Vår i feriehagen (1)

Så er en fantastisk påske historie! En uke før jeg dro til feriehagen leste jeg værvarsel som sa regn hver dag men én dag med oppholdsvær. En uke senere hadde noen ombestemt seg; sol hver dag, men én dag med litt regn. Og sånn ble det!

Det ble mange bilder så jeg får ta det over to innlegg. Dessuten kommer bildene i vilkårlig rekkefølge, men hva gjør vel det - det er vår! Alltid mye å gjenoppdage, heie på, beundre og forundre seg over på sesongens første feriehagebesøk. Vinteren var svært mild, men likevel ser det ut til at et par planter har takket for seg. Men så er det jo bare april - kanskje de ikke lar seg lure opp ganske ennå selv om det ble temperaturer opp mot 20 enkelte dager. Sta planter?

I for plantet jeg ekte bestemorplanter, nemlig Aurikler. Det hadde jeg ikke drømt om at jeg skulle ha i feriehagen. Jeg får nok ikke se dem i blomst i år, men lovende blomsterknopper er jo en god trøst. De skal bli ganske mørke med lys kant, om jeg ikke husker helt feil...

Stjernetjæreblomsten (Lychnis x arkwrightii) er en fargeklatt når den blomstrer, men den vet å stikke seg ut i april også! Endelig et foto tatt før lukeseansen, men hvor ugresset faktisk tar seg bra ut :)

Vinterløken (Allium fistulosum) har vært i farten helt siden årsskiftet. De hule stilkene er både gode og dekorative i bl.a. salater, og blomstene er superhhumlemagneter. Jeg synes det er artig med matplanter midt i staudebedet, og denne blir kommentert av de fleste som er innom hagen :)

Hva er vel påsken uten påskeliljer. Jeg har noen gamle fylte rundt omkring, men her i Georginebedet er det relativt nye kultivarer som råder grunnen når vårsolen varmer opp bakken. I mai løfter jeg ut løkene med bladene på, og oppbevarer dem på bortgjemt sted over sommeren. Når georginene reddes inn i oktober, settes påskeliljeløkene ut igjen. En evig runddans som ihvertfall har pågått i et par år :)

Orientliljene titter opp etter sin 2. vinter. De er herdige nok til å stå ute uansett hvor streng vinteren blir, men jeg har også noen i krukker som jeg må overvintre inne i kjelleren. Først når jeg studerte bildet over, oppdaget jeg at noen har gnafset på skuddet for noen dager siden - alle bladspissene er jo borte vekk...

Flekktvetannen (Lamium maculatum 'Bacon Silver) blomstrer allerede! Jeg tror det er ganske tidlig selv til å være Flekktvetann. De på bildet over var selvsådde frøplanter som jeg flyttet til nytt bed i fjor. Pussig nok var det ikke tegn til liv der den opprinnelige planten står. Rart at en blomstrer mens en annen ikke har kommet med skudd. Søsken. Men nok engang, det er bare april.

Vår er når lyset jager bort de lange skyggene. Eller? I høst plantet jeg en del Sibirblåstjerner (Scilla siberica) i plenen. Det er uvant å måtte se seg for, og jeg har vært riktig mange nestenulykker på plenen. Hyggelig å tenke på at til neste år blir det flere. Meningen er at de skal være ferdigblomstret i god tid før plenklipping starter, men akkurat i år var det jammen god vekst i plenen allerede.

Den svarte kurven er selvsagt med. Ikke at jeg fikk ryddet i alle bed som jeg hadde tenkt. Og ikke rakk jeg å flytte alle planter som skulle flyttes heller. Men en masse rusk og rask ble det likevel.

I år var Blodripsen spesielt flott! Bildet ble ikke så bra, det er en stor utfordring å forevige denne planten i strålende solskinn. Men fargerikt ble det i alle fall.

De første dagene blåste det stikker og strå. Påskeliljene henger altså ikke med nebbet fordi de ikke gleder seg over at det endelig er vår, de rett og slett prøver å ignorere kulingen som igjen og igjen presser dem mot bakken. Kjipt, påskeliljer, men nå vet dere omtrent hvordan Georginene har det resten av sesongen...

Jeg fikk hakeslepp da jeg så hvor langt Klematisene var kommet. Jeg trodde at det kanskje ville være noen skudd ved basis. Jeg rakk ikke engang å klippe ned restene fra i fjor. Nå er vel dette gruppe 2 klematiser, som betyr at de ikke trenger å klippes helt ned, men kan stusses litt etter behov. Jeg tror nesten de blir mye frodigere i år enn i fjor!

Jeg må avslutte mens leken er god. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det blir mye Revebjeller (Digitalis) i feriehagen i år. Her har de stilt seg opp på rekke for å kante skiferhellene ved trappebedet. Når disse vokser seg til blir det knapt behov for noe mer kanting i år. Jeg er veldig glad i Revebjellene, de gir hagen detaljer som det nesten er umulig å gjenta. Dermed blir hver sesong ulik. Men hvis det viser seg at de funker som kantplanter akkurat her, kan jeg jo prøve å kopiere ideen neste år ved å flytte planter fra hagen.

Mer fra feriehagen til helgen! Ha en flott uke så lenge!

Vår i feriehagen (2)

Husk å høste frø!

Hver balkong- og hagesesong starter med at jeg sår diverse frø, og det er alltid spennende å følge frøene nærmest dag for dag (ok da, noen ganger blir det time for time).

Hittil har jeg sådd mest kjøpefrø, samt noen "lommeruskfrø". Men de siste par årene har jeg blitt stadig mer oppmerksom på alt som finnes av frø både i feriehagen og faktisk også her på Skyggebalkongen. Det finnes sannsynligvis massevis av frø der du er, om du nå har hage eller balkong. Husker du å høste dem?

Noen frø trenger lang modningstid og er kanskje ennå ikke klare, mens andre planter står med modne frø allerede nokså tidlig på sommeren. I feriehagen plukker jeg litt her og der, og når jeg klipper vekk frøstandene for å unngå ukontrollert selvsåing, tar jeg selvsagt vare på dem. Om jeg ikke skal ha alle frøene selv, kan det jo være at de kan gis bort.

Når frøene ikke er helt modne kan det være lurt å klippe med nokså mye av stengelen, og deretter sette "buketten" opp ned i et krus, og glemme dem på et mørkt og tørt sted i noen måneder. Når stengelen er med, fortsetter modningsprosessen mer normalt enn om du bare klipper av frøhodet.

Bildet over handler egentlig ikke om innhøsting, men mer om min nysgjerrighet i feriehagen. Da Stjernetjæreblomsten (Lychnis x arkwrightii) var så godt som avblomstret, så jeg at den laget nokså svære frøhoder. Siden den prosessen jo tar endel kraft fra planten, og jeg heller vil ha sterke planter som kommer igjen til neste år, fjernet jeg de fleste frøhodene. Og da kunne jeg jo ikke la være å åpne det ene. Dette var tidlig i august, og frøene var langt fra modne - men så flotte!

Frø kommer i mange fasonger, og om du er litt kreativ kan du jo bruke dem til dekorative formål.

Ut og plukk! :)

Fjorårets nye stauder som overrasket mest

Det blir noen glimt fra fjorårets feriehage framover. Det skjer jo ennå lite på balkongen, og årets frøsådd er heller ikke kommet i gang. Så da blir det mimring, som jo også betyr å glede seg til det som kommer :-)

I fjor sådde jeg veldig mange sorter, tror det var rundt 70 ulike. Altfor mye, og for det meste ble det så som så med resultater.

Men et par sorter overrasket meg stort, stauder som blomstrer første året er nemlig ikke så vanlig. De bruker normalt første året på å etablere rotsystem, og blomstrer første gang året etter.

Denne lekre røde er en Kratthumleblomst (Geum chiloense 'Red Dragon'). Den ble sådd (inne) i feriehagen 31.3., spirte ca 16.4. (ca 50% spiring er jo bra!) og ble plantet ut 27.6.  I starten av august åpnet de første blomstene seg, og blomstringen holdt det gående utover høsten. Blomstene er små, men med så klar rødfarge synes jeg det er et pluss. De ga et slags preg av villflor, men uten å rote det til, for å si det sånn. De var suverene til å dekke bakken, og jeg er veldig spent på hvordan de takler vinteren.

Dette var en frøpose jeg fikk i gave, og da er det jo ekstra hyggelig at det ble suksess. Rart å tenke på at hvis jeg ikke hadde fått den frøposen, ville feriehagen ha manglet ett av lyspunktene i 2012... hm.

Sådde også Geum coccineum 'Borisii', men der ble det ikke engang spiring.

En annen staude som kom i blomst første år, var Stjernetjæreblomst (Lychnis x arkwrightii 'Vesuvius'). Datoer for såing og utplanting omtrent som for Kratthumleblomsten over. Ca 30% spiring. Ikke så kraftige planter, men de fleste blomstret i august.

Jeg hadde ikke forventet blomstring før i 2013, så denne ble også en hyggelig overraskelse. Lychnis er vel regnet som en kortlivet staude som evt selvsår seg, men jeg håper at noen av plantene orker en sesong til, for når jeg luker til våren er jeg redd eventuelle frøplanter forsvinner.

Sist i dette innlegget, Fjellflokk (Polemonium caeruleum). En plante jeg tidligere har tenkt på som en ikke-hageplante, men som ble utrolig flott! Jeg hadde stort tilslag på sådden i 2011, så bildet er fra plantenes 2. år. Likevel ble jeg positivt overrasket over at den var flott nesten hele sommeren. Det var rik blomstring fra St.Hans og nesten ut august! Nydelig blåfarge som går fint sammen med vanlig Storstjerneskjerm som vokser like ved. Den var også et trivelig innslag i flere buketter fra hagen ;-)

Nå er jeg spent på om den har selvsådd seg i hele bedet, den må visst passes litt på. Bladene er lette å kjenne igjen, og når blomsten kommer er det jo umulig å ikke oppdage planten, så det skal nok gå greit å røske vekk eller flytte etter behov. Jeg skar ned de fleste blomsterstilkene etter blomstring, men noen frø har nok utviklet seg.

Ha en fin helg!

Året rundt i Botanisk hage: Juli

Det er allerede juli, og sesongen er vel nå på sitt beste i hager rundt omkring. På min månedlige fotorusletur i Botanisk Hage i Oslo, blir det denne gangen mest fokus på Systematisk hage. Ved å klikke på tag'en * Året rundt i Botanisk hage kan du lett finne fram til de seks foregående innleggene.

Men på veien dit, først et raskt stopp ved Rød- og svartelistebedet som ligger like bak Victoriahuset. Dette er nesten en slags mini-systematisk hage, og akkurat passe oppvarming. Her er det to avdelinger, en for svartelistede planter, og en for rødlistede planter.

De svarte er sånne som sprer seg mer enn  hva som godt er, og derfor i mange tilfeller truer eksisterende planteliv. De er ofte importerte hageplanter som etter hvert har dannet forvillede bestander.

De rødlistede plantene er de som er utryddingstruede, eller på nippet til å bli det. De røde vokser til venstre i bildet, mens de svartelistede vokser til høyre. Bare forskjellen i volumet er kanskje nok til å forurolige...

Men nå rusler vi videre til hovedmålet for dette innlegget, nemlig Systematisk hage. Den ligger mellom hovedbygget og museene, på østsiden av hagen. Systematisk hage ble grunnlagt i 1953, og her vokser plantene på rekke og rad i sirlig system, sortert etter slektskap. Innholdet varieres litt over tid, men stort sett skal det være ca 1500 ulike planter her. En slags samlerhage i stor skala :-)

Selve anlegget består av sirkelformede rekker rundt et nav. Ikke så lett å vise det på foto, men sjekk ut lenken nederst i innlegget for flere tekniske fakta om anlegget.

Nå i juli er det nok frodigst her. Det sees spesielt godt på de høyeste vekstene, og dem er det mange av! Tidligere i sesongen er det lett å få oversikt f.eks. over hva som blomstrer, men på denne tiden må man nesten rusle rundtom på oppdagelsesjakt for å se hva de sørste vekstene sjuler.

Og ser man godt etter dukker det rett som det er opp en gartner som holder anlegget vedlike.

Typisk for dette systemet er at hver plante er godt merket. Det kan være spennende å sammenligne planter i samme slekt, når de vokser skulder mot skulder blir forskjeller og likheter mer iøyenfallende.

På bildene under ser du navet i anlegget, en liten rund plass omkranset av Kransevakkerøye (Coreopsis verticillata).

Høye stauder i neste sirkel gir romfølelse, og så blir man jo nysgjerrig på hva som vokser bak dem igjen.

På neste bilde ses en høy søyle litt i bakgrunnen. Det er Stjernemelde (Hablitzia tamnoides) som strekkert seg i været.

Til høyre sees flere planter innen Springfrøfamilien, bl.a. Impatiens scabrida med de purpurfargede blomsene. De er nærmere 2 meter høye, sev om det kanskje ikke kommer så godt fram på bildet. Typisk for de fleste høye staudene er at de bindes opp. I hagen er det mye brukt tynne pinner stukket vertikalt i jorden, og hyssing som holder planten innenfor en viss radius.

Den høye til høyre og litt bak i bildet over er Gullknapp (Cepalaria gigantea). Blomstene (bildet under) troner i 2-3 meters høyde, så den forsvarer artsnavnet gigantea godt.

Jeg kan ikke huske å ha sett en høyere Brennende kjærlighet (Lychnis chalcedonica) enn den på bildet under. Men her tror jeg faktisk navnemerkingen er blitt feil, er ikke dette den eneste planten som på norsk har sitt offisielle navn på nynorsk, da? Altså - Brennande kjærleik?

Nesten hvor man enn snur seg står det enda en høyreist staude og roper "se på meg!". Denne gulblomstrende rake planten knipset i motlys (over) er Hjertekongslys (Verbascum). Utrolig flott og frodig uten egentlig å legge beslag på så stor plass i bedet. Hm, vil ha?

I Systematisk hage finnes det også to baseng med vannplanter. I år er de dessverre stengt av for vedlikehold, men titter du innom en annen gang vil du finne bl.a. ulike vannliljer og gressplanter her.

Like ved står en samling Allium, og etter å ha studert disse gjennom flere år er jeg nå overbevist om at mange Allium egner seg helt fint i staudebedet. De blomstrer flott og humlene elsker dem! Flere kan også spises.

Liljer er aldri feil, og det blir faktisk ikke noe dårligere om de er mange :-) Her er det vel Lilium regale som lyser opp.

På bildet under troner Hvit nyserot (Veratrum album). Dette synes jeg er en virkelig dekorativ plante, fra de flotte bladene skyter om våren, via blomstringen, og til bladverket får fine gyldne høstfarger utpå høsten. Vet ikke hvor vanlig den er i hagesammenheng, men jeg stopper ofte innom denne. Den vokser forresten også i Fjellhagen.

Ser du hva som vokser på bildet under? Det er en diger Asparges (Asparagus officinalis), utrolig frodig og fin etter mange år. Det fine bladverket gir en myk effekt. Hva med en aspargheshekk? :-)

Selvsagt finnes det også vanlige hageplanter i Systematisk hage. Som f.eks. Floks (Phlox).

I hagen finnes også endel grønnsaker, som flere sorter agurk og gresskar, samt Kalebas (Lagenaria) og Svartgallebær (Bryonia). Her ser du forresten en annen mye brukt oppbindingsmåte, med tre pinner som knyttes sammen i toppen, og surtres med hyssing nedover. Egner seg også godt for f.eks. Blomsterert og andre rasktvoksende slyngplanter som på denne måten kan gi høydevariasjon selv i det flateste bed.

Som du vel allerede har registrert foregikk min fotorusletur i strålende solskinn. Ikke ideelt for fotografering, men helt supert for folk som vil besøke anlegget. Og dessuten er det vel lov å forevige solskinnet også, vi liker jo å tro at det hører med i juli :-)

Denne trivelige hellelagte stien finnes i utkanten av Systematisk hage. Her går jeg ofte, og inntrykket endrer seg litt gjennom sesongen. Nå blomstrer bl.a. Stormarikåpe (Alchemilla mollis),  Flekktvetann (Lamium) og mange sorter Timian (Thymus). I august kommer også Høstanemonene og Blå kuletistel.

Det får vel holde fra Systematisk hage. Avslutter med en tur innom et av mine favorittbed, som jeg kaller trappebedet. Det ligger mellom Victoriahuset og andedammen. Her er det full fart fra tidlig vår, og et stort antall løk og stauder veksler om oppmerksomheten. Her ser du hvordan det så ut i mai.

Det går to smale stentrapper gjennom bedet, akkurat nå er plantene så frodige at trappene bare kan skimtes.

Like ved finnes andedammen, den ligger mellom trappebedet og Urtehagen, og nettopp urtehagen tror jeg får bli ett av flere stoppesteder i august.

Må bare ta med en plante til. Øverst i fjellhagen finnes dette flotte bedet. Her kan du se hvordan bedet så ut i april.

Her vokser en plante jeg har fulgt litt med på helt siden i vår, nemlig  Keiserrabarbra (Rheum alexandrae). Den er et nytt bekjentskap for meg, og selvsagt vil jeg ha en sånn i feriehagen! Den vokser ved bekken, så kanskje blir det for tørt i feriehagen.

Ikke rart at varmen lokker mye folk til den gamle hovedgården og kafeen som ligger der. I sol, eller i skyggen fra store trær smaker det godt med en rast. Denne dagen lå mange hagegjester og slikket sol på piknikplenen, så botanisk hage tiltrekker også folk som ikke er over gjennomsnittet interessert i planter.

En hage til glede - bedre blir det vel ikke?

Les mer om Systematisk Hage på hagens nettsted.
Samtidig passer det vel å informere om at på hagens nettsted finnes en database over de fleste plantene i hagen, du kan legge inn plantenavn og få opp info om bl.a. hvor i hagen planten vokser.

Ønsker deg en fin-fin innspurt på juli!