Lys og skygge på Vøyen

Det er allerede et par uker siden denne rusleturen over Vøyen i Oslo, men ennå er høsten såpass ung at lys og skygge knives litt om overtaket. Snart kommer de aller mørkeste ukene, men da er det jo greit å vite at lyset snart vender tilbake.

Hva med en skogkledd murvegg? Det morsomste med motiver som dette er at bare et kvarter senere var sannsynligvis motivet borte vekk. Det gjelder å observere de skiftende omgivelsene, for skyggene er ikke nødvendigvis så generøse - brått er de borte.

Dette idylliske huset rommer et verksted/butikk/kafé - jeg gikk aldri inn, og ble ikke helt klok på innholdet, annet enn at det rommer mye spennende og frister med en svært så inspirerende fasade. Om du ikke går inn så kan du uansett beundre mystikken utenfor.

Man kan nesten ikke nevne solen og lyset for så å gå forbi en diger gruppe solsikker uten først å forevige den. Det kommer ikke så godt fram på bhildet (gammelt og dårlig mobilkamera), men disse solsikkene er ganske fylte - de heller mot van Gogh istedet for barnehage, for å si det sånn. Ingen typisk hage, så kanskje det er et slags geriljahaging-stunt med hilsen fra noen som bor like ved? Har du en pose solsikkefrø til våren, så vet du akkurat hva du skal gjøre :)

Og så får vi satse på litt mer sol enn skygge i ukene som kommer. Til tross for at sommertiden synger på siste verset og nattefrosten vel har kommet flere steder, kan det ennå bli fine dager i (ferie-) hagen.