Dagbok fra feriehagen - Bilderas

Besøket i feriehagen går ubønnhørlig mot slutten, og her er femte og nestsiste rapport. Det er nå de siste oppgavene må prioriteres riktig, sånn at det viktigste, men også mest mulig, blir gjort. Det er alltid sånn, mye skal gjøres de siste dagene.

Heldigvis stresser jeg ikke, for det går som det går, og det er ikke sååå lenge til neste gang.

Jeg har faktisk ikke hatt en skikkelig gjennomgang av såpottene ennå - det er nok en av de dårligste samvittighetene. 2 sorter (Praktveronika og Kuleprimula) ble priklet i starten av ferien, og halve potten med Klematisakeleie ble plantet rett ut i nytt bed forleden. Men jeg har jo observert en og annen spire i andre potter, og litt mer næringsrik jord ville ikke skade.

I hagen ligger det stiger og stillasdeler her og der. Alt er rigget ned, men ennå ikke rigget opp på ny vegg. Jeg blir ikke helt ferdig med malingen, men siden jeg har malt ett strøk ekstra, sier jeg meg nesten fornøyd med innsatsen og fortsetter neste gang.

Komposthaugen er mer enn full, og jeg er litt i villrede - for dette er ikke stor nok binge for feriehagen. Jeg pønsker litt på å kjøpe varmkompostbinge for å være mindre redd for frø og rotdeler i komposten, men hva skjer hvis den blir for varm mens jeg er i byen? Jeg må nok lese meg litt opp.

I nokså tett tåke skifter feriehagen karakter. Jeg fortrekker nok en solskinnsdag, men hagen har sikkert bedre av litt fuktig luft. Uansett; Forandring fryder - litt.

Kassen inneholder georginer som ennå ikke er kommet i jord. Tror det er 12 stk oppi der. Jeg har en plan, men hvis jeg ikke rekker det får jeg bare spa dem ned her og der - de skal jo uansett opp igjen til høsten.

Den svarte bøtta er med meg overalt i hagen. Det er utrolig praktisk å pakke oppi det jeg trenger på en jobbeøkt i hagen, og den rommer dessuten mye lukerier. Den ene hanken er ødelagt, og jeg har kjøpt ny bøtte, men bruker fortsatt den gamle :)

Hvis noen lurer på hvordan det går med det stakkars epletreet, skimtes det såvidt der bak nettingen, mange toppskudd og mye blader, så det er ihvertfall liv laga. Jeg kniper vekk alle skudd fra kronen og ned, men burde kanskje fjerne litt av toppen også for å få treet til å prioritere å vokse i høyden. Rar fasong blir det nok uansett etter at det ble snauspist av rådyr i fjor...

De gule blomstene til høyre i bildet (over) er Veiarnika, fra frø i fjor. En morgen lå halve tuen flatt ned til bakken, og det var lett å forstå at harefrøken Helene hadde tilbragt natten midt i tuen. Sukk.

Jeg har satt en figur på stubben i hagen, den skal passe på og skremme vannet av sånne som Helene, men det ser ikke ut til å virke... Istedet er det jeg som skvetter hver gang jeg føler at noen stirrer på meg, og snur meg og tror i et lite sekund at det er Helene som sitter der på stubben...

Noen gladbilder - her blomstrer min frøsådde Blodalunrot for første gang! Sådd for 3 år siden? Nydelig farge, og jeg gleder meg til planten blir enda større! Den står også et annet sted i hagen, men de plantene er ett år yngre og blomstrer ikke i år. I bakgrunnen skimtes Sommerspireaen som er praktfull akkurat nå. Når jeg titter ut sent på natt lyser den i mørket.

Skvallerkålen lyser også i mørket - den blomstrer på det flotteste nå. Flott bakteppe for Revebjellen, hva? Jeg må huske å skjære av blomstene sånn at de ikke setter frø. Det er skvallerkål over alt, men på grunn av vindretning etc er denne gruppen viktigst å ha litt kustus på.

Ildtjæreblomen blomstrer også nå, sådde disse i fjor, og det var noen blomster i fjor, men jeg hadde ikke drømt om at tuen skulle bli så frodig og fin. Ser ut til at den også har selvsådd seg litt fra i fjor, og det er bare fint. Jeg liker store tuer av det som er flott :)

I denne krukken spretter det opp skudd fra en Georgineknoll som var gjenglemt i kjelleren. Den kom ikke i jord før for ca 10 dager siden, men ser ut til å være i fin form. Så hvis du lurte på hvor lenge du kan vente med å legge georgineknoller, går det altså helt fint å ta dem fram i starten av juli :)

Storstjernskjermen er flott nå! Vesentlig høyere enn jeg forventet, men i stram giv-akt til tross for siste dagers kuling. I dag var det bare bris. I bakgrunnen sees nok en gang Sommerspireaen.

Helt til slutt en overraskerlsesgave til Helene. I dag ble hun observert i hovedbedet hvor det står maaaaange Atlasblomster som såvidt er i ferd med å starte blomstringen. Nå har jeg drysser pepper på alle Atlasblomster, og så gjenstår det å se hva Helene da velger i stedet.

Kom og spis, Helene, det er servert!

God helg!