Frodigere i feriehagen

På Skyggebalkongen har jeg en stor fordel, alle planter står i fred for snegler, rådyr og det som verre er. Jeg har (nesten) full kontroll på vanning og dessuten er det sjelden at vinden er noe problem. Men selv om krukkehagen ikke engang trenger å lukes, er det liksom noe som mangler. Kanskje nettopp alle uforutsette begivenheter i en feriehage er verdt å hige etter, tross alt? Haging er litt mer spennende når ikke alt kan tas for gitt, og det dessuten dukker opp en overraskelse eller to. Sånt noe har jeg lite av på balkongen.

Nå er jeg en kjapp sommerstopp innom feriehagen, og selv om det blir færre nye planter hvert år, er det fortsatt mye å inspisere.

Disse primulaene ble sådd for et par år siden, og er mye kraftigere i år enn i fjor. Jeg liker at fargene varierer litt mellom oransje og rødt, og så er det jo kjekt med halvmeterhøye blomsterstengler som faktisk ikke får trøbbel om det blåser kuling.

På denne tiden er flere Geraniumer også i farta. Det vil si, denne yndige rosa blomstrer det meste av sommeren. Den selvsår seg litt, men blomstringen blir nokså lik som hos morplanten, dermed ser det bare ut som om det er morplanten som blir større.

Plantene like ved har blitt skikkelig høye i år. Det er litt ttypisk at det skjer naboer som står tett og som ikke var tenkt å få så mye plass, for nå er det altfor trangt om plassen og jeg må flytte på noe. De oransje liljene har også et godt år med mange blomsterknopper, og ikke minst er 2 løk blitt til 3.

Kjekt med selskap i hagen. Denne sommerfuglen var fast bestemt på å sitte på denne steinen, selv om den ikke var superbegeistret for at jeg lukte i bedet like ved. Det hjlp ikke å prate beroligende med den heller, kanskje sommerfugler ikke har ører?

Ennå er det revebjellerester etter den sommeren hagen var en eneste rosa eventyrskog med revebjeller høyere enn meg. Den over får litt støtte fra villepletreet mitt, det som fikk så dårlig stell de første årene etter at en eplekjerne spirte. Ennå har ikke treet blomstret, men det begynner å få bra høyde. Du kan skimte det i bakgrunnen til venstre i bildet.

Den blå på bildet over er en Veronica sort. Aksveronica? Den har etablert seg godt, legger seg litt over andre planter men tar hintet om den får noen støttebøyler å hvile seg på.

Helt i front til høre står en Månestråle / Voksklokke (Kirengeshoma palmata). Den ser frisk og fin ut i år, uten det hvite skimmeret den noen ganger får på bladene, muligens om sesongen er i våteste laget. En nydelig plante som alle burde ha, og som trives helt fint i en vanlig rabatt men etter hvert trenger litt plass.

I bakgrunnen  står den Hostaen som jeg viste for noen innlegg siden. Den får en helt spesiell blomstring, og i år er jeg ekstra spent siden jeg har observert i alle fall 6-7 blomsterstengler.

Jeg vet jo ikke om den spesielle blomstringen for noen år siden var et slags ungdommelig sprell, kanskje en voksen versjon er litt mer typisk. Stenglene er bare såvidt over bladene, så det er ennå lenge til jeg får svar...

Akkurat nå holder Duftskjærsminen (Philadelphus) fest. Denne busken dufter dessverre ikke, men fin er den uansett. Og i år har jeg dessuten plukket noen blomstrende kvister med inn.

Sekatør og hagehansker er med på de fleste inspeksjonsrundene i hagen. Hanskene er tynnslitte, noe jeg stadig blir minnet om når jeg røsker vekk brennesler. Men ellers er det jo bare kjekt å få litt jord under neglene, selv om man har hansker på :)

Nyt helgen!

Fastboende i feriehagen

I år er det mest futt og fart blant feriehagens fastboende. Jeg har nesten ingen sommerblomster i år, og georginene ligger uvanlig langt etter skjema, men Staudene kommer jo tilbake år etter år - helt til de brått er borte. Så i dag blir det nærstudie av noen av de fargeglade.

Orkidéprimulaen (Primula vialii) har bodd i hagen siden den ble sådd for omtrent fem år siden. Jeg har lest at den lett kan gå ut, så da jeg delte den i fjor var det med bange anelser, men den ene planten er fortsatt blitt til tre, og alle blomstrer greit. Dette er en vakker primula som skiller seg litt fra sine mange artsfrender. Blomsterspirene blir omtrent tretti cm høye og lyser flott opp, om nå bedet ellers er luket eller ei...

Praktveronika (Veronica teucrium) er også en gjenganger som gleder med sine små, blå blomster fra midten av juni og langt inn i juli. Også disse sådde jeg for ca fem år siden, men det er først i år at blomstringen matcher perfekt med mitt opphold i hagen. Disse blir litt slengete, så de må enten klippes litt ned eller støttes opp etter blomstringen.

Jeg bommet litt på Dagliljeblomstringen (Hemerocallis) i år, men fikk med meg innspurten. Den over har jeg sådd for fire år siden, og det er faktisk første gang jeg får se blomstringen. Jeg liker denne gulfargen godt, så varm og fin sammenlignet med den gamle, vanlige dagliljen på bildet under.

Jeg har flere dagliljesorter som jeg ennå ikke har sett i blomst, så neste år kan jeg kanskje oppleve enda en fargevariant for første gang.

Det bor flere sorter Iris i feriehagen, og de passer veldig fint i en hage hvor bedene raskt blir litt rufsete. Men jeg har ennå ikke delt noen av disse plantene, og de fleste har allerede dannet den typiske sirkelen som vel er et signal på at deling begynner å haste. Snart, snart...

Denne hvite mener jeg heter Iris 'White Swan'. I år blomstrer den som aldri før, og er den sistblomstrende i irisbedet.

Her i feriehagen ryddes og lukes det fortsatt hver eneste dag. Det er om å gjøre å få bort rotugress og strå som nå setter frø, så blir kanskje lukejobben litt mindre til neste år.

Nyt helgen der du er! :)

Året rundt i Botanisk hage: Juni

Juni er her - min favorittmåned, enn så lenge. Bli med på min månedlige fotorusletur i Botanisk hage i Oslo! I dette innlegget titter vi bl.a. innom Oldemors hage.

På mine nesten daglige turer gjennom hagen, oppdager jeg stadig nye planter i blomst eller jeg ser at den flotte fra forleden dag allerede er avblomstret for i år. Akkurat det siste er ikke så farlig, for nå i juni skjer det jo noe nytt hele tiden, hagen er blitt skikkelig levende. Og folk slanger seg på plenene, det tørre været gjør det grønne teppet ekstra innbydende. På bildet under skimtes to personer som tar seg en hvil i det grønne.

Vanningsanleggene har allerede vært i sving, enkelte dager må jeg hoppe hinderløype for å komme meg tørr til jobb. Typisk sommer!

Denne turen starter nær porten i Sars' gate. Bygningen over er Zoologisk museum. De grønne plantene på murveggen er Klatrehortensia. Den flotte rosa busken i forgrunnen er nokså godt gjemt for forbipasserende, men jeg fant den!

Det finnes mange rom i hagen, og ikke minst ulike stier å gå. Selv om jeg kjenner de fleste krokene ganske godt, oppdager jeg ofte nye siktlinjer og de endrer jo karakter nesten hver uke. Ved denne vesle runde plassen vokser bl.a. Syrin, Skogskjegg og Klatrehortensia.

Hvem kan motstå et teppe av blomstrende Myske (Galium odoratum)? Jeg synes bladverket på Myske er så flott, kanskje ble det litt smått på bildet under. Før i tiden la man visstnok tørket Myske i lintøyskapet. Den er god som bunndekker, og her tror jeg den flørter litt med Forglemmegeisøster i front, som har blomstret av for i år.

Vi er fortsatt ganske nær porten i Sars' gate. Her vokser noen fantastisk flotte Fagerbusker, og nå i juni blomstrer de. De er en populær bakgrunn for fotografering. Bedet foran buskene er fyllt med frodige stauder som stort sett blomstrer på sensommeren. Nesten bare grønt her nå, vi får sjekke igjen om et par måneder.

Trappen der framme fører opp til høyden der oldemors gamle stauder regjerer grunnen.

På vei opp finnes først en fin samling steinbedplanter. Her er det store tuer av Floks, Sedum og Nellik for å nevne noe.

Og her er Oldemors hage! Jeg tror den er blitt godt kjent etter hvert, det er mange flere besøkende nå enn da den var nyetablert for 4-5 år siden. Naturlig nok, siden den er frodigere nå som plantene har etablert seg. Den er en sansehage, hvor gamle planter kan vekke minner og glede hos eldre besøkende. Men også unge trives her, for ikke å glemme oss som er midt i mellom :-)

Her er Ballblom (Trollius europaeus) og et hvitt teppe av Floks (tror jeg det var). Plantene er vegetativt innsamlet fra gamle hager, og på flere av de små skiltene kan man lese litt om plantens historie og hvor den kommer fra. Enkelte har stått i hager hvor kjente personer har bodd, men her i hagen er det definitivt plantene selv som er hovedaktørene.

Det er mange Peoner i denne delen av hagen, men foreløpig er det ikke så mange av dem som blomstrer. Denne silkepeonen har ihvertfall farge nok til å få oppmerksomhet! I bakgrunnen sees en stor gruppe Duppesoleie (Ranunculus aconitifolius).

Her er et bedre bilde av Duppesoleien, i finfint selskap med gamle Hageiris.

Og de flotte Kosakkveronikaene (Veronica gentianoides), neste bilde. Kanskje litt på hell, men fremdeles vakker. I bakgrunnen skimtes en dame som besøkte hagen sammen med sin gamle mor (?). De ruslet rundt og kommenterte mange planter, akkurat sånn det jo skal være her.

Dagliljene (Hemerocallis) er flotte nå i juni. Her er de samlet i ulike nyanser, og de lyser fint opp langs den svakt svingete veien.

Selv om blomstringen ikke er helt på topp ennå er det nok å studere. Kanskje kommer de første staudene bedre til sin rett når det er såpass mye grønt som framhever blomstene. Her er Orientvalmuer (Papaver orientale) og Skyggesildre (Saxifraga umbrosa). Bak til venstre vokser Dagfiol.

Nedenfor sees en flott gruppe Askrot (Dictamnus albus) eller Moses Brennende Busk, som den også kalles. Planten avgir en eterisk olje som på varme sommerdager visstnok kan antenne. Det må jo være midt i blinken for alle som har et såkalt Flammebed i hagen! :-)

Nedenfor er et bedre bilde av Dagfiolen, nesten litt freidig med de fargesterke valmuene i bakgrunnen.

Edit: Kalte denne Floks da innlegget var nytt, men det er nok Dagfiol (Hesperis).

Disse Hageirisene falt jeg for. De er sikkert nokså ordinære, men med flotte tegninger.

Disse hjertene henger vel på en Løytnant (Lamprocapnos spectabilis). En utrolig fascinerende plante, hva er det naturen har funnet på, og hvorfor så komplisert? Det finnes sikkert et svar, men det går jo også fint an å bare nyte.

Som nevnt er ikke Peonenes hovedflor helt igang ennå. Men det er like før. Hvis du vil se dem i festskrud, kan du sjekke et innlegg om Oldemorshagen fra i fjor.

Besøket avsluttes med et tilbakeblikk mot Paviljongen, hvor det er mulig å sette seg ned. Ikke rart at noen står og beundrer Dagliljene vi nettopp passerte.

Til høyre i bildet er det laget et lite rom med benker omkranset av vegger av Syrin. Syrinene ble plantet for 1-2 år siden, og jeg hade ikke trodd at prosjektet skulle vokse seg til så raskt. Men veggene blomstrer jo allerede!

Nå har vi forlatt Oldemors hage, ut porten på motsatt side av der vi kom inn. Dette er nok egentlig hovedinngangen. Også utenfor oldemors port vokser typiske gammeldagse planter som Dagliljer, Skyggesildre og Hosta.

På bildet under er det Skogsymre (Anemone sylvestris) som ønsker velkommen (eller farvel).

Og prydløk passer fint inn nesten hvor som helst.

Mange stauder blir frodigere lenger ut på sommeren, men i Systematisk hage (bildet under) er det full fart hele sesongen. Lommetørkletreet som blomstret tidlig i juni får jeg nok ikke vist fram, men det er jo så mye annet å beundre. Jeg tror nesten at det blir en tur til denne delen av Botanisk hage i juli...

Ny fotorusletur om ca 4 uker!

Nye bed og vårblomstring i feriehagen

Jeg hadde nylig en hektisk langhelg i feriehagen min. I forrige innlegg ble det stort sett inspeksjon, prikling og utpakking av barrotsplanter, alt innendørs. Men jeg var ganske heldig med uteværet, og litt kald kuling iblant var ingen hindring. Jeg skulle grave og plante, og da holder man seg jo nokså varm uansett.

Og det ble selvsagt også tid til mange inspeksjonsrunder. Det artige med feriehage er at jeg stadig er innom på en tid jeg ikke har sett hagen før. Begynner med noe jeg ikke har plantet, men som jeg ble skikkelig glad for å se, nemlig Engkarse og ja, faktisk også løvetann. Begge minner meg om barndom og selv om de kanskje ikke er første valg hva gjelder samplanting, var det kjekt å få se begge på sitt beste.

Denne Alunroten (Heuchera) fikk jeg som frøplante for 3-4 år siden. Den blomstret fint i fjor og er blitt rimelig stor. Jeg har også sådd Blodalunrot, men har nok ennå ikke rukket å bli Heuchera-frelst - det er jo så mange som samler på de utallige sortene. Min på bildet er av en vanlig type med nokså ensfarget bladverk, men akkurat nå var den ganske sjarmerende synes jeg, med mange nyanser.

Feriehagens Perleblomster (Muscari armeniacum) hadde jeg tidligere bare sett som knopp eller avblomstret. Ekstra hyggelig å se at den faktisk sprer seg ganske raskt, og ingenting er flottere enn tepper av denne typen planter. Jeg må nok vente noen år til...

Rutelilje (vipeegg) (Fritillaria meleagris) plantet jeg samtidig med Perleblomsten, for et par år siden. Heller ikke den hadde jeg sett så rank og fin som nå, til tross for at den står midt i kulingen til tider. Den ser også ut til å spre seg bra. Artig at det er kommet noen hvite, det visste jeg ikke at jeg hadde!

Alt som ble plantet i nye bed i fjor høst har klart seg veldig bra! Og det er litt utrolig hvor lite ugress det blir når man bare snur gressmatten. Gresset dør vel, men jeg regnet med at endel gamle frø ville bli med opp i lyset og spire. Jorden er litt kompakt, jeg har ikke dristet meg til å rufse skikkelig i bakken ennå, i tilfelle det finnes noe der nede som vil opp. Men bør vel løsne litt i løpet av sesongen, sånn at jorden blir mer porøs. Er jo meningen at disse staudene skal breie seg noe enormt, hehe.

Helt til venstre skimtes en spade, og ja, bedet ble forlenget nå. En leser foreslo å lage potetåker før bed, men å "snu torva" er jo minst like kjapt :-) Har ikke plantet så mye her ennå, men fikk ihvertfall stappet ned en av kjempeløkene (Hakelilje) fra årets Hagemesse, pluss non barrotsplanter og litt frø.

Jeg elsker å kravle rundt på oppdagelsesjakt og macro-fotografere. Under lette jeg etter en etablert koloni Villpoppelrose (Lavatera thuringiaca) som jeg først trodde var gått ut. I Botanisk hage i Oslo er nemlig denne kommet vesentlig lengre, enda klimaet nok er et par hakk mildere i feriehagen. Men når man tilbringer våren under et dekke av lystett eikeløv, blir man jo ikke så stor i en fei...

Rynkestorkenebb (Geranium renardii) hadde jeg en gang på skyggebalkongen. Den hadde blå blomster og jeg ble helt betatt. Denne ble plantet i høst, og skal ha vanlige hvite blomster, men jeg kan sikkert bli betatt uansett. Digger den spesielle strukturen i bladverket.

Denne har et par år på baken, og har aldri blomstret før. Første sesong funderte jeg litt på hva det kan være, men nå tror jeg det må være en Kosakkveronika (Veronica gentianoides) som jeg fikk som frøplante. Noen som kan bekrefte? Jeg er veldig spent på alle de 4 blomsterknoppene, måtte de bare holde igjen til mitt neste besøk!

I fjor kjøpte jeg en sånn bitteliten gressløkpotte på matbutikken, og da ferien var over satte jeg den i en krukke ute. Jammen har den greid vinteren, blitt mye større, og til og med prestert sin første blomsterknopp :-) Synd jeg ikke får se den i blomst i år, men spise gressløk kan jeg i alle fall gjøre - i hele sommer!

Og så var det disse bedene da. Her er det nye iris- og dagliljebedet! Det skal bli større etter hvert, men drøyer til jeg ser at plantene trives. I tillegg til 3 sorter av hver, har jeg lagt ned blå og hvite Kronsymre (Anemona coronaria), pluss at jeg fikk plass til et par Kuletistler (Echinops bannaticus) i bakkant. Først etter planting leste jeg at tistlene ikke blir så blå som jeg trodde, men pytt sann. Det blir vel plass til noen sommerblomster også. Vet ikke om iris og daglilje makter å prestere blomstring første året, men i et så åpent bed er litt bladverk også mer enn velkomment!

Helt til slutt, kortversjonen av mitt nye Georginebed! Her kunne jeg ikke bare "snu torva", men måtte møysommelig riste løs jord fra hver basse, og la etterpå over god kjøpejord med litt ekstra gjødsel. Har plantet 5 georgineknoller her. Det kan bli nattefrost i mai, men de trenger nok 2-3 uker på å produsere grønt, så det går sikkert bra. De ca 10 georginene som drives inne blir ikke plantet i bedet før nærmere sankthans, da blir bedet forlenget med en drøy meter. Er superspent på resultatet!

I løpet av året skal resten av området mellom georginebedet og krukken i bakgrunnen omgjøres til mer bed og en sitteplass med heller. I første omgang for å unngå gressklipping i denne delen av hagen, så får forskjønningen komme gradvis.

Ja, da er jeg vel klar for å fokusere litt mer på Skyggebalkongen igjen. I helgen klargjør jeg de fleste krukkene og kanskje kan jeg starte med litt herding også :-)

Ha en fantastisk vårhelg!