Dagbok fra feriehagen - fra maskot til fiende

Her er feriehagerapport nr 4 :)  Jeg koser meg fremdeles, men siste par dager har mørke skyer lagt seg over feriehageidyllen - og da snakker jeg ikke om været. En gnafsemaskin har nemlig inntatt hagen, og det går litt heftig for seg når jeg nesten flyr i flint. Mer om det i dette innlegget...

Krukkene er såvidt kommet  igang. Noen av georginekrukkene er i blomst, det er flere år gamle knoller. En av de to som jeg passer for Plantearven står med mange knopper, og jeg er spent på om jeg får se blomstene før ferien er slutt. I så fall blir det nok et bilde i rapport fredag eller søndag.

Praktpetuniaene er samme sort som på Skyggebalkongen, dette er avknip fra hovedplantene som rotet seg så lett som ingenting.

Det nye bedet har fått navn Månebedet - årsaken får jeg komme tilbake til. En av de nye plantene som jeg er spent på er denne:

Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) 'Silver Heart' har funnet seg vel til rette på kort tid. Jeg håper virkelig at den vil trives!

Maling pågår fortsatt - i det siste i kuling. Ikke lett å male når vindkastene slynger avgårde malingstriper fra kosten, og særlig ikke når jeg var så smart at feriehuset males med to farger. Det gjør ikke noe om jeg ikke blir helt ferdig, men vil gjerne at det som gjenstår er samlet på én vegg. For å rekke det må jeg stå på, og vinden må løye en smule...

Irisene som var nye i fjor er litt så som så. Noen planter er frodige, denne har kun en blomsterstengel, og noen tuster til blad. Samme dag som bildet ble tatt knakk stengelen, og jeg tipper at synderen heter Helene.

Helene er en langøret spretten sak som ved første øyekast var et svært hyggelig bekjentskap. Hun blir sittende selv om jeg kommer nokså nær, og første dag småpratet jeg med henne, og hun virker ganske tam. Når jeg tenker meg om var hun nok den lille hareungen som var innom feriehagen og sjarmerte meg i fjor sommer.

I år er Helene mye sultnere. Her sitter hun og gnafser min Atlasblomst 'Meteor', som hadde sånummer 98C og resulterte i kun 4 frøplanter. Helt nedgnafset ble den før frøkenen var fornøyd. Da fortsatte hun til Atlasblomst 'Whitney', som står i knopp og var blitt en nokså høyreist og frodig busk i et hjørne av fjorårets nye bed.

Etter første "nusselige" bekjentskap og fotoseanse løper jeg nå brølene inn i hovedhagen, flakser med armer, tramper i bakken og viser Helene hvem som er sjef. Det kan være vanskelig å oppdage henne der hun skjelvende prøver å gjemme seg bak matfatet, og nesten går i ett med jorden. I går kveld åpnet naboen vinduet og lurte på hva som stod på.

Men bryr Helene seg om at jeg skriker NEI? Selvsagt gjør hun ikke det, kanskje husker hun ikke mer enn 10 minutter tilbake. Hver dag er det en ny plante som er snauspist. Iberiasnegler, kom tilbake! Det er ikke like lett å klippe over en hare. Egentlig litt frustrerende når det kun er ett individ, og man jo får et nokså ambivalent forhold til det hele...

Asialiljene som ble anskaffet i fjor høst står med store knopper. Jeg håper inderlig at Helene ikke liker liljer...

En trøst var at det kom nok en plantelevering - denne gang fra www.planteliste.net . Regnvåt dag, og utpakking på kjøkkenbenken.

To blå lerkesporer, to Solbruder 'Ruby Charm', 2 Aurikler 'Blackjack' og en Heuchera. Og noen fler. Jeg vet omtrent hvor de skal plantes, men det er selvsagt tid til å forandre planene...

I går ryddet jeg syrinene. Det er to planter som ennå ikke er veldig store, men som begynner å få noen år på baken. Jeg klippet bort alle de visne blomsterstandene, men lot en stå igjen til småfuglene.

Jeg oppdaget mange skadde blader, også noen sammenrullete blader med et insekt inni - larve som forpupper seg? Jeg vet ikke om dette er negativt for planten, men  jeg klippet ihvertfall vekk de fleste bladene med sånne brune flekker.

Det heter vel Minerer - egg klekkes og larver spiser seg gjennom vevet inni bladet. Jeg har ikke lest så mye om dette, men tror at gitte sorter holder seg til gitte planter, så da ha vel Syriner en egen sort minerer? Hvis jeg har forstått det rett, slipper de forpuppede larvene seg ned i jorden rundt busken og nytt insekt kryper opp i busken etter våren og legger nye egg.

Jeg vet ikke om denne larven er en syndebukk i denne sammenhengen, eller om den var en tilfeldig forbipaserende.

I georginebedet vokser det bra, selv om mange fortsatt er urovekkende små. Det står flere planter fra frø her, og jeg oppdaget at 3 som er veldig lave, nærmest er firkantede i veksten. Hvis jeg bare visste hvilken  retning de ville vokse når jeg plantet dem, kunne det blitt et ganske tett lappeteppe...

Har jeg oppfunnet bunndekkergeorginer?

Disse svært lave plantene har allerede blomsterknopper! Jeg er så spent. Ihvertfall den ene stammer fra frø av en georgine som blir 110 cm høy, ergo ser det ikke ut til å være noen sammenheng når det gjelder høyde-genet. Hm, jeg trodde ikke avvikene skulle bli sååå store.

Avslutter med en av mine favorittplanter i juli - nemlig vanlig vill nyperose. Når den omsider blomstrer kan det knapt bli mer sommer!

Vel, bortsett fra litt mer enn 13 varmegrader, litt mindre enn stiv kuling, og kanskje helstekt hare til middag...

Ha fine sommerdager i hagen eller på balkongen!