En hare, og sannsynligvis til og med en ung en. Den og moren (?) har holdt til i og rundt feriehagen i et par år nå. De er nokså fortrolige og blir ikke skremt før "det rare dyret på to bein" kommer rett mot dem.
En langøret venn i hagen er jo supertrivelig! En sommerkveld i fjor plantet jeg i et nytt bed. Ned på huk, opp igjen, kaste den tomme plastpotten bort i haugen med andre tomme potter, ned og opp igjen, 4 skritt tilbake for å se resultatet litt på avstand. Sånn holdt jeg vel på i en havtime ihvertfall. Plutselig snudde jeg meg, og da satt hareungen - eller ungdommen er vel mer korrekt, og fulgte med, på plenen bare et par meter bak meg. Den fikk litt panikk da den forstod at jeg hadde sett den, eller kanskje var det fordi jeg stod der med spaden i neven. I hvertfall pilte den avsted og ble borte helt til neste gang vi møttes.
Og sånn gikk nå sommerdagene.
I det nye georginebedet oppdaget jeg små kuler, antar at det er haremor eller -ungdom som hjelper meg med gjødslingen. Ikke rart at georginene ble så flotte! Så her blant struttende Dahlia hadde den enten sitt avtrede, eller hvileplass. Kanskje var det litt tryggere å sove mellom 'Pulp Fiction' og 'Dragon Ball'...
Og her ligger haremamma og slapper av midt i bedet. Hun gnafset nok litt her og der, men når hun først skulle innta bedet var det jo greit at hun valgte et sted uten små frøplanter.
Nå vet jeg ikke hvor mye harene gnafser, men litt blir det nok. Men jeg tror ikke de snauspiser sånn som visse andre, mer en liten smak her og en smak der, eller om de finner noe de liker - ett blad, eller kanskje to. Har du erfaring med harer i hagen?
Det er ikke så lett å vite hvem man skal skylde på, når det er mange gnafsere i hagen, for jeg er jo ikke ferdig med gnafseinnleggene ennå, nei.