Balkongsesong over pari

Ennå gjenstår flere sommeruker, men sommeren har også vart lenge nok til at jeg kan fastslå at 2018-sesongen har vært riktig fin. At den daglige iskremen har blitt inntatt på en liten og ukomfortabel balkongstol med stor glede, sier jo litt.

Varme og tørke kan fort bli en utfordring for en krukkehage, og særlig når krukkene er små. Men her i skyggen er vi altså velsignet med litt lengre holdbarhet. Plantene har vært her på selvstyr i perioder på ca 2 uker, og selv om noen har blitt slitne, er det bare et par som ikke lot seg friste tilbake til den daglige tralten med en skvett vann.

Balkongen har vært frodigere før, men jeg er allikevel fornøyd med volumet i år. Med sesonger hvor det ike var plass til balkongeieren friskt i minnet, har årets sesong vært mer av det kontrollerte slaget. Og når de fleste blomstrer, kan det jo ikke bli mye bedre.

Å sette Pelargoiniaer ut om sommeren er en enkel og takknemlig sak, de er lettstelte, tåler tørke, og hvis balkongen er overbygd står blomstene riktig lenge. Det vil si, det har jo ikke vært spesielt mange regnskurer i år, da. Den røde har jeg også i feriehagen, og jeg mener den heter noe sånn som 'XXL'. Der blir den kraftig og omfangsrik, men i liten krekke blir det et akkurat passe stort bidrag.

Zinnia er en yndig liten sak, som blomstrer nokså rikelig. Jeg toppet ikke frøplantene, så det har tatt litt tid å få forgrenng, men jeg kunne nok ha tjent inn litt på å klippe bort slitnme blomster litt kjappere. Jeg hadde to planter, den ene døde og denne lysgule kom seg igjen etter den første tørken. Lyse blomster er forresten gode i skyggen, det gjelder jo ikke bare på balkongene.

Sommerazalea har jeg sådd i årevis i feriehagen. Her på balkongen blir det stort sett bare noen små frøplanter som brukes til å fylle ut krukker hvor hovcedplanten kan tenkes å trenge litt tid på å fylle. Søt plante som kommer i et vell av rosatoner.

Blodbegeren er resultatet av små flybårne avleggere fra en plante som overvintret inne i feriehuset. Jeg var litt sen med å sette stiklingene, så blomstringen har ikke vært overveldende, men et kjærkomment innslag i kroken uansett. Jeg satser på samme fremgangsmåte neste år, å overvintre og ta stiklinger, så jeg har ikke pollinert i år.

Hovedinnslaget i år er et trau fylt med flotte Petunia. Sorten skulle hatt litt mer gult i seg, men jeg skal ikke klage. Tidligere år har disse fått lus, men i år har de sluppet unna alt av skadedyr.

Denne søte, ugressaktige blomsten er en Duftklinte. Ikke dufter den, og ikke er den like blomsterrik og frodig som på frøposen, men det er jo uansett artig med noen nye bekjentskaper. Jeg tror det blir med denne ene gangen...

Enda en nykommer, med navn en-eller-annens 'blå øye'. Den er liten og nokså unnselig, ikke har den vært særlig sterk i tørkeperiodene heller. Så, hallo-hadjø.

Og helt til slutt - joda, jeg greide ikke å la være å prøve Dahlia på Skyggebalkongen igjen. Denne gangen en knoll fra feriehagen, istedet for frø. Jeg tenkte at en knoll gir større sjanse for blomstring. Men jeg fikk ikke denne ideen før i juni, og da var det jo litt sent å starte drivingen, så det lover ikke bra. Planten er fin og bladrik, men stenglene litt svake så den kan neppe holde oppe særlig store blomster. Neste år får jeg starte drivingen litt tidligere...

Nyt august!