcisser bytter om å regjere. Vanligvis kan løkene nappes forsiktig opp uten noe særlig graving, men i år var jorden så hard at det var risikosport. Jeg vet at det ville vært enklere å plante Påskeliljene et sted hvor de ikke trenger å tas opp, men da blir jo bedet veldig kjedelig halve året... ;)

Når alt byttes ut blir jorden spavendt og det er veldig lett å holde rotugress unna. I år dukket det opp en uventet staude midt i påskeliljebladene, en som mot alle odds har overlevd. Skal fortelle om den i et senere innlegg.

Klosterklokkene mot nordveggen blomstrer flott nå. Hvis dette er marsklosterklokker er de litt sent ute, men jeg tror det en kultivert sort. Kanskje den har sin egen rytme.

Spaniablåstjernene blir beitet ned av rådyr, men har tydeligvis alltid noen ekstra blomsteremner på lur. Nå pynter de opp overalt. Sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt, men pen nok til at det er helt greit ;)

Til slutt et stemningsbilde med engkarse som jeg ikke hadde hjerte til å klippe ned - før i kveld etter at bildet ble tatt. Jeg er her vanligvis ikke på denne tiden, så det har vært litt som å vandre rundt i et maleri. Nå er de borte, bortsett fra en stor bukett som står på kjøkkenbenken - takk for gleden!

Nyt Himmelspretten i morgen!

Sensommer i feriehagen

Er en tur i feriehagen, og som vanlig er det frodigere her enn på Skyggebalkongen. Men - også her er det etter hvert blitt mye skygge, for trærne vokser høyt og fort i ale retninger, det må nok tynnes litt til våren - igjen.

Kombinert med uvanlig heftig regn, er resultatet en våt og skyggefull hageopplevelse. Hver plantes voksested ser ut til å ha større betydning enn før. Og Dagliaene er både tregere og mindre blomsterrike enn de pleier. Vet ikke om det er tilfeldig, eller skyldes temperaturer tidligere i sesongen som jeg jo ikke kan kontrollere.

Den røde Dahliaen over kan jeg ihvertfall ikke klage på. Kanskje det freidigste innslaget i hagen i år.

Denne litt sjenerte Dahliaen sådde jeg for mange år siden og har etter hvert delt i 4 planter. Det ser ut til at alle har greid seg fint og produserer mange blomster. Den blir ikke så høy, derfor litt ekstra ergerlig at blomstene ikke strekker litt mer hals. En haug med flotte knopper ser ut til å slå ut i full blomst like etter at jeg har reist tilbake til bybalkongen. Dårlig timing.

Over ses Månestråle/Voksklokke i forgrunnen, og lukepute i bakgrunnen. Bladene er ekstra hele og freshe i år, og det er mange blomsterstengler. Enten har insektene skiftet meny, eller så liker den at sommeren er våt.

Den gule over er ikke Kjempealant, men jeg kaller den for det allikevel. Den blir rimelig stor og har begynt å frøså seg, men lar seg jo luke. Blomstene får meg i godt humør og den lyser fint opp.

Strandkattehale i motlys og regn. Tøff plante dette, jeg må flytte den til neste år, for den fortjener litt større boltreplass.

(oppdaterer med botaniske navn senere...)

Fin innspurt på august ønskes!

Frislipp av Dahlia

Et av vårens vakre eventyr er frislippet av Dahlia i feriehagen. De skal ikke akkurat ut på for å beite frittgående, men flyttes fra vinterlagring i en mørk kjeller til et liv i krukker eler bed. Og for meg er det hvert år like spennende å sjekke tilveksten av årets nye skudd.

De fleste knollene overvintrer helt fint i kjelleren. Der blir det aldri frost, men det er ikke så mange gradene om å gjøre. Det er tørt, så selv om knollene er våte når de høstes inn er det svært sjelden at noe mugner eller råtner. Noen ganger kan en knoll av et knippe på 8-10 knoller være bare "skinn og luft" når våren kommer, men de andre knollene på samme plante er faste og fine.

På bildet over er krukkene hentet ut, og det var jammen på tide. Noen av plantene har allerede vel mye vekst, det skyldes sannsynligvis at senvinteren og våren har vært relativt mild. Om høsten setter jeg bare inn krukkene med jord og det hele, det eneste jeg gjør er å klippe vekk det meste av det grønne. Det er nok ikke så mye næring igjen i jorden, men de første skuddene bruker opplagret kraft fra knollene. Det er vel først senere i sesongen at gammel jord kunne gitt utslag i mindre vekst og blomstring.

Jeg har alltid pottet om på våren, det skyldes også at hvis krukken ikke er veldig stor, vil knollene ha vokst så mye at det ikke er plass til ny tilvekst. Jeg innbiller meg at hvis planten ikke har plass til å produsere nye knoller, kan det også gå ut over blomstringen. Men - det kunne jo vært interessant å teste om det ville vært nok å potte om de største annenhvert år.

Egentlig en trapp, men Marikåpen har overtatt så jeg får gå rundt...

Jeg bruker vanlig plantejord i krukkene, men legger i en neve hønsegjødsel. I løpet av sesonger med mye regn vil næringen bli vasket ut, så på sensommeren bør det uansett gjødsles litt mer i forbindelse med vanning. En sterk plante vil imidlertid være ganske frodig og blomsterrik selv om jeg ikke gjødsler noe særlig i løpet av sesongen, så det er nok flere forhold som spiller inn.

Knollene som har ligget i kasser har ikke spirt like mye som de i krukkene, det skyldes vel at disse har vært dekket av aviser, og derfor har hatt det mørkere. Antall knoller reduseres for hvert år. Mange gikk dukken den ekstremt våte sommeren 2017, men jeg er også blitt tøffere når jeg rensker knoller og når jeg høster inn. Jeg tar ikke lenger vare på hver minste knoll med antydning til et skudd, sånn som for noen år siden da det aldri ble nok.

Samtidig blir merkingen enklere hvis jeg har færre sorter med flere planter per sort. Så nå tar jeg bare vare på de egensådde som blir ekstra fine. De deler jeg så mye som mulig for å sikre flere planter. Jeg merker heller ikke lenger hver eneste plante med info om når de er sådd etc, istedet har jeg en kasse for hvert voksested, eventuelt egen kasse for de sortene jeg har mye av.

Da jeg høstet knollene i november, gjorde jeg meg ekstra flid med merkingen. Men - som vanlig, nå husker jeg ikke helt hva jeg har ment med notatene, og fant dessuten flere løse lapper i en  kasse, som jeg ikke forstår tanken bak. Så - nok en gang må jeg plante litt på lykke og fromme, så får jeg heller flytte enkelte planter hvis det skulle bli helt feil. Det viktigste er tross alt at alle kommer i jorden.

Jeg får nok ikke se alle disse igjen i år, for bildene er noen år gamle, men spenningen hver sesong er uansett den samme :)

Sesongslutt i feriehagen

Ingen bombe akkurat, men jammen er det stor forskjell i hagen i august og november! Jeg er en snartur innom feriehagen for å gjøre klar for vinteren. Kanskje rekker jeg å dele noen flere bilder, men akkurat nå er det Dahlia som gjelder.

For noen år siden hadde jeg omtrent 100 knoller. Den våte sommeren i fjor tok knekken på ganske mange, men aldri så ille at det ikke er godt for noe. Det er mye greiere å håndtere et mindre antall knoller, særlig når hageinteressen generelt er dalende. Også en naturlig greie i november, tenker jeg.

Over ser du hovedgeorginebedet i august, og nedenfor ser du hvordan det så ut før jeg startet jobben med å ryddde.

Årets sesong var mildt sagt fantastisk, det har jeg blogget om tidligere. Den lange tørken så ut til å gi georginene en enorm vekstkraft da de endelig fikk litt regn. Aldri har de vært høyere, aldri mer blomsterrike.

Her er det to ulike sorter som kniver om sollyset. I år var det nærmest umulig å følge stenglene ned til plantenes basis for å sjekke sort. For i hovedbedet holder jeg ennå styr på merkelappene, mens Dahlia som står i ymse bed sannsynligvis ikke engang blir reddet inn for vinteren.

Å grave opp knollene er hvert år et slags punktum for hagesesongen. Samtidig gir det jo en viss glede og håp for kommende sesong, når knollene som reddes inn er faste og fine. Jeg lar de gjerne ligge et par døgn oppå bakken før de reddes inn, så rekker meitemark og andre kryp å krype ut fra gjemmestedene sine. Jeg vet at andre spyler knollene rene for jord, men jeg tror litt på at noe jord fungerer som god beskyttelse, så jeg fjerner bare det som er løst.

Forresten, det blomstrer faktisk her i feriehagen i november. Satser på å dele noen bilder om et par dager. Fin uke så lenge!

Sensommer i feriehagen

Er en tur innom feriehagen. Det har kommet en hel del regn etter tidenes sommertørke, og jeg var spent på hvordan det stod til i både bed og krukker.

Og jippi, jeg ble møtt av en frodighet jeg ikke har sett på lenge!

På trammen ble jeg møtt av dette floret. Georginene (Dahlia) er fra frø, og så vidt jeg husker kom nesten ingen i blomst i fjor, og det er dermed første året at jeg kan notere meg hvordan blomstene ser ut.

Når man sår georginefrø fra egen hage kan resultatet bli nesten hva som helst, uavhengig av morplanten. De fleste får enkle blomster som den nedenfor, men iblant blir det også fylte variasjoner, som den røde over.

De enkle, åpne er artigst, for de besøkes svært ofte av humlene. Når det summer i georginene er det sommer!

Ligusterbusken (Ligustrum vulgare) blomstrer på siste verset, men det er ennå insekter og enkelte sommerfugler på den.

I noen av krukkene er det ennå ikke blomstring. Disse georginene er frodigere enn de pleier, men knoppene er fortsatt veldig små. Uansett er det jo fine planter. De små krukkene inneholder Afrikas blå lilje (Agaphantus) som ble sådd for en god del år siden. Denne sorten er vintergrønn, men har ennå ikke gitt blomstring, så jeg gjør nok noe feil...

Hovedbedet med georginer er helt overgrodd i år. Fantastisk frodige planter som er fulle av blomster og knopper. Alle er høyere enn de pleier, jeg må jo bare anta at det skyldes at sesongen har vært varm. Tørken har ikke påvirket disse, men så har de jo sin opprinnelse fra Mexico.

Denne gylne sorten har jeg sådd fra egne frø for en del år siden. Jeg hadde bare en plante, men delte den i 3 i vår, og fra å se 2 blomster per sesong, er det i år minst 10 per plante. Veldig moro!

Denne har jeg også sådd selv, den er skikkelig blomsterrik i år. Tuen består nok av 2 eller 3 planter. Det er viktig å klippe bort visne blomster for å forhindre at planten går i frø. Hvis man passer på, kan blomstringen vare helt til frosten kommer.

Dette er årets meh, Duftfrytle (Luzula) som ikke dufter og som dessuten minner mer om et ugress enn en prydplante. Jeg viste balkongvarianten i forrige innlegg. I feriehagen er de riktignok litt mer blomsterrike.

I dette bedet er det blitt kaos, men tilfeldigvis avstemt i ulike rosatoner. Foran står Virginialeddblomst (physostegia virginiana), deretter Duehode (Chelone obliqua), og helt bakerst skimtes Strandkattehale (Lythrum). Det står en ikke-blomstrende Syrinhortensia helt til venstre i front, og innimellom Strandkattehalen vokser en Gillenia, som jeg mot alle oss fikk til fra frø for en del år siden. Og ja, inni gruppen med Duehode kjemper også en oransje Orientlilje om livets rett.

Her er Duehode på nært hold. Den kalles også Skilpaddeblomdst. Noe sier meg at det er på tide å plante om i dette bedet. Men det får vente til neste besøk eller til våren.

Og mens jeg koser meg her i hagen, vet jeg at det spirer i byleiligheten. Men det får vente til neste innlegg :)

Ha en finfin augustinnspurt!