Ja, nemlig! I år har jeg stiftet bekjentskap med en Primula som nok er en anelse taprere enn de fleste av sine slektninger.
Kjøpt i en dagligvarebutikk i januar, fikk den pynte litt opp i byleiligheten mens det ennå var vinter. Sånn så den ut helt i slutten av januar.
Jeg må innrømme at planten nok ikke fikk all verdens stell og omtanke, det gikk nemlig ikke så mange dagene før den tørket opp og takket for seg. Jeg fikk meg likevel ikke til å kaste den, så den ble satt bort med tanke på å prøve å plante den ut i feriehagen.
De visne planterestene ble ikke med vestover før i slutten av mai. Der ble potten satt ut på trammen, jeg rakk selvsagt ikke å plante Primulaen ut i noe bed, og visste vel heller ikke hvor den skulle få sin plass.
Overraskelsen var stor da jeg igjen besøkte feriehagen tidlig juli. Primulaen hadde mange flotte blader, og blomstret som bare det! Dessuten var blomstene litt større enn sist. De ser litt mørkere ut på bildene, men det skyldes nok blitzlys i januar...
Den tapre Primulaen ble straks flyttet til et solrikt bed. Som så ofte ble potten plassert der hvor planten skulle plantes, men akk - jeg glemte jo å plante den! Også mens sommeren var på sitt varmeste og tørreste, da! Stakkars plante...
Da jeg returnerte i slutten av juli var det jo litt grønt, men det stod ikke særlig bra til, kan man vel si.
Jeg prøvde meg på litt livredning, og fikk da plantet Primulaen før jeg igjen satte kursen mot byen.
Og se - i september ble det tid til nok en tur til feriehagen, og jammen hadde Primula 'Tapper' laget både bladverk og nye blomster! Dette var tredje blomstring i 2014, slett ikke verst for en dagligvareprimula til 2-3 tiere!
Og sånn slutter historien om den tapre Primulaen som nektet å gi opp. Jeg skal unngå å si snipp-snapp-snute, for selv om historien er slutt, håper jeg jo å se igjen denne til våren :)