Så ble det musestille her på skyggebalkongen. Jeg finnes fortsatt, og det gjør også både balkongen og feriehagen. Vinteren passerte bare uten at jeg var i plantemodus. Jeg hadde riktignok gjort klart et bilde av en blodbeger som var reddet inn og som blomstret i desember. Rommet den stod i var ikke spesielt lyst og varmt, så jeg ventet vel egentlig at den skulle ta seg en vinterpause istedet for å fortsette med å produsere blomsterknopper.
Det er første gang jeg overvintrer en Skyggebalkong-blodbeger. I feriehagen har jeg tatt vare på den samme planten i mange år, og det er avleggere fra den som så i løpet av våren ble med til byen. Den i feriehagen stammer nok fra frø som engang ble høstet på skyggebalkongen. Så jeg kan vel nesten lage en slektstavle for den på bildet ;)
I dag har den blitt pottet om, og lange grener ble klippet opp og kom i jord som stiklinger, men siden ting er som de er og det er litt usikkert hvor lenge de må greie seg uten tilsyn, er det vel en mulighet for at det kun blir den som allerede har rot fra i fjor som greier seg. Men den som ikke prøver, har i alle fall alt å tape, eller noe sånn..