Ingen jul uten velduftende svibler (Hyacinthus orientalis)! Ikke alle er like begeistret for denne litt gammeldame-parfymen, som heller ikke jeg ville fylt stuen med om det ikke var nettopp fordi jeg som barn besøkte gamle damer som hadde juledekorasjoner med blå, rosa eller hvite svibler i. Ofte var det kaldt ute og ekstra varmt inne, om det nå var fyrt med ved, koks eller parafin. På den tiden ble alt som kunne skinne plankpusset til jul (eller så ble det vel gjemt bort), de håndbroderte juledukene var nystrøkne og pynten på treet var den samme år etter år, delvis laget av forrige generasjon. Hver stue hadde sin egen julemagi, om det nå var en helt spesiell julekrybbe eller andre farger på juletrelysene enn vi hadde hjemme. Eller altså, en over smertegrensen behagelig og intens duft fra nyutsprungne svibler.
Jeg er ikke noe utpreget julemenneske, så det er vel derfor jeg har tatt vare på de enkle tradisjonene, som en gruppe svibler, mens sølv og messing settes vekk - upusset. Noen år er det hyggelig å lage en slags dekorasjon, men stort sett synes jeg sviblene er nok i seg selv. En liten utfordring har lurt seg med på lasset de siste årene, nemlig den at det er vanskelig å vite hvor store plantene blir. Dermed kan det bli vanskeligere å kontrollere resultatet om de kombineres med andre planter eller pynt utover litt mose el.l.
Løkene handler jeg helst på torget, der er det mange sorter å velge i, men dessverre nesten aldri info om størrelse eller eksakt farge, og hvem vil vel handle de aller minste når det er minst ti sorter å velge i? Blå svibler kan være så mangt. I år hadde de også svarte svibler - er det virkelig noen som pynter med svarte blomster til jul? Jeg synes det er greit med trender som kommer og går mens tradisjonene består, men altså - svart?
Årets svibler blomstret fra 1. juledag morgen. Det var ikke så verst resultat, selv om jeg synes det er hyggelig med antydning av parfymen også de siste dagene opp mot jul. I år dukket det imidlertid opp en ny utfordring ettersom plantene ble i største laget; de greide ikke å holde seg oppreist! Jeg vanner løkene svært sparsommelig, men stenglene er ikke slappe og blomstringen pågår fortsatt for fullt. Så jeg antar at det er størrelsen og vekten som tydeligvis gir en ny variant - nemlig hengesvibler? Kanskje jeg skal ha dem i en ampel til neste år?
Nå har jeg støttet dem opp med blomsterpinner, og det funker greit nok til blomstringen uansett er overstått om noen dager. Men jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan unngå at blomstene legger seg ned? Får håpe at torgselgeren ikke tar inn enda større varianter til neste år...
PS: Er du en god juleplantevert? For noen år siden samlet jeg litt info om stell av juleplantene.
Svibler må en ha, selv om lukten noen ganger kan bli vel intens. Gir skikkelig julestemning. Ha en fin kveld, hilsen Ingeborg
SvarSlett